Fra nyhetene (fra WSJ.com): ”Næringsdrivende… er ikke de eneste som har jobber som ikke er hensiktsmessige. Skilsmisseadvokater, de som lager reklame for biler og produsenter som lager store håndvesker er blant de mange som ikke bidrar til å gjøre verden til et bedre sted.

I fjor fornærmet formannen i det amerikanske Finansdepartementet mange bankmenn ved å beskrive jobbene deres som ”sosialt ubrukelige”. Litt senere tok Adair Turner opp igjen dette argumentet i en mye bredere kontekst gjennom en serie på tre leksjoner ved London School of Economics.

Turners mål i løpet av den første forelesningen var å slå fast om økonomisk vekst gjorde menneskene lykkeligere eller ikke. Hans omfattende konklusjon var at det gjør det ikke.” Jo rikere samfunnet er, jo flere mennesker engasjeres for å utføre ubrukelige og til og med ødeleggende handlinger.

Min kommentar: La oss håpe at det ikke bare er denne mannen som er klar over situasjonen, men at det er mange kan hjelpe oss med å organisere samfunnet vårt og verden som en helhet. Kabbala lærer oss at vi må følge naturlovene, og kun forbruke akkurat så mye som vi trenger for å leve videre. Alt utover denne grensen vil slå tilbake på oss som en bumerang.

Kategori: Krise, Nyheter, Økonomi - Inga kommentarer →

Rabashs skrifter, Shlavei HaSulam, “He Who Has Not Made An Effort On Shabbat Eve, What Will He Eat on Shabbat”
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

The Book of Zohar — Introduction: “Yitro (Jethro),” Avsnitt 62, Leksjon 3
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Talmud Eser Sefirot 3, Del 8, Avsnitt 43, Leksjon 25
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Baal HaSulams skrifter “The Wisdom of Kabbalah and Philosophy,” Leksjon 6
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Zohar - Inga kommentarer →

Vi, sammen med hele resten av verden, går nå gjennom en spesiell tilstand. Den tiden når læren om kabbala blir avdekket, er kritisk for menneskehetens historie.

Gjennom slike samlinger ønsker vi å korrigere sjelen vår, og ingen tenker på resten av verden. La oss likevel stoppe opp et lite øyeblikk og tenke over at vi kan påvirke verdens skjebne gjennom våre handlinger. Jeg kan skrive under på denne påstanden.

Vi ønsker og prøver å oppnå samhold mellom oss, og endrer med dette verden til det bedre siden verden i seg selv er en formløs, livløs materie som ikke har noen kraft. Vi holder til et par trinn over den, på det menneskelige nivået (Adam) som lenger etter å bli lik (Dome) skaperen. Derfor ligger jordens skjebne i våre hender.

Det er derfor det er verd å bruke penger på å komme til kabbalakongresser, og utsette seg selv for omgivelser som er ulikt det hjemme. Det er også nødvendig å ta hensyn til følgende: Mennesket får tross alt rett til å påvirke hele verden og sin egen skjebne.

Om vi tar en titt på oss selv, hva er vi egentlig? Likevel valgte skaperen spesielt disse menneskene, ga dem muligheten til og ønsket om å komme her for å oppnå samhørighet. Det er ikke lett; derfor har jeg respekt for hver enkelt deltager som skaperen har valgt ut og som har fått denne styrken. På samme måte respekterer jeg han for hans ønske og gode vilje til å komme for å delta. Hvert eneste menneske som er til stede her er fantastisk og unikt. Det er slik vi må se på hverandre.

Vi må verdsette denne spesielle muligheten vi har til å påvirke vår egen og verdens skjebne. Det har ingenting å si at vi selv knapt kjenner den dype meningen med dette øyeblikket. Selv om vårt ønske er enkelt og naivt, endrer det likevel verden.

Derfor anbefaler jeg på det sterkeste at du utnytter denne tiden så godt som mulig, slik at alle kan åpne sitt hjerte og ønske å knytte seg til andre. Dette møtet brakte tross alt veldig spesielle mennesker sammen. La oss gjøre så godt vi kan for å lykkes.

Fra Leksjon 1, Kongress i Aravaørkenen 30/12/10

Kategori: Gruppearbeid, Indre arbeid, Kongresser - 1 kommentar →

Vi begynner å jobbe med hverandre, og alle ønsker å føle de andre på nært hold, en samhørighet. Begynn med å undersøke og analysere: Hvor lenge kan vi fortsette slik? Kan du fortsatt tenke på de andre på denne måten en stund til? Et minutt? To minutter? Kanskje til og med fem eller ti minutter? Dette er allerede svært lenge. Vanligvis tar det slutt i løpet av et sekund.

Dette er bra. Det kalles garanti. Alle glemmer nesten umiddelbart at de må knytte seg til de andre og se på dem som fantastiske, og dette er en mulighet til straks å begynne å tenke på det igjen.

Om vi gjennom våre tanker bryr oss om alle og ønsker at ingen må glemme det, vil vi være helt sikre på at vi husker det. Mennesket vil føle hvordan de andre presser han med sine tanker, og ønskene i hjertene til de andre vil påvirke alle.

Baal HaSulam skrev en spesiell, dypsindig artikkel om gjensidig garanti. Dette er tross alt betingelsen for å ta imot Toraen, lyset. Vi støtter alle slik at ingen glemmer tanken på samhold, ikke gjennom dansing og omfavnelser, men heller i et indre samhold blant hjertene. Om vi bryr oss om hverandre, vil vi være sikre på at vi ikke glemmer det, og hele tiden komme tilbake til det i tankene våre. Dermed vil vi utføre et stort stykke arbeid.

Hvert eneste sekund holder alle på å glemme og huske på det igjen, om og om igjen. Sammen vil vi fullføre mange handlinger ved å tre inn i denne samhørigheten, for deretter å gå ut av den igjen og for å kunne tre inn i den atter en gang. Hver eneste gang vi gjør dette, fullfører vi Reshimot (spirituelle minner) som ble værende i oss etter sjelenes knusing.

Etter at vi har gjort dette flere ganger, kommer vi til slutt til lyset. Det står skrevet: ”Toraen vil gå videre fra Zion”. Vi tar med andre ord imot lyset takket være disse atskillelsene (Yetziot) fra helheten, hver gang vi motsetter oss dem og skynder oss inn i fellesskapet igjen.

La oss derfor tenke på vårt samhold, på at ingen skal slippe disse tankene, på at alle er fantastiske og unike individer. Han ble valgt av skaperen, og derfor ærer jeg denne øvre delen, skaperens del, i han. Gjennom å hjelpe hverandre innenfra, vil vi gradvis finne vår plass i ett felles Kli (beholder), én eneste sjel.

Når dette Kliet, som er sammensatt av mange ulike deler, knytter bånd på det laveste nivået som eksisterer vil vi umiddelbart føle skaperens og lysets tilstedeværende i det. La oss håpe at vi vil nå denne tilstanden i dag eller i morgen, eller senest dagen etter i morgen.

Det skjer faktisk når du minst venter det, og selv i øyeblikket før vil ikke mennesket se at det kommer. Det vil garantert skje etter all denne innsatsen som vi nettopp har beskrevet.

Fra Leksjon 1, Kongress i Aravaørkenen 30/12/10

Kategori: Gruppearbeid, Indre arbeid, Kongresser, Samhold - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan kan vi knytte oss til hverandre?

Svar: Jeg har et ønske om å oppnå et høyere formål, å løfte meg til den øvre virkeligheten til skaperen, roten til sjelen min, til noe ukjent. Hvert eneste menneske har denne lengselen etter å oppnå denne roten, meningen med hans eller hennes liv. Det har blitt plantet i alle, men i ett menneske dukker den opp i den nåværende inkarnasjonen (Gilgul), i en annen dukket det opp i den foregående og i den tredje vil den vekkes i et framtidig liv.

Roten min lever inni skaperen, der hvor jeg falt ned til denne virkeligheten fra. Nå, til slutt, har du og jeg begynt å strebe etter å jobbe oss oppover igjen. Roten til sjelen, punktet i hjertet, er vekket til live i oss begge.

Verken du eller jeg kan oppnå noe som helst med våre punkter i hjertet. Om vi derimot samler dem, vil det være annerledes, om jeg knytter mitt punkt i hjertet til ditt hjerte og du knytter ditt til mitt. Hvordan gjør vi det? Vi må strebe etter å knytte oss til hverandre i hjertene våre. Samhold i seg selv vil komme ovenfra, gjennom lyset som endrer, men for at det skal kunne skje må du samle de spirituelle ønskene til alle menneskene som sitter her.

Du oppnår dem ved å spørre om dem. Alt blir styrt av ønsket, siden det er selve materien til skapelsen. Jeg ønsker og lengter etter at deres ønsker som streber etter skaperen skal bli mine. Jeg vil at ett stort ønske som er sammensatt av alle de individuelle ønskene skal komme til syne inni meg.

Begynn å tenke på dette og du vil se hvor mye nærmere menneskene du vil føle deg, ikke fysisk, men internt. Du vil begynne å føle det samme som hjertene deres ønsker, og ditt eget spirituelle ønske vil vokse fra et punkt til en hel sfære, en ”klode”, en ”beholder”.

I dette sammensatte ønsket vil du til slutt føle en spirituell vind, spirituelt liv. Derfor må du spørre: ”Jeg ønsker dine ønsker! Trenger du mine? Jeg er klar, bare ta dem. La oss først lage en gruppe der alle ønsker å knytte sitt hjerte til alle sine venners hjerter.”

Fra Leksjon 1, Kongress i Aravaørkenen 30/12/10

Kategori: Gruppearbeid, Indre arbeid, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan kan vi forsterke vår entusiasme slik at den ikke tar slutt, slik at lyset ikke forsvinner?

Svar: Erfaring er opprinnelsen til all visdom. La meg fortelle deg noe ut i fra min egen erfaring: Du vil gå gjennom mange ulike tilstander, og ønske å bevare lyset for enhver pris.

Så begynner du å gruble: ”Hva er lyset? Er det når jeg har behagelige følelser, eller når jeg tenker på andre? Disse tilstandene kan tross alt være ulike, kan de ikke? Er det lys når jeg forstår alt, eller når jeg føler alt som mørke? Mørke registreres faktisk i forhold lyset som jeg befinner meg langt borte fra. Jeg føler en stor avstand mellom oss i mørket, men sannheten er at det er lyset som får meg til å føle at jeg ikke er som han”.

Mange inntrykk vil skylle over deg for til slutt å føre deg over i en ny tilstand. Du vil føle at det ikke har noen betydning hvilke tilstander du gjennomgår; lys eller mørke, ekstase eller frykt. Du kan være iskald og utslitt av livet, og så plutselig kjenner du et brått løft, som om du står på nippet til å fly uten vinger og det kommer en gjennomgående klarhet, alt blir som på en røntgenskjerm foran øynene dine, og så blir dette erstattet av en fallende depresjon der du til og med glemmer navnene på dine egne familiemedlemmer.

På denne måten vil du gradvis oppdage at du ikke bryr deg noe om hvilke tilstander du går gjennom. Det eneste som betyr noe er: ”Kan jeg bruke den nåværende tilstanden til å gi, stille meg ved siden av vektoren som leder meg ut av meg selv?”

Alt vil oppgradere seg til dette nivået. La oss håpe at vi ikke er langt unna.

Fra Leksjon 1, Kongress i Aravaørkenen, 30/12/10

Kategori: Indre arbeid, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan kan man utvikle seg gjennom tro over fornuft i gruppen?

Svar: Uten gruppen er det helt umulig å gjøre dette. Enten knytter du deg til læreren slik det alltid ble gjort gjennom alle tider, eller du knytter deg til gruppen. Det er derimot umulig å utvikle seg alene.

Når vi snakker om forholdet mellom mennesket og skaperen, betyr dette alltid tilstedeværelsen av omgivelsene. Uten dem har jeg ingenting å løfte meg over, ingenting å korrigere. En bønn til skaperen er en bønn om korreksjon. En korreksjon av hva? Det eneste jeg må korrigere er min holdning til min neste. Dette er egoisme, den onde tilbøyeligheten, ubegrenset hat, knuste Kelim, det knuste tempelet.

Derfor er det helt klart at det vi alltid mener med dette, er at mennesket er i de riktige omgivelsene, sammen med gruppen sin. Dette prinsippet kommer fra Sinaifjellet der en betingelse ble etablert: å knytte seg til hverandre som én mann med ett hjerte. Først da vil du kunne ta imot Toraen, og være i stand til å korrigere deg selv.

Om du derimot ikke prøver å oppnå samhold og gjensidig garanti, hva vil du da oppnå? I dette tilfellet vil du ikke kunne ta imot Toraen. Kravet for å kunne ta imot Toraen er at det må være et behov for den. Om du ikke ønsker å oppnå samhørighet med andre, da trenger du ikke Toraen. Den er kun ment for å kunne korrigere samhørigheten mellom menneskene.

I våre dager, når verden går mot en blindvei som den ikke klarer å komme ut av når det gjelder universell samhørighet, når det blir mer og mer tydelig at uten de riktige båndene mellom oss vil sivilisasjonen utslette seg selv, da først vil menneskene måtte ta i bruk Toraen. De trenger den øvre kraften, kraften fra lyset som vil knytte dem sammen.

Dette er meningen med hvorfor Toraen, den kabbalistiske metoden, blir avdekket. Ingen av de andre metodene kan kalles Toraen fordi de ikke tar opp kampen med den onde tilbøyeligheten. Menneskene vil gradvis avdekke den onde tilbøyeligheten i denne virkeligheten, og deretter få bruk for den sanne Toraen.

Fra første del av Morgenleksjonen 02/01/11, Writings of Rabash

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Intensjon, Samhold, Spørsmål og svar, Toraen, Verden - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan kan et barn knytte seg opp til vårt utdanningssystem?

Svar: Et barn vil knytte seg til ”de eksisterende omgivelsene” via internett, på et språk som han eller hun forstår og i en form som er passende for han eller henne. Vi må bare oppfordre barn fra begynnelsen av til å være en del av systemet, og dermed vil de ta kontakt med andre barn rundt omkring i verden. De vil føle seg komfortable med dette, og utvikle seg som en del av det.

Jeg tror at resultatene vil bli synlige umiddelbart. Innen et par uker vil du føle hvordan barnet ditt har forandret seg. Om du prøver å snakke med han, vil du se hvordan han har vokst, blitt klokere og begynner å svare på spørsmål som en voksen, og at han har fått en helt annen holdning til livet.

Vi må behandle et barn som en voksen. Sjelen har ingen alder. Problemet er at vi duller med barna våre, og derfor skjemmer dem bort. Et barn ønsker ikke en slik holdning fra vår side. Han ønsker å være akkurat slik som oss.

Vi må bare forstå at han fysisk er mindre og svakere enn oss, men at han inni seg er fullt og helt utvokst og voksen. Vi må behandle han og snakke med han som vi gjør med de voksne, seriøst forklare alt, søke råd og høre på hans mening på samme måte som vi ville gjort med en voksen.

Du vil se hvor bra barn tar dette, og ønsker det. For dem er det å være voksen et fascinerende spill. Det er forbudt for oss voksne å falle ned til deres nivå, og leke som om vi var barn. Det er galt. Da er det ikke barna, men vi som leker oss.

Et veldig viktig utdanningsprinsipp er å behandle barn som voksne. Ikke bry deg om at han ser ut som et lite barn: det er kun den fysiske kroppen. Innenfra dette barnets kropp er det voksne øyne som ser på deg, som følger deg tett og som forstår alt.

Det er feil å tenke på det som et barn. Det er en feilslutning som har forfulgt menneskeheten siden antikkens dager, sammen med alle slags eventyr som preker om alle mulige fetisjer og overtro. Vi må slutte med dette.

Vi er forkjellige fra barna kun på det bevegelige nivået. Når vi kommuniserer på det menneskelige nivået i oss, må vi behandle alle likt. Et barn er vår likestilte partner under skapelsen av denne nye utdanningsmetoden, og vi må snakke åpent med han om alt og oppnå hans fulle deltagelse. La barna sitte i møtene sammen med de voksne og delta i diskusjonene om hvordan man skal bygge opp programmene. Vi har ikke noe å skjule for dem.

Dette vil hjelpe dem til å vokse. De ønsker ikke å ta imot alt ferdiglaget fra oss. De ønsker å kunne sette det ut i live på en uavhengig og bevisst måte helt fra begynnelsen av. Vi må ikke skjule noe for et barn; han er ikke et barn. Vi må behandle han som en likestilt.

Fra del fire av Morgenleksjonen 28/12/10, ”Peace in the World 

Kategori: Barn, Den daglige kabbalaleksjonen, Spørsmål og svar, Utdannelse - Inga kommentarer →

Zohar, Introduksjon, artikkel ”Yitro (Jethro)”: Zohar forklarer rekkefølgen av utstrålingen av Partzufim av Atzilut: Atik, AA, AVI og ZA, hvordan kilden til alt, Masach av Malchut av Midat ha Din, bruker Partzuf Atik, og virker i AA for å skjule Hochma der… Etterpå forklarer den VAK de ZA når det gjelder seks forheng, og det broderte forhenget, GAR de ZA.

Forfatterne av boken Zohar avdekket rekkefølgen av forholdene mellom dem, og innenfor samhørigheten mellom dem avdekket de Partzufim, virkeligheten, egenskaper og indre forståelser. Alt dette finnes mellom menneskene.

Når mennesket ser på andre som om de er knyttet sammen med hverandre, blir dette kalt ”den uendelige virkeligheten”. Om han ser dem som delvis knyttet til hverandre, kalles dette Partzufim som er over han. Det er slik de snakker med hverandre, avdekker hver eneste egenskap og kaller det ”Rabbi Yossi, Rabbi Hiya, Rabbi Elazar, Rabbi Shimon” i tillegg til ulike bilder av naturen.

Alt dette er tilstander som våre sjeler går gjennom i prosessen med å korrigere seg selv. Jeg vet fra min personlige erfaring hvor vanskelig det er for et menneske å oppdage et veldig enkelt bilde i sin fantasi: at det ikke finnes noe annet enn de atskilte sjelene. Deres fullstendige atskillelse blir til vår oppfattelse av vår virkelighet. Deres delvise samhørighet, inkluderingen av ønskene inni hverandre gjennom prinsippet ”Elsk din neste som deg selv”, skaper følelsen av den øvre virkeligheten i sjelene.

Deres totale samhold blir oppfattet av sjelene som den uendelige virkeligheten – ubegrenset samhørighet og derfor fullkommen oppfyllelse gjennom lyset.

Fra del to av Morgenleksjonen 02/01/11, The Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Oppfattelse, Samhold, Zohar - Inga kommentarer →

Vi leser Zohar sammen med Sulam Commentary (Stige-kommentaren) der kildeteksten, boken Zohar selv, er skrevet på Talmuds språk, mens Baal HaSulams kommentar er skrevet på det kabbalistiske språket. Disse to er vevd inn i hverandre akkurat som tråder i et stoff. Vi tar imot teksten på en ferdiglaget måte der disse to språkene er blandet med hverandre. Når du leser eller hører på tekstene, er det likevel som om to bilder eller skjermer reiser seg foran deg som på en datamaskin – den indre og den ytre.

På den ytre skjermen leser du teksten på Talmuds språk, mens det på den indre er snakk om indre kvaliteter og handlinger etter kabbalas terminologi. Disse to skjermene begynner gradvis å flette seg sammen som én helhet for deg, og de hjelper deg med å begynne å lede din oppfattelse av det ytre bildet av virkeligheten nærmere den indre oppfattelsen.

Du leser Zohar, og den hjelper deg med å forstå at den ytre verden skjer inni deg. Gradvis vil dette påvirke deg, og du begynner plutselig å se på virkeligheten på samme måte også.

Det er som om du går gjennom en sky og finner den sanne virkeligheten, den faktiske oppfattelsen av virkeligheten, og Zohar følger deg gjennom dette.

Fra del to av Morgenleksjonen 30/12/10, The Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Kabbalistiske kilder, Zohar - 1 kommentar →