Mission possible (mulig oppdrag)
Feiringen av Pesach (påske) er en spesiell tid. Det er som om vi er innhyllet i en listig tåke som er forårsaket av utmattelse og det å komme ut av vår vanlige tilstand. Hele verden befinner seg i en spesiell tid nå som det omsluttende lyset utfører arbeidet i henhold til rekkefølgen som kommer fra loven til grenene og røttene.
I tillegg trer vi inn i den høytiden som direkte tilhører oss. Det finnes ingen spirituell rot som er nærmere og mer viktig for oss enn påsken. Den er alt vi ønsker. Siden vi er kommet ut av egoismen, minner vi oss selv stadig på flukten fra Egypt og korrigerer den om igjen og om igjen langs resten av veien som gjenstår, helt fram til den siste korreksjonen. Vi må tross alt bryte fullstendig med Egypt, faktisk i så stor grad at vi snur det om til det motsatte: giverkraft.
Når dette er oppnådd, kan vi gjøre et hopp og det er dette som er vår oppgave nå. Det har ingenting å si at vi er små og ikke forstår alt. Det er helt i orden at vi mangler noe: Det vil alltid være slik. Følelsen av mørke, sammenfiltring og forvirring når det gjelder følelser og sinn er helt nødvendig. Vi må bli forstyrret, og forstyrrelsene blir gitt oss i overflod. Vi føler oss alle forvirret, bedøvet, svekket og så videre, alle ønsker bare å sove. Det er den beste og mest optimale tilstanden for oss.
På samme tid må vi utføre nøye undersøkte og presise anstrengelser som er rettet mot vår samhørighet. Om du sovner, kan du bare sove, men du må ha med den riktige intensjonen. Selv i denne handlingen må du knytte deg sammen med de andre punktene i hjertene, og deretter gli inn i søvnen mens du opprettholder det interne samholdet med andre. Enhet må ”presses gjennom”. Gå inn i deg selv til tross for din søvnighet, og du vil dermed begynne å få en oppvekking fra de andre.
Vi mangler alle gjensidig inkludering. Om jeg er knyttet sammen med alle de andre og de med meg, gir det meg styrken til hundrevis og til og med tusenvis av mennesker. Dette er et resultat av gjensidig garanti. Om vi ikke bruker den, vil vi ikke lykkes. Vi må sette oss fore å oppnå samhold.
I kveld vil vi sitte sammen rundt et festmåltid over hele verden, og vi vil ikke fokusere på det vi spiser og drikker, selve påskemiddagen, i det hele tatt. Den er kun en tradisjon, mens det som virkelig er viktig er at vi har en intensjon om å løfte oss over egoismen vår mot kjærlighet og samhold.
Det er dette flukten fra Egypt står for. Resten er bare tolkninger. Alle de festlige egenskapene er ikke mer enn tegn og symboler på felles anstrengelser. Om jeg presser meg selv sammen med alle de andre, vil jeg mens jeg gjør dette gå gjennom hele påskefesten. Dette vil avdekkes for meg.
Derfor trenger vi en kraftig vekkelse nå. Vi er virkelig i stand til å gjøre et gjennombrudd. Vi er tross alt vitner til hvordan den øvre kraften presser oss videre hele tiden, mens den organiserer oss og steller med oss. Nå kreves det et dytt fra vår side, og jeg ser ikke at det ikke skulle være mulig. Små og uklare følelser – er det virkelig Farao?
Ikke vent på at dette skal bli lettere senere. Vi beveger oss alltid imot våre ønsker og tanker. Søvnen vil stadig komme over deg, ting som haster vil fortsatt distrahere deg og forvirringen vil alltid være der. Det er slik veien er.
Fra del fire av Morgenleksjonen 18/04/2011, Baal HaSulam’s Letter 10
Ukentlig nyhetsbrev (engelsk)