Ønsket utvikler seg ikke før det under lysets påvirkning har gått gjennom de fire utviklingsnivåene og oppnådd tilstanden der man er bevisst, føler seg selv, er i stand til å gjøre selvstendige avgjørelser og besvare lyset til en viss grad. Det betyr at i hvert eneste skapelsespunkt, der man finner ”rot” (null) -fasen, er dette et tegn på skaperens giverkraft som ønsker å forårsake en viss reaksjon i skapningen, gjennom ”eksistens uten å leve” (Yesh Mi Ain).

Med utgangspunkt i fase null, fra den såkalte ”toppen av bokstaven Yod”, er det nødvendig å gå gjennom de fire fasene til HaVaYaH (Yod, Key, Vav, Key), eller de første, andre, tredje og fjerde fasene til det direkte lyset. Først på det fjerde nivået (Behina Dalet) svarer ønsket.

Overalt innenfor skapelsen, uansett hvilket punkt vi finner i hele universet, vil vi oppdage et nullnivå i det: Skaperens tilknytning til et punkt ”uten å leve” (Yesh Mi Ain). Gjennom påvirkning fra lyset vil et ønske om å ta imot begynne å utvikle seg videre, og det må gå gjennom alle de fire nivåene for å kunne forme seg til en skapning, begynne å føle og besvare effekten fra lyset.

Alt begynner derfor fra ”toppen av bokstaven Yod”, ”eksistens uten å leve”, ”skapelsestanken”, hans tanke. Deretter begynner det å jobbe, og nivåene en, to, tre og fire blir belyst eller Yod-Key-Vav-Key, helt til vi når den fjerde fasen, Dalet, der man nå opplever at man eksisterer.

Det er to krefter her, den som leder og den som blir ledet. Hver og en av dem er aktive og potensielle til samme tid. De første tre fasene, null, en og to (Keter, Hochma, Bina) tilhører fremdeles skaperen. Nivå tre og fire (Zeir Anpin og Malchut) refererer til skapningen.

En lignende oppdeling kan observeres senere i alle de spirituelle objektene, Partzufim, virkelighetene. De første tre nivåene (GAR) tilhører tanken eller programmet til den øvre. ZAT (Zeir Anpin og Malchut) refererer til den lavere, skapningen, der ZA tjener som et adapter mellom den øvre og den lavere.

Den øvre er Keter. Dens givende egenskap er Hochma (visdom). Formen som han ønsker å gi gjennom er Bina. Formen som han forholder seg til den lavere gjennom er Zeir Anpin. Dette er et flerdimensjonalt forhold: Hesed, Gevura, Tifferet, Netzah, Hod, Yesod, Malchut. Når det gjelder Malchut, er dette en materie som tar opp i seg alle de tidligere formene siden den ønsker å kjenne og konstruere dem inni seg for å kunne oppnå formen til de foregående fasene.

Malchut implementerer derfor denne handlingen inni seg. Derfor har den behov for å oppleve alle de tidligere fasene, ta imot inntrykk fra dem, tilpasse seg og utvikle ønsket om å bli som dem. Som et tilsvar til dette skaper den et identisk samhold til roten gjennom å bli roten selv.

Skapningen kan ikke utvikle seg før alle de fire fasene er gjennomgått. Det bare i den siste utviklingsfasen, Dalet, når jeg har både ønsket og intensjonen (det vil si at alt kommer fra meg), og videre at vi kan snakke om en skapning. Før det er det kun skaperens egenskaper som han bygger skapningen med.

Fra del tre av Morgenleksjonen 26/05/2011, Talmud Eser Sefirot

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Spiritualitet - Inga kommentarer →

Writings of Rabash, Letter 22
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

The Book of Zohar – Utdrag, Kapittel “Truma (Donation),” “Three Colors in a Flame,” Avsnitt 61, Leksjon 4
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Talmud Eser Sefirot Vol. 1, Del 1 “Histaklut Pnimit,” Avsnitt 31, Leksjon 23
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Baal HaSulam, “The Peace,” Leksjon 3
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Zohar - Inga kommentarer →

Baal HaSulam, ”Preface to the Wisdom of Kabbalah”, avsnitt 5: Lysets utvidelse og dets påfølgende utstøtning skaper en beholder. Det vil være logisk å konkludere at om beholderen umiddelbart tar imot lyset, vil førstnevnte være først og etterfølge sistnevnte. Derfor blir det fjerde nivået det siste skapelsesnivået av beholderen, Malchut.

Lysets utvidelse må skje gjennom fire nivåer, helt til skapningen føler at den tar imot og alltid ønsker mer enn han kan få. Så lenge ønsket var fornøyd med det som det fikk, var ikke dette en skapning som var i stand til å ivareta seg selv ennå. Den hadde ingenting for seg selv, ingen personlige tillegg til det som allerede kom fra giveren.

Fra giveren tar vi imot beholderen (ønsket) og lyset. Om alt dette utvider seg nedover uten innblanding fra skapningen, og om sistnevnte ikke streber etter å oppnå høyere ønsker og lyset, da finnes det ingen skapning, men noe som ikke har egen fri vilje.

Det er derfor de første tre nivåene av ønsket som stammer fra rotfasen, det vil si den uorganiske, organiske og bevegelige naturen, foreløpig ikke ansees å være eksisterende. De blir styrt ovenfra, uten noe som helst tillegg fra deres side.

Når det gjelder menneskene som befinner seg på disse utviklingsnivåene, lever de av det de får i denne verden ut i fra de medfødte egenskapene, omgivelsene, media, utdannelsessystemet og så videre. Om de ikke begynner å bidra med deres individuelle ønske med sikte på røttene, men fremdeles adlyder ønskets ordre, vil deres høyeste nivå fremdeles være ”det bevegelige”.

Kun når mennesket utvikler seg til det menneskelige nivået som lengter etter å bidra med noe, å komme tilbake til roten, først da ber han eller hun om roten for å kunne legge til flere ønsker og tilfredsstillelse, ber om utvikling og blir et menneske som ønsker å bli lik skaperen. Skaperen må avdekkes hele tiden, igjen og igjen, slik det står skrevet: ”Kjenn din skaper og tjen han”. Det er dette som skiller mennesket og dyret. Det er dette som gjør at hans bønn stiles oppover, til roten, det opprinnelige.

Mennesket begynner med punktet i hjertet som også kommer ovenfra. Alt utenom dette punktet, der man føler ”eksistens uten å leve”, må mennesket dyrke selv. Det er gjennom dette tillegget man ønsker å bli lik skaperen og fortjene tittelen som menneske. Etter de uorganiske, organiske og bevegelige utviklingsnivåene blir bare det endelige nivået ansett som ”kommuniserende”. Det er det som utvikler skapningen, mens alle de tidligere nivåene ble inkludert i det.

Dette forholder seg først og fremst til vår interne verden, der den uorganiske, organiske og bevegelige naturen løfter seg og faller sammen med det kommuniserende nivået. Ikke se for deg jorden med sin flora og fauna i daler og skoger. Alt finner sted inni deg. Om alle andre ønsker støtter veksten av mennesket i meg, løfter de seg deretter sammen med han til det samme nivået.

Fra del fire av Morgenleksjonen 26/05/2011, ”Preface to the Wisdom of Kabbalah”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid - Inga kommentarer →

Shamati #70 “With A Mighty Hand and with Fury Poured Out”
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

The Book of Zohar – Utdrag, Kapittel “Truma (Donation),” “Three Colors in a Flame,” Avsnitt 42, Leksjon 3
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Talmud Eser Sefirot Vol. 1, Del 1 “Histaklut Pnimit,” Leksjon 22
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Baal HaSulam, “The Peace,” Leksjon 2
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Zohar - Inga kommentarer →

Det finnes bare ett ønske, men det viser seg på mange ulike måter, inkludert i den nåværende, endelige formen som vi føler i dag. Alle våre følelser er ingenting annet enn ønsket om å nyte som har mange ulike nyanser. Jeg ser en verden full av mennesker, meg selv i den og mange andre ting, handlinger, årsaker og konsekvenser. Alt henger sammen med det samme ønsket om å ta imot som eksisterer i den spirituelle virkeligheten.

Det er bare det at ønsket i dette tilfellet tar en ”materiell” form som vi kan kalle en menneskelig kropp. Den høyere formen er det vi kaller sjelen, men uansett snakker vi kun om ønsket om nytelse.

Alle nivåene er identiske i sin materie (sitt ønske) og tilfredsstillelse (sitt lys). Kun det siste og laveste nivået skiller seg ut fordi det gir mennesket en følelse av atskillelse fra alle andre nivåer og lar han sitte igjen helt uten denne følelsen i virkeligheten til denne verden. Dette nivået har sine egne oppfattelsesdetaljer, men selv de oppfattes i sammenheng med ønsket om å ta imot og lyset som eksisterer i deres laveste tilstand.

Fra del fire av Morgenleksjonen 24/05/2011, ”Preface to the Wisdom of Kabbalah”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Oppfattelse - Inga kommentarer →

Shamati #40, “Faith In the Rav, What Is the Measure”
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Talmud Eser Sefirot, Vol. 1, Del 1, “Histaklut Pnimit,” Leksjon 21
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Baal HaSulam, “The Peace”
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen - Inga kommentarer →

Det finnes et strengt forbud: Du må aldri snakke om de indre tilstandene som du eksisterer i. Mange av vennene dine har tross alt ikke opparbeidet seg et anti-egoistisk filter, og de kan skade deg gjennom sin misunnelse og stolthet, sitt hat, selv uten at de ønsker at det skal være slik.

De ønsker tilsynelatende ikke å skade deg, men deres mangel på indre samhørighet tvinger dem til å gjøre det om de ser at du er over dem og har mer inspirasjon, om du har oppnådd samhold og kommet nærmere målet. Den som ennå ikke har oppnådd korreksjon, klarer ikke å håndtere dette og vil skade deg.

Om du begynner å dele dine personlige følelser, utløser du branner i deg selv. Det står skrevet at 99 % av alle feil skjer på grunn av ”det onde øyet”. Dette er ikke mystisk overtro som mennesker tror på, men heller et tegn på den normale misunnelsen som noen har imot deg

Faktum er at vi lever i et system basert på krefter og ønsker som er knyttet sammen. De som misunner deg, reduserer din kraft. I stedet for kjærlighet og samhold gir han en negativ kraft videre til deg.

Om dette bare skjer i verden på utsiden, er ikke dette noe vi kan gjøre så mye med siden verden fremdeles er ukorrigert. Om dette skjer blant venner i en gruppe, og det i tillegg er du som har provosert fram en slik reaksjon, viser det seg derimot at du har skadet både han og deg selv. Du var den som forårsaket dette ”onde øyet”, og det er ikke din vennes feil siden han ikke har oppnådd korreksjon ennå.

Lovene i systemet tvinger oss til å handle på denne måten. Kreftene av misunnelse, hat, stolthet, lengsel etter makt og ære står i motsetning til de positive kreftene som ligger i kjærlighet og giverkraft. For å kunne tillate positive krefter å operere inni oss, må vi være beskjedne.

Kabbalister forklarer hvordan vi bør bruke alle disse kreftene for at de skal legge til rette for god, effektiv og hurtig utvikling.

Fra første del av Morgenleksjonen 26/05/2011, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid - Inga kommentarer →

Det er studentens jobb å finne ut hvordan han skal klare å holde seg fast i læreren. Det handler absolutt ikke om å tilbe og ære han, men heller om å ta til seg hans synspunkter. Dette er helt annerledes, og henger sammen med det spirituelle.

Det er likevel litt farlig, for du kan tro at du føler læreren, mens du i virkeligheten hører på egoet ditt i stedet. Du må derfor gjøre en intern vurdering: Hva er din mening, og hva er lærerens mening? Hvordan verdsetter og evaluerer du det ene mot det andre?

Da gransker du hva du gjør, og sier deg uenig i det. Der du helt klart ikke er enig i lærerens mening, tar du gladelig imot denne uenigheten og begynner å implementere den i livet ditt. Dette er meningen bak uttrykket om å akseptere lærerens synspunkter.

Om det ikke fantes noe som var ulikt din mening og som du måtte undertrykke, ville ikke dette vært et virkelig valg. Du må være klar over hva du ikke er enig i, og hva du vil gjøre annerledes!

Om ikke disse to ulike versjonene eksisterte, når du ønsker å gjøre noe på én bestemt måte mens du blir tvunget til å gjøre det absolutt motsatte, finnes det ingen tro over fornuft. Kun når du er helt sikker på hvordan læreren vil at du skal handle, og du fremdeles ønsker å gjøre det motsatte, tar du imot en sjanse til å handle over din egen fornuft.

For å oppnå likhet i form må du tross alt kjenne til denne motsetningen. Først da vil du med sikkerhet vite hva denne likheten faktisk er. Likheten er motsatt av min form og går imot min egen oppfattelse. For meg er det som om jeg holder fast på min mening, mens jeg samtidig er over den. Jeg motstår meg selv, og dyrker et nytt, høyere sinn inni meg.

Det er ikke noe vi kan gjøre med dette: Dette er naturloven. Den øvre blir værende på sitt trinn og den lavere på sitt. For å kunne løfte seg til et høyere nivå, må du akseptere tanken om den øvre gjennom tro over fornuft. Selvsagt kan du tenke at han oppfører seg merkelig og ikke forstår noe i det hele tatt. Betyr det egentlig noe for din spirituelle prosess hvor mye du forstår av hva han gjør?

For å løfte deg til et nytt nivå, har du ikke andre muligheter enn å ta imot hjelp fra læreren, den øvre, som skaperen har plassert mot deg. Det er ikke rom for kompromisser eller bakveier her.

Fra første del av Morgenleksjonen 25/05/2011, Shamati #25

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Spirituell lærer - Inga kommentarer →

Writings of Rabash, Shlavei HaSulam, ”Go Forth From Your Country”
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Rav Yehuda Ashlag, “General Introduction to the Book, Panim Meirot uMasbirot,” Avsnitt 1, Leksjon 1
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Rav Yehuda Ashlag, “The Freedom,” Leksjon 20
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Zohar - Inga kommentarer →

Boken Zohar, kapittel ”Mishpatim (forordninger)”, avsnitt 561: Selv til verset ”Og jeg vil sende en engel foran deg”… svarte ikke Moses med det samme. Det var tvert imot slik at når det sto skrevet ”Om din tilstedeværelse ikke går med oss, ikke led oss opp herifra”, svarte han dette til det som står skrevet: ”Min tilstedeværelse vil forsvinne, og jeg vil overlate resten til dere”.

Mennesket må se inni seg selv for å finne alle disse egenskapene som står beskrevet i Zohar: Hvem Moses er, hvem en engel er, hvem skaperen er, hva alle disse livløse objektene, plantene, dyrene og menneskene er, og hvordan de lever og eksisterer inni et menneske. Du må prøve å finne det inni deg, anstrenge deg for å bevege deg fra dette eksterne bildet som dukker opp foran oss og over til en indre overveielse om hvor alle disse kvalitetene, kreftene og ønskene finnes inni meg. Disse anstrengelsene er veldig viktige.

På denne måten korrigerer jeg min egoistiske oppfattelse som gjør at jeg tenker at noe skjer på utsiden av meg, ikke inni meg. Da snur jeg meg nettopp mot mine indre egenskaper og ”implanterer” Toraen i meg selv, ønsker å kjenne det igjen på sin riktige plass. Det er derfor vi hele tiden må prøve å tolke det som står i Zohar som våre egenskaper.

Fra del to av Morgenleksjonen 24/05/2011, The Book of Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Oppfattelse, Zohar - Inga kommentarer →