Skam gjør en ape om til et menneske
Spørsmål: I løpet av den første utvidelsen av lyset (Keter) eksisterer ikke beholderen ennå. Hva kler lyset seg inn i da?
Svar: Det er helt klart at dette ikke kan kalles en beholder ennå. Det er derfor den blir omtalt som utviklingsfasene til det direkte lyset, og ikke fasene til beholderen. Du kan også kalle det utviklingsnivåene til beholderen, men fram til det fjerde nivået finnes det uten tvil ingen beholder som kan kalles en uavhengig skapning.
Det er først etter den fjerde fasen, når man utvider seg ovenfra og ned, utfører restriksjon og oppnår denne virkeligheten, at man kan si at beholderen fullfører sin utvikling. Det er først her, når skapningen ønsker å finne tilbake til sine røtter i denne virkeligheten, at den kan bli sett på som uavhengig og at den har oppnådd punktet av fri vilje. Denne frie viljen kan det øke fra et lite punkt til å bli like stor som den uendelige virkeligheten.
I henhold til følelsen av dette punktet av fri vilje og i den grad den utvikler seg, kalles dette en skapning, mens et enkelt ønske om å nyte ikke kan kalles en skapning. Det er en skapning kun fra skaperens, selve vertens, side. Den virkelige skapningen står i motsetning til skaperen, og har sin egen vilje.
Det er derfor de uorganiske, organiske og bevegelige nivåene i naturen ikke blir sett på som skapninger. De eksisterer på en instinktiv måte og er fullstendig kontrollert av lyset, uten noen form for uavhengighet. Det er fremdeles mange mennesker som eksisterer i den samme formen i dag, gjennom avhengighet, og de adlyder ordrene fra deres natur.
Valg begynner først når skapningen føler skam på grunn av sin mangel på likhet med skaperen, som presser den til å utvikle seg selv. Denne tilstanden kalles skapningen.
Fra del 3 av Morgenleksjonen 19/06/2011, Talmud Eser Sefirot