Spørsmål: Hvorfor er det slik at energiske kvinner kopierer menns tilnærmingsmåte gjennom å vise sin styrke?

Svar: Da de ikke har noe annet valg, er kvinnene tvunget til å løse sine utfordringer i livet på egen hånd for å kunne forsørge seg selv med det som mennene ikke gir dem. Det er derfor de blir tvunget til å gå gjennom utdanningssystemet og jobbe hardt, samtidig som de tar vare på hjemmet og oppdrar barn uten en ektemann. Resultatet blir at de i dag stiger høyere og høyere på karrierestigen, og trer inn i flere og flere posisjoner der kvinner tidligere ikke hadde innpass.

Alt dette skjer fordi menn stikker av fra ansvaret, fra den delen som det er deres ansvar å ta vare på. Kvinnene aksepterer det moderne samfunnets utfordringer, mens mennene ikke gjør det.

De moderne omgivelsene betinger hele tiden at vi er frie, og forteller oss ”lev slik du ønsker, ingen kan si noe til deg”. Menneskene føler ingen ansvar for samfunnet, sitt land, sitt folk eller verden. Gjør alt som faller deg inn så lenge du ikke dreper, stjeler eller andre slike ting.

Dette er det motsatte av det Baal HaSulam forklarer oss: I henhold til de spirituelle røttene, står hver og en av oss i gjeld til samfunnet. Kalkulasjonen dreier seg ikke bare om hva man tar, men også om hvor mye man mislykkes med å gi. Hvert eneste menneske må jobbe og bidra til sin del av samfunnet. Hvert menneske må ta på seg den byrden det er å ha familie, oppdra barn og så videre.

I vårt samfunn blir det likevel ikke sett på som brudd på reglene om mennesket ikke bidrar med sin del. Lovbruddet er om han tar mer enn det som er akseptert. I denne situasjonen vil vi fortsatt lide helt til menneskeheten befinner seg ”på kanten av stupet” så å si. Kanskje det vil hjelpe.

Fra del fire av Morgenleksjonen 7/3/2011, Om kvinner

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Ekteskap, Krise, Kvinner, Samfunn, Spørsmål og svar, Verden - Inga kommentarer →

Spørsmål: Er det slik at den moderne likestillingen mellom kjønnene kan skade forholdet mellom menn og kvinner?

Svar: ”Likestillingen” som vi har fått i stand i henhold til vår egoistiske fornuft er ikke likestilling i virkeligheten, men en fordreining av naturens lover. I naturen er ikke de maskuline og feminine tilbøyelighetene like, det er heller motsatt: De er ulike, motsetninger til hverandre og atskilte fra hverandre gjennom alle de indre og ytre personlige egenskapene, livsaktiviteter, fysiologi og alt annet. Ved å sette likhetstegn mellom dem, knuser vi naturen og skaper en enorm kløft som til slutt ikke vil tjene noen.

Jeg trenger ikke å forklare hva det vil si å gå imot naturen. Vi prøver å gjøre det som faller oss inn på et høyt nivå, i stedet for å lære fra naturen og gi hvert kjønn den formen som passer det. Dette vil føre til mange flere problemer for oss. Til slutt er det ingen som vil være glad for denne ”likestillingen”.

Fra naturens side må jeg være en mann med spesifikke egenskaper og sette en bestemt funksjon ut i live. Jeg har en nisje som jeg må ivareta. Dette er stedet der jeg vil finne ro, korreksjon, tilfredsstillelse og perfeksjon. Derfor kan jeg ikke gi etter for egoismen som styrer meg til å handle slik den ønsker, gjennom ordrer fra egoistiske krefter. Det er ingen tvil om at alt dette virkelig vil gjøre skade.

La oss håpe på at vi kan klare å gå fra korrupsjon til korreksjon. Det er likevel mange problemer som venter oss langs denne veien.

Fra del fire av Morgenleksjonen 7/3/2011, Om kvinner

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Krise, Kvinner, Samfunn, Spørsmål og svar, Verden - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvorfor er det så mye lettere å løfte seg over avskyen for hverandre under større kongresser?

Svar: 1. Under kongresser befinner ikke mennesket seg i sin gruppe. Han forsvinner i et hav av mennesker som han tidligere ikke har hatt noen tett kontakt med, og derfor har han ikke avdekket sin ondskap mot dem.

2. Under kongresser jobber vi ikke med å avdekke ondskapen i oss selv, men vi prøver heller å vekke godheten. Denne godheten kommer til tross for ondskapen som allerede er blitt avdekket tidligere, og for at vi skal kunne tilegne oss krefter for framtiden.

Mennesker som ikke jobber med seg selv innenfor gruppen vil derfor ikke føle dragningen mot å komme til kongresser. De ser ikke dette som en mulighet til å utvikle seg: ”Hva skal jeg gjøre der? Hoppe opp og ned? Synge? Jeg kan jo bare se det på fjernsyn eller via internett når det passer best for meg!”

I virkeligheten er det stor forskjell på virtuell og fysisk deltagelse ved kongresser siden mennesket i det første eksemplet bruker energi, penger og store anstrengelser for å delta. Det er også slik at før vi trer inn i følelsen av den øvre virkeligheten, klarer vi heller ikke å forstå viktigheten av fysisk kontakt. Derfor er kongresser ment for mennesker som har et ønske om å komme med den avdekkingen av ondskap som de har samlet opp tidligere, og også for de som ønsker å ta imot disse kreftene for å kunne overkomme avdekkingen av ondskapen i framtiden.

Toraen snakker mye om hvordan mennesket i tidligere tider møttes ved en kilde for å snakke sammen og opparbeide seg et kontaktnett. Det er slik vi skal føle det under kongresser: Som mennesker som har samlet seg ved en livnærende kilde i ørkenen, og fra den kilden kan vi ta imot de livsviktige kreftene fra Bina (vann er den givende egenskapen, Binas egenskap).

Fra del to av Morgenleksjonen 7/3/2011, The Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Kongresser, Spørsmål og svar, Toraen, Zohar - Inga kommentarer →

Rabashs skrifter, “Letter 40”
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

The Book of Zohar — Introduction: “Heaven and Earth,” Avsnitt 54, Leksjon 2
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Talmud Eser Sefirot 3, Del 9, Avsnitt 2, Leksjon 2
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Tema-leksjon: Kvinnen, Leksjon 2
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Zohar - Inga kommentarer →

Hva er kjærlighet i vår fysiske verden? Det er en «dyrisk», materiell og egoistisk kjærlighet som lar oss dra glede av hverandre. Foreldre elsker barna sine instinktivt og barna elsker instinktivt sine foreldrene, i den grad begge får det de ønsker av hverandre. Og alt dette er fylt av en egoistisk intensjon.

Dersom man tar vekk noe av morsinstinktet som moren føler for barnet sitt, kommer hun til å behandle ham på samme måte som hun ville behandlet et hvilket som helst annet barn. Selv om han hadde sultet ville hun ikke brydd seg. Dette betyr at foreldrenes følelser er instinkt og ikke kjærlighet.

Kjærlighet mellom kjønnene er hormonelt betinget. Dersom man hadde blitt injisert med en spesiell type horomonsammensetning, hadde kjærligheten man følte plutselig forsvunnet eller den hadde oppstått ut av intet. En slik tiltrekning er hormonelt betinget.

Dette tilhører det kroppslige, «dyriske» nivået. Genforskere og biologer kan forklare dette i detalj, men vi lovpriser naturligvis denne følelsen og tillegger den spirituell mening bare fordi den gir oss så stor glede. Derfor vil vi gjerne også opphøye den til å være noe mer.

Noen ganger ser vi også uttrykk for ekstrem kjærlighet, noe som kan gjøre stor skade. Når kjærligheten er grenseløs, fører det nemlig til hat. Når noen elsker meg, må jeg forsikre meg om at jeg ikke lar dem elske meg for mye, og de må forsikre meg om det samme. Alt må være i balanse. Når kjærligheten «skyller inn» over grensene mine, er det som at jeg utslettes og da begynner jeg å hate den personen som elsker meg og jeg skyver ham eller henne vekk.

Dette ser vi eksempler på i relasjonen mellom foreldre og barn. Den ekstreme kjærligheten man kjenner for barnet sitt kan føre til at barnet føler forakt og hat, og barnet kan ikke klandres for dette. Det er den voksne som må ta ansvaret for at dette skjer siden han ikke begrenser kjærligheten sin, noe som betyr at han mangler en «skjerm» (Masach). Vi må alltid begrense graden av samspill med barna våre. Først når vi er ved slutten av korreksjonsperioden, i evighetens verden, kommer vi til å være i stand til å tilegne oss «endeløse skjermer».

Det er altså ingen vits i å snakke om kjærlighet i vår verden, siden normen her er å utnytte hverandre. Det er slik vi lever her og det er ikke nødvendig å avvise eller forakte måten vi uttrykker kjærlighet på. For eksempel bor par sammen i årevis og viser omsorg og tar vare på hverandre. Det er imidlertid nødvendig å trekke et skille: På grunn av begjæret og egoets krav om å bli tilfredsstilt, gjør jeg det til syvende og sist fordi det har blitt en vane og dermed en del av personligheten min.

Men kjærlighet i den spirituelle verdenen er å gi helt uten tanke for seg selv.

Fra den 4. delen av  Daily Kabbalah Lesson 3/4/2011 om kjærlighet.

Kategori: Barn, Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Kjærlighet, Kvinner, Utdannelse - Inga kommentarer →

Det finnes tre nivåer når det gjelder å føle trygghet vedrørende framtiden:

1. Materiell trygghet er når alle ønsker å sikre seg et normal liv for seg selv, i dag og for framtiden. (Læren om kabbala sier at mennesket ikke bare må sikre seg for i dag, men også framover: spare til pensjon, ha helseforsikring og ikke bli en byrde for samfunnet).
2. Trygghet som samfunnet gir når mennesket er omsluttet av omgivelser der alle tar vare på hverandre.
3. Det tredje sikkerhetsnivået har ingenting med penger, opparbeidet materiell velstand eller samfunnet å gjøre – det kommer fra skaperen.

Dette er nivåer som vi må gå gjennom for å kunne løfte oss oppover. Det betyr ikke at vi får en bekymringsløs holdning, eller at alle redsler og problemer forsvinner. Det vil garantert komme fysiske problemer, akkurat på samme måte som vi i dag står ovenfor problemer i forhold til matfordeling og til og med sult. Alt eksisterer for å drive oss framover slik at vi søker den riktige trygghetsformen.

Fra del fire av Morgenleksjonen 2/3/2011, Leksjon om penger

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Krise, Samfunn - Inga kommentarer →

Når man har funnet de riktige omgivelsene, er mennesket forberedt på å legge seg under dem og akseptere alt han blir fortalt. Først opplever han alt dette som stort og mektig: læreren, studiene og vennene.

Etter en stund begynner han på en måte å bli vant til dette. Han blir gitt en mulighet til å ta del i omgivelsene, og da opplever han en nedtur: ”Alt er fint. Jeg har mitt eget selskap, akkurat som før. Jeg har funnet min plass.”

Ved gjøre dette ekskluderer mennesket seg selv, og faller ned. På grunn av sin dumhet og stolthet forstår han ikke at han nå blir gitt en mulighet til å komme nærmere, å lovprise omgivelsene i egne øyne. Han må løfte dem enda høyere enn i begynnelsen.

Mennesket ser på verden gjennom et materielt prisme. Nå kjenner han vennene allerede, og de virker ikke så store som tidligere da han følte seg som en ydmyk gjest blant dem. Studiemateriellet blir mer forståelig, og læreren virker ikke så mektig som han gjorde tidligere.

Slik vokser egoismen for å kunne gi mennesket en mulighet til å konstant lovprise sine omgivelser på nytt. Han bruker likevel ikke denne ”hjelpen mot han” i den hensikt å utvikle seg selv, men lar den ligge. Resultatet blir da at han i stedet for å løfte seg, vil falle nedover.

På den måten vil mennesker som fortjener å løftes og å avdekke skaperen, men som ikke grep sjansen til å tre inn i omgivelsene, øyeblikkelig falle og avvise de virkemidlene som de fikk. Allerede dagen etterpå ser han omgivelsene på en helt annen måte enn han tidligere så på dem. Læreren, gruppen og bøkene mister sin verdi i hans øyne, skjønt i ulikt tempo.

Derfor er mitt arbeid å konstant lovprise viktigheten av omgivelsene: læreren, bøkene og gruppen. Jeg må løfte meg hele tiden, ikke fordi noen trenger min anerkjennelse, men kun fordi jeg ikke vil kunne oppnå den mektige skaperen på noen annen måte.

Omgivelsene viser seg ikke fram som om de var noe spesielt, og det er derfor det er så vanskelig å verdsette vennene. Læreren ser ikke ut som en mektig mann heller. Det har alltid vært vanskelig å verdsette omgivelsene høyt i kabbalistiske grupper. Likevel har vi ikke noe annet valg. Vi må begynne å hjelpe våre venner med å avdekke viktigheten av gruppen.

Det betyr ikke at vi må oppføre oss som viktige mennesker eller spankulere kunstig rundt i vår storhet. Her er det umulig å late som noe som helst siden skaperen er skjult. Jo høyere mennesket er, jo mindre synlig er det, og skaperen er skjult mer enn alle andre. Dette er den spirituelle loven.

Det er derfor vi må øke viktigheten av omgivelsene generelt for å kunne oppnå viktigheten av skaperen gjennom dette. Om målet ikke brenner inni oss i utgangspunktet, om vi ikke bygger dette systemet på en tydelig måte ut i fra storheten i omgivelsene til storheten til skaperen, da vil vi ikke oppnå noen ting. Det er heller sannsynlig at det motsatte vil skje, og uvitenheten vil da vokse.

I dag eksisterer Bnei Baruch-organisasjonen fordi jeg selv eksisterer. I morgen, om jeg ikke er her lenger, vil det samme skje som skjedde med Rabashs gruppe: splittelse i alle retninger. Det er derfor vi må lovprise essensen av vårt samfunn, dens basis, dens mektighet, flyte fra inspirasjonen til den mektige skaperen.

Om dette hele tiden vokser i viktighet og storhet, fyller hodene og hjertene til alle, om jeg tilhører dette, eksisterer for dette og smelter sammen med dette; om jeg lengter etter storheten til samfunnet fordi det leder meg mot den mektige skaperen, om jeg hele tiden føler dette og om dette er det som styrer meg, da vil vi uten tvil oppnå målet på kortest mulig tid.

Fra første del av Morgenleksjonen 14/02/2011, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid - Inga kommentarer →

Rabashs skrifter, “What Is Charity to the Poor that the Creator Does in the Work”
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

The Book of Zohar — Introduction: “General Explanations for All Fourteen Commandments,” Leksjon 5
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

The Book of Zohar — Introduction: “Heaven and Earth,” Avsnitt 51
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Talmud Eser Sefirot 3, Del 9, Avsnitt 1, Leksjon 1
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Tema-leksjon: Kvinnen
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Zohar - Inga kommentarer →

Spørsmål: For at vi skal kunne avdekke den øvre kraften må vi komme ut av oss selv, ut av vår egen egoisme, men det gjør vi i bunn og grunn kun for vår egen del, slik at vi skal kunne oppnå evigvarende glede. Er ikke det toppen av egoisme?

Svar: Jo! Alt vi gjør, gjør vi ut av ren egoisme. Alt jeg gjør, gjør jeg kun for min egen nytelses skyld, uansett hvor mye jeg prøver å fortelle meg selv at jeg gjør det fordi jeg har lyst til å knytte bånd med andre og elske min neste.

Men midt oppe i alt dette skjer det noe spesielt, noe vi ikke engang er klar over. Når vi ivrer for å få hverandre til å forenes, til å synge, danse og studere sammen, da tiltrekker vi oss den øvre kraften. Den påvirker og forandrer oss til og med når vi ikke tenker på det. Dette kalles «Segula» som betyr det øvre lysets «mirakuløse egenskaper».

Helt ut av et tilsynelatende intet føler jeg plutselig: «Hva? Ønsker jeg virkelig å forandre meg? Hvorfor skjer dette nå? Er jeg i ferd med å bli gal? Å gi? Å elske? Å sette andre før meg selv? Men hva kommer til å skje med meg da?»

Med ett begynner jeg å føle at det å tenke på min neste har blitt mer viktig for meg. Jeg er ikke helt i mål enda, men jeg begynner å ønske at det skal skje. Tidligere avviste jeg til og med tanken på å sette min neste før meg selv, men så får jeg gradvis et større og større ønske om å tilegne meg denne egenskapen som gjør meg i stand til å elske min neste som meg selv.

Hvorfor ble det plutselig slik? Det er fordi lyset påvirker meg. Dette kalles et mirakel, og vi sier at «lyset som kommer forandrer». Det samme lyset som skapte oss til å bare tenke på oss selv, forandrer oss. Og dette mirakelet refererer vi til som «å komme ut av Egypt».

Når dette skjer, kjenner vi at noe endrer seg inne i oss. Det forandrer alt for meg, min holdning til verden, mitt syn på verden og menneskeheten og tankene mine om alle og enhver. Plutselig har jeg blitt min egen absolutte motsetning.

Dette er Skaperens handling, en skapelsesakt. Skaperens handlinger ser vi ved at vi kjenner denne indre revolusjonen. Det er derfor vi refererer til hele denne indre prosessen som Skaperens arbeid. Alt vi gjør er tross alt å fremkalle denne handlingen, og Skaperen fullfører den.

Så ikke vær redd, vær ærlig: Alt vi egentlig vil er å motta glede og å bare tenke på oss selv, og fremdeles er vi egoister inni oss, uansett hvor mange vakre ord vi bruker. Men lyset kommer og forandrer oss fordi vi studerer, fordi vi formidler det vi lærer videre og fordi vi jobber for enhet.

La lyset gjøre jobben!

Fra 1. leksjon, Metzoke Dragot Congress 2/24/2011

Kategori: Egoisme, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan kan vi oppnå trygghet på det materielle nivået, det vil si både innenfor det økonomiske, medisinske og sosiale nivået?

Svar: Disse problemene kan kun løses gjennom giverkraften, med hjelp av lyset. Om du ønsker å være frisk og om du ønsker å oppnå immunitet fra de forestående truslene, må du leve i et samfunn som har den gjensidige garantiens kraft.

Det kan være du tenker: Hva er så spesielt med disse vennene? Hva er det de har? Bankkontoer i Sveits? Egne selskaper? Suksessrike forretninger? Er alle leger, advokater, bankmenn eller viktige eksperter generelt? Faktum er at det ikke er slik i det hele tatt. Om de har det riktige og gode samholdet, vil du aldri kunne slå dem. De føler seg helt trygge. De tar imot et slik ”ansvar” ovenfra slik at ingen kan bruke dem for egen vinnings skyld eller lykkes mer enn dem. Det er fordi de har oppnådd tilfredsstillelse, slik ingen andre har. Trygghet uttrykkes kun innenfor samhold.

Vi ser dette til og med i vår virkelighet: Hva er ett eneste menneske egentlig i stand til å utføre på egenhånd? Selv om du tar med deg Schwarzenegger eller to, tre eller til og med tusen mennesker og du utstyrer dem med våpen, vil du føle deg trygg da? I dag føler vi oss ikke trygge på noe, ei heller på kreftene. Hvor mange våpen skal vi fortsette å produsere? Hvor mange verktøy skal vi ha for å beskytte oss selv? Uansett hvor mange våpen vi utstyrer oss med, vil ikke dette gi oss trygghet uansett. Kun innbyggerne vil føle seg roligere.

I Israel blir det for eksempel i perioder delt ut gassmasker. Jeg hørte nylig at flere mennesker ikke en gang vil ta imot dem lenger. Alle er lei av alt dette allerede. Menneskene ønsker en annen type trygghet.

Hva er nytten med å ha milliarder av kroner i banken? I dag betyr dette fremdeles noe, men framtidens samfunn vil måtte ta vare på seg selv på andre grunnlag, gjennom loven om giverkraften. Fullstendig giverkraft mellom alle medlemmene vil snu materiell bekymring for morgendagen om til kallet fra de spirituelle lovene siden menneskene ikke vil ha noen reelle behov for dette på innsiden. Bekymring for livsnødvendigheter vil være obligatorisk for mennesket og dette er pålagt han ovenfra, som ”å observere en ordre”.

Fra del fire av Morgenleksjonen 3/3/2011, om trygghet

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gjensidig garanti, Helse, Israel, Krise, Samfunn, Samhold, Spørsmål og svar, Verden - Inga kommentarer →