Spørsmål: Hvorfor er det slik at selv når mennesket vet hva som er bra for han, går han hen og gjør ting som skader han?

Svar: Dette er et fenomen som vi til og med ser hos små barn. Hvor mange ganger må du straffe et barn før han begynner å forstå noe? Når det først skjer, er dette et resultat av straffen eller vokste han bare opp og ble klokere? Kanskje avstraffelsene ikke hadde noen positiv effekt i det hele tatt? Dette er et viktig spørsmål: Hva forårsaker at vi endrer våre handlinger?

I virkeligheten endrer vi oss ikke på grunn av avstraffelse. Det er ikke noe som heter belønning og straff i det hele tatt i henhold til vår forståelse av begrepene. Vi lærer aldri under innflytelsen av skjebnens uhell. Vi bare utvikler oss helt til vi vokser ut av vårt Reshimo. Da vil nye Reshimot dukke opp i oss, omgivelsene rundt oss vil endre seg, og vi vil også endre oss under dets innflytelse. Vi endrer oss bare på grunn av konfrontasjonen med to parametere: våre indre informasjonsopplysninger (Reshimot) og samfunnet rundt oss. Når de påvirker hverandre, vil de avgjøre vår tilstand.

Vi må lede våre Reshimot i balanse med omgivelsene. Det er alt vi jobber for. Dette er den grunnleggende loven i universet: likhet, balanse og likevekt. Alt i naturen streber automatisk mot dette. Når en ubalanse dukker opp inni oss i forhold til omgivelsene, må vi derfor bevisst eller ubevisst (avhengig av menneskets utvikling) øyeblikkelig legge all vår energi i å prøve å lede oss selv mot balanse.

Når du for eksempel trer inn i et visst samfunn eller blant viss gruppe av mennesker, vil du alltid tilpasse deg siden du ønsker å bli lik de andre. Det er slik alt er bygget opp, og dette er loven om likevekt, den opprinnelige loven som skaperen satte foran alt. Siden han har skapt en natur som er motsatt av han selv (ønsket om å nyte), ønsker han at den gradvis oppnår balanse med han selv (ønsket om å gi). Det er derfor vekst skaper et sinn inni ønsket, og da oppnår skapningen bevissthet og følelser, avdekker skaperen og blir likestilt og identisk med han.

Mennesket skiller seg fra andre uanimalske skapninger ved at det utvikler et sinn som bevisst leder skapningen mot likevekt med skaperen. Derfor ligger hele vår frie vilje i det å konstant skape et miljø rundt oss som vil ”dra oss oppover” mot skaperen. Det betyr at vi må ta vare på omgivelsene slik at de alltid kan være på et nivå som er høyere enn oss. Da vil vi ønske å bli lik det, og slik vil vi opprettholde utviklingen mot skaperen. Ved å se for oss gruppen som høyere, mektigere og mer perfekt enn oss selv, vil vi utvikle oss videre.

Alt er derfor avhengig av at vi skaper de riktige omgivelsene siden de vil gjøre det mulig for oss å automatisk dra oss selv videre. I dette ligger hele loven om utvikling.

Fra leksjonen i Moskva 17/01/11, Shamati

Kategori: Barn, Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Samfunn, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Vi må prøve å bygge opp en følelse av en endeløs kongress, og kontinuerlig la oss inspirere av det at flere tusen mennesker er samlet på ett sted. Jeg må til enhver tid føle de samme ”elektriske vibrasjonene”, uansett hvor jeg befinner meg. Avstand påvirker ikke dette spirituelle kraftfeltet. Det er avhengig av oss: Vi kan gjøre denne eksistenstilstanden permanent.

Dette unike feltet med spirituell samhørighet og retning kalles en kabbalistisk gruppe. I den bevares alle påvirkningene, ikke bare fra de 7000 menneskene som fysisk er til stede, men også påvirkningen fra millioner av venner som vi har rundt om i verden.

For det første må vi skape en gruppe som inkluderer flere tusen av våre studenter, der alle er gjensidig knyttet til hverandre i vårt komplette nettverk. Om deler av denne gruppen oppnår tilstanden Arvut (gjensidig garanti), begynner de å sende denne opplysningen ut til andre og den kan aldri stanses.

Dette kalles den autentiske sirkulasjonen av kabbala. Alle vil ha en mulighet til å komme, se, lære og undersøke om dette er noe for han eller ikke. Om det ikke passer i dag, så vil det kanskje gjøre det i morgen.

Denne kongressen må vise oss et eksempel på en slik tilstand, og den må bli permanent slik at vi kan løfte oss høyere og høyere. Dette fører til at omgivelsene gjør inntrykk på mennesket, og det er vår jobb å skape dette inntrykket.

Om miljøet bestemmer hele min framtid og farten på min spirituelle utvikling, må jeg kun bekymre meg for hvordan jeg kan forsterke dette miljøet slik at det konstant inspirerer meg og drar meg framover ”etter ørene”.

I dette tilfellet vil jeg helt klart komme til kongressen. Hva vil ellers kunne utvikle meg? Jeg eier ikke andre muligheter enn denne. Jeg kommer, men vi må fortsette å spre den samme påvirkningen hele tiden. Ingen annen motor gir spirituell vekst.

Fra del fire av Morgenleksjonen 4/11/10, ”Exile and Redemption”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Kabbala disseminasjon, Kongresser - Inga kommentarer →

Jeg får styrke til å oppnå spiritualitet fra omgivelsene, og dette er en unik kraft. Vi kommer til læren om kabbala med et ønske om spiritualitet, men dette er et egoistisk ønske om å oppnå både dette og de framtidige virkelighetene.

Dette enorme ønsket presser mennesket framover. Om han har til hensikt å knytte seg til vennene sine, må han utslette seg selv og øke betydningen av vennene. Slik løfter han sin holdning til vennene opp til et minimumsnivå. Han utsletter seg selv, ønsker å oppnå samhørighet og å anerkjenne vennene som det viktigste som finnes.

Dette er en veldig ubehagelig og frastøtende anstrengelse, men man har ikke noe valg. Om vi gjør dette vil vi kunne ta imot betydningen av målet fra vennene, og få styrken til å løfte oss. Denne styrken er spirituell. For å kunne vende meg mot min venn, utslettet jeg tross alt meg selv og økte hans verdi. Siden jeg forholdt meg til han i henhold til den spirituelle loven, betydningen av vennen, fikk jeg styrke fra han for å kunne løfte meg til tross for at han er akkurat som meg.

Selv om jeg handler av fortvilelse siden jeg ønsker å oppnå den spirituelle virkeligheten på en egoistisk måte, får jeg den samme kraften fra min venn, som løfter meg over meg selv. Ved å handle på denne måten ovenfor vennene mine, oppnår jeg den riktige tilnærmingen til spiritualitet. Vennene legger kanskje ikke merke til det, og er heller ikke klar over hva som gir meg spirituell kraft. Jeg tilegner meg den ved å utføre en egoistisk handling, og utsletter meg selv i forhold til den til tross for bitterheten.

Det er veldig vanskelig, men jeg klarer å overkomme meg selv, og jeg får krefter til å utvikle meg videre fra vennene mine. Dette er hovedinnholdet i vår arbeid, og dette er hovedmålet for den kommende kongressen.

Fra leksjon på Samholdsdagen 31/10/10

Kategori: Gruppearbeid, Indre arbeid, Kongresser, Samhold - Inga kommentarer →

Spørsmål: Under forberedelsene til den europeiske kongressen i Berlin opplever vi at det er vanskelig å hente krefter fra omgivelsene. Hvordan kan vi unngå å miste tilknytningen til det indre målet mens vi utfører de fysiske handlingene?

Svar: For det første er det bra at menneskene føler en manglende intensjon. Uten den indre komponenten, intensjonen om den givende kraften, vil ikke de eksterne faktorene lykkes i å oppnå avdekking av skaperen. Hvor kan vi så oppnå den rette intensjonen for å kunne knytte oss sammen, og oppnå et samhold som vi vil kunne handle innenfor?

På samme måte som små barn prøver å være voksne, må vi med all vår styrke prøve å holde på intensjonen og ikke glemme at alle de eksterne handlingene som vi utfører kommer fra våre indre anstrengelser. Vår suksess er ikke lenger avhengig av i hvilken grad vil vi klare det.

Det er mulig at skaperen ønsker å vise oss at vi egentlig er små barn, og at vi mislykkes for at vi skal slutte å være stolte av oss selv. Vi må heller føle at vi ikke vil klare å holde på intensjonen uten hjelp fra oven, og at vi ikke vil klare å knytte oss sammen med egne krefter. Om vi kunne klare å gjøre dette selv, ville vi ikke hatt bruk for skaperen og vi ville ikke oppnådd tilstanden ”La oss gå til Farao”. I hovedsak har mennesket aldri noen grunn til å klage over tilstandene han opplever. De blir avdekket som et resultat av hans utvikling, og de er derfor riktige til enhver tid. Spørsmålet er hvordan man skal kunne klare å bygge opp den riktige holdningen til tilstandene med hjelp av gruppen.

I de fleste tilfeller gir vi oss selv dårlig samvittighet på grunn av fortiden, og tenker på hvordan vi handlet feil, gjorde noe galt, gikk glipp av noe, ikke klarte å gjøre noe og så videre. Dette er påvirkningen av den urene kraften, Klipa, som fører oss tilbake til fortiden. Det samme skjer når vi mister troen på våre egenskaper: Hva er vitsen med å skylde på oss selv når det er et kjent faktum at vi er egoister og bevisst avdekker nettopp dette? Vi må skape den riktige holdningen ovenfor denne tilstanden.

Derfor er alt avhengig av innsatsen. Det er umulig for mennesket å ikke være fornøyd og å ønske seg noe annet, men det betyr ikke noe siden følelsen kommer ovenfra. Nybegynnere blir vist hvor flinke de er, og blir oppmuntret og støttet akkurat som små barn. På den andre siden vil de som utvikler seg bli gjort oppmerksom på egne feil og svakheter, ikke for at de skal korrigere seg selv men for at de skal be om å bli korrigerte. Alle reaksjonene skjer kun til det beste for oss alle.

Menneskets indre arbeid i forhold til gruppen må skilles fra de praktiske handlingene som skjer for å organisere studiene, kongressene og arbeidet med å spre kunnskapen. Det ene har ingen sammenheng med det andre. De indre oppturene og nedturene må ikke påvirke det eksterne arbeidet. Det må finnes en daglig rutine og et program som vi handler ut i fra, uavhengig av hvilke ønsker vi opplever.

I vårt indre arbeid gjør vi så god innsats som vi bare klarer, men følelsen vi får – om den er god eller dårlig – er avhengig av vi skulle ha følt. Om vi ikke føler oss inspirerte, oppløftet og støttet betyr dette at denne følelsen blir sent til oss for å hjelpe oss med å ta avstand fra egoismen vår.

Skuffelse over tilstandene som man opplever viser mennesket at det egoistiske ønsket ikke støtter han, og derfor snur han seg automatisk bort fra det. Egoismen i seg selv hjelper oss å avvise det, og dette kalles ”hjelp mot deg selv”. Våre ubehagelige følelser i arbeidet er hjelp fra den motsatte siden, helt til vi klarer å løfte oss over vår natur og ser på det ovenfra sammen med skaperen. Dette kalles å stå imot Farao sammen med skaperen. Det er slik man løfter seg og krysser Machsom.

Fra leksjon 24/12/10, Writings of Rabash

Kategori: Bønn, Egoisme, Gruppearbeid, Indre arbeid, Intensjon, Kongresser, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan kan jeg se et eksempel på skaperens arbeid? Kan jeg i mitt hverdagsliv forstå hva han prøver å fortelle meg?

Svar: Du vil kjenne igjen skaperens eksempel direkte i dine følelser. Sjelen min er strukturert på en slik måte at jeg inni den begynner å føle en liten del av en høyere sjel som igjen viser min sjel et eksempel. Da følger jeg dens eksempel, og ser på det som et barn ser på en voksen. Når barn får et eksempel fra voksne, ønsker han å gjøre det samme.

Du klarer derimot ikke å finne slike eksempler i våre liv siden du fremdeles ikke har tilegnet deg egenskapene til den givende kraften. Du vil kun klare å oppdage dem når du har et Kli som kan hjelpe deg med å oppnå likhet med han. Da vil du se hans eksempel i henhold til likhet i form.

Vi har kun fått ett eksempel. Når vi opplever fortvilelse, så vil vi som følge av denne følelsen bli ledet til gruppen som studerer vitenskapen kabbala. Da blir du fortalt: ”Begynn med å knytte deg sammen med vennene, og å studere kabbalabøker sammen med dem”. Kun da, ved hjelp av det rette studiet, ved å bygge opp samhørighet mellom vennene og å begynne å avvise ditt ego, vil lyset komme til deg og hjelpe deg med å overkomme ditt egoistiske ønske. Det er kun etter denne prosessen at du vil klare å oppnå øvre egenskaper.

Du kan bare ta imot skaperens eksempel når du har et Kli som du kan virkeliggjøre det i. Ved å bevise at du har muligheten til å bli lik han, vil du oppnå et bilde som du vil bygge din likhet til skaperen på.

Fra leksjon i ”Kabbalah L’Am” – hallen 14/12/10

Kategori: Min likhet med skaperen, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Baal HaSulam, ”The Wisdom of Kabbalah and Philosophy”: På samme måte som kong Solomon ikke kunne forhindre at Asmodeus inntok hans trone og lot som om han var konge helt til han kom til Jerusalem, observerer de vise kabbalistene filosofisk teologi og klager over at de har stjålet det øvre skjellet av deres visdom, visdommen som Platon og hans greske forgjengere hadde tilegnet seg når de studerte sammen med disiplene til profetene i Israel. De har stjålet de grunnleggende prinsippene fra læren om Israel, og tatt på seg en kappe som ikke er deres. Den dag i dag sitter fremdeles filosofisk teologi på tronen til kabbala, og er arving under herskerinnen.

Greske filosofer studerte fra profetene siden kabbala var tilgjengelig for alle fra Abrahams tid. De klarte ikke å løfte seg opp til spirituell oppnåelse siden dette krever en enorm innsats. Det er derfor filosofene kun tok de eksterne delene av læren. Det vil si at deres mål ikke var å korrigere den menneskelige naturen, men kun å tilegne seg kunnskap.

Det første tegnet på at du har med en kabbalist å gjøre, har sammenheng med hvem han studerer hos. Det er umulig å oppnå spirituell oppnåelse uten å være en hengiven, nær student av en ekte kabbalist. Selv om det at man er student hos en ekte kabbalist ikke garanterer spirituell suksess, er det i det minste det første nødvendige vilkåret for å oppnå det.

Det andre tegnet på en kabbalist er at metoden som han tilbyr er rettet mot å korrigere menneskets egoisme. Det er nettopp dette som skiller kabbala fra de gamle greske filosofene (religion, tro, spirituelle metoder og så videre). De stjal det eksterne skjellet fra kabbala (foredrag om de øvre virkelighetene, beretninger om verden som venter oss, belønning og straff og så videre), og begynte å bruke og utvikle den på en egoistisk måte for å kunne manipulere heller enn å korrigere den menneskelige naturen.

Dette er de to hovedtegnene som skiller en kabbalist fra en ikke-kabbalist. Videre er det ikke bare filosofi, men alle metoder generelt, inkludert vitenskapen, som blir styrt av mennesket og med håp om å korrigere verden og å oppnå et bedre, korrigert, mer eller mindre bærekraftig liv, som til slutt vil vise sitt sanne ansikt og sine mistak.

Det viser seg kanskje ikke i de vitenskapelige konklusjonene i seg selv, men påstandene sier at det på denne måten er mulig å korrigere virkeligheten og lede menneskeheten til et lykkelig liv. Helt til alt foreligger like klart som dagen, vil ikke vanlige mennesker som ennå ikke har våknet opp til spiritualitet (punktet i hjertet) ta kabbala på alvor.

Kun mennesket som studerer fra en anerkjent kabbalist kan være seg selv. En ekte kabbalist tilbyr en metode for å korrigere egoismen, ikke alle mulige ”mirakler” eller fysiske handlinger som fører til at man vil oppnå tilsynelatende belønninger eller straffer ovenfra.

Dette er med andre ord ikke en religion eller en trosretning, ei heller filosofi eller teologi, og ikke en av naturvitenskapene fra vår verden heller. Det er derimot en metode for å korrigere vår egoisme i den hensikt å oppnå samhold og kjærlighet. Denne metoden kan bli avdekket for massene kun etter at menneskeheten er overbevist om at andre metoder ikke kan lede til frelse.

Fra del fire av Morgenleksjonen 11/01/11, ”The Wisdom of Kabbalah and Philosophy”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Religion, Vitenskap - Inga kommentarer →

Spørsmål: Jeg har flere ganger hørt deg si at alt som gir meg problemer, fornærmer eller skader meg i hovedsak skjer inni meg. Hvordan kan jeg begynner å føle og forstå dette?

Svar: Når en ekte virkelighet blir avdekket for meg, forstår jeg at jeg opplever alt inni meg og at det ikke finnes noe på utsiden. Begrepet ”utenfor meg” eksisterer ikke i det hele tatt siden alt skjer i mine følelser, min oppfattelse. Den synlige virkeligheten som jeg nå ser: hele den vide verden, det endeløse universet og jorden med sine tallrike detaljer, er alt oppfattelser som finner sted inni meg. Når jeg derfor korrigerer mitt generelle egoistiske ønske, vil hele dette bildet endre seg.

Vi føler likevel ikke dette i vår virkelighet siden vi forstår virkeligheten ut i fra det ønsket som ikke endrer seg kvalitativt: Det blir bare større eller mindre. Om vi endret dets hovedegenskap, tiltrekning til seg selv, om til den givende kraften, vil vi føle vår tidligere oppfattelse fra siden og har mulighet til å vurdere hva som skjer på en korrekt måte.

Det er ikke lett. Det er vanskelig å forstå, og umulig å føle. Omvendelsen skjer plutselig, kun på grunn av det øvre lyset som gradvis, dråpe for dråpe, påvirker oss.

I tillegg til sine vanlige egenskaper (Kelim) vil mennesket også tilegne seg nye. Denne virkeligheten forsvinner ikke, men han vil i tillegg oppdage en annen virkelighet også, den andre delen. Kun da forstår han hvor han befinner seg, og føler virkelig at vår virkelighet er en ren illusjon.

Fra introduksjonleksjonen i Netanya 12/12/10

Kategori: Indre arbeid, Oppfattelse, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Shamati #2 “Divinity in Exile”
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Zohar - Inga kommentarer →

Hver og en av oss må forsikre seg om at tiden hans benyttes på en mest mulig effektiv måte. Jeg ser ikke hvordan man kan lykkes med noe uten å ha en individuell arbeidsplan. Det er helt avgjørende at man lager en slik plan i forkant av hver uke, for å vite hva man skal gjøre.

Jeg må lage den for meg selv, og ikke avvike fra det som jeg har planlagt. Den må også knyttes til alle de andre arbeidsplanene, slik at jeg beholder samhørigheten med dem akkurat som et tannhjul i hele systemet.

Derfor må hver eneste time og hvert eneste minutt planlegges nøyaktig. I den grad mennesket bekymrer seg for de eksterne omgivelsene for å forsikre seg om at hans arbeid bærer frukter for andre, vil han også lykkes i det indre arbeidet.

Fra The Talk on Spiritual Path 17/12/10

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvilke avklaringer må jeg oppnå for å kunne utvikle meg spirituelt?

Svar: Avklaringer som vi oppnår langs vår spirituelle vei koker ned til ett eneste spørsmål: Hva er det egentlig jeg ønsker å avdekke? Alle disse avklaringene skjer når vi hører på eller studerer materialet som beskriver den spirituelle virkeligheten for oss.

Det er derfor slik at når eg åpner boken for å kunne avdekke formen, bildet av den spirituelle virkeligheten, og se meg selv i den, oppnår jeg en avklaring ved å granske følgende: Hvem er jeg sammenlignet med det som blir avdekket for meg?

Fra introduksjonsleksjon i Netanya 12/12/10

Kategori: Indre arbeid, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →