Egoismen er endelig på hell
Spørsmål: In ”Preface to the Wisdom of Kabbalah” skriver Baal HaSulam at det mottakende ønsket materialiserer seg i hele sin tilstrekkelige og ønskede form. Hva er det man ønsker?
Svar: Korreksjon. Hvorfor ville det ellers ha behov for å gå nedover stigen gjennom de spirituelle virkelighetene? I tillegg er det slik at det på det laveste nivået gjennomgikk livssykluser om igjen og om igjen helt til det i vår tid oppnådde den passende formen. Selv i vår virkelighet skjer utviklingen ”i henhold til planen”, og nå i det tyvende århundret begynte vi å løfte oss oppover igjen. Vår nåværende tilstand er den ønskede, passende formen.
Dette punktet har fulgt oss siden begynnelsen av skapelsen, og vi måtte oppnå det. Akkurat nå begynner menneskets eller skapningens fødsel, for fram til nå fantes det ingen skapning. Det var bare ønsker som utviklet seg i henhold til et bestemt program for å kunne oppnå en bestemt tilstand der et frihetspunkt dukket opp, vårt uavhengighetspunkt.
Spørsmål: Vi snakker om et ferdig, formet egoistisk ønske, men den ”ønskede formen” høres ut som noe positivt.
Svar: Selvsagt, dette er en positiv tilstand. Det er akkurat slik Toraen definerer det dødelige egoistiske ønsket som har utviklet seg så langt det er mulig. Det er her skapelsen begynner fordi man nå kan forme, uttrykke og føle seg selv.
Så lenge mennesket ikke føler at han er ond, fullstendig motsatt av skaperen, så lenge han ikke forstår hvor forferdelig det er å være i denne situasjonen, vil han heller ikke være i stand til å jobbe med seg selv. Derfor er det slik at det å være på grensen til korreksjonsprosessen er en god tilstand siden den fører til at mennesket blir skapt.
Om du tror at ”godhet” er at du føler deg glad og fornøyd, så fortsett med dette. Det er likevel meningsløst. I en målrettet tilstand føler mennesket sin motsetning til skaperen, og det er nettopp dette som motiverer han til å handle.
Fra del fire av Morgenleksjonen 24/05/2011, ”Preface to the Wisdom of Kabbalah”