Når vi studerer universet, ser vi at naturen og vår virkelighet er skjult for oss. Vi har avdekket virkeligheten over en periode på flere tusen år, fra generasjon til generasjon, og vi blir mer og mer vant til den.
Skaperen er den alminnelige kraften i naturen, og derfor vil vi ha behov for mer tid for å oppnå han. Hvorfor er virkeligheten skjult for oss? Hvorfor skjuler skaperen seg for oss?
Han er tross alt ikke som naturlovene som tilpasser seg han: det uorganiske, organiske og bevegelige utviklingsnivået eller det menneskelige nivået. Han er den alminnelige loven som inneholder tanken, samt begynnelsen og slutten på universet. Alt finnes i han. Hvorfor skapte han alt dette for så å holde det skjult for oss?
Hva er så spesielt ved at vi selv oppnår hans avdekking, og ber han om hjelp for å oppnå dette? Hva slags spill er dette? Han skjuler seg for oss, og vi må lide over en periode på flere tusen år for å oppnå utvikling som leder oss til spørsmålet. ”Hvorfor er skaperen skjult?” Kun da blir læren om kabbala, metoden for å avdekke han, avslørt. Hva oppnår vi med dette? Vil vi avdekke han, og hva vil i så fall skje etterpå?
Mennesker sier at vi da vil bli lykkelige siden skaperen er god og gjør godt, og vi vil leve i kjærlighet over all lidelsen så snart vi klarer å avdekke han. Om skaperen er kraften med uendelig kjærlighet, den givende kraften, hvorfor skapte han oss da så ulykkelige og simple? Hvorfor må vi jobbe så hardt for å komme til han som elsker oss?
Vi ser at alt er slik også i denne virkeligheten. Menneskene som har vært gjennom ulike problemer på sin vei for å oppnå kjærlighet, samhold og avdekking, setter pris på dette. De føler hvordan de har hatt nytte av og oppdaget noe større, bedre og viktigere.
Vi ser også at alle mennesker i vår verden i hovedsak ønsker å bli elsket slik som han er. Slike forhold kan likevel ikke eksistere mellom oss. Kun en mor opplever disse følelsene ovenfor sitt barn, og dette kjærligheten er fysisk og animalsk. Den må komme til moren fra naturen, og den tvinger henne til å elske sitt barn, gi han liv, forsørge han og legge til rette for at han skal kunne utvikle seg.
Dette er det eneste unntaket. Siden vi ikke elsker andre mennesker som de er, ønsker vi å få bevis for hvordan de kan være nyttige for oss. Alt dette hjelper oss til å forstå, i det minste litt, hvorfor skaperen må benytte seg av dette spillet (skjultheten).
Han ønsker at vi skal komme til denne kjærligheten uten å forvente at vi skal kunne dra fordeler av det. Akkurat slik vi ønsker å bli elsket for den vi er, vil han også bli elsket som han er uten at vi skal forvente at dette gir oss personlige fordeler. Det er derfor vi ikke vil klare å forstå hvordan vi kan begynne å etablere en tilknytning til han før vi befrir oss fra vårt ego.
Det første vi må gjøre for å kunne utvikle følelsen av skaperen inni oss, er å reise oss over vår natur. Vi må med andre ord heve oss over personlige interesser, over ”Hvordan kan jeg dra nytte av dette?”
Dette vil kun være mulig når jeg klarer å fri meg helt fra det, som om jeg ikke eksisterer, som om jeg var helt uavhengig og objektiv, og i stand til å se og bedømme ting på denne måten. Fra det øyeblikket vil jeg begynne å forstå skaperen, den givende kraften, godhetens kraft.
Om han ellers skulle ha avdekket seg selv, ville jeg komme til han fordi det ville vært en fordel for meg. Det er derfor slik at om jeg skulle ha følt at han kun fremkaller kjærlighet, sikkerhet, god helse og lykke, ville jeg bli tvunget til å elske han fordi han er kilden til alt som er godt. Denne kjærligheten vil være obligatorisk og avhengighetsskapende.
Det er derfor jeg må beskytte meg selv med et filter, en restriksjon og min anti-natur, og for å fri meg fra mitt eget ego. Da vil vi begge bli bærere av uendelig og ren kjærlighet uten personlige fordeler, og vi vil begynne å forstå at det ikke er skaperen som skjuler seg for mennesket, men mennesket som skjuler han med sitt ego.
Fra introduksjonsleksjonen 14/12/10, ”Why the Creator is Hidden”
Kategori: Indre arbeid, Oppfattelse, Spiritualitet - Inga kommentarer →