Hvorfor Abraham?
Baal HaSulam, ”Matan Torah (Overleveringen av Toraen)”, Avsnitt 5: Vi må først forstå hvorfor Toraen spesielt ble overlevert til den israelske nasjonen og ikke til alle menneskene over hele verden på samme tid. Er det, måtte Gud forby, nasjonalisme involvert i dette?
Etter det vi kjenner til gir Toraen selv et negativ svar på dette spørsmålet. Den forklarer at Abraham, opphavet til menneskene fra Israel, var en prest av høy rang i det gamle Babylon, og han befant seg blant mennesker som var langt fra å kjenne til virkeligheten om skaperen. Han avdekket den kabbalistiske metoden på en tilsynelatende tilfeldig måte, selv om han tydeligvis allerede var godt utviklet internt.
Det kom ti generasjoner til fra Adam, som var det første mennesket som avdekket den spirituelle virkeligheten, før Noa og deretter ti nye generasjoner før Abraham dukket opp. Faktum er at vi snakker om en indre utvikling av punktene i hjertet, og den første av disse var Adam. Det er mulig å se for seg denne prosessen som konsentriske sirkler som stråler ut fra senteret og utover. Den tyvende sirkelen i utviklingen av ønsket er representert av Abraham.
Abraham hadde allerede en bakgrunn med seg, den interne forberedelsesfasen, som opprinnelig ble skapt på nivået til Adam. Abrahams nivå var veldig høyt. Mens Adam avdekket skaperen med et lite ønske om å få, avdekket Abraham han over det store egoistiske ønsket som utviklet seg i Babylon. På den ene siden hadde han det nødvendige grunnlaget, og på den andre siden tyngden i hjertet. Som vanlig samsvarer det ene med det andre.
Som et resultat av dette var Abraham i stand til å forstå og utvikle den kabbalistiske metoden, mens Adam, med en liten beholder og et lite lys som ikke hadde utviklet seg ennå, ikke kunne utvikle, avdekke, forklare og videreformidle dette til menneskene.
Baal HaSulam forklarer rekkefølgen i den globale utviklingen som er delt opp i tre faser, og hver av disse gikk over en periode på 2000 år: HBD (Hochma, Bina, Daat), HGT (Hesed, Gevura, Tifferet) og NHY (Netzah, Hod, Yesod). Selv om de rene beholderne til de første kabbalistene var nær lyset, er det umulig å avdekke metoden uten et stort og kraftfullt ønske som stadig krever mer lys slik at de kan avdekke rikdommen som ligger i detaljene.
I hovedsak står det klart for oss at for å avdekke metoden i dybden, trenger man store ønsker, et stort ego, mot det store lyset som er avdekket. Først da vil vi ha muligheten til å presentere nye ting slik at de kan forstås.
Det er derfor Abraham ble grunnleggeren av korreksjonsmetoden. Den kunne ikke beskrives på en skikkelig måte tidligere fordi det ikke var noe å korrigere før hans tid. Vilkårene i Babylon ble grunnlaget. Punktet i hjertet ble vekket i Abraham og i tusenvis av andre av hans studenter, og de reiste til landet Kanaan, til ønsket som var ment for korreksjon, og slik at det ble til landet Israel i framtiden.
Babylon er et korrupt ønske som avdekker den delen som kan bli korrigert. Når man jobber med denne delen, skaper man landet Kanaan. Over tid dukker det egoistiske ønsket opp her, og det endrer seg til Egypt, deretter til en ørken og til slutt til landet Israel.
Fra del fem av Morgenleksjonen 21/06/2011, “Matan Torah (The Giving of the Torah)”
Ukentlig nyhetsbrev (engelsk)