Inlägg i kategori ''

Ikke rop “nei” når du står på terskelen

Spørsmål: Når mennesket mottar hindringer fra skaperen, kan han eller hun logisk forstå at dette er til fordel for dem. Vi lever likevel i våre følelser, og derfor må vi bevege oss fra en mental forståelse til en autentisk følelse av at dette virkelig er til vårt beste. Hvordan skjer denne overgangen?

Svar: Du oppdager at skaperen ikke sender deg hindringer. Det er egentlig ikke hindringer, men skaperen som forsøker å vekke deg siden han elsker deg og ønsker å lede deg mot den beste tilstanden. Du vil se at skaperen gjorde det med vilje for å løfte deg litt over din egoisme som du befinner deg i, og at han ikke hadde noe annet alternativ.

Tenk deg at du ligger bevisstløs på bakken og at du trenger gjenoppliving for å våkne til liv igjen. Når du våkner og blir bevisst igjen, vil du garantert oppleve at du føler deg dårlig og kjenne smerte på grunn av skadene siden du mistet bevisstheten mens du var i en kritisk tilstand. Så våkner du til live igjen. Legene jubler: ”Pasienten har våknet!” Hva er det derimot grunn til å glede seg over? Nå skriker han av lidelse og smerter… Ville det ikke være best at man lot han være bevisstløs? Absolutt ikke!

Nå forstår du hvor det gjør vondt og hvorfor, og du må bygge opp den riktige holdningen til denne lidelsen som du opplever inni deg: ”Det gjør vondt der jeg mangler samhørighet med skaperen. Han vekker meg, ønsker at vi skal oppnå kjærlighet på det første steget mot likhet: mitt første spirituelle nivå.

Fra dette nivået stråler han sin holdning over meg, opplyser meg med sitt lys. Jeg føler dette første spirituelle skrittet i dets ulike manifestasjoner som en negativ tilstand siden egoet mitt ikke tolererer denne givende tilstanden, kjærlighet til andre, samholdet utenfor meg. Jeg opplever mørke, ondskap og smerte. Jeg ønsker det ikke!”

Dette er helt sant! Jeg er bevisst på at jeg ikke ønsker det, at jeg føler meg dårlig. Hvem er det som gir meg denne tilstanden? Skaperen. Hvorfor gjør han det? Han viser meg at om jeg nå gjør en innsats for å løfte meg over mine følelser og snur min holdning om til den som skaperen ønsker, den holdningen som han viser meg, da vil vi berøre hverandre. Dette må skje!

Det virker likevel som om du nøler: ”Nei, det gjør vondt! Ta det bort! Jeg trenger ikke lidelse eller belønning! Jeg ønsker ingenting!” Om du ikke vil, så vil du ikke, hva kan man gjøre med det…

Hva kan skaperen gjøre? Uansett hastigheten på din utvikling, har han planer for deg. Han forstår at du er en dust, og derfor går han ”rundt” deg: Han gir deg alle mulige lidelser og problemer i livet som ikke har tilknytning til han, når du ikke forstår eller føler at det er han som vekker deg. Han drar og stikker i deg fra alle kanter og skaper problemer, uhell og bekymringer for deg.

Han utmatter deg og gir deg så en vekker slik at du kanskje kan huske på han: ”Jeg forstår… Der er skaperen. Kanskje det er en grunn for alle problemene jeg opplever. Kanskje det er for min egen del at dette skjer”. Når du er kommet så langt, endrer du holdningen din. Lidelser myker opp kjøttet, og du vil klare å ta på deg mer.

Da gir han deg de samme vilkårene en gang til, de som tilsvarer det første nivået av oppnåelse med han, og denne gangen er holdningen din til det annerledes. Det er ærlig talt ikke særlig behagelig og det føles ikke bra. Det er ubehagelig, men vi takler det. Du begynner å forstå nå at møtet med skaperen befinner seg over behagelige følelser innenfor ditt ego, og at du må løfte deg over dine gode, animalske følelser.

Du har allerede opparbeidet deg en viss del av toleranse og er villig til å lide litt. Da begynner du å jobbe med hjelp av gruppen. Du roper ikke lenger ut: ”Nei!” når du befinner deg på terskelen. Du vet at du har en gruppe, omgivelsene, og du ser at skaperen fremdeles ikke har forlatt deg og at du ennå er knyttet til han gjennom klosteret.

Du begynner å bruke omgivelsene som han har lagt til rette for deg i livet som et middel for at du skal kunne løfte deg over din forståelse og begynne å bygge forhold ved å bruke sinnet, basert på analysen ”sant eller falskt” i stedet for ”bitter eller søt”.

Dette er en vurdering som tilhører mennesket og ikke dyrene: ”Hvordan skal jeg kunne bygge opp mitt forhold til det spirituelle nivået slik at jeg kan heve meg over den negative følelsen, og ikke oppleve den som negativ? Jeg klarer ikke hjelpe for det; Det er nødvendig for meg om jeg ønsker å knytte meg til skaperen.”

Fra del fire av Morgenleksjonen 29/04/2011, ”The Freedom”

Den daglige kabbalaleksjonen 02.05.2011

Baal HaSulams skrifter, “What Is Support in the Torah in the Work
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

The Book of Zohar – Utvalg, Kapittel Mishpatim,” Avsnitt 140
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Talmud Eser Sefirot, Vol. 1, Del 1, Avsnitt 100. Ohr Pnimi, Avsnitt 4
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Ekspertkommentar om temaet: Minnedag for jødeutryddelsen
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Hvorfor er mennesker så opptatt av sex?

Spørsmål: Hvorfor er mennesker så opptatt av sex?

Svar: I den spirituelle verden er sjelen i tilstanden ”Zivug” (kobling, sammensmelting) i forhold til lyset. Dette er foreningen mellom de to partene av skapelsen, en mann og en kvinne, som gir oss den største gleden som finnes: å fylle sjelen med lys. En grunnform av den spirituelle fusjonen i vår materielle verden er fysisk paring, nemlig sex. Det er derfor tiltrekningen til det motsatte kjønn blir ansett som et fundament, roten til alle ønskene og nytelsene i vår verden, og dette er årsaken til at det opptar oss så mye.

Seksuell nytelse i vår verden demonstrerer på en vakker måte forskjellen mellom den spirituelle og den fysiske sammensmeltingen. Mennesket (en mann) tenker på sex hele tiden og han ser for seg den enorme gleden som han har i vente, men etter klimakset forsvinner tilfredsstillelsen umiddelbart. Jakten etter en annen type nytelse begynner på nytt igjen…

Hvorfor er det slik? Det er fordi lyset og ønsket utsletter hverandre. Ved å tilfredsstille ønsket, nøytraliserer med andre ord lyset følelsen av velbehag, akkurat som pluss og minus også utsletter hverandre. Det at både ønsket og lyset forsvinner, leder til dobbel tomhet. Det er derfor det står skrevet, ”Når mennesket er døende, har det ikke en gang mottatt halvparten av det man har ønsket”.

Spirituell nytelse virker på en annerledes måte i oss. Å befinne seg i den spirituelle virkeligheten betyr å ha en intensjon (filter, Masach) – en evne til å ta imot nytelse (lys) inn i et ønske (beholder, Kli) for å bringe glede til andre (en venn, skaperen). Dette krever at mennesket opparbeider seg skaperens egenskaper, egenskapene for kjærlighet og giverkraft. Da vil mennesket nå den spirituelle koblingen, uendelig sammensmelting, som vil fortsette og forsterkes hele tiden. Dette gir mennsket en følelse av evig liv.

Et sted dypt inni oss, inni sjelen, streber vi alle ubevisst mot denne bestemte sammensmeltingen, og vi er skapt for det.

Den beryktede knappen

Til syvende og sist finnes det bare én handling som vi kan bidra med, og som kan hjelpe oss til å uttrykke vårt ønske. Ingen andre handlinger vil ha noen effekt.

La oss si at jeg er full av et brennende ønske om å gjøre eller endre noe slik at livet mitt blir bedre. Det finnes tusenvis av brytere på veggen foran meg. Jeg trykker og trykker på knappene i håp om å se noen endringer, jeg prøver å forstå om jeg har slått noe på, men jeg mister oversikten over rekkefølgen og går meg vill når det gjelder plasseringen av knappene…

Slik er livet vårt: Vi blir så desorienterte av tallrike ”knapper” at vi knapt har tid til å trykke på dem. ”Slapp av”, råder kabbalistene oss. ” På denne måten vil du ikke lykkes. Det finnes kun én knapp du må trykke på for at du skal få en god følelse. Om du trykker på noen andre knapper, vil du oppleve tunge følelser.”

Hvorfor er de der da? Det er behov for dem på den måten at vi gjør våre forgjeves forsøk, og dermed blir smartere og til slutt finner den riktige knappen. Denne veien blir sett på som ”lidelsens vei”.

Det finnes også en annen vei, ”Toraens vei”, der mennesket får instruksjoner: ”Ikke trykk på noen andre knapper på veggen, for det kommer til å gjøre alt verre. Du tror tross alt at de fungerer og forventer gode resultater. Tiden går mens du bruker kreftene og håpet ditt på noe som ikke er skaperen, den eneste kraften som styrer virkeligheten. Du tjener med andre ord idoler. Når du har disse forventningene, henger du stadig lenger og lenger bak den forhåndsbestemte tidsplanen for korreksjon. Som et resultat av dette vil hvert eneste feiltrykk på knappene og det oppholdet som følger føre til negative konsekvenser”.

Hva er så løsningen? Vi må finne den riktige knappen så snart som mulig. I artikkelen ”The Freedom” forklarer Baal HaSulam oss hvordan det blir gjort. Om du stadig kommer tilbake til den samme knappen og presser den dypere og dypere, vil du få anledning til å åpne kilden til overflod som korrigerer deg og tilfredsstiller deg med alt det gode som finnes.

Dette er den eneste knappen som skrur systemet på, mens ingen av de andre er knyttet opp til noe som helst. Ved å trykke på dem, vil du kun plage deg selv i stedet for å ta del i den eneste mekanismen som er tilgjengelig for deg. Å ikke handle vil også medføre problemer. Virkelighetens tannhjul fortsetter å snurre, og om du ikke bidrar til dette på en positiv måte, vil systemet automatisk ta en negativ retning.

Det er derfor det er nødvendig å finne den riktige knappen blant alle knappene, og trene deg selv på å kun presse den og ikke gjøre feil. Det er dette arbeidet vårt består av. Hvem søker vel ikke lykken? Det er dette ”lykke” handler om.

Fra del fire av Morgenleksjonen 29/04/2011, ”The Freedom”

Jeg vil være et barn igjen!

Spørsmål: Hvilken metode kan vi benytte for å lære barn om kabbala?

Svar: Det er veldig lett å forklare et hvilket som helst fenomen til et barn. Det bare virker vanskelig for oss, men slik er det nok ikke.

Det står skrevet at det å lære noe til et barn er som å skrive på et blankt ark, mens vi, de voksne, må skrive på et ark som vi selv allerede har kladdet på. Først må vi nøytralisere våre tanker, ønsker, fordommer og bakgrunnskunnskaper, slette mange ting inni oss og først etter dette kan vi forsøke å skrive noe. Erfaring viser at det er lett å jobbe med barn.

Jeg har sett eksempler på dette hos min egen sønn. Når jeg begynte å studere med Rabash, repeterte jeg materialet som vi hadde lest under leksjonen når jeg kom hjem. Min syv år gamle sønn satt da ved siden av meg, og jeg siterte teksten for han slik at jeg kunne ta opp i meg materialet på en bedre måte. Jeg så at han oppfattet og husket dette bedre enn meg. Jeg stilte han spørsmål, og han besvarte dem på riktig måte.

Da forsto jeg at jo renere et menneske er, selv om det er et barn, jo mer naturlig oppfatter han kabbala. Det er fordi dette virkelig er en naturvitenskap, og vi ser dette på barna. Jeg er misunnelig på hvor naturlig de forstår det!

Det er mye som lagrer seg hos dem gjennom repetisjon, uten at de har følt det, siden deres følelsesmessige mekanismer ikke har utviklet seg ennå. Følelsen vil komme senere, når det er tid for hormonene å springe fram. Innen den tid vil de allerede være fylt med ulike lover og formler. Så snart hormonene deres begynner å jobbe og ønskene begynner å bruse, vil de vite hvordan de skal regulere dem.

Fra leksjon 6, WE-kongressen 3/4/2011

Den daglige kabbalaleksjonen 01.05.2011

Baal HaSulams skrifter, Letter 19
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

The Book of Zohar – Utdrag, Kapittel Mishpatim,” Avsnitt 80
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Talmud Eser Sefirot, Vol. 1, Del 1, Avsnitt 3, Ohr Pnimi, Avsnitt 50, Begynner ved: “This Behina Dalet Is Called ‘The Middle Point’”
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

“Peace in the World”
Last ned: WMV Video|MP3 Audio