Writings of Baal HaSulam, Shamati #8 “What Is the Difference Between a Shade of Kedusha and a Shade of Sitra Achra”
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

The Book of Zohar – Utdrag, Kapittel “Mishpatim,” Leksjon 17
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Talmud Eser Sefirot Vol. 1, Del 1 “Histaklut Pnimit,” Leksjon 15
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Rav Yehuda Ashlag, “Peace in the World,” “In Practical Life, the Four Attributes Contradict One Another”
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Zohar - Inga kommentarer →

Definisjon av problemet: Verdens frie fall inn i en global krise og en faretruende mangel på naturressurser (olje, vann og så videre) gjør det nødvendig å endre den globale økonomien om til en økonomi som består av fornuftig forbruk.

Mange mennesker, inkludert forretningsmenn, økonomer, politikere og andre er enige i denne konklusjonen. Man klarer likevel ikke å se for seg muligheten for at mennesket skal eksistere uten konkurranse, i henhold til prinsippet ”hver og en i henhold til sine behov”. Det er faktisk enda vanskeligere å se for seg en fredelig, koordinert overgang til en fornuftig, begrenset produksjon og et fornuftig forbruk.

Framtiden ser i dag ut til å bli et samfunn med et fornuftig forbruksnivå som skapes av noen få overlevende etter en verdenskrig. Har vi i stedet en fredelig løsning på hvordan vi skal kunne praktisere fornuftig forbruk som et alternativ?

Løsningen på en fredelig overgang til et fornuftig forbruksnivå: Vi må skape en kritisk masse med intelligente mennesker som forstår at det nåværende systemet ikke lenger fungerer. Rollen (oppgaven) til krisen er å radikalt øke antall mennesker som er forberedt på å vurdere de virkelige problemene på en klok og fornuftig måte.

I løpet av denne perioden er deres hovedoppgave å øke antallet mennesker som er bevisste på problemet, og forklare de faktiske mekanismene som styrer verden slik at deres holdning til verden kan bli objektiv, konstruktiv og basert på et korrekt verdisystem. Denne perioden ender når antall mennesker som forstår menneskehetens problemer på en korrekt måte blir så stort at det kan ha en betydelig påvirkning på samfunnet.

Utvikling av et modellsamfunn med fornuftig forbruk, for å sikre normal utvikling: Modellen består av økonomiske og spirituelle deler. Spirituell utvikling og tilfredsstillelse må kompensere for det menneskelige behovet for økonomisk vekst utover det som er nødvendig.

Implementering av modellen:

1. Å skape og forbedre et utdanningsnettverk. Å lære om livet i henhold til den utviklede samfunnsmodellen med fornuftig forbruk.

2. Faktisk implementering.

Presserende oppgaver:

I dag befinner vi oss midt i den første av fire faser:

• Utviklingen av en nettverksstruktur som vil forklare den kritiske tilstanden til menneskeheten og den eneste bærekraftige modellen til det framtidige samfunnet til den voksne befolkningen. Å definere prinsippene om helhetlig utdannelse for barn, som er nødvendig for å gi dem overlevelsesevner under de nye (helhetlige) vilkårene i naturen.
• Utviklingen av en økonomisk modell
• Utviklingen av en spirituell modell
• Forfremmelsen av de økonomiske og spirituelle modellene til resten av verden gjennom nettverksstrukturen.

Kategori: Krise, Samfunn, Verden - Inga kommentarer →

Vi er alle egoister. Hvordan skal vi da klare å organisere hverdagen i det menneskelige samfunnet på en slik måte at vi ikke spiser hverandre opp?

Det er derfor mennesker har blitt enige om å at vi ikke klarer oss alene likevel. Andre mennesker tjener meg på en eller annen måte, og jeg tjener dem på en annen måte. Uten dette vil vi ikke klare oss. Så snart vi forstår dette vil vi klare å bli enige: La oss gjøre dette før situasjonen blir helt katastrofal. La oss gjøre det av barmhjertighet: Jeg gir litt til deg, og du gir litt til meg.

Om jeg for eksempel kjører bil og noen foran meg plutselig stopper opp, da må jeg også stanse. Om det er noen som står foran meg i køen, må jeg vente. Jeg bruker tid, bensin og penger på andre fordi vi har blitt enige om gjensidig sympati, og vi må derfor betale for det. Vi skaper fond for å hjelpe hverandre, som for eksempel helsefond og pensjonsfond. Mennesket forstår at det er verdt å betale helseforsikring selv om han selv er frisk fordi hans egoisme anerkjenner at han selv vil tjene på dette. Slik foretar vi bevilgninger i forkant siden vi har bruk for hverandre. Dette er ”barmhjertighet”: Vi er villige til å gi til andre på bestemte måter fordi vi ikke vil overleve uten dem.

Som et resultat av dette deles menneskene inn i to kategorier: noen yter barmhjertighet og ønsker at alt skal være ”vakkert”, mens andre støtter ”sannhets”-kategorien som sier: ”Mitt er mitt, og ditt er ditt”. Hvem har så rett? Svaret er: Ingen!

Om hvert eneste menneske holder fast på det som er hans, vil samfunnet bli ødelagt og splittet. Dersom vi legger til barmhjertighet, vil vi på en måte myke opp eller forbedre situasjonen. Som et resultat av dette har de menneskelige samfunnene opp gjennom historien vært ulike hverandre når det gjelder disse to tilnærmingsmåtene.

Samfunnet kan enten bli mykere eller tøffere. Kapitalismen i sin rene form liker ikke å spille spill: Om du har fortjent det, ta imot det som er ditt, men om du ikke har fortjent det, kan du bare sulte i hjel. Andre forstår at dette ikke er en god løsning siden sultne mennesker vil komme og rane deg, og kanskje til og med drepe deg. Derfor er det verdt å gi dem noe ”av barmhjertighet”.

Det er slik menneskeheten utvikler seg, men den klarer ikke å oppnå fred på denne måten. I dag er det slik at sannheten tilhører den sterkeste delen, mens den svake er avhengig av barmhjertigheten. Det er likevel slik at rettferdigheten står i midten som grunnlaget for likevekt, slik at balansen kan svinge fram og tilbake.

Det er slik samfunnet holder seg unna selvutslettelse, men dette fører oss ikke nærmere virkelig fred – mot forsoning og gjensidig utfylling.

Fra del fire av Morgenleksjonen 15/05/2011, ”Peace in the World”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Historie, Økonomi, Samfunn, Verden - Inga kommentarer →

Spørsmål: Omtaler boken Zohar én felles sjel eller mange enkeltsjeler?

Svar: Zohar omtaler sjelen til ett menneske. Det er fordi virkeligheten ikke består av annet enn én mann, én sjel, én skapning, Malchut – det har ingen betydning hva du kaller det.

Om det for oss virker som om det finnes mange mennesker, mange ønsker som er atskilte og fremmede, så kommer alt dette av at vi mangler den riktige oppfattelsen av virkeligheten.

Fra del to av Morgenleksjonen 15/05/2011, The Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Felles sjel, Oppfattelse, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →

Writings of Rabash, Brev 25
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

The Book of Zohar – Utdrag, Kapittel “Mishpatim,” Leksjon 16
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Talmud Eser Sefirot Vol. 1, Del 1 “Histaklut Pnimit,” Leksjon 14
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Rav Yehuda Ashlag, “Peace in the World”
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Zohar - Inga kommentarer →

Sannheten er at menneskeheten ikke har gjort et eneste virkelig fremskritt når det gjelder jakten på lykken. Siden jeg streber mot lykke, må jeg aller først forstå hva det er. Hva er denne lykken i naturen som jeg må oppnå? Jeg må forstå at alt er programmert på en slik måte at alle ressursene og lovene i naturen står til min disposisjon. Alt jeg må gjøre er å bruke dem på riktig måte, og slik vil jeg oppnå lykke.

Menneskeheten setter seg i stedet kunstige mål og forsøker å handle deretter, akkurat som et barn som bare ”vil ha” noe uansett hva det koster. Vi studerer ikke naturlovene, og vi ønsker slett ikke å adlyde dem. Vi er heller ikke villige til å akseptere eksistensen av et helhetlig globalt system. Vi anerkjenner fysiske lover og andre fakta som naturvitenskapen forklarer oss, men lovene som omfatter de mellommenneskelige forholdene er bare tullprat for oss. Vi benekter dem totalt.

Splittelser av familier fortsetter, og depresjoner brer om seg. Vi er likevel sikre på at dette ikke har noe med naturlovene å gjøre. ”Jeg mistet den ikke, den bare falt”. Mennesker klarer knapt slå seg til ro med det faktum at de lever i et system som påvirker dem, og som binder dem ved hjelp av tusenvis av fotlenker. Vi har ikke annet valg enn helt og holdent å studere naturlovene. Jo bedre vi kan følge dem, jo mer kan vi oppnå. Når mennesker gir etter for alle disse lovene, vil de nå et punkt der de vil oppleve balanse og perfeksjon. Mennesket ønsker likevel ikke å høre: ”Jeg vil gjøre det på min egen måte, læring er ikke noe for meg”.

Problemer vil uansett lære oss dette. Menneskeheten er på sett og vis ikke lurere enn et sta og ustyrlig barn. For tredve år siden advarte ulike internasjonale fora om et behov for snarlige endringer i samfunnet og i våre holdninger mot omgivelsene. Likevel har ingenting skjedd siden den gang. Barnet er sta av natur, og han mangler fremdeles forståelse. ”Den erfarne” som tilsynelatende har blitt voksen, demonstrerer tvert imot sin egen sneversynthet…

Fra del fire av Morgenleksjonen 11/05/2011, ”Peace in the World”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Krise, Verden - Inga kommentarer →

Spørsmål: Når jeg jobber innenfor gruppen og leter etter samholdet i vårt felles nettverk, bruker jeg sansene mine. Vil det å gjøre sansene mer sensitive gjøre skapelsen av den sjette sansen lettere?

Svar: Vi oppfatter verden med våre animalske sanser for å kunne fri oss fra spiritualitet, både gjennom dens positive og negative manifestasjoner. Den onde tilbøyeligheten er like spirituell som den gode tilbøyeligheten. Alt dette er skaperens krefter. Situasjonen er organisert på denne måten med hensikt, slik at vi har mulighet til å befri oss fra spiritualitet og utvikle oss på en uavhengig måte.

Dette er forberedelsesfasen, ment for at vi skal forberede et uavhengig punkt. Etterpå, når vi løfter oss over Machsom og inn i det spirituelle rommet, vil denne uavhengigheten vise seg i oss gjennom at vi tar på oss skaperens egenskaper, hans form. Det er derfor mennesket kalles ”lik” skaperen.

Når det gjelder vår nåværende oppfattelse gjennom våre animalske sanser, er dette en ren forberedelse for å sikre at vi blir uavhengige av skaperen. Ved å avdekke at alt kommer fra han i praksis, kan vi motsette oss det og styre oss selv gjennom vår egen vilje, og ikke fordi naturen tvinger oss.

Det står skrevet: ”Uansett hvor høyt man løfter seg over de andre, løfter også den onde tilbøyeligheten seg over han”. Vi blir alltid gitt enda et ønske for å motstå, unnvike og gjennom stahet å holde på vår stilling foran skaperen. Vi vil ellers bare ”smelte bort”, miste hele vår essens innen det spirituelle.

Fra del fire av Morgenleksjonen 12/05/2011, ”Peace in the World”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Oppfattelse, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Det sies at alt er avhengig av vårt ønske. Hvordan skal vi så klare å komme ut av vår ”standardinnstilling” når det gjelder ønskene som sitter fast i denne virkeligheten?

Svar: Vi oppfatter ikke verden som ”rund”. Vi tror fremdeles at den er flat, og at vi kan lykkes her ved hjelp av egoet vårt. Verden opererer nå med et helt annet program, og den eneste måten vi kan lykkes her er ved å oppnå samhold. Dette er en helt annen verdensalgoritme, men vi ”forstår” den bare ikke ennå.

Gjennom tusenvis av år har man oppnådd suksess basert på størrelsen av ens eget ego, men i løpet av de siste femti årene har denne trenden avtatt. Vi beveger oss enda lenger inn i en helhetlig verden, og i en helhetlig verden er det han som er mest knyttet sammen med de andre som lykkes best. Vi ser at jo flere tilknytninger man gjør, jo flere land man involverer seg i, jo mer lykkes man også. Mennesket føler dette på en instinktiv måte, og blir tiltrukket av helhetlige løsninger.

Vi forstår likevel ikke at løsningen på våre problemer krever at vi knytter oss sammen på det menneskelige nivået, over banksystemet, den globale industrien og andre globale mekanismer. Dette situasjonen begynte å materialisere seg under andre verdenskrig, når De forente nasjoner (FN), UNESCO og andre internasjonale organisasjoner ble etablerte. Til og med disse organisasjonene handler gjennom egoistiske metoder, i stedet for å ta til seg en helhetlig, altomfattende tilnærmingsmåte.

Alle land har i hovedsak behov for likhet. Hvorfor skal noen land har vetorett når det gjelder beslutninger, mens andre ikke har det? Hvilken betydning har det om noen er større og andre mindre? Det er heller motsatt, for innenfor et ”rundt” system bør de største være mer kompromissøkende siden de ellers bare bryr seg om seg selv.

Vår tilnærmingsmåte er helt motsatt, og likevel begynner vi å føle at verden begynner å bli helt ”rund”, helhetlig og sammenknyttet.

Fra del fire av Morgenleksjonen 11/05/2011, ”Peace in the World”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Krise, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →

Rabashs skrifter, Shlavei HaSulam, “What Is the Foundation on which Kedusha (Holiness) Is Built”
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

The Book of Zohar – Utdrag, Kapittel “Mishpatim,” Leksjon 15
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Forklaring til artikkelen “Preface to the Wisdom of Kabbalah,” Avsnitt 14, Leksjon 8
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Rav Yehuda Ashlag, “The Freedom,″ Leksjon 19
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Zohar - Inga kommentarer →

I dag prøver menneskeheten å knytte seg sammen. Mennesker forstår instinktivt at det å være sammen er bedre enn å være alene. Ulike land prøver å blir enige om avtaler på nytt og på nytt, slik at de får ta del i en union som kan gjøre dem sterkere og mer suksessrike. Vil de lykkes med å gjøre det på denne måten? Etter hver vil vi se at dette bare leder til konflikter, og til og med kriger. Problemet er det samme: Vi vet ikke hvordan vi skal knytte oss sammen.

Tidspresset for å slutte seg sammen har på en naturlig måte trengt inn i menneskeheten gjennom mange år. Det er dette partnerskapet som er medfødt hos mennesker og nasjoner: Jeg passer på meg selv, og likevel ser jeg at det er mer hensiktmessig for meg selv å knytte meg til andre. Sammen vil vi skape et monopol, og bli sterkere enn alle andre.

Dette behovet har ikke blitt svakere, og vil til slutt føre oss mot så enorme problemer at naturen selv vil vise oss at vi er nødt til å oppnå samhold. Vi blir vist at vi er nødt til å smelte sammen til én eneste, global helhet, å utfylle hverandre fullstendig, bli perfekte, hele, og akseptere ”den runde verden”  der alle delene henger sammen med hverandre.

Hvordan skal vi nå kunne bygge opp menneskesamfunnet om naturen utfordrer oss på denne måten? Egoismens problem gjelder tross alt bare det menneskelige samfunnet. Dette er det eneste stedet der egoismen jobber imot samhørighet. Som et resultat av dette oppdager vi at vi ikke klarer å knytte oss sammen.

Hvorfor satte skaperen en hindring foran oss, gjorde oss annerledes og ulike hverandre? Om vi var helt like, ville alt være mye tydeligere: Hvert menneske vil da gi en bestemt del og ta imot en bestemt del, og materien ville slått seg til ro.

Vi er likevel forskjellige. Derfor må vi løfte oss over vår egoisme og aktivere intensjonen der vi handler for å kunne gi, uten at vi selv oppnår noen som helst personlige fordeler av dette. Kun på grunn av dette vil mennesket bli i stand til knytte seg til andre. Da vil han oppnå tilstanden der man gir for gi, og deretter – det å ta imot for å kunne gi. Bare dersom hvert eneste menneske retter seg etter disse lovene, vil vi oppnå perfekt samhold oss imellom.

Det er derfor vi ble skapt ulike, ellers ville vi løst problemet på det materielle, animalske nivået og blitt som maurer i en maurtue.

Fra del fire av Morgenleksjonen 12/05/2011, ”The Peace”

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Intensjon, Krise, Samfunn, Samhold, Verden - Inga kommentarer →