Tempoet på vår utvikling er ikke bare avhengig av oss, men også av hele verden. Mennesker med et oppvåknende punkt i hjertet er villige til å knytte seg sammen; de prøver desperat å få dette til, men klarer det ikke siden resten av verden ikke føler behovet for det ennå.

Vi blir ikke tatt hensyn til siden vi fra begynnelsen av er en fremmed kropp i denne verden. Spirituelle gnister overstrødd med egoisme eksisterer kun for å endre denne egoismen. De er kanalene til Toraen, det spesielle krydderet som ved hjelp av hele menneskeheten, ”hovedretten”, må oppnå den endelige korreksjonen (Gmar Tikkun). Om denne retten ikke har kokt lenge nok, vil man ikke ha i krydderet for å kunne gjøre retten ferdig.

Fra leksjonen Weekly Torah Portion 23/12/10

Kategori: Indre arbeid, Israel, Toraen - Inga kommentarer →

Shamati #153 “A Thought Is an Upshot of the Desire”
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Shamati #187 “Choosing Labor”
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Zohar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan kan mennesket etterleve rådet om å ”være lystig” om han føler ”smaken av avfall” i sitt spirituelle arbeid?

Svar: Dette er en fase der du ennå ikke forstår viktigheten av avfall. Er det noe som kan gro uten avfall eller gjødsel? Det finnes ikke noe som er ubrukelig i denne verden, alt kommer an på din egen holdning. Vi må gå gjennom alle tilstandene og føle hver og en av dem. I disse tilstandene vil døden virke bedre enn livet, men du vil ikke klare å unngå dem siden du må forstå hva ”ønsket om nytelse” betyr.

Jeg snakker nå helt åpent og ærlig, uten å overdrive: Om du ikke opplever dette, vil du ikke klare å komme ut av kraften til ønsket om nytelse, selv om dette ikke vil hjelpe noe særlig i seg selv. Dette avdekker ”dødsengelen”. Uten gruppens støtte, uten en streng, daglig rutine og uten at du tar på deg plikter, vil det være umulig å håndtere denne følelsen.

Det beste du kan gjøre for deg selv er å ta på deg plikter som tvinger deg til å fullføre en viss oppgave i dag. Det må føles som et press for deg, akkurat som et forspann på en okse. Det finnes ikke noe verre enn å føle seg fri. Foruten det faktum at du ikke ser, føler, forstår eller husker noe, vil du begynne å jobbe fordi du er nødt, og gradvis vil du komme ut av den nedadgående tilstanden og fortsette på veien.

Vi blir styrt av to krefter, og den eneste muligheten vi blir gitt er å skifte fra styret til en regel til innflytelsen av en annen. Foruten regelen med to krefter er det et mellomnivå der du velger hvilken innflytelse du vil skal påvirke deg. Du må prøve å kontrollere disse to kreftene ut i fra mellomnivået, den midterste linjen, som om dette er to tømmer som du holder i hendene dine.

Det er derfor du må holde deg til den daglige rutinen: gå til leksjonen, gå gjennom leksjonen, synge, danse på rommet ditt når ingen kan se deg, le – gjør alt du kan for å komme ut av en dårlig tilstand! Det verste du kan gjøre er å fortvile.

Fra leksjon om Rabashs artikkel 07/01/11

Kategori: Depresjon, Indre arbeid, Kabbalastudier, Lidelse, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

I dag må vi alle innrømme at vi – menneskeheten, den uorganiske, organiske og bevegelige naturen og skaperen – er deler av ett eneste system. Jo mer vi lever i henhold til dette systemet, jo bedre forhold vil vi få. Om vi ikke er enige i dette eller ikke klarer å balansere oss med det i den grad det samsvarer med vårt utviklingsnivå, vil vi i samme grad oppleve lidelse og til slutt død.

Vi eksisterer i realiteten i et helhetlig system som blir mer og mer avdekket for oss. Systemet er i seg selv konstant, men siden vår egoisme utvikler seg opplever vi stadig flere av dets tidligere skjulte former. Vi tror at det er naturen som endrer seg, mens det i virkeligheten er vi som endrer oss selv. Det er som om vi ser ut av et togvindu: Det er ikke plattformen som flytter på seg, men toget.

Inntil nylig har vi utviklet oss gjennom nivåene til den uorganiske, organiske og bevegelige naturen, og har ikke kjent vår motsetning til naturen. Dette var mine indre ønsker som utviklet seg (Shoresh, Neshama og Guf), og alt ble gjort i den hensikt å tilfredsstille mine egoistiske behov.

Nå er disse ønskene i tillegg slått sammen med to typer ønsker som jeg føler som eksterne: ”klær” (Levush) og ”slott” (Eichal). Jeg må godta dem som mine egne interne ønsker, og det betyr at jeg må akseptere at hele virkeligheten er min, at den er meg, mens jeg selv kun opplever at den eksisterer utenfor meg.

Resultatet av dette blir at hele denne verden, universet og naturen tilhører meg, er det ikke slik? Om jeg har forstått det riktig så er det mitt ansvar å ta vare på alt, akkurat slik jeg tar vare på meg selv? Jeg må derfor ikke bruke det for å få fordeler for meg selv, men kun for å kunne ta vare på det ”som om jeg gjør det for meg selv” siden alt til slutt viser seg som min helhetlige del?

Det er dette vi kaller en ny, global verden. ”Klær” og ”slott” (Aviut 3 og 4 av mine ønsker) som jeg så på som eksterne, blir interne gjennom min oppfattelse og utvikler seg som mine egne ønsker, mens jeg, på grunn av min egoistiske natur (i min GE, Aviut 0,1,2) avviser dem, opplever at de er utenfor meg og derfor skader dem, og gjennom dette skader jeg også meg selv.

Når jeg begynner å knytte dem til meg selv, vil jeg få muligheten til å føle den øvre virkeligheten i dem. Det er derfor virkeligheten som kjennes i ”klær” og ”slott”, som blir mine deler, vil vise seg å være den spirituelle virkeligheten. Jeg må med andre ord knytte hele naturen til meg selv og føle alt som finnes inni meg, helt ned til det siste atomet! Universet er tross alt den uendelige virkeligheten som vil avdekkes for meg når jeg føler at alt rundt meg er mitt.

Det er slik jeg vil oppfatte det. I stedet for den fysiske virkeligheten som viser seg gjennom mine egoistiske ønsker, vil jeg begynne å oppleve en spirituell virkelighet.

Fra del fire av Morgenleksjonen 12/01/11, ”The Quality of the Hidden Wisdom – In General”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Oppfattelse - Inga kommentarer →

Hele den uorganiske, organiske, bevegelige og kommuniserende naturen forener seg for å gå en øvre kraft i møte, en kraft som gir liv og som styrer alt. Vi er alle deler av en plan. Dette er hovedårsaken til at vår verden er global, og til at alle delene her er knyttet sammen til én helhet. Alt er tross alt styrt av én kraft, og vi er alle knyttet sammen gjennom den. Til og med handlinger som finner sted på helt isolerte steder av jordkloden er også knyttet sammen gjennom den felles kraften i naturen.

En direkte sammenknytning eksisterer ikke, og vi kan derfor ikke finne den siden vi kun ser konsekvenser, uttrykk for den helhetlige tilknytningen mellom alle delene av universet. Tilknytningen i seg selv renner gjennom denne øvre kraften, det eneste som styrer oss. Det er derfor vi kun kan forstå virkeligheten gjennom å avdekke denne ene styrende kraften.

Siden kroppen kun har én hjerne som alle organene og kroppsdelene er knyttet til, er alt knyttet opp til hjernen og styrt av denne. Slik er vi også knyttet opp til en øvre kraft som finnes i naturen, klok og snill, som styrer alt og som kalles ”én” skaper.

Om det ikke var for denne øvre kraften, ville vi ikke hatt noe til felles. I disse dager, om dens kraft kommer nedover og nærmer seg oss, vil vi begynne å føle at vi er ”knyttet sammen” med hverandre og at dette er mot vår vilje. Vi føler ikke kraften i seg selv, men heller resultatet av dens tilnærming til oss, og den uttrykkes gjennom vår stadig sterkere avhengighet til hverandre og naturen.

Dette er et problem for oss siden vi ikke ønsker å være bundet. Vi trodde at vi i den materielle virkeligheten ville oppnå en uavhengighet av naturen, og vi håpet på at vårt hjem med et fullt kjøleskap, mat som er oppvarmet av mikrobølger, kunstig klima og en virtuell samhørighet med verden via internett, ville beskytte oss helt mot naturen.

Vi føler likevel at vi er mer og mer avhengige av naturen siden den (skaperen) stadig kommer nærmere oss. Om vi anerkjenner denne viktigheten av hans tilnærming og avdekking, ved at vi selv velger å nærme oss han, vil vi klare å se på tilknytningen til andre mennesker som en mulighet for å komme skaperen i møte på halvveien. Snu mulighetene om til målet, og målet om til muligheter.

Nå som skaperen kommer nærmere, opplever vi dette som en negativ følelse. La oss snu dette! Når han nærmer seg, føler vi hvor sterkt vi blir presset mot hverandre. La oss derfor knytte oss så tett sammen av egen fri vilje at han kan komme nedover, rett inn i oss og fylle oss!

Fra del fire av Morgenleksjonen 13/01/11, ”The Quality of the Hidden Wisdom – in General”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Krise, Spiritualitet - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva kan vi gjøre om et menneske forlater gruppen? Skal vi prøve å få han til å komme tilbake?

Svar: Om mennesket bestemmer seg for at han ikke lenger ønsker å komme til gruppen, må vi for det første respektere hans beslutning siden det ikke finnes tvang innen spiritualitet.

For det andre kan det være at selv om mennesket i dag sier at han ikke ønsker å fortsette å studere, kan alt ha endret seg til morgen. Vi må derfor ha en fleksibel tilnærmingsmåte til dette. Om gruppen har forsøkt å få han tilbake flere ganger (vanligvis to ganger), og han fremdeles ikke kommer, må vi la han være i fred. Det er ikke tillatt for oss å nærme oss han flere ganger.

I Gemarah finnes det en lov. Om mennesket går over et jorde, og ser et annet menneskes esel som faller overende på grunn av lasten det bærer, må han hjelpe eselet opp og løfte lasten på plass på ryggen til eselet igjen. Om det samme skjer nok en gang, må han gjøre det samme: få eselet på beina og legge lasten på ryggen igjen. Dersom eselet nok en gang faller etter å ha fått hjelp til å reise seg to ganger, kan man ikke lenger hjelpe det siden dyret ikke klarer å bære lasten.

Et esel (”Hamor” på hebraisk) symboliserer materie (”Homer”) som vi er bygget opp av. Dens bagasje er byrden som denne materien klarer å bære. Om din venn ”faller” etter at du har forsøkt å få han til å komme tilbake to ganger, må du la han være i fred. Det er hans valg!

Fra introduksjonsleksjon nord i Tel Aviv 19/12/10

Kategori: Gruppearbeid, Indre arbeid, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Det overordnede begrepet slår fast at skaperen er Én, Enestående og Samlet. Hele skapelsen ble skapt av én eneste øvre kraft som er til stede i alle tilstandene. Den eksisterte før skapningen ble et individ, eksisterer sammen med den og vil fortsatt eksistere etter at skapningen ikke finnes lenger.

Vi kan diskutere dette fra ulike synspunkter, og det viser bare vår mangel på perfeksjon. Vi definerer den som Én, Enestående og Samlet, men ulike definisjoner av den øvre kraften, skaperen, eksisterer kun i forhold til oss.

• Én betyr at det ikke finnes noen andre krefter som kan styre universet, som det står skrevet: ”Det finnes ingen andre enn han”.
• Enestående betyr at han er samlet i alle sine handlinger, og ikke har noen annen intensjon.
• Samlet betyr at selv om hans handlinger til tider virker irrelevante og motsatte, er dette kun fordi vi alle eksisterer i ulike tilstander som er motsatte av han. Derfor har vi alle ulike oppfattelser, som det står skrevet: ”Alle dømmer i henhold til sine egne feil”. Så lenge vi fortsetter å korrigere oss, vil alle disse ulike tilstandene og egenskapene til slutt smelte sammen som ett begrep.

 ”Én” betyr perfeksjon. Om det finnes to, vil de uansett være noe ulike og den ene vil mangle den andres egenskaper, mens de sammen vil utfylle hverandre. Om det i stedet for to var én million, ville hver og en av dem være enda mindre fullkommen siden man da kun har en milliondel av perfeksjon og mangler de andre 999,999,999 delene.

Om vi sier at det kun finnes én, betyr dette at alt er i han. Jeg tror derimot ikke at han har alt siden jeg er motsatt av han, og det betyr at problemet ligger i meg og ikke i han.

Dersom han er én og alt er i han, har det ingen betydning hvordan jeg ser på han: som god eller ond, lys eller mørk, kald eller varm. Jeg må forstå at disse motsatte egenskapene ikke er i han. Han er verken god eller ond, disse motsatte begrepene finnes kun i min egen oppfattelse.

Om jeg sa at skaperen alltid er god, utgjør heller ikke dette definisjonen av ”én”. ”Én” betyr at verken godt eller ondt eksisterer i han. Det er jeg som dømmer hans uttrykk i forhold til meg. I mellomtiden er han én, noe helt abstrakt, utenfor det som til og med kalles godt.

Mennesket blir inspirert av meningen av ”Én”, det er perfekt renhet og følelsen av oppnåelse. I denne ”Én” smelter hjertet og sinnet sammen til én helhet.

Fra del fire av Morgenleksjonen 13/01/11, ”The Wisdom of Kabbalah and Philosophy”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Spiritualitet - Inga kommentarer →

I artikkelen ”The Wisdom of Kabbalah and Philosophy” nevner Baal HaSulam en fortelling om den vise kong Solomon som ble forrådt, utvist fra Jerusalem og forlatt uten penger og personlige eiendeler. Han gikk fra dør til dør i kongeriket sitt, men uansett hvor han gikk var det ingen som trodde på at han var konge.

Spørsmålet er: Hvorfor var det ingen som la merke til at han var en vismann, og hvorfor viste han ikke sin visdom? Svaret er at det finnes ”tre utfordringer” for å kunne oppdage læren (om kabbala):

1. Siden kabbala inneholder sannheten, er det umulig å forstå den uten å ha samlet alle delene av læren og studert alle aspekter av den i detalj. Man kan ikke oppdage dens universelle og komplette natur uten at man har oppnådd dette. For å kunne oppnå det, må kunnskapen om dens autentiske sannhet spres blant massene.
2. Demonen ”Asmodeus” [det egoistiske, motsatte bildet av sannheten og den givende kraften] kledde seg i kong Solomos klær og tok over tronen hans. På samme måte har filosofi satt seg selv på kabbalas trone. Vanskeligheten med å avdekke sannheten til massene øker. Kunnskapen om kabbala er dyp og krever at man gjør en innsats, mens filosofien er falsk, lett å forstå og aksepterer alle begreper. Egoismen, hjertet, forsterker derfor meningen om at det ikke er nødvendig å studere kabbala og at det er godt nok å være fornøyd med filosofi.
3. Asmodeus hevdet at kong Solomon var gal, akkurat slik filosofene latterliggjør og prøver å utfordre læren om kabbala.

Det er med andre ord vanskelig å forstå at kabbala er sannheten. Når vi ønsker å presentere læren for massene, sier de at de ikke trenger den siden de allerede har alt de trenger. Menneskene tror at de allerede er kloke nok, og at uansett hva kabbala sier om den øvre virkeligheten må det være en fantasi siden vanlige mennesker ikke ser den.

Følgene blir at det er umulig for kabbala å nå massene for at alle skal forstå at dette er riktig, og at kabbala inneholder sannheten og løsningen. Menneskene befinner seg i en tilstand der de ikke klarer å se og anerkjenne at dette er det eneste verktøyet for frelse.

Før kong Solomon oppnådde den øverste forsamlingen av vismenn (Sanhedrin, de som selv var kabbalister) og vandret blant sitt folk, var det ingen som gjenkjente den mektigste og klokeste kongen som fantes. For å kunne forstå det, må mennesket tross alt ha oppnådd samme kunnskap. Om du ikke har den, vil du ikke forstå noen ting.

De kabbalistiske vismennene av Sanhedrin var de eneste som klarte å oppdage sviket. Hvor kan man finne dem i dag?

Fra del fire av Morgenleksjonen 11/01/11, ”The Wisdom of Kabbalah and Philosophy”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Vitenskap - Inga kommentarer →

Spørsmål: Vil det å avdekke ondskap inni oss gjøre det vanskeligere for mennesket å oppnå kjærlighet til andre?

Svar: Det er jo nettopp det du avdekker: det onde i forhold til kjærlighet og samhold med andre. Alt annet ondt tilhører det bevegelige nivået.

Det finnes for eksempel hunder som biter, og det finnes søte, koselige hunder som blir kjæledyr. Dyr har også ulike personligheter. Vi refererer derimot ikke til godt eller dårlig humør, men måten mennesket avdekker den virkelige ondskapen på når han begynner å knytte seg til andre. Den reelle, onde tilbøyeligheten blir avdekket nettopp når man avviser målet.

Jeg knytter meg til andre for å kunne oppnå målet, skaperen. Vi avdekker ondskapen kun når vi streber mot målet. Det onde blir ikke avdekket uten en viss tilknytning til målet. Jeg kan være i dårlig humør, utålmodig og irritert, men dette kalles ikke ”ondskap” og tilhører ikke spiritualitet på noen som helst måte.

Når jeg prøver å oppnå kjærlighet til mine venner for å kunne oppnå kjærlighet til skaperen, og jeg da oppdager hvor mye det byr meg imot, er ondskapen nivået der vi føler bitterhet og avvisning. Ondskapen er vår motvilje mot å oppnå samhold.

Filtrer alle de menneskelige egenskapene, og kvitt deg med dyret i deg. Det finnes ”hunder”, ”kaniner” og ”esler” her blant oss. Gi slipp på alt dette, og ikke ta hensyn til det.

Profetene skrev i den forbindelse: ”Jeg kom, og det fantes ingen mennesker”. Ondskap assosieres kun med samhold og streben mot skaperen.

Fra første del av Morgenleksjonen 11/01/11, ”What is the Bread of the Evil Eye at Work”.

.

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Først må vi opparbeide et forhold som beskrives som ”Gjør ikke mot andre det du selv hater”, etterfulgt av ”Elsk andre slik du elsker deg selv”. Vi trenger bare å bestemme hvem den ”andre” (vennen) er, og hva ”å gjøre” betyr. Det har å gjøre med menneskets handlinger i forhold til en venn, som må oppnå en håndgripelig form blant alle menneskene i denne virkeligheten.

Til slutt vil slike forhold utvikle seg blant alle menneskene, og dette kalles den uendelige virkeligheten, som står for den endelige korreksjonen (Gmar Tikkun). Her i denne sfæren som vi kaller jorden, blant disse animalske kroppene, vil vi etablere forbindelser som kalles vår uendelige sjel.

Når vi kommer til dette punktet, vil vi befinne oss i en annen virkelighet. Det vil ikke lenger være behov for all denne materialismen, og den vil forsvinne fra vår oppfattelse. Selv nå eksisterer den kun i vår oppfattelse, for hele denne virkeligheten er bare innbilt.

Dette er den eneste meningen med vår eksistens på jorden. Det er her alt skjer.

Før tempelet falt, når menneskene levde i spirituell oppnåelse, levde de vel ikke akkurat i en annen galakse eller dimensjon, gjorde de vel? Det er riktig at de internt levde i en annen dimensjon, med en annen holdning. I tillegg eksisterte også den uorganiske, organiske og bevegelige naturen i den virkeligheten, og alle levde normale liv. De alte opp kveg, tok vare på eiendommene sine, fikk barn, hadde jobber og betalte skatt.

Forholdene mellom dem var likevel spirituelle siden de alle levde i en gjensidig givende kraft, og opprettholdt denne så godt de kunne ut i fra egne egenskaper. Hvert menneske var viktig alt etter deres evne til å kunne gi. Dommer ble avsagt etter samme prinsipp, ut i fra vurderingen om hvor mye skade mennesket påførte samfunnet og hvordan hans egoistiske ønske plutselig utviklet seg.

Slik levde menneskene fra Israel, de som Abraham førte ut av Babylon, helt til det andre tempelet falt. Nå må vi gjennom gruppen realisere hva læren om kabbala lærer oss i praksis, det vil si at våre interne forhold må grunnlegges av kjærlighet og samhold slik at vi kan leve sammen ”som én sjel”.

Dette har ingenting med ekstern nærhet å gjøre. Vi trenger ikke akkurat å spise fra den samme tallerkenen, leve i det samme huset og føre en felles husholdning. Alt handler om interne forhold.

Fra del fire av Morgenleksjonen 12/01/11, ”The Quality of the Hidden Wisdom – in General”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Kjærlighet, Oppfattelse, Samfunn - Inga kommentarer →