Spørsmål: Om miljøet ikke overbeviser meg om at giverkraften er god og gir glede, vil jeg aldri oppnå den. Om jeg på den andre siden ikke søker giverkraften, vil ikke omgivelsene ønske det heller. Hvordan kan vi befri oss fra denne onde sirkelen?

Svar: Vi må bli enige om å spille et spill med hverandre. Rabash skriver om dette i sine artikler om gruppen og dens betydning. Ingen kom til gruppen med et ferdig ønske om å knytte seg til andre, men vi bestemte oss for at vi ønsket å late som.

Du klager over at det er umulig å utvikle seg uten ønsket, men om du hadde det i utgangspunktet ville du ha utviklet deg på en egoistisk måte, i denne materielle virkeligheten. Hvordan utvikler du deg gjennom dette egoistiske ønsket? Du må heve deg over det, og det er derfor vi lager en pakt i vårt miljø om å verdsette det for å gi i stedet for å ta imot.

I teorien forstår vi hvordan dette fungerer, men i virkeligheten føler vi det ikke. Vi må derfor spille et spill der vi gir, og dette står skrevet som ”Jeg jobbet og jeg fant”. Vi later som om målet er utrolig viktig for oss, selv om sannheten er at vi ikke ser viktigheten av det: Vi skuffer ikke oss selv. Vi innrømmer det, men sier at det ikke plager oss.

Jeg er nedsunket i min egoisme i denne virkeligheten, men for å kunne løfte meg selv til den neste sirkelen, løfte meg opp til den øvre virkeligheten, spiller jeg dette spillet med vennene som om det er det viktigste i livet for oss å oppnå denne framtidens virkelighet, nivået Bina, kjærlighet og det å gi. Om alle rundt meg later som om det er viktig, vil jeg godta det som sannheten. Vi vil ellers forbli i våre ego for evig og alltid. Om jeg ikke tvinger verdier på meg selv, verdier som er mer opphøyde enn de jeg har i dag, og ikke aksepterer dem over fornuften, vil jeg aldri oppnå dem.

Om omgivelsene konstant spiller slik foran meg, vil dette spillet til slutt bli mine tillærte egenskaper. Det er likevel slik at du ikke ønsker å spille i utgangspunket. Ønsker du i stedet å forbli ”ærlig”, uten at hjertet ditt blir korrupt? Siden det ikke finnes noe annet i hjertet enn egoisme, vil du bli sittende fast i dette!

Ja, jeg innrømmer at det kun finnes egoisme i hjertet mitt, men jeg later som for å kunne heve meg over det. Jeg kan ikke bestemme at hjertet mitt skal føle det annerledes, men jeg ønsker å få et nytt hjerte, et annerledes hjerte. Nå handler jeg som om jeg ikke har dette egoistiske hjertet, som om jeg tok steget ut av det og begynte å behandle alt kun gjennom å gi.

Jeg løfter meg over alt jeg har inni meg. Det er et villdyr som lever i meg som jeg ikke ønsker å forholde meg til lenger. La han lide der inni meg, mens jeg selv beveger meg over i et annet system, en annen kropp. Miljøet vil påvirke meg og det vil også det øvre lyset. Jeg må likevel presse meg selv slik at jeg kan komme meg dit. Jeg ønsker ikke å høre flere argumenter: Jeg vil ikke en gang la slike mennesker komme nær meg.

Vi må være enige om at vi alle sammen spiller en rolle, jobber for hverandre. Om jeg ikke gjør min plikt, svekker jeg alle og skaden som kommer tilbake til meg øker i styrke. Derfor må jeg fryktløs gå vilkårene for gjensidig garanti i møte, ellers vil jeg lide mye.

Arvut (gjensidig garanti) er et forferdelig våpen, et tveegget sverd.

Fra Morgenleksjonen 10/12/2010, Baal HaSulam, Letter No. 13 

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Rabashs skrifter, Shlavei HaSulam, “What Does It Mean that the Blessing does Not Dwell Upon Something Which Is Accounted at Work”
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

The Book of Zohar — Introduction: “Two Points,” 74-124,  Avsnitt 120, Leksjon 1
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Talmud Eser Sefirot 3, Del 8, Avsnitt 62, Leksjon 37
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Baal HaSulams skrifter,  “The Essence of the Wisdom of Kabbalah,” Leksjon 3
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Zohar - Inga kommentarer →

Det eneste vi mangler er et anti-egoistisk filter (Masach). Ønsket i seg selv forandrer seg ikke. Det blir bare avdekket for å bli brukt alt etter hvilket nivå dets filter har oppnådd.

Filteret bestemmer hvilke ønsker du kan bruke, hvor mye og hvordan. Derfor har vi allerede alt utenom filteret – det er det eneste vi trenger!

Filteret er kraften for å overkomme min egoisme til tross for mitt egoistiske ønske, til tross for at tingene virker veldig tiltrekkende, deilige, fullstendig innlysende og rasjonelle og blir bekreftet av hele mitt sinn! Likevel går jeg hen og gjør det motsatte!

Jeg gjør ikke bare det motsatte, snur minus til pluss. Det ville vært altfor enkelt. Det er heller slik at jeg på ingen måte blir ledet av mitt ønske, min logikk eller noen av mine kalkulasjoner. Det finnes kun én kalkulasjon for meg: ”Dette er ønsket til den øvre!”

Jeg får ingenting ut av alt dette, og ønsker heller ikke å motta noe. Jeg ønsker kun å vite én ting: at dette er ønsket til den øvre. Dette kalles et ”filter” – kraften som gjør meg i stand til å handle på denne måten, over mitt ønske, over naturen, over egoismen og alle dens kalkulasjoner.

Det er mye nytelse oppi alt dette. Det er ikke masochisme å nyte å tråkke på ønsket mitt, men en nytelse som kommer fra det faktum at det gjør meg lik den øvre på et slags vis.

Det er akkurat som et barn som ønsker å bli lik en voksen. Dette er et naturlig instinkt som barn har. De må anstrenge seg veldig for å oppnå dette, selv om naturen hjelper dem.

Den øvre naturen har skjenket barna denne fantastiske gaven som gjør dem i stand til å vokse. Den ga ønsket om nytelse et så kraftfullt støt at den tvinger en til å jobbe veldig hardt og aldri stoppe for å hvile seg. Se på hvordan små barn oppfører seg, springer rundt uten stans og gjør noe hele tiden.

Dette er ren øvre kraft, den givende kraften, kraften til skaperen, som er til stede i små barn og i hver eneste skapning som ønsker å vokse. De gjør dette mot sin egen natur, siden vår natur streber mot hvile! Vi kan se dette i alle de fysiske lovene i universet: Alt streber mot en hvilende, ubevegelig og balansert tilstand. Entropi-lovene og bevaringen av energi streber mot dette.

Når det gjelder barn ser vi hvordan kroppen deres ikke lar dem hvile. Et barn springer alltid omkring og er ivrig etter å gjøre ting, og det er umulig å stanse det. I våre dager kalles dette fenomenet ”hyperaktivitet”, men faktum er at det ikke er ”hyper” aktivitet, men normal oppførsel for et økt ønske om nytelse som blir avdekket i den siste generasjonen. For et slikt utviklet ønske er ikke dette en overdrivelse, men normen.

Det er fantastisk å se hva barn gjør: De er anti-natur. Vi har bare blitt vant til å se barn som ikke klarer å finne roen, og det er derfor vi ikke blir overrasket av dette. Hvor tar kroppen og ønsket denne bevegelige kraften fra som gjør at han springer rundt på denne måten?

Dette er det vanlige bildet, bildet som ligger i enhver skapning. En voksen mor, slik som en hund eller en løvemor, er lat, trett, ligger og sover, sitter rolig og ønsker å hvile seg. Omkring henne på alle kanter er det barn som svirrer rundt og aldri blir trette. Dette er den motsatte naturen. Mennesket oppfører seg på samme måte.

Denne streben er gitt barn ovenfra, mot naturen, for at de skal kunne utvikle seg. På samme måte må vi også be om denne kraften for å kunne utvikle oss spirituelt!

Fra del to av Morgenleksjonen 24/01/2011, Talmud Eser Sefirot

Kategori: Barn, Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Krise, Samfunn - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva kan vi gjøre for å glede skaperen?

Svar: Alt jeg gjør i min streben etter å oppnå samhold med andre for dermed å kunne gi skaperen en mulighet til å gi, betyr at jeg gir han nytelse. Dette til tross for at jeg fremdeles ikke har oppnådd det nivået av samhold der han kan gi av sin overflod.

Samholdet må være fullkomment. Vårt Kli er delt inn i fem deler, som igjen er delt inn i fem nye deler og så videre, helt til den 125. delen. Dette er det laveste nivået av samhold mellom oss, og det er allerede nok for at skaperen skal kunne gi oss den dosen av sitt lys som hører til og som vi da vil føle.

Derfor ligger hele vårt arbeid i å forberede Kliet, beholderen for samhold mellom oss. Vi må ikke jobbe i forhold til skaperen, men oss imellom mens vi streber mot han. I motsetning til Russland knytter vi oss ikke til hverandre for vår egen del, men for å kunne gi skaperen en mulighet til å gi til oss. Da vil Israel, Toraen og skaperen virkelig forenes.

Dette vil være nok. Vi jobber oss imellom, holder intensjonen for skaperens skyld og for å forberede beholderne for hans giverkraft.

Fra første del av Morgenleksjonen 24/01/2011, Writings of Rabash

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Intensjon, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Skal jeg se etter lidelse på den spirituelle veien, eller skal jeg heller prøve å unngå den?

Svar: Du må aldri tenke på lidelse. Om mennesket opplever lidelse, må han vite at i den grad han føler negative følelser, blir han også kontrollert av urenheten, Klipa.

Det er fordi lidelse ikke kommer fra skaperen. Han er god og gjør godt. Alt jeg føler kommer fra han, selv om det ser ut som om jeg blir påvirket fra ulike retninger. Om mine følelser er motsatt av godhet, om de er utrivelige og negative, betyr dette at jeg i like stor grad blir styrt av Klipa, egoistiske ønsker. Dette nøytraliserer skaperens gode innflytelse, og snur den fra lys til mørke. Det er derfor jeg ikke føler meg bra.

Den dårlige følelsen er ment for å vise meg hvor dypt nedsunket jeg er i ondskap. Den må presse meg til å snu mine følelser mot godhet. Om jeg befinner meg i de riktige omgivelsene, kan jeg oppnå dette umiddelbart. Gruppens støtte egger meg til å endre den negative følelsen om til en god følelse med det samme.

Fra første del av Morgenleksjonen 24/01/2011, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Lidelse, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hører skaperen menneskets bønn om han ber om å  bli løftet til det neste nivået fordi han ønsker å unngå smerte?

Svar: Absolutt! Skaperen hører alle bønner. Bare spør! Du må derimot ikke plage han med bagateller slik ”mannen i gaten” gjør. Vi ser at de bønnene aldri blir besvart: Menneskene har bedt forgjeves i tusenvis av år.

Om du ønsker å løfte deg til det neste nivået fra din nåværende egoistiske tilstand, fra ditt egoistiske ønske om nytelse, fra alle vilkårene skaperen har satt opp for deg og som ikke er opp til deg, og du ber om å bli løftet, vil skaperen høre deg umiddelbart og gradvis endre deg.

Du ber selvfølgelig ut i fra ditt egoistiske ønske i et forsøk på å unnslippe lidelse, få makt, bli anerkjent og så videre. Det betyr likevel ikke noe hvilke mål du setter deg fore. Om du alltid ber om et høyere spirituelt nivå og ser det for deg i sitt sinn, i ditt egoistiske ønske, på en bestemt (skjønt enn så lenge falsk) måte, da kalles dette ”Lo Lishma (ikke for hennes navn)”, og slik utvikler du deg.

Fra del to av Morgenleksjonen 23/01/2011, ”Introduction to The Book of Zohar”, artikkel ”The Donkey Driver”

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Intensjon, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan takker jeg skaperen for små spirituelle avdekkinger?

Svar: De vil øyeblikkelig oppnå stor verdi i mennesket siden dette aldri har skjedd han før. Jeg har aldri tidligere løftet meg over meg selv, men nå føler jeg at jeg har løftet meg over egoismen min, og anser dette som en ekte skatt.

Hvor kommer denne holdningen fra? Fra lyset. Det er helt klart at det ikke er jeg som gjør den korrekte analysen. Når jeg opplever en opptur foretrekker jeg å holde meg til sannheten, noe som er en naturlig reaksjon på denne opplevelsen.

Fra første del av Morgenleksjonen 23/01/2011, Writings of Rabash

Kategori: Egoisme, Indre arbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva er det som er så enestående med Berlin-kongressen? Hva må vi gjøre der? Hva må hver og en av oss, samt alle i fellesskap gjøre, og hva må gruppene gjøre seg imellom?

Svar: Enten du vil det eller ei blir du akkurat i dette øyeblikk påvirket av det som jeg sier. Det er som om jeg undertrykker deg litt og inkluderer deg i ett eneste ønske, én felles tanke. Det er dette som knytter oss sammen.

Alle disse kvalitetene, mulighetene, ønskene, tankene, tingene vi allerede har vært gjennom, tingene vi ønsker, våre håp, en mengde mennesker og grupper – alt dette kommer sammen til én helhet. Resultatet blir at det virker på oss, og gir oss et veldig kraftig og progressivt støt.

Vi har likevel et ”lite problem”: Det virker som om vi har en liten egoisme og bare må overkomme denne, vri på noen små knotter, trykke på noen knapper, og ved å gjøre det tror vi at vi har fullført jobben. Vi forstår ikke at det er et mektig system som styrer her. Det er ikke bare en bryter som noen på toppen ønsker eller ikke ønsker å skru på. Vi er i et system med to motsatte krefter: det å gi og det å få. Så lenge dette systemet ikke virker gjennom sin dialektikk, gjennom sin bevegelse framover, gjennom loven om samhold mellom delene, vil ikke dette skje.

Vi øker bare tidens hastighet gjennom vår innsats, men vi vil aldri klare å gjøre et hopp. Dette er umulig på grunn av måten naturen er skapt på. Alt blir gjort gradvis og på en fast bestemt måte, etter en gitt rekkefølge, steg for steg. Gjennom denne steg-for-steg-bevegelsen framover kommer vi hele tiden nærmere det å lykkes, øyeblikket når alt vil ”skyte fart”. Overgangen vil skje, og det vil skje fort!

Våre kongresser øker bevegelsen betydelig, og de er derfor veldig viktige. Gjennom de dagene vi er samlet, er det også mange andre rundt oss fra hele verden som deltar sammen med oss, og i denne perioden finner det sted en viktig utvikling av nivåene av vår indre utvikling.

På en eller annen måte må millioner av tilstander passere over oss, og vi må gå gjennom dem alle. Hver eneste kongress er ulik, og framkaller nye aspekter, nye former og følelser.

Derfor er Berlin-kongressen nødt til å bli spesiell fordi dette vil være et møte mellom mennesker som er fylt til randen av ønsket og egenskapene til det miljøet som de lever i. Dette miljøet er veldig dårlig. Europa er en veldig problematisk verdensdel, kilden til alle problemer og kriger, og har en ekstremt utviklet egoisme, selv om både den og hele vår tidligere sivilisasjon allerede holder på å avta. Det er likevel en tøff nøtt å knekke, og derfor er denne kongressen slett ikke lett, men heller den vanskeligste.

Den letteste kongressen er den som avholdes i Latin-Amerika. Der er menneskene heftige, åpenhjertige og ærlige. Jeg har aldri møtt slike mennesker andre steder. Deretter kommer Russland. I Europa er tingene vanskeligst, og jo mer vanskelig tingene er jo mer interessant og spektakulært blir resultatet og effekten av arbeidet.

Derfor håper jeg at vi har deres støtte, både fysisk og virtuelt, slik at vi kan ”jobbe med” Europa alle sammen.

Fra leksjonen i Moskva 16/01/11, Writings of Rabash

Kategori: Egoisme, Felles sjel, Kongresser, Samhold, Spørsmål og svar, Verden - Inga kommentarer →

Rabashs skrifter, Shlavei HaSulam, “What Does It Mean that the Blessing Does Not Dwell Upon Something Which Is Accounted at Work”
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

The Book of Zohar — Introduction: “The Donkey Driver,” Avsnitt 117, Leksjon 8
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Talmud Eser Sefirot 3, Del 8, Avsnitt 62, Leksjon 36
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Baal HaSulams skrifter, “The Essence of the Wisdom of Kabbalah,” Leksjon 2
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Zohar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Det gjenstår kun få dager til kongressen i Berlin. Vi ønsker allerede nå å føle den, og føle at hele verdens Kli befinner seg i én og samme tilstand. Hvordan kan vi oppnå dette?

Svar: For det første må vi forstå hvordan vi fortsatt kan forsterke samhørigheten mellom oss, og hvordan vi kan intensivere vårt arbeid med å spre kunnskapen om kabbala på verdensbasis. Vår spirituelle tilstand er helt avhengig av dette.

Vårt neste spirituelle nivå er avhengig av hvor mye vi klarer å utvikle oss over hele verden, da lyset vil korrigere og løfte oss i henhold til dette. Det er fordi vi ikke eksisterer for oss selv og for vår egen oppløfting, men for at kabbala skal bli kjent for alle.

I ”Messiah’s Horn” skriver Baal HaSulam at spredningen av kabbala over hele verden kalles et horn eller Messias sitt kall. Messias er en egenskap som drar mennesket ut av egoismen (virkeligheten ”Messias” eller ”Mashiach” på hebraisk kommer fra ordet ”Moshech”, å dra). Dette er derfor noe vi er nødt til å gjøre. Om vi hjelper verden litt mer, vil den komme nærmere korreksjonen av egoismen og vi vil bli løftet så mye som verden trenger. Om verden ikke trenger det, vil vi ikke bli løftet.

Hva var det ARI sa på sitt dødsleie? Chaim Vital, ARIs hovedstudent som han ga hemmelighetene om denne læren videre til, var ikke til stede akkurat da. Baal HaSulam skriver om dette i sitt brev: ”Isaac Cohen, en av ARIs studenter… kom inn i det øyeblikket han holdt på å forlate denne verden, og gråt fordi deres håp om å se en verden full av godheten, kunnskapen og lyset til skaperen, som de hadde beholdt så lenge deres lærer var i live, nå forsvant.

ARI sa da til han: ’Om det bare var én eneste fullstendig rettferdig mann blant dere, ville jeg ikke blitt tatt bort fra denne verden for tidlig…’, og studenten gråt: ’Så det er ikke mer håp for oss?’ ARI svarte: ’Jeg vil komme og undervise dere om dere gjør dere fortjent til det’. Studenten protesterte: ’Hvordan kan du komme og undervise oss når du nå forlater denne verden?’ ARI svarte: ’Hva forstår vel dere av de skjulte hemmelighetene, og måtene jeg kommer tilbake til dere på!’ Med disse ordene døde han umiddelbart for å leve videre i den framtidige virkeligheten…”

Baal HaSulam sa det samme. Han døde fordi hans studenter var utilstrekkelige for at han skulle kunne fortsette å studere med dem. Det finnes ingen andre kalkulasjoner her. Når det er behov for et menneske, blir han holdt på sin plass, men om det ikke er behov for han vil han bli tatt bort. Da vil det være annet arbeid for han å gjøre.

Det er derfor vi må forstå at vi må strebe etter å spre kabbala med alle våre krefter, og at vi da vil bli løftet. Det ene er helt og holdent avhengig av det andre! Det er ikke slik at bare en av oss ikke vil få muligheten til å løfte seg (dette er ikke aktuelt i det hele tatt!): Hele gruppens samholdsutvikling vil stoppe opp om den ikke deltar nok for å spre kabbala i verden.

La oss håpe at vi i løpet av dette året vil endre alt som er avhengig av oss, og at vi deretter virkelig vil fortjene å tre inn i den øvre virkeligheten.

Fra leksjon 1 i Moskva 14/01/2011, ”Introduction to the Book of Zohar”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Kabbala disseminasjon, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →