Det øvre lyset forholder seg helt i ro, og ingenting hindrer skapningen fra å føle at han blir kontrollert av en eneste, unik og samlet kraft som fyller hele skapelsen. Det er bare egenskapene i skapningen selv som ikke tillater han å oppleve denne kraften siden han er motsatt av skaperen, lyset.

I henhold til vilkåret for den første restriksjonen (Tzimtzum Aleph) må skapningens egenskaper tilsvare lysets egenskaper, giverkraften. Dette vilkåret er laget av skaperen, han som ønsker å lede skapningen mot den mest behagelige tilstanden, akkurat den samme tilstanden som han selv befinner seg i.

Det som sperrer mellom skapningen og skaperen er skapningens ønske når han ikke har en intensjon om å gi. Dette gjør at han ikke får føle han, lyset eller tilfredsstillelse. Korreksjonen vi må gå gjennom for å føle at vi selv befinner oss inni det øvre lyset, blir sett på som ”filteret” (Masach) eller intensjonen om å gi.

Derfor finnes det et skjult system, der virkelighetene som filtrerer lyset bort fra skapningen (”virkelighet” på hebraisk heter Olam, og ”skjult” heter Alama) holdes skjult, og bak dette dyrkes mitt egoistiske ønske. Etter hvert vekkes en gnist av filteret og det reflekterende lyset i det, og dette er ”punktet i hjertet”.

Om skapningen tar vare på dette punktet, vil han være i en prosess der han hele tiden blir vist nye dybder av ønskene som finnes innenfor systemet av virkeligheter, i større og større grad, fra et laveste til det høyeste nivået, fra null og oppover. Skapningen svarer med å vise en villighet til å oppnå en intensjon om å gi når det gjelder disse ønskene.

I dette tilfellet vil det skjulte systemet skjenke dem korreksjon, et anti-egoistisk filter, intensjonen om å gi. Skapningen krever at hele tykkelsen (Aviut) av ønsket som systemet av virkeligheten avdekker for han fra den venstre siden må bli korrigert av filteret, intensjonen om å gi fra den høyre siden. Ved å knytte disse to kreftene sammen, ønsket og intensjonen, knytter skapningen seg til likheten med det øvre lyset.

Jo mer det vokser, jo flere følelser opplever skapningen under påvirkningen av det øvre lyset. Han kan tro at han er fri til å gjøre som han vil. Det er også slik at han kan gruble over det eller la være. Han kan strebe etter å bli fri i større eller mindre grad, eller være totalt uvitende om dette temaet, det vil si at han kan være nærmere eller fjernere fra det animalske og menneskelige nivået.

Når punktet i hjertet, gnisten av det ødelagte filteret og det reflekterende lyset begynner å utvikle seg i et menneske, får han eller hun en mulighet til å utvide det og be om at lyset som endrer korrigerer det. Tidligere tvang denne gnisten, det ødelagte filteret, han til å ønske seg spiritualitet på en egoistisk måte, og å nyte skaperen og den spirituelle virkeligheten på en egoistisk måte. Nå ønsker han derimot å snu alt om til giverkraft.

Mennesket trer slik inn i en kabbalistisk gruppe og begynner å praktisere giverkraften i seg. Om den lykkes eller ei, så er alt dette uansett nødvendige komponenter for å oppnå en bønn og en appell. Dersom den rette typen behov modnes i mennesket, vil det øvre lyset som i dag gir han en følelse av avstand heller gi han en følelse av nærhet.

Fra første del av Morgenleksjonen 16/05/2011, Shamati nr 8

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Intensjon - Inga kommentarer →