Spørsmål: Hva er hovedtegnene som viser at mennesket er nær ved å flykte fra Egypt?

Svar: Et stort ønske om å knytte seg til andre er et tegn på at man er nær ved å flykte fra Egypt, siden mennesket da har forstått at han kun kan oppnå frelse gjennom å knytte seg til andre. Samtidig ser han at han ikke klarer å gjøre dette siden det ikke finnes gnister av giverkraft inni han.

Han føler også eksistensen til den øvre kraften: ”Det finnes ingen andre enn han”. Denne kraften gir han disse to tilstandene som nevnt over, og han er klar for å løfte seg sammen med denne kraften, ut av sin tilstand, for å kunne oppnå samhold.

Min tilknytning til andre kalles ”flukten fra Egypt”. Det betyr at jeg løper fra min fiendskap til andre og fra min egen ondskap mot frihet og godhet. Dette er frihet fra dødsengelen, separasjon, som jeg oppfatter som død. Jeg oppnår samhold med andre, som for meg representerer livet.

Når jeg stiller meg inn på nettverket der alle er knyttet sammen, kalles dette ”å tre inn i et nytt land”, et nytt ønske om styres av skaperen, giverkraften.

Fra første del av Morgenleksjonen 14/04/2011, Shamati nr 90

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Kjærlighet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvor er garantien for at alt jeg gjør ikke ender opp med å være innenfor min egen fornuft, uansett hvor mye jeg prøver å løfte meg over den? Hvordan kan jeg være sikker på at jeg har løftet meg over den, og hva kan hjelpe meg slik at jeg løftes oppover?

Svar: Fornuft streber alltid mot kunnskap og det å ta imot. Over fornuft finnes tro og giverkraft. La meg forklare: Beveger jeg meg mot giverkraften fordi fornuften i meg ønsker dette, eller fordi troen i meg ønsker dette?

Om jeg kun befinner meg innenfor ett av to punkter, vil jeg, avhengig av min tilstand, garantert handle innenfor eller under min fornuft, det vil si at jeg jobber for min egoisme. To punkter sammen er alltid nødvendig. Tenk deg at du hater læreren, at du koker av sinne mot han og tenker at det han sier ikke kan være riktig. I tillegg til dette bygger du et forhold basert på kjærlighet, giverkraft og en total avvisning av deg selv, slik at du følger han likevel. Da utvikler ønsket ditt seg nettopp mellom disse to punktene, i denne forskjellen, på grunn av at du holder deg selv i en av dem som er i motsetning til den andre.

Hva er ellers vitsen med Farao om du ikke bygger din kjærlighet over han, over alt dette hatet og vissheten om at du har rett, og aksepterer lærerens mening til tross for den kunnskapen du selv sitter på, dine meninger og det du oppfatter som fornuftig? Om du mister ett av disse punktene, vil du ikke løfte deg lenger. I disse tilfellene går menneskene vanligvis ned under fornuft.

Fra første del av Morgenleksjonen 13/04/2011, Shamati nr. 59

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Spirituell lærer, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva er forskjellen mellom tro over fornuft og tro under fornuft?

Svar: Om du legger deg under læreren fordi du i ditt sinn har bestemt deg for at det vil være verdt å gjøre dette for å oppnå spiritualitet, blir dette kalt tro under fornuft. Ditt sinn bifaller tross alt denne typen selvutslettelse: Du tror at læreren er mektig, og med hans hjelp vil du lykkes.

Du må føle styrken til egoet ditt til fulle, hele Farao som eksisterer i deg. Du må føle disse to punktene, Farao og skaperen, det vil si i hvilken grad du ønsker å forbli i ditt ego, kritisere vennene, deg selv og alt rundt deg, å forbli i alle de ulike kalkulasjonene med logikken til ditt skarpe, fornuftige sinn.

Først da vil du klare å bestemme deg for at det til tross for alt dette kanskje vil være verdt å legge deg under siden sinnet ser at du ellers ikke vil oppnå spiritualitet. Dette kalles tro under fornuft. Du kan i stedet gå til tro over fornuft. Hvordan virker det? Hvordan skal du klare å gå imot sinnet ditt, hvilken kalkulasjon må du utføre slik at du blir i stand til å heve deg over intellektet ditt?

Dette berører ikke bare din holdning til læreren, men også din holdning til vennene og skaperen. Du forholder deg tross alt til noe som er utenfor deg selv. Læreren viser deg veien, du legger deg under gruppen og dine venner gjør det samme. Ditt mål er å knytte dere sammen som tannhjul, der du er avhengig av dem og de av deg. Om du jobber innenfor gruppen for å utføre lærerens instruksjoner, vil du fortjene avdekkingen av skaperen, den generelle giverkraften.

Du legger deg under læreren slik at du aksepterer hans råd. Du legger deg under gruppen slik at du setter dette rådet ut i praksis, slik at du sammen med dem og inni dem vil avdekke skaperen.

Fra første del av Morgenleksjonen 13/04/2011, Shamati Nr 59

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Spirituell lærer, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan når man tilstanden der man blir i stand til å be skaperen om hjelp?

Svar: Pr i dag blir vi kun presset framover ved hjelp av lidelser og skuffelser. Hvordan kan vi bryte med egoismen om vi befinner oss midt i den, og dermed kunne utvikle oss? Dette er kun mulig om vi ser helheten og hvor lite egoismen er verdt. Jeg finner ikke noe egoistisk håp for framtiden innenfor den, kun tomhet. Derfor blir jeg skuffet i egoet mitt, prøver å vende meg til andre kilder og finner ingenting.

Uansett hvor hardt jeg prøver, klarer jeg ikke å knytte meg til andre for å kunne oppnå et komfortabelt materielt liv. Da begynner jeg å tenke at kanskje samhold i seg selv inneholder håp for framtiden, og at et spirituelt liv vil være bedre og mer tilfredsstillende enn det materielle livet. Giverkraften er tross alt god, den tilfredsstiller mennesket og utsletter alle grenser. Dette kalles ”Lo Lishma”, egoistisk streben mot det spirituelle, og det er denne tanken vi alle begynner med.

Dette er et nødvendig skritt på veien der jeg ønsker å oppnå skaperen og samhold i gruppen siden jeg håper å finne min gode framtid der. Alt dette er til og med enda mer egoistisk, men det er rettet i riktig retning og det tvinger meg til å fortsette utviklingen langs samme vei. Alt her avdekkes gradvis i henhold til kjeden av årsak og virkning, og det er ikke mulig å hoppe over noen skritt.

Fra første del av Morgenleksjonen 10/04/2011, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Informasjonen som legges ut å internett kontrolleres av en liten gruppe mennesker. Hvordan skal vi klare å heve dem eller unngå dem når det gjelder spredningen av kunnskap om læren om kabbala?

Svar: Vi jobber for tiden med å bygge opp en portal der vi ønsker å publisere materiale som har fokus på framtiden til menneskeheten. Vi ønsker å uttrykke vår seriøse bekymring for verdens skjebne uten at dette gjøres på en hysterisk måte.

Det vil være en meget respektabel portal som vil konsentrere seg om endringene i verden, det som faktisk skjer og alle utfallene av krisen som omslutter oss. Vi vil gi vår egen forklaring på hvorfor dette skjer. Denne portalen eies av oss, og ingen kan gjøre noe med den.

Vi bryr oss ikke om hva som skjer på nettet ellers. Vi har ingen planer om å kontrollere det eller om å blande oss inn i det som skjer der. Vi bør ikke komme i kontakt med de andre gruppene som bruker internett, eller det som de gjør innenfor sitt marked i det hele tatt.

Vi må være et forbilde i verden når det gjelder problemstillinger i forhold til vår felles framtid, og i dette henseende er det ingen som har samme budskap som oss. Det er tross alt ingen andre som har en klar, korrekt og autentisk kunnskap om verdens framtid: Hvordan skal vi komme oss ut av krisene innen utdannelse, familierelasjoner, økonomi og så videre?

I realiteten er det bare én årsak til alle disse problemene: Mangelen på samhold mellom menneskene. På grunn av dette blir problemene bare verre. Vi må gradvis gi verden en innføring i denne kunnskapen, ikke alt på en gang, ved hjelp av vitenskapelig forskning innenfor ulike områder knyttet til forklaringer innen læren om kabbala. Dette må skje på en logisk, seriøs og forretningsmessig måte.

Vi må ikke en gang tenke på å ta del i ulike diskusjoner som foregår på internett og som blir kontrollert av ulike organisasjoner. Dette angår ikke oss.

Mitt råd er som følger: Ikke ta del i diskusjoner med verden, siden det ikke er noen å diskutere med der. Vi må behandle verden på en ensidig måte: fylle den med vår kunnskap på en måte som gjør at den blir plukket opp, men ikke motta noen tilsvar – ingen!

Menneskene vet tross alt ikke hva de skal si: Deres mening endrer seg hele tiden og det er ikke verdt å blande seg med dem i det hele tatt. Oppfør deg slik du ville gjort med små barn, kun ensidig. Vi må gi dem vår vitenskap, men ikke ta imot deres kunnskap da den ikke har noe autentisk i seg. De vet ikke selv hva som skjer med dem.

Med hensyn til internett, er dette helt klart. Vi må forstå at dette er en mekanisme av løgner som blir brukt av ulike grupper som har interesse av at det utvikler seg, det vil si styresmaktene, intelligente krefter og markedsføringsinteresser. Alle sosiale og informative nettverk blir kontrollert og brukt av byråer som studerer oss for å kunne utnytte denne informasjonen på en mer sofistikert måte på sikt.

I det øyeblikket internett ble en realitet, visste alle de interesserte partene med det samme hva de skulle gjøre med det, alle fra KGB til FBI og andre: samle informasjon om hver og en av oss, og om oss alle samlet sett. Det er slik internett og dette kontrollsystemet er. Vi må ikke involvere oss i dette, så vi lar dem bare gjøre det de ønsker.

Det vil uansett bli avdekket at internett kun er et nettverk av spioner på et generelt og personlig nivå. Så godt som alle blir spionert på, og ingen har hemmeligheter lenger. Det er ikke vanskelig å finne ut av dette siden vi alle er på nett. Det er registre som lagrer det du handler, hvem du skriver til, hva du tar imot, hva du er interessert i og hvilke nettsider du besøker. Spesielle systemer sjekker og systematiserer disse dataene, og dette er hva jobben til store informasjonsnettverk som er aktive på internett består av.

Jeg mottok forresten en vits om dette temaet:

Brev fra et selskap som jobber med rabattkort:

Kjære herr Jones,

Vi har lagt merke til at du ikke har kjøpt kondomer hos SpiffyMart på en stund (forrige gang var for åtte uker siden). Du kjøper heller ikke hygieneprodukter for kvinner lenger, men du kjøper i stedet mer frossenpizza og ferdigmiddager.

Dette viser oss at frøken Sanders har forlatt deg. (Dette er kanskje til det beste, siden hun pleide å kjøpe skikkelig billig sjampo som helt klart ikke gjorde henne mer tiltrekkende).

Postkontorets database bekrefter at hun har endret sin adresse. Vi ber deg om å ta imot vår kondolanse. Vi har en mistanke om at denne hete pornovideoen vil hjelpe deg med å takle det stresset som dette medfører.

Om du føler deg ensom, kan du gjerne ta en titt i vår katalog. Dersom du kjøper videoer med det samme, vil du få en video gratis!

Med vennlig hilsen

Salgssjefen

PS: Husker du den blonde damen som du kjøpte dobbel martini til i baren på O’Dougles? Glem henne! Hun ble smittet av noe for flere måneder siden, og hun er regelmessig kunde hos Acme Apotek. (Hennes hjemme-PC befinner seg på samme nettverk som deg). Du vet aldri hva hun kan smitte deg med. Våre videoer er sikre uansett!

Dette har ingen som helst betydning for oss, la dem bare bruke hverandre. Vi må presentere oss på en mest mulig respektabel måte slik at menneskene vil se at vi er de eneste som sitter på svaret på verdens framtid.

Fra leksjon 4, WE-kongressen 2/4/2011

Kategori: Internett, Kabbala disseminasjon, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvorfor der det nødvendig med forberedelse om det er slik at flukten fra Egypt skjer brått?

Svar: Disse to tingene har ingenting med hverandre å gjøre. Forberedelse er nødvendig for at jeg skal klare å oppnå fullkommenhet. Jeg må føle en mangel for dette. Vi flykter tross alt fra Egypt ved hjelp av våre ønsker og ikke med våre føtter, fra ett ønske som går inn i et annet.

Om jeg ikke har behov for en ny tilstand, betyr dette at jeg ikke har forberedt meg selv til flukten fra Egypt. Jeg må ønske å oppnå giverkraften i så stor grad at dette er det eneste jeg ser foran meg. Dette er alt jeg ønsker: La giverkraften samle oss som én helhet.

La oss alle løse oss opp og smelte sammen til en helhet uten forskjeller: Ingen lever alene, og det finnes kun én felles giverkraft. Da vil det øvre lyset fylle oss.

Har jeg et behov for dette? Om jeg ikke har det, er jeg ikke klar for flukten fra Egypt. Det er mulig at jeg da fremdeles ikke føler at jeg befinner meg i eksil, og at jeg ikke har fullført ”syv magre år”. Alt er fint for meg, studiene med gruppen, felles måltider, pikniker, kongresser… Først når denne tilstanden blir uutholdelig, det vil si når vi må knytte oss sammen med hverandre og dette vil bli en forløsning for oss, forbereder vi oss på flukten fra Egypt.

Spørsmål forts: Hvorfor flykter vi da så brått?

Svar: Mennesket kan ikke i forkant vite når koppen med hans innsats vil bli fylt. Det finnes ingen tid innen spiritualitet. Så snart koppen er fylt, så snart du har utført arbeidet med dine ønsker så mye som er nødvendig, vil du øyeblikkelig oppleve et sprang og du vil oppnå handlingen: flukten fra Egypt. Selv like før dette skjer, vil du ikke vite at koppen er like ved å bli fylt. Det er heller motsatt, det foregående øyeblikket vil oppleves som om du er så langt borte fra forløsningen som det er mulig å komme: Egypts mørke og katastrofer skyller over deg…

Fram til dette øyeblikket sammenligner du deg med Farao, helt til du bryter med han. Derfor opplever du hver eneste nedtur som intens og tung, og du ser ingen mulighet for å komme deg ut av denne stormen. Hver eneste nedtur viser deg bare hvor svak og uskikket du er.

Midt i dette mørket vil du plutselig avdekke denne kraften, og ved å bruke den vil du kunne flykte fra Farao. Mørket avdekkes for deg, og dette hjelper deg til å flykte. Så snart ønsket avdekkes, vil forløsningen øyeblikkelig begynne.

Fra del fire av Morgenleksjonen 10/04/2011, Preparation to Going Out From Egypt

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva kan vi hente fra prosessen med flukten fra Egypt når det gjelder vårt daglige indre arbeid?

Svar: Vi må kun strebe etter én ting: samhold i gruppen. Gruppen er en mini-menneskehet. Vi kan ikke handle på et globalt nivå med det samme, blant menneskemassene, men i gruppen kan vi derimot finne ut av alle prinsippene for menneskelig samhold.

Der vil vi avdekke alle tilstandene: ”nedturen til Egypt”, ”nedsenkingen i Egypt” og ”flukten fra Egypt”. Vi føler hatet mot Farao (egoet vårt), utfordringene som han gir oss og granskingen av vår natur.

Alt dette granskes på ett sted: i min tilknytning til vennene. Jeg trenger gruppen, ”vennene” mine, siden jeg ikke klarer å oppnå kjærlighet til hele verden. For meg representerer gruppen hele menneskeheten, og i gruppen kan jeg finne fram til alle mine interne kvaliteter.

Hver gang jeg prøver å knytte meg til vennene, oppdager jeg knusningen inni meg, hatet og avvisningen fra de andre og utfører nye, indre granskinger. Det kan være at disse granskingene fremdeles tilhører arbeidet ”i Egypt” eller til og med ”før” det. Dette har ingen betydning.

Vi klarer ikke å avdekke disse fasene til fulle. I det store og det hele er det slik at vi ikke klarer å se noe tydelig før vi forlater Egypt. Først etterpå vil vi begynne å forstå nøyaktig hva vi har gjennomgått. Dette arbeidet skjer tross alt i mørket, under det egoistiske ønskets styre, når vi på et vis prøver å leve i det, sammen med det eller imot det. Det er derfor disse granskingene er uklare for oss.

Fra del to av Morgenleksjonen 13/04/2011, The Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →

Rabashs skrifter, Dargot HaSulam “The Need for the Action from Below”
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

The Book of Zohar – Utdrag, Påske, “BeShalach (When Pharaoh Had Let the People Go,” “Pharaoh’s Merkavot [Chariots/Structures] and His Army),” Avsnitt 260
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Forklaring til artikkelen “Preface to the Wisdom of Kabbalah,” Avsnitt 11, Leksjon 5
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Rav Yehuda Ashlag, “Love of Friends”
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Zohar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Når et menneske prøver å flykte fra Egypt, det vil si egenkjærlighet, vil han møte motgang som han kun vil klare å overkomme om han spør Skaperen om hjelp. I tillegg er det også den materialistiske, jordiske egoismen som mottar slag på sitt nivå, som for eksempel problemer med familien, helsen, penger og så videre. Hvordan skal vi forholde oss til disse problemene?

Svar: Uansett hva slags problemer som oppstår i livet mitt må jeg først og fremst se det som forstyrrelser som er sendt til meg fra Skaperen. Selv om jeg opplever mye smerte må jeg løfte meg over denne forstyrrelsen, gjennom tro over fornuft. Til tross for alt dette vet jeg at jeg må utføre kalkulasjoner over disse forstyrrelsene, og ikke under vekten av dem. Jeg må holde kontakten med ”senderen”, Skaperen.

Når det kommer til ansvarlige handlinger, må jeg innenfor denne verden løse alle problemene gjennom allment aksepterte metoder. Når det gjelder penger, jobb, familie og helse må jeg ta vare på alt dette slik som alle andre i vår verden.

Dermed bygger du opp en tosidig holdning til problemene:

-For det første kommer alt fra Skaperen, og du forholder deg kun til Han. Du ønsker å motta disse forstyrrelsene da de gir deg muligheten til å løfte deg over kunnskap og opprettholde kontakten med Skaperen. Da behandler du disse forstyrrelsene på en riktig måte, og du vil begynne å elske og respektere dem. Uansett hvor mye de plager deg, hvor mye salt de strør i såret eller hvor nervepirrende de er, er det akkurat dette som hjelper deg til å løfte deg over dem.

-For det andre vil du løse problemene som dukker opp slik det er normalt å håndtere dem i den materielle verden.

Begge disse dimensjonene må være til stede i din holdning. Du tilskriver problemene til Skaperen, og på samme tid vil du jobbe med dem. Vi kaster ikke Farao ut av våre liv, men vi setter pris på hans problemer. Det er tross alt bare gjennom dem vi kan avvise han og holde avstand til han, og dermed løfte oss høyere og høyere.

Farao er mitt mest dyrebare legeme, min kjerne, mitt mest følsomme punkt, mitt barn, den aller viktigste og fineste strengen som finnes inni meg.

Spørsmål: Det er likevel slik at Farao jobber imot samhold mellom venner. Hva har de materielle problemene med dette å gjøre?

Svar: De distraherer deg også fra det indre arbeidet. Det er ikke tilfeldig at så mange kabbalister har opplevd materielle problemer. Skaperen gikk bevisst inn for at de skulle få oppleve sykdom og forakt av mennesker rundt dem. Det var for å gi dem en plass hvor de kunne overkomme.

Når alt kommer til alt er det hele et resultat av at Faraos hjerte er blitt herdet. Ønsket blir gradvis avdekket inni deg og i samsvar med dette opplever du forkjellige problemer, både i deg selv og andre.

Spørsmål: Må jeg spørre om hjelp i slike tilfeller? Skaperen hjelper oss tross alt bare i henhold til én ting – samhørighet.

Svar: Det er riktig, disse problemene hindrer deg fra å gjøre dette. Når du er syk er det vanskelig å fokusere på nestekjærlighet, og mest sannsynlig glemmer du alt som har med dette å gjøre. Dette betyr at du må spørre om hjelp. Det finnes ingen andre enn Han. Alt kommer fra Skaperen, men det skjer gjennom ulike kanaler. Du må oppnå målet, men din kropp, ditt ”lille esel”,  er syk og klarer ikke å bære deg. Hva skal du så gjøre? La han dø? Men du trenger han jo på veien.

Hvorfor opplever du denne verden som atskilt fra den spirituelle verden? Selv små forstyrrelser kan være til hjelp hvis du jobber med dem på riktig måte. Uansett hva som skjer med oss, er det viktig å alltid huske på at dette kommer fra en eneste kilde, helt til vi virkelig vil føle at vi er i et spirituelt eksil.

Fra den første delen av Den daglige kabbalaleksjonen 13/04/11, Shamati

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Helligdager, Helse, Indre arbeid, Intensjon, Kropp og sjel, Lidelse, Oppfattelse, Samhold, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Om nøkkelen er å trekke til seg lyset som endrer, hvorfor diskuterer vi da strukturen av virkelighetene i TES (The Study of the Ten Sefirot) så grundig under leksjonen?

Svar: Vårt mål er ikke å snakke om strukturen til virkelighetene på detaljnivå; Vi prøver bare å forstå noen av detaljene for å kunne hente ut det kabbalistene forteller oss. Når vi studerer TES, akkurat som alle andre kilder, må vi for det første tenke på sjelen siden det er der alle disse elementene som jeg leser om finnes og det er der alle fenomenene finner sted.

Kabbalister som har avdekket den givende egenskapen inni seg selv, finner ut hvilke handlinger de kan utføre innenfor denne egenskapen og deretter skriver de om det. Utenom dette finnes det ingenting. Enten befinner vi oss i en eller annen fantasivirkelighet i denne verden, som jo i realiteten ikke eksisterer og som vil forsvinne senere, og lever i den som i en drøm, ellers når vi den autentiske virkeligheten som er bygget på giverkraften, virkeligheten til skaperen.

Det finnes tross alt ” ingen andre enn han”, og om noe virkelig eksisterer, så er det kun der det finnes. TES beskriver i hvilken form denne autentiske virkeligheten blir avdekket for oss inni våre ønsker.

Som kabbalist får jeg muligheten til å beskrive i hvilken grad jeg kan tre inn i denne virkeligheten, og oppdage at alt virkelig skjer inni meg, hvor bra jeg kan knytte meg til det og begynne å identifisere meg med det. Andre kabbalister gjør det samme. Vi skriver alle med andre ord om det samme samholdet med det evige øvre lyset, og det som vi finner der ut i fra vårt svarte skapelsespunkt, ”punktet av mangel”.

Når jeg får kontakt med lyset og oppnår likhet med det, føler jeg hvordan ulike fenomener begynner å skje inni meg og kler seg inni meg ovenfra og ned (lyset Hochma) eller i bredden (lyset Hassadim). Disse fenomenene skaper ulike følelser i meg, og jeg kan beskrive dem siden jeg har fått muligheten til å uttrykke dem i ord og lyder.

Alle inntrykkene som vi får skjer i møtet mellom dette punktet av mangel og lys, der førstnevnte blir lik den siste. Dette er essensen i læren om kabbala: å finne lyset inni det svarte skapelsespunktet.

Fra del tre av Morgenleksjonen 12/04/2011, Talmud Eser Sefirot

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Kabbalastudier, Oppfattelse, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →