Inlägg i kategori ''

Utsletting av «jeg-et» for å kunne vokse

Spørsmål: Den fysiske virkeligheten forteller meg at jeg bør være en leder, uttrykke mine meninger og oppnå målene mine. I den spirituelle virkeligheten må jeg smelte sammen med gruppen. Hva er det som ligger bak disse motsetningene?

Svar: Å knytte seg til gruppen betyr ikke at du må utslette deg selv. Du får bare kraften som hjelper deg til å dyrke ditt ”jeg” fra vennene. Som en dråpe sæd som fester seg på livmorens vegg, utsletter du deg selv kun for å kunne ta til deg næring, for å få krefter for å vokse. Det er dette som vokser, og ingenting annet.

Jeg utsletter deler av meg selv kun for å ta imot kraften til den øvre Partzuf, men det er ikke nødvendig at den kontrollerer meg. Det er heller motsatt, for den hjelper meg til å utvikle meg, løfte ”jeg-et” mitt. Uten det ville det ikke blitt noen utvikling i det hele tatt, og på det neste nivået ville jeg ikke klart å holde meg fast til veggen i livmoren.

Det er to motsetninger som kombineres her. På den ene siden avviser jeg meg selv foran min mor slik at jeg ikke blir en fremmed kropp som kan forårsake forgiftning. På den andre siden, ved å utslette meg selv, kan jeg ta imot blod fra min mor og vokse takket være det. Det er mine egenskaper og gener som vil utvikle seg, i den grad jeg klarer å være mann selv om hun er kvinne.

Fra del fire av Morgenleksjonen 8/4/2011, ”The Freedom”

Den daglige kabbalaleksjonen 11.04.2011

Baal HaSulam, Shamati “Pei-Vav,” Artikkel: “And They Built Store Cities» til  “Now We Can Understand What Our Sages Wrote…”
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

The Book of Zohar – Utdrag, Kapittel “Passover, Shemot (Exodus),” “Why Exile and Why to Egypt,” Avsnitt 246
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Talmud Eser Sefirot 6, Del 15, Avsnitt 34
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Tema-leksjon: Forberedelse til flukten fra Egypt, Leksjon 2
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Inngangsporten til boken Zohar

Mange av historiene i boken Zohar er skrevet på et allegorisk språk (Midrash). De beskriver tilsynelatende mennesker og engler (kreftene til naturen), dyr og planter, og det er fordi bokens forfattere ønsket å forklare alle skapelsens nivåer til oss: det uorganiske, det organiske, det bevegelige og det kommuniserende.

Baal HaSulam forberedte fire introduksjoner til boken Zohar:

1. ”Preface to the Wisdom of Kabbalah (Pticha)”: Dette er et vitenskapelig forord der han forklarer strukturen til virkelighetene, Partzufim, Sefirot, handlingene til lyset og ønskene (beholdere, Kelim).

2. ”The Preamble to the Sulam Commentary”: Denne er knyttet til forordet som er nevnt over. Her forklarer han også hvordan man skal jobbe innenfor de tre linjene, med lyset og ønskene, bare på en litt mer detaljert måte, nærmere hver enkelt sjel.

3. ”Preface to the Book of Zohar”: I denne introduksjonen forklarer Baal HaSulam oppfattelsen av virkeligheten. Han forklarer hvordan vi går fra vår vanlige, fysiske oppfattelse av virkeligheten til en spirituell oppfattelse. Dette skjer når vi begynner å forstå virkeligheten gjennom denne verden, som da blir gjennomsiktig, og når vi ser kreftene som jobber i den i stedet for det eksterne bildet av verden.

Det er det samme som når vi ser på dataskjermen, og vi ser et bestemt bilde der. Bildet eksisterer kun på grunn av oss siden vi skapte denne skjermen og denne avbildingsmetoden med vilje. Egentlig er det kun et eksternt uttrykk for informasjon som er lagret inni datamaskinen, på harddisken. Om vi kunne lese informasjonen direkte fra disken, ville vi ikke hatt behov for å få det opp på en skjerm og for deretter å lese det derifra.

Læren om kabbala er instrumentet som tillater oss å trenge inn i den interne, skjulte delen av virkeligheten og ikke bare se den eksterne formen som blir presentert for oss for øyeblikket, men også den interne aktiviteten: kreftene som jobber bak scenen til det velkjente bildet av verden.

I denne introduksjonen forklarer Baal HaSulam også at vår oppfattelse av virkeligheten er delt opp i fire komponenter: essens, abstrakt form, form kledd i materie og materie i seg selv. Før vi når den siste korreksjonen (Gmar Tikkun), vil vi kun oppnå vår materie (ønske) og formen som dette ønsket tar: enten egoistisk eller altruistisk. Vi kan ikke kjenne den abstrakte formen, og enda mindre essensen. Slik utvikler vi oss mot den siste korreksjonen.

Læren om kabbala gir oss derfor en svært seriøs advarsel mot å vikle oss inn i fantasier, men ber oss heller om å være realistiske og å bruke en vitenskapelig tilnærmingsmåte i vårt arbeid med å avdekke den spirituelle virkeligheten i en ekte og håndgripelig form.

4. ”Introduction to The Book of Zohar”: Her forklarer Baal HaSulam ulike problemer som mennesket møter når vi stiller spørsmål om hvem vi er, hva som er vår essens og rolle i denne verden, hvorfor skaperen skapte oss med så mange feil, så lave og så forferdelige, hvorfor vi må gå hele denne lange veien for å bli lik han og så videre. I begynnelsen av denne introduksjonen stiller Baal HaSulam disse spørsmålene, og han besvarer dem etter hvert.

På slutten av introduksjonen er det en veldig spesiell og allmenn kjent del der han skriver om korreksjon i vår tid. Der forklarer han at virkeligheten er delt opp i ytre og indre deler. Mennesker som føler at de hører til i spirituell oppnåelse, blir sett på som den indre delen av denne virkeligheten. Det er disse menneskene som må knytte seg sammen og benytte seg av boken Zohar for å trekke lyset som endrer mot seg selv.

Ved å gjøre dette vil de bli en spirituell kilde og et spirituelt senter i verden. Gjennom den spirituelle kraften vil de spre læren om kabbala, og hele verden vil føle at de har noe veldig spesielt: kunnskap, visdom, den korrekte og felles tilnærmingsmåten til hva som skjer i verden og svarene på spørsmålene om dette feltet.

Verden vil begynne å forstå at disse menneskene befinner seg på et mye høyere nivå enn forskere og de såkalte store lederne i denne verden, siden de sitter på kunnskapen til kreftene som påvirker og endrer vår verden på en slik uforutsigbar måte.

Etter motstanden og konfrontasjonene vil verden fremdeles føle en tiltrekning til disse menneskene og kjenne igjen den øvre kraften i dem, den øvre visdommen. Til slutt vil hele verden bli korrigert. Korreksjonen blir i hovedsak utføres mellom individene som blir sett på som den indre delen av virkeligheten, de med punktet i hjertet, mens resten av verden kun vil ta del i dette senere, henge seg på dem, akkurat slik massene i dag lever sine daglige liv mens verden blir styrt av en håndfull andre.

Akkurat som Baal HaSulam beskriver det på slutten av ”Introduction to The Book of Zohar” vil hele menneskeheten fortsette å utvikle seg helt til verden oppnår samhold. Alt blir som én helhet takket være denne boken, og alle vil oppnå akkurat de samme ti opprinnelige Sefirot som Rabbi Shimon og hans ni disipler skrev om.

Fra leksjon 4, WE-kongressen 2/4/2011

Den daglige kabbalaleksjonen 10.04.2011

Rabashs skrifter, Shlavei HaSulam “He Who Has Strengthened His Heart”
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

The Book of Zohar – Utdrag, Kapittel “Yitro (Jethro),” Avsnitt 544, Leksjon 13
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Talmud Eser Sefirot 6, Del 15, Avsnitt 30
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Tema-leksjon: Forberedelse til flukten fra Egypt
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Tungen på vektskåla for å oppnå samhold

Spørsmål: Hvordan kan jeg være sikker på at jeg utvikler meg på riktig måte gjennom kabbalastudiene hvert eneste sekund, og slik forsikre meg om at jeg ikke kommer bort fra veien?

Svar: Hvert sekund må jeg velge mellom egoismen eller punktet i hjertet, som om jeg befinner meg på en vektskål. Hver eneste gang må jeg vippe vektskålen mot punktet i hjertet og samhold. Det finnes ingen andre handlinger bortsett fra samhold.

Vanligvis ønsker vi å studere og utføre ulike handlinger. Ved å gjøre dette fjerner vi oss ubevisst fra samholdet. Jeg opplevde dette selv, og det tok lang tid før jeg begynte å forstå dette.

Jeg elsket å studere, organisere materialet og strukturere det i et metodisk system. Bare fantasien satte grenser for hva jeg gjorde, bortsett fra at jeg ikke jobbet med samholdet. Jo fortere vi begynner å føle at det å knytte oss sammen er vår plikt og at vi blir vant til å forholde oss til denne måten å se ting på, jo raskere vil denne vanen bli en del av vår tillærte natur.

Vi må hele tiden øve oss på å ha et ønske om å føle den indre virkeligheten til våre venner, deres streben mot målet og skaperen. Om mitt mål er inni dem, vil jeg ikke lenger legge merke til hvordan de ser ut på utsiden.

Slik er det tross alt også i våre familier, der vi ikke legger spesielt godt merke til ansiktene til våre kjære. Vi føler deres sjel, karakter og humør. Samtidig må jeg hele tiden prøve å føle mine venners ønsker som er rettet mot det samme målet som jeg streber mot. Det er dette ønsket jeg ønsker å knytte meg til.

Det har liten betydning hvordan vennene ser ut eller hva som er deres personligheter. Jeg bryr meg kun om én ting: Hva streber de mot? Dette er vanskeligst for menn, og det er nettopp her hovedvekten av deres arbeid ligger. Det er lettere for kvinner å snu dette synet siden de legger mindre vekt på ytre kvaliteter.

Fra leksjon 2, WE-kongressen 2/4/011

La dem bli klokere

Du kan ikke snu massene ved hjelp av spirituelle budskap. De er absolutt ikke ment for dem. Det er heller motsatt, for de trenger ikke å ha et forhold til dem siden du da allerede vil fremstå som ”korrupt” etter deres mening. Ditt mål er motsatt av massenes mål. Det står skrevet om dette: ”Meningen i Toraen er motsatt av meningen til lekmenn”.

Fram til nå har vi gjort nok for å spre vitenskapen om kabbala til de som har et punkt i hjertet over hele verden og på ulike språk. De som har et punkt i hjertet vil alltid klare å finne oss.

Nå er problemet vårt å utdanne menneskeheten som helhet, og dette er begynnelsen på den generelle korreksjonen. Fram til nå har vi spredt informasjon om kabbala til mennesker som kalles ”Israel” for å kunne samle alle i hele verden. Nå er tiden kommet for å gjøre det som Baal HaSulam skriver i artikkelen ”Messiahs Horn”: å spre vitenskapen om kabbala til nasjonene. Det første steget vil være å gjøre dette uten å nevne ordet kabbala.

Vi må lede menneskene til en ny forståelse og følelse som vil gjøre dem i stand til, på det neste nivået, å si seg enig i det vitenskapen om kabbala sier om dette. La dem bli litt klokere. Rambam sier at meningen må avdekkes gradvis til ”kvinnene, barna og slavene”. Vi handler i henhold til det de mektige kabbalistene skrev.

Fra del fire av Morgenleksjonen 8/4/2011, ”The Freedom”

Om du ikke lykkes her, vil du heller ikke lykkes andre steder

Jeg har ikke mulighet til å endre noe som helst om jeg ikke knytter meg til vennene mine. Mitt nivå på stigen er avhengig av i hvilken grad det er samhold mellom mine venner og meg.

Rabash skriver om dette i sin artikkel ”Purpose of Society – 2”. For å kunne oppnå samhold, må hver enkelt legge seg under de andre. Dette kan oppnås ved at hvert eneste menneske ser sine venners dyder i stedet for å fokusere på områdene der de ikke strekker til. En som tror at han er bedre enn sine venner, selv om det bare er i veldig liten grad, vil ikke klare å oppnå samhold med dem og dette vil derfor være et stort tap for han.

Noen mennesker tror at de ikke klarer å oppnå samhold i én bestemt gruppe, men at de vil klare å knytte seg bedre til en annen gruppe. De forstår ikke at dette ikke har noe med gruppen å gjøre. De blir bare vist det som er nødvendig for dem å bli gjort oppmerksom på i forhold til deres egen egoisme, og de vil ikke lykkes bedre ved å forflytte seg til et annet sted.

Kanskje du tror at hovedgruppen til Bnei Baruch med Michael Laitman er så utviklet og ”travel”, men ingen er skjermet. Om du begynner å utvikle seg, vil du kun møte mer og mer vanskelige spørsmål, problemer og utfordringer.

Rabash sa til meg da jeg var ny som student, ”Bli i din by og kom til meg for å studere. Du er ikke nødt til å flytte nærmere meg med det samme”. I to år reiste jeg fram og tilbake for å studere hos han, av og til to ganger pr dag.

Man må ikke tro at han har bedre muligheter i en annen gruppe, eller at det er lettere å knytte seg til andre venner. Om du ikke klarer det innenfor den gruppen du er del av, vil det å endre sted og omstendigheter heller ikke hjelpe deg. Jeg gir deg mitt ord på dette. Hvert eneste menneske får tross alt det som er hans ovenfra.

Det er ikke behov for å endre bosted eller jobb om det ikke er slik at du har alvorlige problemer med å delta under leksjonen. Uansett hvor mennesket er, så er det der han skal oppnå samhold med vennene. Om han klarer dette, da vil han bli ledet dit han er ment å være, både fysisk og spirituelt.

Fra leksjon 3, WE-kongressen 2/4/2011

Den daglige kabbalaleksjonen 08.04.2011

Rabashs skrifter, Dargot HaSulam “From Your Deeds Do We Know You”
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

The Book of Zohar – Utdrag, Kapittel “Yitro (Jethro),” Avsnitt 533, Leksjon 12
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Forklaring til artikkelen, “Preface to the Wisdom of Kabbalah,” Avsnitt 9, Leksjon 4
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Rav Yehuda Ashlag “The Freedom,” Leksjon 16
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Hvert eneste menneske er viktig for å oppnå perfeksjon

Spørsmål: Det er lett å elske vennene som jeg studerer vitenskapen kabbala sammen med, men jeg kan ikke gjøre det samme med mine kollegaer på jobb. Hvordan skal jeg behandle dem og alle andre mennesker i verden?

Svar: I prinsippet må vi behandle alle som deler av vår sjel. Det er slik jeg tenker om alle, også de største skurkene som finnes. De befinner seg i verden utenfor meg siden alle disse ønskene og kvalitetene som finnes inni meg ikke er korrigerte ennå. Derfor må jeg eksternt behandle dem på en tolerant måte, og forstå at dette er veien mot korreksjon. Tiden vil komme da de også vil følge oss.

Den felles sjelen, den ene skapningen som finnes, består av mange deler. Noen er mer eller mindre viktige enn andre, akkurat slik som i vår fysiske kropp. Den er bygget nettopp i henhold til strukturen av sjelen.

Sjelen har også en del som kalles ”kroppen”, og som er et felles ønske som er delt inn i mange systemer og undersystemer: Hjernen, hjertet, leveren, nyrene og andre viktige systemer som henger sammen med hverandre og som kroppen ikke kan leve uten. Noen av disse systemene kan skapes på nytt på en kunstig måte, men det er nødvendig at de er til stede i kroppen. På den andre siden er det systemer som ikke nødvendigvis må være til stede i kroppen, for eksempel lemmer, muskler og bein.

Den felles sjelen har deler som er spesielt viktige, hjernen og hjertet, men også deler som er mindre viktige. De er ikke desto mindre nødvendige for å eksistere. Hjernen og hjertet ble nesten helt korrigert fra Adams tid og fram til våre dager gjennom herkomsten av kabbalister som vi er kjent med og som vi studerer.

Nå har tiden for felles korreksjon kommet, slik at vi i tillegg til hjernen og hjertet må begynne å korrigere lungene, nyrene, leveren, milten og så videre. Dette er viktige deler, men de har mindre betydning enn hjernen og hjertet. Mennesker som studerer kabbala tilhører disse. Resten av menneskeheten tilhører for eksempel musklene, bena eller lemmene, som er systemer som ikke er nødvendige for organismens eksistens, men like fullt er de nødvendige for helheten. Det er slik vi må behandle dem, og i hovedsak utgjør de omtrent 90 % av hele sjelen.

De kan ikke handle selvstendig. De kan heller ikke føle lengselen etter spiritualitet, men fungerer kun i henhold til ordrer som kommer til dem fra hjernen og hjertet gjennom oss, de ulike viktige organene. Dette gjør dem ikke mindre betydningsfulle, da vi snakker om én felles sjel der fraværet av en liten celle vil forstyrre perfeksjonen.

Derfor er alle viktige, og når den endelige korreksjonen kommer er alle like mye verdt. Dette er loven om et lukket systems perfeksjon. Vi studerer dette prinsippet for eksempel i et analogt system: Det har en inngang og en utgang, og om noe forstyrres inni det produserer det ikke det nødvendige resultatet.

Det finnes en forskjell i den perioden korreksjonene finner sted. Delene som er viktigst korrigeres først, og deretter korrigeres de mindre viktige delene i henhold til hierarkiet. Derfor må vi ikke vente på at verden skal høre på oss og forstå hva vi gjør, siden milliarder av mennesker tilhører den passive delen. De vil ta del i prosessen siden de vil se at det ikke finnes andre muligheter. Det er slik verden vil bli korrigert. Menneskene kan være utrolig smarte eller veldig utviklet, de kan være mektige forskere, artister eller kulturelle aktivister, men samtidig være helt døve for spiritualitet. Det er slik vi må behandle alle.

Kun de som kommer til kabbalastudiene gjennom ulike veier tilhører det indre systemet. Derfor må vi sette pris på hvert eneste menneske her siden han ble valgt av skaperen for å være en del av et viktig organ i det felles systemet, og han er derfor en fordel for helheten. Samtidig kan det være andre som er mindre viktige. Selv barna til mange kabbalister har ikke valgt samme vei som foreldrene, siden hvert eneste menneske utgjør sin egen del i systemet og den blir ikke videreført gjennom arv. Vær derfor tålmodig.

Hovedarbeidet finner sted mellom de som tilhører vår verdensgruppe, men vi kan også utføre eksterne handlinger for å utvikle verden. Ved å spre materiale om framtiden, om det som kanskje vil skje og om løsningen som gis gjennom vitenskapen kabbala, forbereder vi menneskene så godt som mulig. Det virkelige arbeidet ligger i det faktum at resultatet av vårt samhold leder til en viss oppvåkning.

Hva vil de våkne opp til? Til å ta følge med oss eksternt. De vil ønske å bli involvert og tjene korreksjonsprosessen så mye som mulig. Det finnes allerede slike mennesker nå, og deres misjon fortjener all respekt.

Fra leksjon 2, WE-kongressen 1/4/2011

Strekk deg etter et opphøyet mål

Spørsmål: Du har flere ganger gjentatt at menn som studerer kabbala må gifte seg. Må en homofil mann gifte seg med en kvinne, eller kan han ha en partner av samme kjønn? Anbefaler du homofile og lesbiske å unnfange eller adoptere barn?

Svar: Jeg tror at alle, innenfor rammene av vår verden, kan gjøre som legningen deres tilsier.  Alle de indre kreftene deres bør være rettet mot å nå et opphøyet, evig og perfekt mål.