Den daglige kabbalaleksjonen 14.04.2011
Publicerat torsdag, 14 april, 2011
Spørsmål: Hva er meningen med budet ”Legg deg dagen vi kom ut av Egypt på minnet” når det gjelder menneskets indre arbeid?
Svar: Det står skrevet i Zohar, avsnitt 121, kapittel ”Bo” at Toraen nevner flukten fra Egypt 50 ganger. I tillegg står det skrevet at mennesket må se seg selv flykte fra Egypt hver dag, og det er fordi alt vårt arbeid kun utføres i forhold til Egypt.
Menneskets spirituelle arbeid for å korrigere sin egoistiske natur begynner fra tilstanden ”Abraham” – begynnelsen på den givende egenskapen. Hvordan kan vi så utvikle denne egenskapen?
Dette er årsaken til at ”Abrahams” spørsmål til skaperen dukker opp i menneskene. ”Hvordan skal mine etterkommere kunne arve et mektig land?” (kapittel ”Lech-Lecha”). Dette betyr: Hvordan kan jeg inni meg utvikle (siden mine etterkommere er min fremtidige tilstand) et enormt ønske om å gi og elske, og dermed kunne motta hele ditt lys fra deg?
Svaret som gis er som følger (fra skaperen til Abraham), ”Vit at dine etterkommere kommer til å være i eksil i 400 år”, der 400 år tilsvarer alle de fire nivåene av egoismen. Det vil si at skaperen forteller mennesket at han vil bli nedsunket i sin egoisme, og som et resultet av dette vil han oppnå et ønske som tilsvarer det uendelige lyset.
Først vil du være gjennomsyret av dette ønsket om å ta til deg alt for deg selv. Deretter oppdager du at dette er galt, og ønsker å komme deg ut av det igjen. Så snart du kommer ut av det, begynner du å korrigere det, endre det fra et egoistisk ønske til et ønske om å gi. Det er dette som menes med å flykte fra Egypt og tre inn i det hellige land.
På denne måten, gjennom gradvis å korrigere egoismen vi tilegner oss, løfter vi oss oppover gjennom 125 trinn helt til vi når den endelige korreksjonen (Gmar Tikkun). Følgelig deles vår spirituelle vei inn i 3 faser:
Alt dreier seg om ”Egypt”. Deler av vår oppgave kommer ”før” og andre deler ”etter”, men Egypt er uansett det sentrale punktet. Det er derfor mennesket må føle at han flykter fra Egypt hver dag, det vil si at han hver dag tar en del av det egoistiske ønsket og korrigerer det, for så å kunne ta imot nytt lys inn i egoet. Dette kalles en ”ny dag”, og slik fortsetter det på alle nivåer.
Fra andre del av Morgenleksjonen 13/04/11, The Zohar
Spørsmål: Det er noe jeg ikke klarer å forstå: Hva er lyset som endrer? Hvordan kan jeg be om dette når jeg studerer?
Svar: 1. For det første må du prøve å kjenne igjen alle disse egenskapene som vi leser om i boken Zohar inni deg. Prøv å finn ut hvor de er inni deg, let i ”rotet” om finnes i ønskene og tankene dine inni deg.
Det er slik du utvider dine indre Kelim, ønskene, og oppfattelsesegenskapene. Når du leter blant dem, vil du begynne å se forskjell på dem. Alle disse kvalitetene eksisterer inni deg.
2. Om jeg ikke har et behov for korreksjon, vil ordene ”lyset som endrer” være blottet for liv. Om jeg ber om korreksjon, vil jeg forvente meg dette lyset. Om jeg ikke har dette behovet, vil jeg ikke vite hva dette lyset er.
Jeg blir fortalt: ”Du må vente på at lyset skal komme”. Greit, la det komme. Vismennene sier at det er bra, og jeg er enig. Om det er dette som er holdningen min, vil jeg ikke klare å trekke til meg lyset.
Det står skrevet at man må forvente frelse hvert øyeblikk. ”Skaperens frelse kommer før du rekker å blunke”. Her er det snakk om det korrigerende lyset, lyset som endrer, som leder oss tilbake til skaperen.
Handlingen vi ber om ovenfra må alltid følges av vårt ønske, et behov for det. Uten dette vil det aldri skje. Enten lokker vi fram lidelsen inni oss selv, og dette omtales som ”lidelse gjennom kjærlighet”, et begjærlig ønske om lyset, ellers vil det komme som tvungen lidelse, gjennom ”Beito” (når tiden er inne).
Uten lidelse, uten spørsmål og uten ønsker vil jeg derimot ikke klare å oppnå det korrigerende lyset. Det er fordi lyset holder seg helt i ro. Vi trenger bare ønsket slik at det korrigerende lyset kan komme og påvirke oss.
Vi kan si at lyset er til stede inni ønsket, men at det kun blir avdekket når dette ønsket har nådd det virkelige målet.
Fra del to av Morgenleksjonen 12/04/2011, The Zohar
Spørsmål: Kabbalistene tar livet her svært på alvor, selv om vår verden er en innbilt virkelighet. Hvorfor det?
Svar: Det er fordi vi vokser mens vi lever i denne verdenen. Selv om denne virkeligheten definitivt er imaginær, må man ta den på alvor og man må tilrettelegge for ting som om denne verdenen virkelig eksisterer.
Tenk deg at du blir med i leken til en gruppe unger. Du tar leken på alvor og gjør leken levende, slik barna gjør. De små løper omkring, de prøver å sette noe sammen og krangler om lekene, og for dem er dette selve livet. Du deltar i livene deres og du hjelper dem å sette delene sammen slik at barna vokser raskt og riktig i denne «sandkassen».
Dette krever en seriøs holdning. Å oppdra et barn i denne verdenen krever stor innsats, og man må behandle seg selv på eksakt samme måte. Det åndelige barnet som vokser inni en bør man behandle seriøst. Det er ikke rom for kompromisser her: Jeg tar vare på meg selv, familien, barna, foreldrene og alt det materielle. Det spiller ingen rolle at alt dette åpenbart er en illusjon.
Det er det egoistiske begjæret som avbilder den fysiske verdenen i hjernen min, og jeg kan ikke forandre det begjæret fordi det tilhører det uorganiske nivået. Selv en stor kabbalist som Rabbi Shimon måtte spise, drikke, jobbe og ta vare på studentene side. Tror du virkelig at de svevde i skyene og ikke brydde seg om å forsørge familiene sine?
Denne verdenen er en del av min vekst, «tannpinen inkludert», som Rabash pleide å si. Den eneste forskjellen er at jeg må strebe oppover om og om igjen, oppover mot å gi uten tanke for meg selv, oppover mot den åndelige verdenen. Kabbalistene har et annet problem, nemlig å holde seg alvorlige i denne sandkassen som er vår verden. De er forpliktet til det. Det er derfor de har slik en ansvarlig holdning til oppdragelse og til andre ting i den fysiske verdenen. Man må sørge for at alle vesentlige behov er dekket.
Det håndgripelige forsvinner ikke fra oppfattelsesevnen vår før vi kommer til slutten av korreksjonsperioden, hvor det ikke lenger vil være behov for dette fantasispillet.
Fra den fjerde delen av Daily Kabbalah Lesson 4/12/11, Writings of Rabash
Baal HaSulam, Shamati, Artikkel: Nun Tet Nr 59 “About The Rod and the Serpent“
Last ned: WMV Video|MP3 Audio
The Book of Zohar – Utdrag, Kapittel “Passover, Bo (Come Unto Pharaoh),” “And It Came to Pass at Midnight,” Avsnitt 114
Last ned: WMV Video|MP3 Audio
Talmud Eser Sefirot 6, Del 15, Avsnitt 41
Last ned: WMV Video|MP3 Audio
Rabashs skrifter, Dargot HaSulam “Time of Redemption”
Last ned: WMV Video|MP3 Audio
Spørsmål: Hvor finner vi skaperen i det omfattende virkelighetssystemet?
Svar: Skaperen er overalt. Virkelighetssystemet eksisterer bare i oss. La oss si at jeg befinner meg i midten, og at alle nivåene omslutter meg akkurat som det øvre kraftfeltet sprer seg som ringer i vannet.
Skaperen fyller hele universet. Ingen er store eller små, indre eller ytre for han. All oppdeling eksisterer kun på grunn av meg. Jeg lever i sentrum og må utvikle meg selv, mine sanser og mine korreksjoner for å kunne forstå én virkelighet, deretter den andre, den tredje og så videre. Hver eneste gang vokser egoet mitt fra nivå null til det første, andre, tredje og fjerde nivået. Jeg korrigerer min egoisme og oppnår giverkraften gjennom dette.
På denne måten inkluderer jeg alle virkelighetene inni meg selv. Tidligere oppfattet jeg det som at de eksisterte utenfor meg, men nå har jeg tatt dem tilbake, inn i mine indre ønsker.
Fra første del av Morgenleksjonen 8/4/2011, Writings of Rabash
Baal HaSulam,Shamati “Pei-Vav”, Artikkel: “And They Built Store Cities” til “Now We Can Understand What Our Sages Wrote…,” Leksjon 2
Last ned: WMV Video|MP3 Audio
The Book of Zohar – Utdrag, Kapittel “Passover, Bo (Come Unto Pharaoh),” “And Pass Over the Lentil and Two Mezuzahs (Doorposts),” Avsnitt 75
Last ned: WMV Video|MP3 Audio
Talmud Eser Sefirot 6, Del 15, Avsnitt 40
Last ned: WMV Video|MP3 Audio
Rabashs skrifter, Dargot HaSulam “The First Innovation”
Last ned: WMV Video|MP3 Audio
Spørsmål: Hvordan kan jeg lære meg til å gjøre intensjonen viktigere enn forståelsen av teksten når vi studerer kabbalistiske kilder i gruppen eller nå jeg leser dem for meg selv?
Svar: Når jeg leser for meg selv må jeg også tenke på at vi alle er knyttet sammen. Det er som om jeg dykker ned i vårt felles ønske som knytter oss alle sammen til én helhet, der vi alle lever i samhold selv om vi ikke føler det.
Jeg prøver å holde meg på det samme nivået. Ved å være sammen med alle innenfor det systemet som knytter oss alle sammen, der vi alle deler det samme ønsket og den samme energien, ønsker jeg å føle at det ikke finnes ulikheter mellom de andre og meg selv.
Når jeg leser teksten, prøver jeg å trenge inn i dens essens så mye som mulig, og det viktigste er å ikke bryte det indre samholdet som finnes mellom oss. Om jeg må gi 99% av styrken min for å kunne tenke på vårt samhold, er det nettopp dette jeg må gjøre. Da bruker jeg kun 1% på å forstå hva jeg leser. Noen ganger vet jeg ikke en gang hva jeg leser om: Så store er forstyrrelsene som blir gitt meg.
Jeg må uansett ikke bekymre meg for det faktum at jeg ikke klarer å gjenfortelle det jeg nettopp har lest. Nøkkelen er å ha et ønske om å knytte seg til alle mens øynene mine følger bokstavene. Dette er nok for at teksten skal kunne påvirke meg.
Jeg ønsker spesielt å vektlegge dette: Det viktigste du gjør er å tenke på samholdet oss i mellom, og først da vil du kunne lese og forstå teksten i den grad det er meningen.
Fra leksjon 2, WE-kongressen 2/4/2011
Kongressen i Amerika er nylig avsluttet, og nå må vi forberede oss til den neste som vil gå av stabelen i Moskva i sommer. Vi har ikke tid til å bli deprimerte og senere tenke på hvordan vi skal komme oss ut av denne nedturen. Vi har ingen rett til å gjøre dette.
Tenk om jeg fikk influensa samtidig som jeg hadde en liten baby hjemme som også var syk. Hvor ville tankene mine være: fokusert på min egen sykdom eller på babyens sykdom? Jeg ville selvsagt gjort alt jeg bare kunne for at han skulle bli frisk.
Vi befinner oss nå i samme situasjon! Vi står ovenfor et enda viktigere problem, så kan vi da tillate oss å bli deprimerte? Det er ikke tid til det. Vi har kun to måneder igjen for å forberede oss! Etter det vil tiden blir enda mer komprimert. Vi må forberede oss på dette med det samme, og dermed basta!
Her står du likevel og forteller meg at du i dag opplever en slags depresjon, som om du befinner deg i en slags tåke. Hva er det du snakker om ? Vi har ikke det minste øyeblikk å miste. Rett etter kongressen, da jeg reiste fra New York til Toronto, begynte jeg allerede å tenke på den neste kongressen.
Vårt arbeid er enkelt: å styrke samholdet mellom oss helt til innholdet, vår gjensidige giverkraft til hverandre, blir lik giverkraften til skaperen, helt lik og likestilt med den både i størrelse og kvalitet.
Fra leksjon 8/4/2011, ”Preface to Ptiha”
Den verdensomspennende WE!-kongressen som nylig ble avholdt i New Jersey var den første kongressen der vi endelig følte at det ikke har noen betydning hvor vi befinner oss. Vi følte det samme uansett hvor vi befant oss.
Det er ikke fordi vi på en eller annen måte har lært oss hvordan vi skal gjøre dette, men fordi vi løftet oss over nettet til vårt fysiske, virtuelle samhold og over det virtuelle som knytter oss sammen begynte vi å føle det spirituelle samhørighetsnettet.
Nå fortsetter vi kongressen fra det samme nivået som vi klarte å oppnå. Vi knytter sammen alle vanskelighetene og problemene som ble avdekket på dette nivået. Det finnes ingen oppturer uten vanskeligheter siden det alltid er vanskelig å løfte seg oppover, akkurat som å klatre opp på et fjell. Det er derfor vi nå avdekker ulike problemer, depresjon, forvirring, ulike spørsmål som krever svar og arbeidet oss i mellom som må løfte seg til et kvalitativt nytt nivå.
Det kommer snart en ny, stor kongress i Moskva, og i forkant av denne vil vi gjennomføre to møter med våre grupper i Italia og i Spania. Vi er nødt til å forberede oss til denne kongressen. Hva er ellers poenget med å arrangere den i det hele tatt? Vi må utvikle et stort og kraftfullt ønske, og under den neste kongressen må vi allerede se oss selv for oss på et helt nytt kvalitativt nivå sammenlignet med det forrige.
Det vi oppnådde under kongressen i USA var bra. Den neste kongressen må likevel gi oss følelsen av at vi er på ett sted framfor at vi føler at vi befinner oss på ulike steder. Dette er målet vårt.
Under den forrige kongressen satt vi foran dataskjermene våre, og løftet oss litt over denne virtuelle samhørigheten. Nesten alle følte hvordan hvert eneste verdenshjørne, hver eneste speilkongress, hadde samme de samme følelsene av glede og inspirasjon og de samme tankene. Likevel følte vi at vi befant oss på ulike steder – i Israel, i New Jersey, i Toronto, i Moskva, i Sao-Paulo og andre byer og land, som om vi alle var sammen.
Nå må vi oppnå følelsen av at vi ikke er på ulike steder, men på ett spirituelt sted der vi alle er knyttet sammen. Vi må skru av følelsen ”som om”, den virtuelle illusjonen, og oppnå den tilstanden der vi alle er sammen. Det finnes ingen grenser eller avstander for følelser, og det er dette vi må oppnå.
Dette er målet vårt for den neste kongressen: Vi må helt og holdent ta avstand fra de geografiske stedene og den virtuelle samhørigheten, selv om disse også eksisterer i virkeligheten. Over alt dette vil vi likevel i raskt tempo oppnå følelsen av at vi befinner oss på et spirituelt sted, i stedet for på et fysisk sted. Dette må vi oppnå under den neste kongressen.
Nå må vi jobbe med dette. Om dette er målet vi har satt oss fore, må vi skape et felles ønske, behovet for å oppnå dette målet. Vi må snakke om dette, jobbe mot det og kanskje skrive flere sanger og organisere flere tilstellinger og vennesammenkomster.
Alt må gjøres med dette målet for øye: å være på ett sted, det vil si i ett ønske, siden ”sted” innen spiritualitet betyr ”ønske”. Dette kalles allerede ”én mann med ett hjerte”. Det er dette vi må oppnå og det skjer gradvis, steg for steg, fra den ene kongressen til den neste. Det er dette som er målet.
Fra leksjon 8/4/2011, ”Preface to Ptiha”
Ukentlig nyhetsbrev (engelsk)