Spørsmål: Er det sant at vi først blir bevisste på ondskapen etter Machsom (grensen til den spirituelle virkeligheten)? Hva kan jeg gjøre før jeg har passert denne grensen?

Svar: Hvert nivå har sin egen måte å måle ting på, sine standarder og sine kriterier. Jeg hadde selv ulike synspunkter om meg selv da jeg var fire, fem, seks og syv år gammel.

Selv nå har jeg muligheten til å kjenne igjen ondskapen. Fysisk er jeg til stede i gruppen, men er jeg der med sjelen min? Nei, det er jeg ikke. Hva vil denne tilstanden lede meg mot? Hva vil skje med meg? Jeg kan ikke oppnå spiritualitet slik som dette. Det er synd. Jeg er lei meg for all den tiden jeg har kastet bort, et bortkastet liv der jeg ikke oppnådde noe som helst.

Deretter begynner jeg å hate alt som hindrer meg i å knytte meg til vennene: min ulikhet i forhold til dem. Alt oppstår selvsagt på grunn av egoismen, i ønsket om å ta imot som ønsker å oppnå spiritualitet slik at vi ikke går glipp av noe her i livet. Dette plasserer meg i de korrekte egoistiske vilkårene Lo Lishma (for seg selv), og deretter vil påvirkningen fra lyset snu det om til den altruistiske tilstanden Lishma (for skaperens skyld).

Skam er uansett til stede her også. Først skammer jeg meg over muligheten over å bli tatt for tyveri, og deretter forstår jeg at det ikke er verdt å stjele, i det minste ikke hele tiden. Som et resultat av dette endrer jeg meg internt slik at jeg ikke ønsker noe fra noen. Alt jeg ønsker er å gi. Dette er min streben, og jeg er glad for det.

Dette er Lo Lishma og ønsket om å gi, den givende handlingen er allerede en del av dette. Det finnes imidlertid en kompensasjon: en god følelse. På denne måten knytter vi oss til godheten og krever ikke noe for øyeblikket.

På det neste nivået endrer lyset mennesket selv uten at han er bevisst på det, og han knytter seg virkelig til ”den gode som gjør godt”. Først knytter jeg meg derfor til det gode som gjør at jeg kjenner gode følelser, og deretter endrer jeg dette til å gi til skaperen.

Fra del fem av Morgenleksjonen 26/06/2011, ”Matan Torah (The Giving of the Torah)”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Er det mulig å ikke gjøre noen feil langs den spirituelle veien?

Svar: For å være helt ærlig, så gjør vi ingen feil. Vi avdekker et ukorrigert ønske som det i virkeligheten heller ikke er noe feil ved, men det er ment for å gi oss en kontrast, en forskjell, mellom to motsatte tilstander. Vi ville ellers ikke ha følt noen tilstander i det hele tatt.

Derfor finnes det aldri feil eller misforståelser. Den motsatte tilstanden må bli avslørt. Vi er skapninger, og vi er ikke i stand til å oppfatte noen fenomener i seg selv. Jeg kan bare føle det gjennom mine mål, mine evalueringer og vi forstår det i forhold til noe annet. Det må være ”meg” og ”det jeg føler”, et objekt sammenlignet med et annet.

Det er umulig å føle noen fenomener i seg selv siden det vil være som skaperen før han skapte skapningen, når det til og med var umulig å si om han at han er god og gjør godt. Hvem er han god mot? Hvem gjør han godt for? Godhet kan tross alt bare bli vurdert når du sammenligner det med den ondskapen som allerede eksisterer.

Derfor kan vi ikke engang snakke om essensen i skaperen på den måten som filosofene prøver å argumentere for, siden vi ikke har muligheten til å oppfatte han eller ordene som beskriver han. Skapelsen begynner med at vi er motsatte av skaperen, i alle fall et godt stykke unna han. Et ”godt stykke” gir skapningen en egen status, følelsen av en ting som er motsatt av en annen – svart mot hvitt, ”fordelen med lyset kommer fra mørket”. Da finnes det ikke noe å snakke om.

Vi vet ikke en gang hvordan et fenomen kan eksistere av seg selv. Er det mulig at du kan skape en slags form som ikke har noen betydning, grense, karakteristikk, fargeskygge – noe som helst? Du klarer ikke å oppfatte noe av dette. Dette er noe vi ikke forstår. Om det ikke finnes skygger eller forskjeller, oppfatter vi ingenting.

Alle våre følelser, akkurat som de fem jordiske sansene, er bygget rundt det faktum at en bestemt påvirkning berører mine nervetråder, og deretter får jeg et visst inntrykk – gjennom synssansen, hørselen, berøring, smak eller lukt. Jeg trenger nervetråder og det må være en kollisjon, en slående gjensidig samhandling mellom to motsetninger – og da forstår jeg. Om det ikke er et angrep, vil det heller ikke være en følelse. Når begynner jeg å føle skaperen? Fra slaget (Akaa), kollisjonen, mellom ønsket og lyset.

Fra leksjon 24/06/2011, Writings of Rabash

Kategori: Oppfattelse, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Er du ikke redd for å ødelegge boken Zohar i ditt arbeid med å forenkle den?

Svar: Nei, det er jeg ikke redd for siden jeg er helt sikker på at jeg ikke ødelegger den! Teksten i Zohar for the People er utarbeidet av originaltekstene i boken Zohar og Sulam Commentary, og disse har jeg knyttet sammen og forenklet.

Den er absolutt ødelagt i forhold til kilden. Mange ord (som for eksempel Behina og andre) som understreker nøyaktighet, er fjernet fra setningene for å gjøre teksten lettere. Teksten som står igjen er grovere, mindre presis, men samtidig mer konkret.

Vi må ta dette dykket ned i boken for å føre Zohars tekst nærmere gjennomsnittsmenneskets nivå når det gjelder lesing og forståelse. Denne type tekst erstatter selvsagt ikke kilden under noen omstendigheter. Den er ment for at massene skal begynne å lese Zohar.

Noen studerer kabbala som mekanikk, andre som en visdom, for å pugge teorien, for selv å skrive bøker eller for å lære bort til andre. Det er også de som studerer kabbala for å endre seg selv. Under påvirkning av det øvre lyset som stråler ned over mennesket når det leser boken Zohar, begynner man å føle den øvre virkeligheten og deretter begynner han å forstå den ut i fra disse følelsene. Dette er den riktige måten å studere kabbala på. Boken Zohar for the People er ment for nettopp disse menneskene.

Kategori: Bøker, Kabbala for nasjonen, Kabbalastudier, Kabbalistiske kilder, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →

Spørsmål:  Rabbi Rambam sa at sannheten gradvis vil avdekkes for de som er små. Når vi jobber med barn pålegger vi dem ikke direkte samhørighet, men vi prøver å flette dette budskapet inn i lek og studier. Kan en altfor tydelig beskjed skade og slå tilbake på et barn?

Svar: I løpet av vår utvikling går vi igjennom fire nivåer: uorganisk, organisk, bevegelig og kommuniserende. Som regel kan objekter på det uorganiske nivået gjøres om til den formen du gir dem, hvis du bare har nok energi til å gjøre dette. Ved å benytte deg av riktig mengde energi, kan du ødelegge strukturen til et metall og gjenoppbygge det gjennom oppvarming, trykk og andre slike påvirkninger.

På det vegetative nivået er situasjonen annerledes: For å gi en plante en annen form, må du forstå dens natur. Et tre krever spesiell dyrking og omsorg, og hvis du er ekspert på hvordan du skal gjøre dette, kan du oppnå den ønskede formen ved å følge treet gjennom dets vekstprosess.

Du må med andre ord utvikle deg til et nivå hvor du kan ta vare på treet, noe som innebærer at du tar det inn i deg selv slik at du kan bli kjent med det. Basert på dette indre bildet vil du så kunne utføre arbeid på den ytre formen og slik oppnå det resultatet du ønsket.

For å kunne håndtere det bevegelige (animalske) nivået av utviklingen, er det igjen nødvendig å lære å kjenne dets natur, å løfte seg over det og ta det inn i deg. Da vil du kunne temme og trene dyr. Det må selvfølgelig skje innenfor bestemte rammer, men du kan trene dem til å utføre visse handlinger som de er i stand til å lære. En barneinstruktør jobber også på samme måte.

Disse utviklingsnivåene – uorganisk, organisk og bevegelig – er små, ”barnslige” nivåer sammelignet med en voksen, og de avslutter dette nivået på stadiet ”13 år”. Fra ”13 år” og videre har du med mennesket i en person å gjøre, og du behandler han følgelig fullstendig annerledes. Du aksepterer han som en del av gruppen, behandler han som en venn, løfter han gjennom eksempler på gjensidig samarbeid og tilbyr han et sted der han kan arbeide.

Dette er de forskjellig fasene når det gjelder arbeid i barnegruppene.

Fra den femte delen av Morgenleksjonen 27/06/11, «Matan Torah (The Giving of the Torah)»

Kategori: Barn, Den daglige kabbalaleksjonen, Samhold, Spørsmål og svar, Utdannelse - Inga kommentarer →

Spørsmål: Er det mulig å skru tiden tilbake?  Kan jeg gå tilbake til tilstander der jeg allerede har vært?

Svar: Absolutt! Tid defineres tross alt som en kjede av informasjonsgener (Reshimot). Du kan reise langs denne kjeden fra begynnelse til slutt og gå hvor du enn ønsker. Om du har et antiegoistisk filter, det vil si muligheten til å eksistere i enhver tilstand, kan du velge et hvilket som helst Reshimo og sette det ut i live.

Man ønsker selvsagt ikke å gå tilbake fra en mer utviklet tilstand. Dette vil ikke gi mening bortsett fra om du må gå tilbake for en kort periode for å kunne hjelpe andre, det vil si å gå tilbake for å kunne etablere en samhørighet med dem.

Jeg må utføre denne ”tilbakegangen” gjennom den spesielle Partzufen som kalles ”hår” (Searot). Jeg er selv i en mer utviklet tilstand, men jeg lager en ”mindre” kopi av meg selv som jeg bruker for å kommunisere med de som er under meg.

Man kan ikke gå tilbake uten grunn, siden det er i motsetning til meningen med skapelsen. Hvordan er det mulig for et spirituelt individ å gjøre noe slikt?

Fra del 3 av Morgenleksjonen 20/06/2011, Talmud Eser Sefirot

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Spirituell lærer, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Tankene om spiritualitet gjør meg trist og gjør at jeg lider siden jeg ikke føler skaperen. Hva kan jeg gjøre?

Svar: Om mennesket virkelig føler lidelser i livet sitt, skjuler denne smerten skaperen for han. Dette gjøres med vilje slik at vi ikke skader vårt forhold til skaperen, mens vi samtidig forblir knyttet til han i stedet for at vi begynner å hate han og støte han fra oss.

Dette er ulike tilstander, men skaperen er skjult i den grad mennesket opplever negative følelser, og vi må oppnå gjensidig støtte og garanti fra omgivelsene. I dette tilfellet, selv i tider med enda større problemer enn nå, vil omgivelsene hjelpe oss til å løfte oss over en negativ følelse og opp til det som forårsaker den.

Da vil jeg forstå at følelsen av ondskap ikke kommer fra skaperen, ikke fra den øvre kraften, men fra kraften i min egen egoisme. Jeg vil begynne å dele følelsene mine inn i to deler: 1) mine ønsker som ikke er korrigerte og som gjør at jeg opplever disse følelsene som negative, 2) skaperen, det øvre lyset, som stråler godhet over meg.

Nettopp fordi skaperen gir meg godhet, mens jeg er motsatt av han, føler jeg godhet som ondskap. For meg endres hans godhet til det motsatte. Derfor kan ikke skaperen bli avdekket for meg siden jeg vil oppleve det så negativt at jeg ikke vil være i stand til å håndtere det.

Så lenge vi er ukorrigerte og føler skaperen i sin motsatte form siden vårt ego gjør lys om til mørke, avdekkes skaperen for oss i den grad vi kan håndtere dette. I den grad vi ikke har opparbeidet nok toleranse for det, skjuler han seg tilsvarende.

Han avdekker seg selv kun for å vise oss en liten bit av ondskap, slik at vi ikke kobler ut sinnet vårt og kan analysere følelsene våre. Da begynner jeg å undersøke hvor denne ondskapen kommer fra og hva som er årsaken til den. Som en konsekvens av dette oppsøker jeg gruppen, bøkene og læreren som forklarer meg at jeg vekker ondskap i meg selv på grunn av at jeg er motsatt av skaperen.

Fra første del av Morgenleksjonen 24/06/2011, Shamati #241

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva trenger vi for å forstå at alle problemene og hindrene vi opplever i livet faktisk er skaperens meldinger?

Svar: Vi trenger meningen til omgivelsene, offentlig press. Det er nødvendig å knytte disse to motsetningene sammen: På den ene siden må vi føle sterk frykt og på den andre siden må vi være helter, å være både veldig naive og veldig smarte samtidig, avhengig av hva som blir diskutert.

Vi blir vanligvis forvirret når det gjelder å velge mellom disse to. Når vi bør være naive, senke hodet og bare ha tiltro, oppfører vi oss som bedrevitere og er stolte av oss selv. Når vi bør være kloke, handler vi som tullinger.

Mye av vår tid og energi går med før mennesket blir korrigert. Noen ganger kan en bitteliten feil i løpet av et lite sekund eller over flere dager koste oss ti eller tyve år med hardt arbeid.

Fra første del av Morgenleksjonen 26/06/2011, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Det eksterne samfunnet avsporer meg hele tiden med trusler om ydmykelse og skader som vil ramme meg selv. Når jeg føler denne ”kniven” mot strupen, klarer jeg ikke å slutte å jakte på materielle ting. Hvorfor føler jeg ikke det samme i gruppen?

Svar: I visse vanskelige situasjoner er det nettopp slik at mennesket ønsker å bli ”stukket” av noen eksterne stimuli siden han ikke klarer å vekke seg selv. En slik tilnærmingsmåte er derimot ikke riktig. Først når mennesket ikke klarer å legge til rette for en nødvendig ”forstyrrelse” gjennom å benytte seg av gruppen og bøkene, vil han føle ”kniven på strupen”. Om han vet hvordan han skal håndtere dette, blir han gitt litt tid, og deretter stadig litt og litt mer. Det er også slik at det er meningen at gruppen skal ta vare på mennesket, og være ansvarlig for å vekke han.

I det store og det hele finnes det to utviklingsmåter for oss: gjennom lidelse eller gjennom Toraens kraft. Det er avhengig av min samhørighet til gruppen, hvor mye jeg bidrar med selv og tar imot fra den i retur.

Jeg må fortsatt ta imot garantien og forsikringen fra vennene. Egentlig skal jeg føle meg som en baby i sin mors famn. Det finnes ingen tryggere sted i verden enn dette, gjør det vel? En baby roer seg ned i sin mors armer, han ønsker ikke å legge seg i krybben eller noe annet sted, men vil kun bli værende på det stedet der problemer tilsynelatende ikke eksisterer.

Dette er gjensidig hengivenhet, det ligger naturlig både i babyen og i moren. De er programmert av naturen slik at vi må oppnå dette over vår natur. Se det for deg: Gruppen, akkurat som babyen, er i dine armer, mens du, akkurat som en baby, ligger i armene til gruppen.

Fra del fire av Morgenleksjonen 24/06/3011, ”The Freedom”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

I Baal HaSulams brev #1 er det en lignelse om en konge som ble så glad i sin tjener at han ønsket å løfte han høyt opp over alle ministrene…

Han utnevnte tjeneren som vakt ved bymuren, og ba en av ministrene sine, som var en klok spilloppmaker, om å late som om han gjorde opprør mot kongeriket…

Ministeren gjorde som kongen ba han om, og ved hjelp av stor kløkt og oppfinnsomhet latet han som om han kjempet mot kongens hus. Tjeneren risikerte livet sitt og reddet kongen, kjempet pliktoppfyllende og modig mot ministeren, helt til hans store kjærlighet for kongen var tydelig for alle.

Ministeren tok så av seg kostymet sitt, og det ble mye latter siden han hadde kjempet så vilt og nå forsto at det bare var et spill, ikke virkeligheten… Hver eneste del av denne forferdelige krigen ble til mye latter og glede…

[For andre gang] ba [kongen] ministeren om å forkle seg, denne gangen som en tyv og morder, og føre en voldsom krig mot han. Kongen visste at han i den andre krigen ville avdekke en fantastisk visdom (Hochma), og fortjene å innta posisjonen som leder for alle ministrene.

I mellomtiden arvet tjeneren ”visdommen” (Hochma) som kunnskap i ettertid og kjærlighet som forkunnskap, og da ble han løftet for evig tid.

Det er sant at alle krigene i løpet av eksilet er fantastiske syn, og alle kjenner i sitt snille indre at det er en slags forstand og glede som kun fører til godhet. Det finnes fremdeles ingen taktikk for å lette vekten av krigen og trusselen mot en selv.

Vi vet virkelig ikke hvorfor vi må gå gjennom alle disse lidelsene, problemene, krigene, forvirringen og på den andre siden oppklaringer, suksesser og feilvurderinger… Hva er meningen med all denne lidelsen?

Senere langs denne veien vil vi gradvis forstå hvordan vi ut i fra dette opparbeider oss kunnskap, visdom, makt og forståelse av det generelle systemet. Vi studerer skaperens handlinger som blir gjort mot oss, og som et resultat av dette oppnår og forstår vi han, som det står skrevet: ”Vi vil kjenne deg gjennom dine handlinger”. I den grad vi forstår han, og vi begynner å føle han.

Årsaken til hvorfor vi må oppnå dette gjennom nettopp en slik vanskelig vei står ikke klart for oss. Nå, mens vi fremdeles er på veien mot korreksjon, vil vi ikke være i stand til å forstå det, da det først vil skje når vi løfter oss over dens begrensinger til den perfekte tilstanden. Da vil vi oppnå det nødvendige sinnet og følelsene, det vil si å gjøre oss i stand til å oppdage rettferdigheten med denne veien.

Fra første del av Morgenleksjonen 26/06/2011, ”A Parable about a King”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Kjærlighet, Lidelse, Min likhet med skaperen, Spiritualitet - Inga kommentarer →

Baal HaSulam, ”The Freedom”: Før de ble skjenket metoden kabbala, trodde barna fra Israel på det å gi slipp på alle private eiendeler i den grad det er uttrykt gjennom ordene ”et kongerike av prester”, og meningen med hele skapelsen – å holde fast i skaperen gjennom likhet i form med han: Slik som han gir og ikke tar imot, slik vil de også gi og ikke ta imot. Dette er det siste nivået av Dvekut (oppnåelse), uttrykt gjennom ordene ”det hellige land”…

Hvordan kommer vi oss ut av denne virkeligheten? Vi trer inn i forberedelsesfasen. Etterpå passerer vi Machsom (grensen som skiller oss fra den spirituelle virkeligheten), og løfter oss til nivået som kalles ”Hafez Hesed”, det vil si å gi for å kunne gi. Dette er nivået til Bina.

Da løfter vi oss til nivået Keter, å ta imot for å kunne gi, og tar imot lyset Hochma (visdom), mens vi på nivået under kun tok imot lyset Hassadim (barmhjertighet).

På nivået Bina utsletter vi ”private eiendeler”, det vil si at vi kommer til tilstanden Hafez Hesed, og her er det ikke meningen at vi skal bruke våre mottakende ønsker. Dette er også forberedelse, fasen der vi korrigerer beholderne. Mottakelsen av lyset finner sted på det neste nivået.

Fra del 4 av Morgenleksjonen 24/06/2011, ”The Freedom”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Spiritualitet - Inga kommentarer →