Spørsmål: Punktet i hjertet sår en tvil hos mennesket: ”Hvem og hva er jeg? Hvorfor lever jeg?” Finnes det et punkt på den spirituelle veien der mennesket slutter å tvile på skaperen og hans plan, eller følger den han helt til slutten?
Svar: Tvil vil garantert fortsette siden det uten den er umulig å utvikle seg og granske seg selv. Tvil er en tilstand der alt er mulig i hvilken som helst retning, når du ikke kan skille dødsengelen fra engelen som gir liv, det gode fra det onde og skaperen fra hans motsetning.
På hvert eneste nye nivå, i hver eneste tilstand, er det meningen at du skal gå gjennom tilstandene som gjenspeiler hele veien, inkludert det verste og beste i sinnet og hjertet. Uten å oppleve tvil som et mellomnivå, vil vi ikke lykkes.
Som det står skrevet: ”Og det ble kveld og det ble morgen, en dag”. Hvert eneste nye nivå begynner med en kveld, det vil si når tingene smelter sammen og jeg ikke kan se dem hver for seg: ”Det ser ut som lys, men det er ikke det lenger… Det ser ut som jeg befinner meg i mørket, men det er ikke så mørkt.” Alt er i mine øyne uklart.
Når du faller ned i forvirring og tvil, må du vite at den neste tilstanden nærmer seg: ”Alt er tåkete igjen, jeg glemmer til og med de enkleste tingene som jeg har lært, eller det finnes ingenting jeg kan holde fast ved.” Det er slik du beveger deg fra ett nivå til det neste. Nyt denne overgangen.
Fra del fire av Morgenleksjonen 7/6/2011, Writings of Rabash
Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →