Jeg vil fortelle deg en hemmelighet, men dette må kun bli mellom oss. Hør her: Vi lever i en helt utrolig og fantastisk verden. Alt er fantastisk: Det finnes kun godhet, fred og forsoning uansett hvor du snur deg. Du føler dessverre ikke noe av dette. Du er avskrudd, og ligger bevisstløs uten følelser eller gnister.

Hvorfor? Det er fordi du ser virkeligheten kun fra én side. Uten at du også knytter deg til den motsatte siden, vil du heller ikke føle noen ting. Det er fordi du er blitt skapt, og skapelsen kan ikke skille ut lyset uten mørke.

Bevegelsesløs og passiv eksisterer du i skaperen. Hvordan kan han avdekke denne fantastiske verden til deg – eller med andre ord: avdekke seg selv? Hvordan kan skaperen avdekke seg selv for deg?

Det finnes kun ett virkemiddel: å avbryte søvnen din med en dråpe ondskap, slik at om du smaker på den vil du våkne opp og befinne deg i uendelig godhet. Det er dette han gjør.

Om ikke dette skjer vil du forbli uten følelser for evig tid. Du vil ikke klare å vurdere din tilstand, måle den eller forstå hvor du er eller hvem du er. Du vil ikke ha noen som helst bakkekontakt under dine føtter.

Gjennom drømmen hører og håper du at det er mulig å tiltrekke deg en tilknytning til det evige grunnlaget som du eksisterer i, å plassere deg i konstant avhengighet til det og uansett hva som skjer, å måle og sjekke dine følelser kun i forhold til det.

Når du gjør dette, vil alt ordne seg for deg og det vil ikke finnes mer ondskap i din virkelighet. Det er fordi alt blir avdekket for deg, og alle de motsatte, mørke konturene er kun ment for å legge vekt på og framheve godhet og lyset i dine øyne.

Fra del fire av Morgenleksjonen 25/03/2011, Om global utdannelse

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Oppfattelse - Inga kommentarer →

Avisen ”Globes” har publisert en omfattende artikkel som tar for seg ”lykkeindustrien,” industrien som visstnok gjør oss mer og mer ulykkelige. Depresjonsnivået i Vesten er kontinuerlig økende, mens gjennomsnittsalderen for de som blir rammet av denne sykdommen er synkende. Ifølge data fra WHO vil depresjon være en av hovedårsakene til funksjonshemming og død innen år 2020, kun forbigått av hjerte- og karsykdommer.

Det moderne mennesket drukner i sin ensomhet, mens samfunnet ikke har noen livbøye å tilby han. Med unntak av islam, har religionens rolle som en kilde til støtte nesten totalt forsvunnet. Samfunn kollapser, og konseptet ”en stor og lykkelig familie” er i vestlige land blitt meningsløst. Når menneskene nå går mer og mer over til å benytte virtuell kommunikasjon, vil de feilaktig anta at de fra nå av fint kan klare seg uten ekte, omsorgsfulle omgivelser. Som et resultat av dette vil mennesket kun lete etter løsningen på alle problemene alene, inni sitt skall, gjennom en dataskjerm.

Hverdagslivet til et samfunn som lider av oppmerksomhetssvikt flyr avsted med lynets hastighet. Mennesker ”twitrer” korte triller i håp om få tid til å uttrykke noe som ikke en gang vil bli hørt av noen andre kort tid etter. Alt som krever en indre innsats, utholdenhet eller tid blir avvist umiddelbart. Når mennesket føler seg helt tom og ikke har noen virkelige mål i livet, vil bekymringer og depresjoner slå til. Hvor kan han så finne dette målet? Hvor kan han finne en mening?

I dag vil alle seriøse forskere hevde at lykke ligger i kontakten med andre mennesker, i det å gi, og at ekte mening kun kan avdekkes gjennom samhørigheten oss imellom. Den berømte australske psykologen Viktor Frankl sier at et menneske som sitter alene hjemme og prøver å finne en mening med livet på egenhånd, er som en som prøver å åpne en dør, men som ikke skjønner den må åpnes innover og ikke utover.

”Du finner ikke lykken inni et skall,” sier en av ekspertene som ble intervjuet i avisen”Globes”. Ved å kun fokusere på seg selv istedenfor å gi en hjelpende hånd til andre mennesker, vil et menneske bare øke sin narsissisme og depresjon.

Kategori: Depresjon, Helse, Krise, Lidelse, Nyheter, Religion, Samfunn, Vitenskap - Inga kommentarer →

Filosofien nekter å stole kun på vitenskapelige eksprimenter, og trekker noen ganger konklusjoner som kun er basert på den menneskelige fantasien. Selv en helt abstrakt teori regnes også som filosofi når man anser de intellektuelle konklusjonene for å være over de reelle fakta.

Så lenge du jobber som en maskin, som en forsker, og baserer deg på strenge fakta, vil du ikke gjøre feil. Så snart du tar avstand fra dem og begynner å ”filosofere”,  vil dine konklusjoner derimot ikke være verdt noe i det hele tatt. Det er dette kabbala slår fast.

På den ene siden kan det se ut som om kabbala trykker mennesket ned, og gjør han om til en ”maskin” som opererer i henhold til et enkelt system. På den andre siden er metoden derimot klar for å presentere mennesket for nye muligheter og nye oppfattelsesinstrumenter. Den advarer likevel mot at vi ikke må løfte oss over vår fornuft siden vi helt sikkert vil gjøre feil. Den tilbyr oss nye forskningsverktøy for at vi skal kunne avdekke mer av virkeligheten.

Menneskesinnet kan utvikle seg ”himmelhøyt”, men man kan ikke løfte seg over denne begrensingen; dette er menneskesinnets grense. Ekstern vitenskap beveger mot denne grensen, men utvikler seg ikke videre utover dette, for da vil man begynne å filosofere. I stedet har man en mulighet til å fortsette med vitenskapelige eksperimenter ved hjelp av kabbala.

Årsaken til at det pågår en evig kamp mellom kabbala og filosofi, er fordi filosofi trenger seg inn på de områdene hvor kabbala opererer. Ekstern vitenskap fungerer ikke her. Den arbeider kun innenfor sitt felt: forskning innenfor de egoistiske kunnskapsinstrumentene.

I dag har vi nådd en spesiell tilstand der vitenskapen er i ferd med å nå ”himmelhøyt”, sin grense. Kabbala ønsker å fortsette de vitenskapelige eksperimentene gjennom mennesket utenfor denne grensen, ved å bruke de samme strenge prinsippene, men gjennom å stole på åpenbare fakta, på ”hva dine øyne kan se”.

Det er fordi det er behov for å fordrive filosofi fra dette området, og vise at det ikke er plass til den her. Filosofien går tross alt dit ved hjelp av fantasien, mens kabbala kommer med faktiske forskningsinstrumenter (den givende egenskapen).

For å kunne etterforske dette virkelighetsområdet trenger man nye oppfattelsesorganer og en ny tilnærming basert på den givende kraften i steden for mottakende. Det er derfor kabbala kalles en høyere vitenskap. Uansett er det likevel en vitenskap!

Fra del fire av Morgenleksjonen 28/12/2010, «The Wisdom of Kabbalah og Philosofy»

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Filosofi, Vitenskap - Inga kommentarer →