Spørsmål: Du bruker mange eksempler fra vitenskapen når vi snakker om kabbala. Det fantes en berømt oppfinner i Italia som het Guglielmo Markoni som perfeksjonerte den første radiomottakeren, og forbedret dens sensitivitet i så stor grad at den tillot oppkobling over lange distanser. Trenger vi å forbedre sensitiviteten til sjelen vår på samme måte som vi utvikler et samhold med andre? Er tro den samme antennen som sikrer oss samhold med skaperen?

Svar: Guglielmo Markoni var en stor forsker, og hadde mange hemmeligheter. Han avdekket bare en mindre del av sine oppdagelser for oss. Han oppdaget bølger som vi fremdeles ikke kjenner til, som lett omslutter vår verden og som til og med trenger fullstendig gjennom den. Han var et unikt geni.

Når vi kommer ”ut av” oss selv, begynner vi å oppdage det generelle energifeltet som fyller hele rommet mellom oss. Dette feltet er Gud, skaperen. For å oppdage det, betyr det at vi må oppnå skaperen, den øvre kraften i tanken som kalles ”skapelsestanken”, og bli som en helhet. Det er derfor mennesket kalles Adam, fra ordet Dome (likhet med skaperen).

Vi oppnår en tilstand der vi helt enkelt slår følge med han, det vil si eksisterer i han der vi er bevisste på dette og forstår det. Denne kraften som vi tar del i kalles kraften av troen.

Tro er Sefira av Bina (fra ordet ”Havana” eller forståelse). ”Å tro” er med andre ord ikke det samme som å lukke øynene og bevege seg som et blindt menneske, å stole på noe som andre sier. Ikke i det hele tatt! Tro er basert på giverkraften. Når jeg er i stand til å endre kanalen på min indre ”radiomottaker”, stiller jeg meg inn på den samme bølgen og informasjonen jeg får fra dette kalles tro.

Fra leksjon i Roma 20/05/2011

Kategori: Indre arbeid, Kongresser, Oppfattelse, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →