Spørsmål: Kan vi nå, etter Berlin-kongressen, si at vi er knyttet sammen?

Svar: Vi har oppnådd en ny tilstand av samhold. Jeg er glad for det som skjedde i Berlin, og deretter i Paris. Vi har oppnådd samhold, samhørighet. For først gang oppdaget vi mange venner i Europa som allerede forstår retningen og som føler utviklingen. Jeg var virkelig gledelig overrasket over noen hendelser.

Kongressen i New Jersey i april ligger foran oss. La oss håpe at vi vil oppnå en ny grad av samhold i USA også. Ved å samle oss i løpet av kongressene vil vi samle opp den nødvendige kraften som trengs for å avdekke skaperen for skapningene.

Fra første del av Morgenleksjonen 4/2/2011, ”When the Creator Loves Man”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Rabashs skrifter, Shlavei HaSulam, “What Does It Mean that the Shabbat Is Called ‘The Daughter in the Work’”
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

The Book of Zohar — Introduction: “Rejoicing in Holidays and Not Giving to the Poor,” Avsnitt 174
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Talmud Eser Sefirot 3, Del 8, Avsnitt 66, Leksjon 39
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Baal HaSulams skrifter, «The Essence of the Wisdom of Kabbalah,” Leksjon 5
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Zohar - Inga kommentarer →

Kabbala er et kunnskapssystem og en metode for å avdekke den øvre kraftens mangfoldige uttrykk gjennom alle generasjoner, helt til vår eksistens tar slutt i denne virkeligheten. Den forklarer oss ikke bare meningen med skapningen, hva som skjer og hva som vil skje: Den løfter oss!

Ingen annen vitenskap forandrer oss på noen som helst måte. De forklarer kun hvordan vi kan dra fordeler av noe med deres hjelp og hvordan vi på en eller annen måte kan forbedre verden rundt oss, mens læren om kabbala er en metode der man løfter mennesket fra vår virkelighet til den øvre.

Ved å studere kabbala begynner du å løfte deg, å forandre din indre form og å forandre din essens. Du begynner å åpne øynene dine ovenfor deg selv og ovenfor hele virkeligheten, og virkelig å løfte deg til ditt neste nivå. Dette er ingen vanlig vitenskap der du blir stående på utsiden og ikke er tilknyttet den. Det er en metode for selvendring, løfting, og det er kanskje den mest fundamentale delen av det.

La oss håpe at vi ved å spre vitenskapen til slutt vil oppnå en tilstand der menneskene vil forstå hvilken metode det er, og at alle vitenskaper igjen vil samle seg. Paracelsus uttrykte dette på en klar og presis måte i sin avhandling ”Paragranum” [Das Buch Paragranum]: ”Studer kabbala (artem cabbalisticam), og da vil du finne forklaringer på alt!”

I dag eksisterer hver eneste vitenskap innenfor sitt eget snevre felt, og innenfor hvert enkelt felt er det tusener av ulike nisjer igjen med forskere som ikke snakker med hverandre. Kabbala er derimot ment for å samle alle disse vitenskapene igjen, å tjene som et felles grunnlag for dem og å løfte alt til den ene meningen og felles kunnskap. Det er det som gjør den så spesiell.

Til slutt forstår mennesket at virkeligheten som han eller hun lever i er knyttet sammen, som er én helhet og global, noe som er det vi alle bør strebe etter i dag.

Fra leksjon 3 under Berlinkongressen 28/01/2011

Kategori: Kongresser, Vitenskap - Inga kommentarer →

Før samhold blir et livsnødvendig behov, vil det ikke vekkes til live. Vi har to valg: Enten legger vi vekt på viktigheten av samhold mellom oss, ellers vil alle våre handlinger utenom samhold fremdeles bringe oss lyset som endrer, men det vil påvirke oss i negativ retning for  vise oss hvor fjerne fra hverandre vi er. Da vil vi til slutt samle oss på grunn av nødvendighet, som et resultat av smerte og lidelse.

Tenk deg at jeg ikke ønsker å vedlikeholde helsen min, og gradvis lar min organisme forfalle helt til jeg begynner å føle at det skaper problemer for den. Denne følelsen tvinger meg til å begynne å bygge opp igjen kroppen min igjen.

Ikke vedlikeholder vi spirituell helse i gruppen, og heller ikke samhold. Derimot studerer vi, sprer kabbala og utfører flere ulike former for handlinger. Disse handlingene tiltrekker seg lyset som endrer, som til slutt vil vise oss hvor problemet ligger. Om vi ikke gjorde alt dette, ville vi ikke følt at det var noe problem. Det er derfor en viss fordel med dette: Det vil hjelpe oss til å forstå at vi går slipp av poenget.

Du ønsker å finne skaperen. Tenk på ”plassen”, ønsket, der han blir avdekket. Det finnes ingen lys uten et Kli (beholder).

Fra Morgenleksjonen 24/12/2011, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid - Inga kommentarer →

Rabashs skrifter, Dargot HaSulam “When the Creator Loves Man”
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

The Book of Zohar, Weekly Torah Portion “Terumah,” Utvalgte utdrag
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Forklaring til artikkelen, “Preface to the Wisdom of Kabbalah,” Leksjon 12
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

“The Study of the Wisdom of Kabbalah”
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Toraen, Zohar - Inga kommentarer →

Shamati #1, “Det finnes ingen andre enn han”. Ikke nok med at han ikke utvikler seg i sitt [spirituelle] arbeid [og heller ikke ser noen klaring fremover], men [det virker for han som om] han faller tilbake, det vil at si han mangler styrke til å observere [skaperens vilje] selv ”for sin egen del”, [mens det er skaperen som dytter han fremover].

Vi skaper ikke et ekte egoistisk ønske som er i stand til å overkomme alt mulig. Istedenfor begynner vi å oppleve svakhet, likegyldighet og vi handler som på autopilot. ”La det som skjer, skje”. Vi følger bare strømmen. Noen ganger virker ting litt bedre, og andre ganger litt verre.

Bare ved virkelig å overkomme alle utfordringene, over fornuft, kan han [utvikle seg videre]. Hva betyr ” å virkelig overkomme over fornuft”?  Det er når man på tross av sine ønsker og tanker, uten å ha noen anlegg for å gjøre det, begynner å knytte seg opp til læreren, gruppen og bøkene. Samlet sett kaller vi dette ”miljøet” eller omgivelsene.

Selv når dette er tilfelle, når han begynner å knytte seg til dem, blir han fortsatt kastet rundt, opp og ned og i forhold til læreren, gruppen og kildene eller bøkene. Noen ganger ønsker han dette, andre ganger ikke. Noen ganger tror han på det, og andre ganger ikke. Noen ganger er han trøtt og lei av det hele, og andre ganger streber han videre framover, og slik fortsetter det videre.

Når problemene tårner seg opp, vil mennesket føle at det er ikke finnes noe som er spennende eller spesielt på hans vei, og det er ingenting som motiverer han til å fortsette. Det finnes ingen gnist, ingenting som gjør at det er verdt å gi opp en karriere, suksess eller sitt liv for dette.

Som et resultat av dette, faller mennesket. Hans fall er seriøst, ekte, dypt og ganske langvarig. Da kommer han frem til den endelige konklusjonen om at det ikke er gruppen, læreren, bøkene eller innsatsen som vil få han ut av denne tilstanden – ingenting vil hjelpe han i denne virkeligheten bortsett fra den eneste styrende kraften, skaperen.

Hver gang mennesket faller og reiser seg igjen, går han gjennom alle de forskjellige tilstandene som han må oppleve for at han skal føle en total og absolutt avhengighet til skaperen, og ingen andre. Se for deg hvor mye mennesket må bli slått fra alle kanter, ristet, dyttet vekk og trukket tilbake igjen, for å bli vist eksistensen av et enormt antall krefter og ulike årsaker til hans tilstander, slik at han til slutt vil bli overbevist om at det ikke finnes noe bortsett fra én eneste kraft. Hvis dette ikke hjelper meg, da vil ingenting hjelpe. Den vil kun komme for å redde meg om jeg ber om det.

Da oppstår følgende behov i mennesket: Et behov for at skaperen virkelig må hjelpe han. Oppbyggingen av denne bønnen er heller ikke enkel. Det skjer ikke i løpet av et øyeblikk, men de oppstår gradvis i mennesket, uttrykkes på en levende måte, voldsomt og vedvarende. Det er akkurat som et barn som forlanger det han ønsker, uansett hva som må til for å oppnå det – bare gi han det han vil ha, for du kan ikke overbevise han på noen annen måte. Det er en slik tilstand vi må nå. I en slik tilstand vil skaperen virkelig hjelpe oss.

Bare de menneskene som virkelig ønsker å komme nær skaperen, vil ikke ta til takke med litt, da det vil være det samme som at de forblir som følelsesløse barn. De får derfor hjelp ovenfra slik at de ikke skal kunne si at de har alt, og lure på om de trenger noe mer.

Fra leksjon 4, Berlin-kongressen 29/01/2011

Kategori: Bønn, Depresjon, Indre arbeid, Intensjon, Kabbalistiske kilder, Kongresser, Lidelse, Spiritualitet - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvilke muligheter vil et ubegrenset sinn åpne opp for oss?

Svar: Jeg begynner å forstå skapningen i dypet av min materie. Om jeg ser på materie uten min hjernes deltagelse, da ser jeg kun hvordan alt ser ut fra utsiden. Ved hjelp av sinnet kan jeg trenge inn i materien og se stadig dypere røtter helt til jeg oppnår skapelsesplanen.

Jeg går gjennom materien helt inn til den opprinnelige roten som skapte den, helt til skaperen, helt til skapelsesplanen. Jeg oppnår: Hvorfor ble den født og hva er dens funksjon fra begynnelsen av skapelsen til vår nåværende tilstand? Nå jeg kommer tilbake, oppnår jeg den endelige skapelsen siden begynnelsen og slutten er ett sted.

Det viser seg at prosessen som jeg gjennomgår er oppnåelsen av et sinn. Derfor oppnår jeg et sinn når jeg oppnår 125 spirituelle nivåer. Det er derfor denne oppnåelsen er 620 ganger større enn å oppnå et sinn innenfor ønsket om å få.

Fra leksjon i ”Kabbalah L’Am”-hallen 25.01.2011

Kategori: Oppfattelse, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Baal HaSulam gir en detaljert forklaring på innflytelsen som SAG (Bina) utfører på NEHY de Galgalta (Malchut), akkurat slik en gruppe påvirker et menneske som har lagt seg under den. Hvordan klarte NEHY de Galgalta å oppnå denne graden av selvutslettelse og restriksjon?

Svar: Den samme restriksjonen fra den uendelige virkeligheten opererer i NEHY de Galgalta. Hele Galgalta er den samme uendelige virkeligheten. Det er en restriksjon gjennom kraften til lyset som styrer inni ønsket om å nyte, og den kan gjøre alt det ønsker med det siden lyset skapte ønsket i utgangspunket.

Lyset ønsker å bringe ønsket mot likhet med seg selv, men på betingelse av at ønsket for hvert eneste skritt holder på den frie viljen. Skapningen vil ellers ikke eksistere. Lyset vil bare gjøre et ubevegelig avtrykk eller en kopi av seg selv, akkurat som et kopimaskin, og da vil det ikke finnes en levende skapning, et menneske, i det hele tatt.

Det er derfor lyset utfører alle handlingene, men etterlater ”rom” mellom dem for at vi skal få legge til vår egen deltagelse. Du kommer for eksempel til leksjonen og får et enormt ønske om å sove. Det er da du må uttrykke din egen deltagelse, og jobbe imot dette ønsket. Tilstandene som kommer til deg vil være av en slik art at du ikke vil klare å overkomme dem alene. Du må organisere et miljø rundt deg som kan påvirke deg og hjelpe deg med å håndtere disse forstyrrelsene – ikke med egne krefter, men gjennom kreftene til den sosiale påvirkningen.

Tingene er lagt opp slik med vilje slik at jeg skal føle behovet for å legge meg under gruppen siden dette er den eneste måten jeg kan komme nærmere giverkraften og komme ut av min smålige egoisme på. Akkurat på samme måte som du venter på at lyset skal påvirke deg, venter lyset på at du skal bruke gruppen som en jekk og begynne å gjøre noe med deg selv. Gruppen er som et instrument, akkurat som en skrutrekker eller en skiftenøkkel: Ta den i hånden din, og begynn å jobbe med den! Du har ingen andre instrumenter

Fra leksjon om Talmud Eser Sefirot 27/01/10

Kategori: Fri vilje, Gruppearbeid, Spørsmål og svar - 1 kommentar →

Spørsmål: Vi ser at mennesket er et rovdyr. Hele meningen med menneskets liv er å sluke sin neste, og å oppnå sitt eget mål. Om vi oppnår gjensidig garanti og jordens befolkning øker til 20 eller 25 milliarder mennesker, hvordan vil dette være mulig?

Svar: Hva er problemet med tyve milliarder mennesker? Se for deg at de alle er dine slektninger, og at du føler deg som én helhet sammen med dem. Det plager deg ikke i det hele tatt at de er sammen med deg. Det er heller motsatt, du endrer din holdning til dem: Du føler det mer og mer behagelig jo nærmere deg de kommer.

Spørsmål: Hva vil skje om det ikke lenger finnes noen grenser?

Svar: Hvert eneste menneske avgrenser seg selv. Se for deg en mor som har tyve milliarder barn. Plager dette antallet henne om hun har alt de trenger? Hun lever i den uendelige virkeligheten, det vil si i virkeligheten til det fullstendige lyset, med tilfredsstillelse, fullkommenhet og overflod.

Det er selvfølgelig vanskelig å se for seg hvordan mennesket vil endre seg. Om du er sammen med din elskede, og du virkelig elsker han uten noen som helst kalkulasjon, vil du ønske å være med han hele tiden. Du vil alltid ha et ønske om å være ved sammen med han, og å være så tett inntil han som mulig.

Hva vil da være problemet om man har tyve milliarder mennesker som man elsker på samme måte? Du vil ikke føle at det er tyve milliarder mennesker. Du vil føle at de alle er sammen med deg. Denne tilstanden er den mest ønskede og den mest behagelige.

I virkeligheten deler du dem ikke opp i tyve milliarder, men det er kun ett deg. Dette kalles helhet.

Vårt hinder er et psykologisk problem. Vi kan ikke se for oss hvordan dette skal kunne skje. Vi tenker oss at vi lever i kropper, men når vi oppnår gjensidig garanti vil vi i stedet for kroppene føle hvert enkelt menneskes indre potensial.

Fra leksjon 2 under Berlin-kongressen 28/01/2011

Kategori: Felles sjel, Gjensidig garanti, Kjærlighet, Kongresser, Kropp og sjel, Oppfattelse, Samhold, Spørsmål og svar, Verden - Inga kommentarer →

Spørsmål: Jeg vil gjerne vite: Hvor holder den onde tilbøyeligheten til inni meg? Er det i hjertet eller i egoet? Hvordan kan jeg finne det slik at jeg kan kvitte meg med det?

Svar: Baal HaSulam skriver at han gledet seg over hver eneste avdekking av nye, onde egenskaper inni seg siden de ikke er nye, men holder seg skjult inni mennesket, og det er ikke kjent når all vår ondskap vil avdekkes inni oss, det vil si den ondskapen som til nå ikke har blitt avdekket.

Det er helt sikkert at vi vil oppleve de øyeblikkene når ondskapen blir avdekket som ubehagelige. Mennesket begynner å tære på seg selv siden han er uenig dette og ikke ønsker det. Dette tilnærmingsmåten må også korrigeres.

Sant å si må vi bare være glade når ondskapen avdekkes, men ikke som masochister. Om denne ondskapen når det nødvendige nivået, vil mennesket eksplodere og produsere et slikt indre rop. En så sterk følelse vil dukke opp i hans hjerte at han vil få en avdekking ovenfra.

I henhold til hjertet sitt kommer han ut til de andre menneskene og begynner å føle den spirituelle virkeligheten, virkeligheten som ikke kan føles inni deg men kun gjennom ønskene til andre mennesker. Dette er en god følelse. Da opplever mennesket hvert eneste øyeblikk som et stort eventyr der hans ønsker og intensjoner begynner å åpne opp virkeligheten for han.

Fra leksjon i ”Kabbalah L’Am”- hallen 21/12/2010

Kategori: Egoisme, Indre arbeid, Lidelse, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →