Kabbala omtaler ønsket. Det finnes ingen tid, bevegelse, eller rom, bare en tilstand av å være til. Så hva med fortiden eller fremtiden? Hva med de spirituelle virkelighetene? Jeg kan ikke føle dem.

Finnes det så andre eksistenstilstander, foruten den nåværende, foruten vår verden? Det vet jeg ikke fordi jeg har ikke opplevd dem. Jeg har ingen følelser eller Reshimot derifra. Jeg kan ikke oppnå dem nå og slik bekrefte at de virkelig finnes.

Mennesket dømmer alt etter hva han ser. Dette er ikke bare en aksiom, men et resultat av hva ønsket føler når det har utviklet seg til det nivået hvor det er bevisst på seg selv og forstår hva det føler. Hvis ikke blir vi atskilt fra virkeligheten og beveger oss over i fantasiene.

Selv snakker jeg ikke om de høyere dimensjonene. Det er kabbalistene, som jeg stoler på, som har fortalt meg dette. Jeg anser deres ord som sannhet når de forteller meg at det er mulig å eksistere i forkjellige tilstander. ”Streb etter dem, løft deg opp til dem”, forteller kabbalisten meg. ”De er bedre enn hva du føler nå”. Da forflytter jeg meg innenfor mine ønsker, fra en tilstand til den neste, ved å korrigere og forbedre dem. Ved å avdekke dette som giverkraften, avslører jeg nye tilstander i dem.

I vår tid vil hele menneskeheten krysse den vertikale aksen for å kunne forflytte seg nedenfra og oppover. Vi har fullført den horisontale aksen av historien, og det finnes ingen steder å bevege seg videre til. Herfra går vår vei oppover.

Fra den femte delen av Morgenleksjonen 21/06/11, «Matan Torah (The Giving av Torah)»

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Historie, Oppfattelse, Spirituell lærer, Utvikling - Inga kommentarer →

Spørsmål: Må jeg korrigere de ønskene som utvikler seg gjennom min sosiale omgang med andre mennesker i dag, for eksempel rikdom, makt og kunnskap?

Svar: Nei, det trenger du ikke. Du trenger ikke å ta hensyn til disse ønskene. Hvorfor skulle du vel det? La dem være. De oppstår tross alt individuelt i hvert eneste menneske, i en unik kombinasjon, mens det du trenger å korrigere er din holdning til andre som en helhet, uten å bryte den ned i deler.

Du bør behandle dine ønsker på en enkel måte. Først og fremst må du oppnå graden til den rene giverkraften: ”Gjør ikke mot andre det du selv hater”, og det betyr at du ikke skal oppnå nytelse gjennom andres lidelser.

Uansett, om jeg er klar over det eller ikke, vil jeg alltid foretrekke å se ned på andre. Hvis et menneske er lavere enn meg, fryder jeg meg, og hvis jeg er under han eller henne, vil jeg lide. Det jeg må prioritere nå er et nivå hvor jeg stopper å sammenligne meg selv med andre. Jeg ønsker ikke å måle dem opp mot hva jeg er.

Når jeg oppnår en slik holdning, vil verden få en helt annen form i mine øyne. Det er som om jeg river bort et slør, tar vekk et filter fra min oppfatning- og åpner opp en helt ny verden. Jeg ser plutselig at andre ikke er knyttet opp til meg, til mitt ego. Jeg eliminerer alt jeg kan ha personlige fordeler av, alt av egeninteresse.

Jeg dømmer ikke et menneske etter hvordan han eller hun ser ut, hva de har på seg eller hvordan de oppfører seg. Jeg ser ikke på dem i det hele tatt. Jeg har nøytralisert alle våre relasjoner. Verden er full av muligheter. Hva slags muligheter? Dette vet jeg ikke nøyaktig enda. Jeg trenger faktisk ingenting. Jeg simpelthen bare eksisterer sammen med de andre, og gjør ingenting mot dem som jeg selv ville hatet.

Dette er en veldig gjennomsiktig, ren, spirituell grad siden den utvikler seg over alle de materielle ønskene til et menneske. På utsiden er det helt umulig å oppdage, men du ser verden på en helt annerledes måte nå.

Det er vanskelig å beskrive dens konturer. Lider mennesker i dine øyne? Er de alle rettferdige, eller skiller du fremdeles mellom hvem som er gode og onde? Det er veldig vanskelig å forklare det indre bildet som oppstår i en person når han eller hun fjerner det egoistiske filteret.

På en eller annen måte vil du uansett møte en helt annen virkelighet, et annet forhold mellom menneskene. Alle dømmer tross alt etter sine egne feil, mens du kan kvitte deg med dette synet og se verden uavhengig av forstyrrelsene fra det falske, egoistiske speilet.

Fra del fem av Morgenleksjonen 20/06/2011, «Matan Torah (The Giving of Torah)»

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Oppfattelse, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Først når den nåværende fasen er fullkommen, vil ønsket forstå at det må løfte seg til det neste nivået. Hvordan kan vi overbevise menneskeheten om at det egoistiske ønsket har nådd sin grense?

Svar: Vi skal ikke overbevise noen. Vi ønsker at menneskene skal forstå hvordan ting henger sammen av seg selv. Denne bevisstheten skal aldri komme fra oss. Det er heller motsatt, for kloke hoder i menneskeheten forstår at det er umulig å fortsette på denne egoistiske måten siden vi slik forbruker både oss selv og jorden.

Dette er ikke tydelig for alle ennå, og det får oss ikke til å skjelve. Det har likevel trengt inn i vårt sinn. Vi forstår allerede at dette er veien til ondskapen, til tross for at vi ikke føler det skikkelig ennå. En følelse er tross alt laget for korreksjon.

Menneskene er forberedt på å diskutere dette problemet, men har ingen idé om hvordan de skal løse det. De har et grunnleggende tilknytningsbånd til metoden, en forståelse av at menneskets natur må endres, men de vet ennå ikke hvordan de skal oppnå dette.

Vi ødelegges av egoismen, vår ”dødsengel”. Den ”tenkende” massen er villig til å si seg enig i dette. Vi er likevel ikke sikre på hvordan de skal endre det ennå eller hvilke fordeler det vil føre med seg. Det er likevel fremdeles en begynnelse.

Fra del 5 av Morgenleksjonen 20/06/2011, ”Matan Torah (The Giving og The Torah)”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Kabbala disseminasjon, Krise, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: De siste tre kongressene i Italia, Spania og Moskva var spesielle. Hva må gruppene gjøre nå?

Svar: Slutten på kongressene betyr at dere nå må løfte dere til nivået fra disse kongressene i deres ”hverdagslige” tilstander. Det virker som om vi har halt oss flere trinn oppover langs stigen, og nå må vi klare å stå oppreist på dette trinnet.

Vi har med andre ord satt opp en stige mot det neste trinnet og klatret til toppen. Her er min nåværende tilstand:

I løpet av kongressen har vi gjort store anstrengelser, og har knapt klart å komme oss opp hit. Nå må vi stå oppreist på dette trinnet – alle sammen.

Dette er vårt hverdagsarbeid fram til den neste kongressen. Så snart vi står oppreist, så snart vi håndterer dette trinnet, vil vi være klar for det.

Vi må ikke holde på det på en automatisk måte, det vil si å bare sette en merknad i kalenderen en måned eller to framover. Kanskje det vil modnes om en uke eller to, eller kanskje om et halvt år; alt er avhengig av hvor fort vi forstår og mestrer potensialet for vårt løft mot toppen. Alle må mestre det inni seg selv.

Under kongressen ble hele løftet uttrykt for meg gjennom vår verdensgruppe. Jeg knyttet meg til vennene og gjennom dette samholdet løftet vi oss høyere oppover.

Dette skjedde likevel under påvirkning av kommunikasjon, samfunnet, de eksterne omgivelsene. Jeg følte meg klar til å smelte sammen med dem, å være sammen med dem. Det var i det minste minutter der det føltes slik, kanskje til og med timer.

Nå, når jeg ikke har denne påvirkningen fra vennene lenger, må jeg gjøre dette inni meg selv: løfte meg fra knestående og stå på egne ben. Dette er et seriøst og smertefullt arbeid, der jeg føler at den oppladningen som jeg har fått fra vennene lever i meg, hjelper meg med min gruppe og verdensgruppen, både når det gjelder arbeidet med å spre læren til andre og i studiene, og den gir meg hele tiden energi slik at jeg handler sammen med dem.

Samholdet som fant sted der, under kongressen, under den eksterne påvirkningen, må avspeiles i min forståelse.

Fra Morgenleksjonen i Moskva 16/06/2011, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva skal vi konsentrere oss om: det eksterne disseminasjonsarbeidet eller indre samhold?

Svar: Først må dere disseminere eksternt slik at menneskene får kunnskap om at krisen kan overkommes, at det i virkeligheten ikke er noen krise. Til sammenligning kan vi se på Rabbi Shimons fall før det avgjørende løftet som viste seg å være den fineste og ønskede tilstanden.

Denne krisen er ment til vårt beste. Om du bruker den korrekt, kan vi enkelt oppnå den beste tilstanden, helt fritt og uten problemer.

Nylig fikk jeg spørsmålet: ”Kan vi erstatte det menneskelige ønsket med noe som er større enn nødvendighetene for et normalt liv?” Det er i hovedsak det vi må forklare menneskene.

Krisen er virkelig til vårt beste. På den ene eller andre måten vil vi oppnå balanse mellom oss, balanse med naturen. Vi har ingen sted å flykte til: Enten vil matrisen til naturen, som kommer nærmere og nærmere, kutte oss i biter gjennom tvang og knytte oss sammen igjen som en ”blanding”, en felles ”deig”, ellers vi vil nærme oss dette frivillig, for å kunne endre oss selv og oppnå samhold. Forskjellen er enorm.

Om vi forstår denne bevegelsen på riktig måte, da er selvfølgelig krisen til det beste for oss. Vi kan endre et tragisk liv som truer oss og våre barn om til et vakkert løft. Vi må forklare dette til så mange mennesker som mulig.

Da kabbala ble spredt gjennom en liten bekk fra lærer til elev, var dette nok for at noen få mennesker med et høyt kunnskapsnivå skulle nå en maksimal, nøyaktig og klar oppnåelse. Denne bekken er nå derimot blitt til en stor elv som involverer hele menneskeheten. En global, helhetlig krise er på vei, og vi snakker ikke om å nå et høyt kunnskapsnivå innen læren og å kunne mange detaljer, men om bredde og tilgjengelighet.

Med dette i tankene skrev Baal HaSulam artikler som ”Avdekkingen av guddommeligheten”, ”Gjensidig garanti” og ”Frihet”. De gir grunnleggende informasjon, beskrevet på en skikkelig måte og ment for et bredest mulig publikum.

I vår tid eksisterer den samlede korreksjonskraften nettopp i massene, i de store folkemassene. Gjennom oss vil de forstå hva materien er, og vi vil forenkle livene deres gjennom å elske dem. Som svar gir de et dytt framover, og dette vil påvirke oss alle på en positiv måte. Det blir sagt i den forbindelse at nasjonene i verden vil bære oss til skaperens tempel, det vil si å løfte oss. De løfter oss spesifikt fordi vi gir dem denne metoden.

Fra Morgenleksjonen i Moskva 16/06/2011, Shamati #4

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Kabbala disseminasjon, Krise, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Writings of Baal HaSulam, Letter 33
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

The Book of Zohar – Utdrag, Kapittel “Truma (Donation), ‘The Soul of Every Living Thing’”, Avsnitt 217, Leksjon 9
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Talmud Eser Sefirot, Del 1 “Table of Questions and Answers for the Meaning of the Words,” Avsnitt 18, Leksjon 28
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Preface to the Wisdom of Kabbalah, Avsnitt 11, Leksjon 7
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

“Matan Torah (The Giving of the Torah)”, Avsnitt 5, Leksjon 3
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Zohar - Inga kommentarer →