Spørsmål: Det blir sagt at Rabbi Shimon og hans disipler satt i en hule når de skapte boken Zohar. Rabbi Shimon snakket, Rabbi Aba skrev det ned og Rabbi Shimons sønn, Rabbi Elazar, hørte på han ”fra munn til munn”, mens de andre hørte etter gjennom hjertet. Hva betyr disse ulike samholdsnivåene?

Svar: Foruten det eksterne språket som kabbalister kan bruke for kommunikasjon, ”språket til grenene”, finnes det også et internt samhold som kalles ”Peh El Ozen” (fra munn til øre) på nivået til Bina, når læreren og studenten er knyttet sammen i tilstanden Katnut (en liten tilstand), i tillegg til samholdet som kalles ”Peh El Peh” (munn til munn) på nivået Keter, i tilstanden Gadlut (en stor tilstand). Et slikt samhold krever ikke noe språk: Man forstår andre uten ord, gjennom en indre tilknytning, en helhet.

Vi kan med andre ord forstå hverandre på en av følgende måter:

• Etter lange samtaler, eller
• ved å forstå hint, eller
• vi kan forstå hverandre uten ord, eller
• vi kan bli så knyttet til hverandre som én helhet at det blir umulig å si at du forstår meg og at jeg forstår deg, siden det ikke er mulig å skille oss, og vi trenger ikke å overføre noe til hverandre.

Dette er nivåene til det spirituelle samholdet.

Fra del fire av Morgenleksjonen 14/02/2011, ”The Essence og the Wisdom of Kabbalah”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Spirituell lærer, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan vet du at læreren din er en autentisk kabbalist?

Svar: Hvordan vet du at han er ekte kabbalist? Han kan ikke vise til spesielle diploma eller utføre mirakuløse handlinger som ser spirituelle ut for deg, for hvordan kan du bedømme om noe er spirituelt? Du kan bare lytte til hjertet ditt og finne ut om det du hører resonerer med deg og kobler deg til roten av sjelen din.

Jeg studerte fem eller seks forskjellige steder før jeg fant  Rabash. Og jeg forlot dem ikke for å finne noe bedre. Jeg bare så at det ikke fantes mer å gjøre eller å lære der. Det var ikke fordi de prøvde å lure meg; hver av dem hadde simpelthen sine egne metoder, ideer og vrangforestillinger.

Men jeg lette etter et sted der jeg kunne studere kabbala som vitenskap. Og da jeg møtte Rabash så jeg med en gang at elevene hans studerte autentiske primære kilder: Zohar, skriftene til ARI og Baal HaSulam, som er de mest grunnleggende kabbalistiske tekstene, og at han tilføyde en dyp mening til konseptene på en logisk måte, uten eksterne religiøse handlinger eller meditasjon.

Han hadde, med andre ord, en streng, vitenskapelig tilnærming, uten å helle mot den ene eller andre retningen. Da hadde jeg allerede skjønt at sannheten ikke fantes på noen av disse stedene. Jeg følte at når de snakket om fysiske hendelser eller fantasier, så hadde det ingenting å gjøre med det spirituelle.

Jeg fikk en klar følelse at her fantes en inngangsdør til en mer intern verden som ikke er avhengig av fysikk eller av fantasi, av alle de karaktertrekkene jeg selv hadde. Det krever at man avdekker et visst intern lag inni seg, og jeg søkte: hvordan gjør man det? Og da jeg kom til Rabash og begynte å studere, så jeg at det var akkurat dette han snakket om.

Baal HaSulam skriver at de som ønsker å oppnå spirituell innsikt må finne en lærer, en autentisk vis kabbalist som synes å være den rette mann for denne jobben. Men om de føler at de er på et sted som ikke passer for dem, så må de ikke slutte å lete. Tiden renner faktisk ut.

(35227)

Fra fjerde delen av den daglige kabbalaleksjonen, 13/2/11, «The Essence of The Wisdom of Kabbalah»

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Kabbalastudier, Spirituell lærer, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvilke ønsker må vi ta imot fra verden? Hva betyr det ”å ta opp i seg ønskene til andre”?

Svar: Det er det samme som å knytte seg sammen til en gruppe. Jeg har en gnist av kjærlighet for andre som kalles ”punktet i hjertet”. Dette er kun en gnist som ikke vil ta fyr av seg selv. Jeg må knytte meg til gnistene til vennene mine. Om våre gnister oppnår samhold, vil de gi oss en større styrke til å utføre korreksjoner. Da vil vi også motta lyset.

Det samme gjelder vårt arbeid med verden. Mennesket utvikler ikke noe ønske om å korrigere sin sjel uten at han knytter seg til ”nasjonene i verden”. Det er fordi en del av hans sjel (GE) eksisterer i han og hans venner, mens den andre delen (AHP) i ”nasjonene i verden”. Vår oppgave er å knytte sammen disse delene for å kunne skape hele Kliet (beholderen).

Fra første del av Morgenleksjonen 13/02/2011, Writings of Rabash                   

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Israel, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Alle problemene i verden har sin bakgrunn i at Israel, eller de som lengter etter skaperen, ikke utfører den oppgaven som de har blitt betrodd. Det er dette kabbalistene skriver om. Vi gir ikke korreksjonsmetoden videre, og vi forteller ikke verden om den heller.

I hovedsak forventes det ikke at verden skal gjøre noen ting, den skal bare godta denne metoden fra oss, og det er vi som skal sette den ut i live. Derfor er det meningen at alt dette arbeidet skal gjøres av oss. Vi må begynne og avslutte dette arbeidet.

Verden vil gi deg ønskene (Kelim) om du finner en måte å tiltrekke deg dem på og å ta imot dem på fra andre. Verden i seg selv utfører ingen handlinger. Alle handlingene vil med andre ord utvikle seg fra naturen selv. Det står skrevet at ”nasjonene i verden vil bære Israel på sine skuldre”. De vil gjøre det når korreksjonen finner sted.

Kun de som har oppnådd fri vilje har to krefter: den kvinnelige og den mannlige (ønsket om å få nytelse og ønsket om å gi til det). Det er de som blir sett på som ”Israel”, som betyr ”direkte til skaperen” (Yashar El). På midtlinjen kan de tiltrekke seg lyset som endrer på vegne av hele verden.

Fra første del av Morgenleksjonen 13/02/2011, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Israel - Inga kommentarer →