Spørsmål: Skal vi nå begynne den kabbalistiske utdannelsen av våre barn og gjøre dem til gode eksempler for verden utenfor oss, eller er vi klare for å henvende oss til verden utenfor direkte bare vi finner svar på spørsmålet om hvordan vi skal gjøre dette?

Svar: Foreldre må utdanne sine barn, da dette er meningen fra naturens side. Om jeg som forelder derfor forstår at den beste gaven jeg kan gi mine barn er å oppnå samhold med lyset, skaperen, kraften som kan beskytte han og løfte han til det høyeste nivået som finnes, denne kraften som veileder han i denne virkeligheten og den neste, da ønsker jeg garantert å gi barnet mitt denne støtten, denne beskyttelsen.

Jeg ønsker at mitt barn skal vokse opp ved hjelp av lyset og ikke bare gjennom det han lærer på skolen. For det første ønsker jeg å gi barnet mitt en spirituell utdannelse i tillegg til det han kan studere på skolen eller på universitetet. Jeg bekymrer meg ikke spesielt for om han blir en vanlig arbeidsmann i kjeledress eller en professor, det som er viktig er hvilken spirituell bagasje han klarer å opparbeide seg i løpet av sitt liv, om han blir lykkelig i dette livet og om han vil få svar på hva meningen med livet hans er.

Derfor er en spirituell utdannelse utvilsomt viktigere enn den materielle som endrer retning annethvert år. I dag tvinges mennesket til å begynne på nytt nesten med det samme han har bestemt seg for hvilken utdannelse han skal satse på. Verden står på terskelen til en informasjonsrevolusjon.

Skal vi først utdanne barna våre og spre systemet med den spirituelle utdannelsen med deres hjelp, eller skal vi jobbe for spirituell utdannelse for hele verden med det samme? Vi må spre den spirituelle utdannelsen umiddelbart, uten flere forsinkelser. Mye tid vil gå med før våre barn vil vokse opp og vi vil kunne vise dem fram for resten av verden. Vi holder allerede på med forberedelser av materiale for den spirituelle utdannelsesmetoden, uten noen som helst tilknytning til våre barn, og vi forsøker å spre dette materialet til verden på alle språk gjennom ulike ikke-kommersielle organisasjoner.

Vi utdanner våre barn, og vi vil bli glade dersom også barn fra andre land ønsker å følge oss virtuelt i tillegg til å delta i sommerleirene som vi vil organisere. Vi trenger å se resultatet av den kabbalistiske utdannelsen av våre barn.

Vi ser det allerede, men det er ikke nok for å vende seg mot verden og vise alle hva som skjer her. Om vi om to-tre år kan vise til fem-seksåringer som har opparbeidet seg en riktig fornuft, elleve-tolvåringer med voksne personligheter som forstår hva som skjer i verden, og femten-sekstenåringer som holder på å avslutte utdanning på universitetsnivå – da vil vi ha noe å vise verden.

Fra leksjon 6, WE-kongressen 3/4/2011

Kategori: Barn, Kabbala disseminasjon, Kongresser, Spørsmål og svar, Utdannelse - Inga kommentarer →

Baal HaSulam, Shamati #1 “There’s None Else Besides Him,” Leksjon 2
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

The Book of Zohar – Utdrag, Kapittel “Mishpatim (Ordinances), These Are the Ordinances,” Avsnitt 1

Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Talmud Eser Sefirot, Volum 1, Del 1, Avsnitt 3
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Baal HaSulam, “Disclosing A Portion, Covering Two,” Start with: “I should add…”
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Zohar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva kan vi lære av Farao?

Svar: Farao kan lære oss lojalitet mot skaperen. Han fullfører sin oppgave til punkt og prikke, trofast og flittig. Han er så livegen mot skaperen at det er vanskelig å finne hans make.

Vi har med en mekanisk lov som finnes skjult i naturen å gjøre. Ved hver eneste vei og hvert eneste nivå, i ethvert molekyl og atom, i hver eneste kombinasjon og hvert eneste forhold kalkulerer det hvordan det kan ta til seg alt det bare makter. Det er et unikt, internt program som jobber i hver eneste partikkel av skaperen, hvert eneste system og hver eneste kombinasjon.

Det er dette ”Farao” er: noe felles, allmektig og tilstedværende i hvert eneste ønske, i hele den skapte virkeligheten. Den overlater ikke en eneste partikkel i skaperverket til seg selv et eneste sekund. Blant stjernene og galaksene, i vår virkelighet og i alle de andre virkelighetene, finnes dette universelle, helhetlige programmet. Dette må vi lære fra Farao: En utholdende, kompromissløs tilnærming til våre ansvarsområder.

Som erstatning for det gamle programmet, må vi forsikre oss om at vi har installert det nye. Denne oppgraderingen berører Farao: Vi jobber med han og finner han slett ikke ubrukelig. Spirituelle oppgraderinger installeres alltid over allerede eksisterende støtteprogrammer. Vi jobber med Farao, med vårt ønske om å få, erstatter den egoistiske intensjonen med en altruistisk, mens Faraos ønsker forblir som før.

Vi har allerede intensjonen og ønsket om å ta imot, og dette er et forhåndsinnstilt og aktivt system: det er dette som eksisterer. Da endrer vi denne intensjonen om til giverkraft mens vi beholder ønsket om å få. Slik kommer vi ut i den spirituelle virkeligheten, den som vil forbli.

Under ligger Farao, over finnes skaperen og de er motsatt av hverandre. Overgangen blir gjort ved hjelp av lyset.

Fra del fire av Morgenleksjonen 22/04/2011, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid - Inga kommentarer →

Spørsmål: I lys av den forestående kongressen i Moskva sa du at det nå er på tide at vi blir vant til virtuelle kongresser, og at vi føler et enda større samhold når vi sitter foran våre dataskjermer. Hva betyr dette?

Svar: Kongresser er et sprang fremover i vår utvikling. I tillegg til kongressene må vi opprettholde samholdet mellom oss hver eneste dag, og hele tiden forbedre det. Takket være kongressene skaper vi samholdsimpulser, og i løpet av intervallene mellom dem er det helt avgjørende at vi klarer å opprettholde et permanent samhold og at vi dag for dag styrker det.

Vi har ikke noe annet valg: Vi må oppnå en ”rund”, global og helhetlig verden. Det finnes ingen flere ord. Vi kan ikke bryte samhørigheten etter en tre-dagers kongress; Samhold må ligge til grunn for verdens daglige agenda. Det er dette som kreves av oss.

Vi må derfor dyrke slike forhold oss imellom slik at vi kan opprettholde samholdet til og med virtuelt, uten at vi ser og hører hverandre. Det er derfor internett ble skapt: Det er ment å hjelpe hele verden til å knytte seg sammen i en helhetlig samhørighet, og bevege seg fra den fysiske, virtuelle virkeligheten til den spirituelle, og dette skal vi bruke dette mediet til.

Jeg foreslår derfor at våre framtidige kongresser bør være små, der ca tusen til to tusen venner fra samme område samles. Resten vil delta sammen med dem virtuelt, og dette vil ikke være begrensende for dem i det hele tatt. Det er tvert imot slik at alle eksisterer i en kollektiv tilstand, og at de ”virtuelle” deltagerne ikke vil oppleve det minste problem med å knytte seg til deltagerne via den fysiske nettsiden.

Dette vil tillate oss å gjennomføre mange kongresser pr år, og vi vil i tillegg være i stand til å opprettholde det ubrytelige båndet hver eneste dag gjennom hele året. La oss slutte å bruke så mye penger på to store kongresser hvert år, kongresser der vi uansett opplever et fall tilbake til den forrige tilstanden. Jeg ønsker å overføre viktigheten fra den fysiske til den interne kongressen, og fra sistnevnte til den daglige samhørigheten. Det er utrolig viktig. Vi vil ellers ikke være i stand til å bygge plassen der skaperen avdekkes mellom oss.

Fra del fire av Morgenleksjonen 18/04/2011, Baal HaSulam’s Letter 10

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Baal HaSulam, Shamati #1 “There’s None Else Besides Him,” Leksjon 1
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Talmud Eser Sefirot, Del 1, Avsnitt 1
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Baal HaSulam, “Disclosing A Portion, Covering Two”
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva er dråpen som må fullføre mitt ønske slik at det kan leges det og lede meg i riktig retning?

Svar: Ditt ønske er kun ditt ønske når det er knyttet sammen med andre ønsker. Det er der hele problemet ligger: Vi er ikke knyttet tett nok sammen. Individuelle krefter finnes i overflod, mens det er mindre av felles krefter gjennom samhold.

Alle leser alle bøkene, kjenner til alle de snedige ideene, forstår kildene, jobber i gruppen, sprer læren om kabbala og deltar på kongressene. Spørsmålet er likevel: Bygger vi plassen der vi kan avdekke vårt høyere nivå? Denne plassen er vårt helhetlige ønske. Helheten av ønsker er plassen der vi finner den framtidige virkeligheten. Har vi en slik plass? Føler vi oss knyttet sammen internt slik at vi gjennom vår enhet kan avdekke skaperen?

Det er nettopp dette vi mangler; Det er der vi ikke legger ned nok innsats. Vi trenger et intenst område, intensitet blant oss, en lengsel mot tett samhørighet. Kun inni det, innenfor dette området, vil vi avdekke skaperen.

Alle bærer i seg enorme krefter; alle er fulle av lure ideer og yter en ærlig innsats, men vi mangler fremdeles samhold. Vi har ikke utført nok arbeid for å kunne skape plassen vi trenger.

Alle sjelene reiser seg til Malchut i virkeligheten Atzilut, og lyset faller ned mot den ovenfra. Det er spesielt Malchut som tar imot vår bønn (MAN), en totalsum (Ʃ) av våre ønsker som kun er rettet mot samhold. Det er dette vi trenger. Individuelle rop løftes ikke til Malchut i Atzilut, og blir nytteløse henvendelser. Den forventer et felles ønske siden spiritualitet avdekkes i tilknytningen mellom menneskene.

Derfor blir det sagt at det minste flertallet er to. Selv to, du og jeg, og samholdet oss imellom er nok. Om vi skaper en slik tilknytning som er motivert av ønsket om å finne skaperen, vil det bli plassen for hans avdekking.

Det er problemet. Om du ikke jobber med samhørigheten, vil ikke dine krav bli akseptert. Du må stå til rette for to spørsmål:

1. Studerte du Toraen? Strebet du med andre ord mot å elske andre like mye som du elsker deg selv, slik det øvre lyset gjør, det som blir sett på som ”Toraen”? Lengtet du etter å etablere et samhold med andre og å lære å elske? Det er det som blir sett på som ”å studere Toraen”.
2. Forventet du forløsning? Til tross for dine anstrengelser har du med andre ord ikke oppnådd noen resultater. Forventet du det likevel? Reiste du MAN for korrigering? Forløsning kommer tross alt fra skaperen umiddelbart.

Disse to vilkårene er obligatoriske for oss å imøtekomme. Det finnes ingen annen løsning. Det handler ikke om den enkeltes krav, men om lover. Det finnes to krefter i virkeligheten: den givende egenskapen og egenskapen om å ta imot. Samholdet mellom dem former hele skapelsessystemet av årsak og effekt for oss.

Jeg kan ikke kreve noe fra loven, naturen, siden jeg er en del av denne helheten. Læren om kabbala forklarer oss hvordan vi kan bruke disse naturkreftene på riktig måte.

Fra del fire av Morgenleksjonen 18/04/2011, Baal HaSulams Letter 10

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Intensjon, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Feiringen av Pesach (påske) er en spesiell tid. Det er som om vi er innhyllet i en listig tåke som er forårsaket av utmattelse og det å komme ut av vår vanlige tilstand. Hele verden befinner seg i en spesiell tid nå som det omsluttende lyset utfører arbeidet i henhold til rekkefølgen som kommer fra loven til grenene og røttene.

I tillegg trer vi inn i den høytiden som direkte tilhører oss. Det finnes ingen spirituell rot som er nærmere og mer viktig for oss enn påsken. Den er alt vi ønsker. Siden vi er kommet ut av egoismen, minner vi oss selv stadig på flukten fra Egypt og korrigerer den om igjen og om igjen langs resten av veien som gjenstår, helt fram til den siste korreksjonen. Vi må tross alt bryte fullstendig med Egypt, faktisk i så stor grad at vi snur det om til det motsatte: giverkraft.

Når dette er oppnådd, kan vi gjøre et hopp og det er dette som er vår oppgave nå. Det har ingenting å si at vi er små og ikke forstår alt. Det er helt i orden at vi mangler noe: Det vil alltid være slik. Følelsen av mørke, sammenfiltring og forvirring når det gjelder følelser og sinn er helt nødvendig. Vi må bli forstyrret, og forstyrrelsene blir gitt oss i overflod. Vi føler oss alle forvirret, bedøvet, svekket og så videre, alle ønsker bare å sove. Det er den beste og mest optimale tilstanden for oss.

På samme tid må vi utføre nøye undersøkte og presise anstrengelser som er rettet mot vår samhørighet. Om du sovner, kan du bare sove, men du må ha med den riktige intensjonen. Selv i denne handlingen må du knytte deg sammen med de andre punktene i hjertene, og deretter gli inn i søvnen mens du opprettholder det interne samholdet med andre. Enhet må ”presses gjennom”. Gå inn i deg selv til tross for din søvnighet, og du vil dermed begynne å få en oppvekking fra de andre.

Vi mangler alle gjensidig inkludering. Om jeg er knyttet sammen med alle de andre og de med meg, gir det meg styrken til hundrevis og til og med tusenvis av mennesker. Dette er et resultat av gjensidig garanti. Om vi ikke bruker den, vil vi ikke lykkes. Vi må sette oss fore å oppnå samhold.

I kveld vil vi sitte sammen rundt et festmåltid over hele verden, og vi vil ikke fokusere på det vi spiser og drikker, selve påskemiddagen, i det hele tatt. Den er kun en tradisjon, mens det som virkelig er viktig er at vi har en intensjon om å løfte oss over egoismen vår mot kjærlighet og samhold.

Det er dette flukten fra Egypt står for. Resten er bare tolkninger. Alle de festlige egenskapene er ikke mer enn tegn og symboler på felles anstrengelser. Om jeg presser meg selv sammen med alle de andre, vil jeg mens jeg gjør dette gå gjennom hele påskefesten. Dette vil avdekkes for meg.

Derfor trenger vi en kraftig vekkelse nå. Vi er virkelig i stand til å gjøre et gjennombrudd. Vi er tross alt vitner til hvordan den øvre kraften presser oss videre hele tiden, mens den organiserer oss og steller med oss. Nå kreves det et dytt fra vår side, og jeg ser ikke at det ikke skulle være mulig. Små og uklare følelser – er det virkelig Farao?

Ikke vent på at dette skal bli lettere senere. Vi beveger oss alltid imot våre ønsker og tanker. Søvnen vil stadig komme over deg, ting som haster vil fortsatt distrahere deg og forvirringen vil alltid være der. Det er slik veien er.

Fra del fire av Morgenleksjonen 18/04/2011, Baal HaSulam’s Letter 10

Kategori: Kjærlighet - Inga kommentarer →

Rabashs skrifter, Shlavei HaSulam “True Prayer”
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

The Book of Zohar – Utdrag, Kapittel “Passover, BeHaalotcha (When You Mount the Candles)” og “Passover in Its Time and Second Passover,” Avsnitt 56
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

ARIs skrifter, “Shaar HaKavanot”
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Artikkel “Arvut″
Last med: WMV Video|MP3 Audio

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Zohar - Inga kommentarer →

Vårt ønske begynner å oppnå den riktige formen. Vi ønsker å knytte oss sammen, å avdekke et dytt mot samhold innenfor hvert eneste menneske til tross for egoismen. Dette er veldig viktig. Til tross for min egoisme utfører jeg anstrengelser internt for å jobbe mot å komme nærmere vennene, å holde dem sammen i et tett samhold akkurat som mennesker som er nær meg i ånden og målet.

Det viktigste nå er at jeg er i stand til å stole på dem: Om vi er knyttet sammen, vil de forsikre seg om at jeg ikke glemmer hvilken retning vi beveger oss mot og vi vil bare bli sterkere i vårt felles grunnfeste.

Jeg streber mot å knytte meg sammen med vennene, og jeg håper at denne streben vil gjøre meg i stand til å ta imot et ukuelig ønske om samhold fra dem. Det er dette vi alle trenger. Fra begynnelsen til slutten på korreksjonene er dette det eneste som kreves fra oss.

Det er derfor det står skrevet at det å ha kjærlighet for ens neste som for seg selv er konklusjonen og den oppsummerende regelen for hele Toraen. Det finnes ikke noe annet enn det, og vi må anstrenge oss slik at veien går i den retningen. Det har ingen ting å si hvor mye vi misliker dette. Om vi ønsker å fullføre skapelsesprogrammet gjennom et scenario der vi øker hastigheten på utviklingen, da er det bare én mulighet: å begynne fra den motsatte, den mest hatefulle og motbydelige tilstanden, og derifra ta steg for steg mot kjærlighet for vår neste.

Fra første del av Morgenleksjonen 21/04/2011, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Indre arbeid, Samhold, Toraen - Inga kommentarer →

Vi må strebe etter å kjenne igjen alle de tilstandene vi forventer å se etter at vi har flyktet fra Egypt mens vi fremdeles befinner oss i der, det vil si akkurat nå når vi jobber innenfor gruppen. Til tross for egoismens kraft, ønsker vi å avdekke den spirituelle virkeligheten her og nå. Kun ved å gjøre en innsats vil vi tiltrekke oss kraften som vil gjøre dette for oss.

Vi må finne plassen der vi ønsker å være som én, og å forstå hvordan vi kan anstrenge oss og kreve samhold. Vi gjør alt vi kan ved hjelp av våre egne anstrengelser og anstrengelsene til den øvre. Vi ber og krever fra han, og trekker han mot oss slik at han kan hjelpe oss mens vi fremdeles husker på at vi også må bidra med vår egeninnsats.

Kun når vi oppnår en klar oppfattelse av denne plassen, anstrengelsen og naturen til våre handlinger vil vi foreta den riktige avgjørelsen.

Fra første del av Morgenleksjonen 18/04/2011, ”This is for Judah”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid - Inga kommentarer →