Spørsmål: Hvorfor er det slik at kvinnen alltid  har problemer med å komme overens med svigermoren sin?

Svar: Begge disse kvinnene har et stort ønske om å ha makt over samme mann. Fra Toraen vet vi at det ikke pleide å være slik. Før mannen inngikk ekteskap tok han sin forlovede med til foreldrenes hus, til sin mor, hvor hun kunne «småkoke» i omgivelsene som mannen var vant med. Slik lærte hun å forstå sin kommende manns personlighet, og hun fikk all informasjon om ham fra hans mor slik at hun kunne få et ordentlig bånd til ham.

En mann befinner seg mellom to kvinner, sin mor og sin kone (den øvre, Bina, og den nedre, Malchut). Det er derfor menn har en tendens til å til en viss grad behandle sin kone som en mor, og ofte ser han sin mor i sin kone.

Alt dette kommer ned til vår verden fra den åndelige verdenen. Kvinner bør derfor ikke klandre mennene sine for dette.

Kategori: Ekteskap, Kvinner, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Må jeg tvinge meg selv til å jobbe mot samhold med vennene selv om jeg ikke har et ønske om dette?

Svar: Selvsagt må du tvinge deg selv. Hvordan skal vi ellers klare å avdekke Farao om vi ikke uttrykker våre ønsker om å frigjøre oss fra han?

Om jeg ikke presser meg selv til å knytte meg til andre, viser jeg heller ikke at jeg har et ønske om å komme ut av egoismen. Da har jeg det fint i Egypt, det vil si at jeg utvikler meg via lidelsens vei (Beito) i stedet for å ”øke tidens hastighet”, lysets vei (Achishena).

Å ”øke tidens hastighet” betyr å anstrenge seg over ønsket, det vil si imot ønsket. Jeg har absolutt ingen ønsker om å knytte meg til andre, ingen ønsker om å legge meg under, ingen behov for skaperen. Alt jeg ønsker er et godt liv for meg selv og å oppdage den spirituelle virkeligheten på den måten jeg ser for meg at det må være. Å løfte seg over denne verden og sveve sammen med englene virker derfor svært fristende.

Det er da helt tydelig at jeg ikke forstår at det å avdekke den spirituelle virkeligheten krever selvutslettelse og samhold med andre. Om jeg forblir i mitt vanlige ”menneskelige” ønske der jeg kommer for å studere og spre læren om kabbala, men ikke presser meg selv til å knytte meg til andre eller prøver å legge meg under vennene, da engasjerer jeg meg ikke i spirituelt arbeid. Dette er ikke utvikling gjennom å ”øke tidens hastighet”. Jeg kan gjøre tusenvis av ting sammen med gruppen, komme til leksjonen hver eneste dag, spre læren om kabbala og snakke med pene ord, men ikke noe av dette betyr at jeg utvikler meg spirituelt, studerer kabbala eller følger lysets vei (Achishena).

Kun dersom jeg presser meg selv imot mitt eget ønske, tvinger meg til å knytte meg til gruppen for på en eller annen måte å oppnå samhold med de andre gjennom ett hjerte, selv på en kunstig måte, og er sammen med alle i en viss grad av tanke og ønske, da kalles disse anstrengelsene mine Achishena eller gruppearbeid. Ingenting annet kommer inn under spirituelt arbeid.

Det er derfor vi har mennesker som har studert i gruppen i årevis, men som ennå ikke har utviklet seg ett eneste skritt videre. Om mennesket begynner å ta disse skrittene framover, utføre indre anstrengelser for å knytte seg sammen med hverandre innenfor deres indre ønsker, oppnår han flukten fra Egypt veldig fort. Nøkkelen er her å ta tak i dette punket og å påvirke det.

Et par solide slag for denne anstrengelsen, og deretter vil vi klare det.

Fra første del av Morgenleksjonen 14/04/2011, Shamati nr. 90

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →