Inlägg i kategori ''

Når en bekk til blir en elv

Spørsmål: Hva skal vi konsentrere oss om: det eksterne disseminasjonsarbeidet eller indre samhold?

Svar: Først må dere disseminere eksternt slik at menneskene får kunnskap om at krisen kan overkommes, at det i virkeligheten ikke er noen krise. Til sammenligning kan vi se på Rabbi Shimons fall før det avgjørende løftet som viste seg å være den fineste og ønskede tilstanden.

Denne krisen er ment til vårt beste. Om du bruker den korrekt, kan vi enkelt oppnå den beste tilstanden, helt fritt og uten problemer.

Nylig fikk jeg spørsmålet: ”Kan vi erstatte det menneskelige ønsket med noe som er større enn nødvendighetene for et normalt liv?” Det er i hovedsak det vi må forklare menneskene.

Krisen er virkelig til vårt beste. På den ene eller andre måten vil vi oppnå balanse mellom oss, balanse med naturen. Vi har ingen sted å flykte til: Enten vil matrisen til naturen, som kommer nærmere og nærmere, kutte oss i biter gjennom tvang og knytte oss sammen igjen som en ”blanding”, en felles ”deig”, ellers vi vil nærme oss dette frivillig, for å kunne endre oss selv og oppnå samhold. Forskjellen er enorm.

Om vi forstår denne bevegelsen på riktig måte, da er selvfølgelig krisen til det beste for oss. Vi kan endre et tragisk liv som truer oss og våre barn om til et vakkert løft. Vi må forklare dette til så mange mennesker som mulig.

Da kabbala ble spredt gjennom en liten bekk fra lærer til elev, var dette nok for at noen få mennesker med et høyt kunnskapsnivå skulle nå en maksimal, nøyaktig og klar oppnåelse. Denne bekken er nå derimot blitt til en stor elv som involverer hele menneskeheten. En global, helhetlig krise er på vei, og vi snakker ikke om å nå et høyt kunnskapsnivå innen læren og å kunne mange detaljer, men om bredde og tilgjengelighet.

Med dette i tankene skrev Baal HaSulam artikler som ”Avdekkingen av guddommeligheten”, ”Gjensidig garanti” og ”Frihet”. De gir grunnleggende informasjon, beskrevet på en skikkelig måte og ment for et bredest mulig publikum.

I vår tid eksisterer den samlede korreksjonskraften nettopp i massene, i de store folkemassene. Gjennom oss vil de forstå hva materien er, og vi vil forenkle livene deres gjennom å elske dem. Som svar gir de et dytt framover, og dette vil påvirke oss alle på en positiv måte. Det blir sagt i den forbindelse at nasjonene i verden vil bære oss til skaperens tempel, det vil si å løfte oss. De løfter oss spesifikt fordi vi gir dem denne metoden.

Fra Morgenleksjonen i Moskva 16/06/2011, Shamati #4

Den daglige kabbalaleksjonen 21.06.2011

Writings of Baal HaSulam, Letter 33
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

The Book of Zohar – Utdrag, Kapittel Truma (Donation), ‘The Soul of Every Living Thing’”, Avsnitt 217, Leksjon 9
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Talmud Eser Sefirot, Del 1 Table of Questions and Answers for the Meaning of the Words,” Avsnitt 18, Leksjon 28
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Preface to the Wisdom of Kabbalah, Avsnitt 11, Leksjon 7
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Matan Torah (The Giving of the Torah)”, Avsnitt 5, Leksjon 3
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Et tilbud vi ikke kan takke nei til

Naturen støtter instinktivt, bestemt og automatisk et system basert på gjensidighet, samhold, hjelp, balanse, globalisering og helhet, og opprettholder på denne måten livet. Derfor sier vi at den øvre kraften er kjærlighetskraften. De uorganiske, organiske og bevegelige nivåene i naturen har et ”lite” tilleggselement: mennesket, det menneskelige samfunnet, som ikke ønsker å følge denne loven. Dette er skapt bevisst slik at mennesket kan utvikle seg tilfeldig, presset av sin egoisme.

Tenk deg et enormt system der den ene delen, den som er den mest utviklede, effektive og sårbare delen, ikke jobber sammen eller i balanse med resten. Dette systemet når derfor gradvis en tilstand der vi opplever fullstendig ubalanse. Det er dette vi endelig begynner å forstå. Menneskeheten har blitt en kreftsvulst som bruker opp alt omkringliggende, bryter balansen og forårsaker naturligvis en lignende reaksjon tilbake.

Hvordan kan vi så oppnå balanse? Det er tross alt slik at vi ellers vil ødelegge hele organismen. Dette blir mer og mer tydelig. Vi trenger ikke en profet for å fortelle oss hvilken vei utviklingen går.

Det er nettopp dette læren om kabbala beskriver: Hvordan kan vi endre oss selv gjennom å studere de helhetlige lovene i naturen? Ikke bry deg om mystisisme eller studer abstrakte fenomener; Alt vi må gjøre er å lære oss lovene til det lukkede, globale og helhetlige systemet som også kalles et analogt nettverk, og dette kjenner vi igjen fra ingeniørfaget. Det finnes en enorm mengde vitenskapelig og matematisk nøyaktig materiale som informerer oss om hvordan lukkede systemer støtter sin interne balanse.

Vi må studere oss selv som elementer som i våre handlinger, ønsker og tanker er utilstrekkelige i dette systemet. Om vi virkelig ønsker å oppnå en slags normal eksistens, selv om det så bare er på nivået til den fysiske virkeligheten (for ikke å nevne hva vi ellers vil avdekke når vi trer inn i en tilstand av homeostase med naturen), vil vi lede oss selv mot en helhetlig balanse.

I dag virker dette kanskje litt unødvendig og ubehagelig, men naturen presser oss likevel allerede. Den tvinger oss og krever at vi gjør en indre innsats og handling som har som mål å endre oss selv. Å være på nivå med den omgivende naturen betyr tross alt at vi tar hensyn til den, og at vi ikke bare forbruker av den og bruker den opp. Hvordan og på hvilken måte kan vi endre oss selv? Innen kabbala kan vi finne informasjon om dette der man omtaler temaet ”gjensidig garanti”.

Garanti er vår felles enighet (ikke bare når det gjelder oss selv, men også hele naturen) om å oppnå absolutt, fullstendig, og gjensidig forståelse og total balanse. Med kabbalas ord omtales dette som Malchut av den uendelige virkeligheten, eller sagt på en annen måte: en felles, gjensidig egenskap som består av kjærlighet og giverkraft.

Å oppnå ”egenskapen til kjærlighet” betyr at vi vurderer behovene til andre som våre egne. Det er nettopp slik alle delene i vår organisme påvirker hverandre på det biologiske nivået. Naturen presser oss til å oppnå det samme nivået gjennom vår påvirkning på hverandre, og den kan tvinge oss til å gjøre det gjennom lidelser. Om vi i stedet begynner å bevege oss i den retningen, kan vi endre oss på en hurtig, behagelig og lett måte. Det er det læren om kabbala tilbyr seg å lære oss.

Fra leksjon 5 under Moskva-kongressen, 11/06/2011

Ikke la deg bestikke når du leter etter sannheten

Spørsmål: Hvordan skal vi unngå at vi slutter å be om sannheten, slik at vi endelig kan avdekke at vi lyver for oss selv?

Svar: Om mennesket er i stand til å holde seg fast i sannheten, er han veldig heldig. Vi ser at det finnes mange mennesker i verden som ikke har behov for å vite sannheten, og som ikke spør seg selv om hvorfor de lever.

Hos andre dukker dette spørsmålet opp, men vinklet ut i fra spørsmålet om ”Hvorfor lider jeg?” Det vil si at dette ikke er et spørsmål om meningen med livet, men om hvordan man kan finne livsgleden når man føler en bitter smak i stedet for den søte.

Det finnes også andre mennesker igjen som ikke ber om et godt liv, men om å finne sannheten i livet. Det finnes mennesker som ikke spør om sannheten, men om hvem som ga oss dette livet, om skaperen. Dette spørsmålet er ikke lenger om meg selv, siden jeg ikke lenger bryr meg om hvem jeg er og hva som vil skje med mitt liv, verken på den ene eller andre måten. Jeg ønsker å bli kjent med han, oppnå skaperen og eksistere inni han – i selveste kilden, roten.

Det finnes mange nivåer av denne holdningen, avhengig av menneskets krav, hans følelser og oppnåelse. Her er alt avhengig av roten til ens sjel og den nåværende livssyklusen, det vil si på hvilket nivå i utviklingen han befinner seg.

Selv om vi i våre nåværende tilstander fremdeles ikke har fått sjansen til å stille spørsmål om hva som er sannheten, kan vi utvikle disse ønskene inni oss ved hjelp av omgivelsene, ”læreren, gruppen og bøkene”, og utvikle oss på denne måten. Dette er ikke lett og det krever at du avdekker hva som ligger dypt inni deg selv, inni dine informasjonsgener, Reshimot.

Fra første del av Morgenleksjonen 20/06/2011, Writings of Rabash

 

Skap deg selv

Spørsmål: Mange venner utførte store anstrengelser i forkant av Moskva- kongressen. Målets viktighet var høyt prioritert. Hva var det vi manglet? Hva bør vi nå som gruppe realisere på det nye nivået?

Svar: Du sier med andre ord at kongressen ikke var vellykket fordi vi ikke oppnådde den givende egenskapen i oss selv. Vi kan likevel ikke oppnå alt dette på én gang. Det er umulig. Et barn kan ikke hoppe over et par år av sin oppvekst.

Utviklingen er bygget opp gjennom sekvenser, en steg-for-steg-prosess. Om du ikke har avdekket et bestemt Reshimo (informasjonsminne), kan du heller ikke begynne å avdekke det neste. Du har simpelthen ikke de riktige verktøyene i sinnet og følelsene dine for å kunne utvikle deg videre.

Vi har gjort en kjempejobb; vi utviklet oss når det gjelder vår oppfatning på en kraftfull og intens måte. Nå, etter kongressen, vil vi gå gjennom prosessen der vi realiserer dette – kanskje ikke på en helt behagelig måte, men det er nødvendig.

I praksis tilsvarer det arbeidet som en slik kongress påfører deg et halvt års intensive studier. Hvor mange mennesker som deltok under denne kongressen studerer vanligvis så intensivt? Vi ”drev” dem og de som var med oss rundt omkring over hele verden minimum seks måneder fremover i prosessen. Slike samlinger er veldig effektive, og selv ønsker jeg å organisere dem så ofte som mulig. Jeg er klar for å gi alt jeg har for dette.

Etter kongressen kommer naturligvis fasen for iverksettelse: ”Hva har vi oppnådd?” Her må mennesket fortsette å analysere hele metoden med hjelp av artikler og studier. Han må revurdere det hele på nytt.

Etter konvensjonen begynner mange mennesker å analysere kabbalas metode på et generelt plan: ”Hva er meningen med dette? Hvorfor? Hvordan? Er dette riktig eller ikke? Er dette et eventyr eller er det en virkelig metode som gjør at jeg endrer meg i samsvar med naturen?” Dette er veldig nyttige, nødvendige og avgjørende prosesser som vil oppstå i oss alle.

Kabbala gjør deg til et menneske. Ikke til en robot, en ”delvis troende” eller et slags mystisk vesen, men til en forsker. Om du utforsker deg selv, vil du oppfatte virkeligheten og skaperen fordi alt dette finnes inni deg. Hele prosessen er basert på selvinnsikt fordi mennesket i dag bare eksisterer, og ikke noe mer.

Hver og én av oss har følelsen av sitt ”jeg” og sin egen verden. Nå føler jeg deg, hallen hvor vi befinner oss, planeten, universet, og alt dette skjer inni meg: Dette bildet har blitt skapt inni meg. Hvordan kan det forandres? Hvordan kan det forskes på? Er det virkelig slik alt henger sammen, eller blir denne virkeligheten presentert for oss som overjordisk, forbigående og i endring? Jeg oppfatter alt gjennom endringer i mine egne egenskaper.

Det er derfor det er umulig å hoppe over utviklingsstadier. Jeg må selv forme dem inni meg. Jeg må være min egen dommer, etterforsker og analytiker. Jeg må bli skaperen av meg selv. Kabbala utvikler behovet for å forstå absolutt alt i deg, hvem og hva du er, og hvordan du ut i fra deg selv kan skape en helt perfekt form som blir kalt ”Skaperen”.

Dette er et langvarig og hardt arbeid, men det er likevel ment for hvert eneste menneske. Tro ikke at noen som bor i jungelen ikke vil være i stand til å utføre slikt arbeid. Han vil også bli en del av dette fordi han vil få et Kli, et ønske, som han deler med andre, i tillegg til felles tanker og følelser. Det han mangler, vil han få fra andre.

Om vi ikke hadde utviklet oss under påvirkning av omgivelsene våre, ville vi forblitt som små ”dyr.” Det er nettopp omgivelsene våre som utvikler oss, og gir oss våre manglende egenskaper, ønsker og intensjoner. Det finnes ikke et menneske i hele verden som ikke har hele menneskeheten som sine omgivelser. Alle kan oppnå nivået til hver og én av oss, uansett hvor primitiv han måtte være.

Hele selvinnsiktsprosessen og det å skape den høyeste egenskapen inni seg selv bør utvikle seg på denne måten, steg for steg. På den ene siden er denne prosessen individuell fordi mennesket løfter seg selv, og på den andre siden er det tilsynelatende en gruppeprosess. I virkeligheten er det verken gruppen eller menneskeheten, men kun din nærmeste del som egoismen din avviser og som du oppfatter som fremmed.

Når du arbeider med deg selv og gradvis ønsker å bringe denne delen nærmere deg, akseptere den som din, jobber du imot din medfødte egoisme. Du snur den om til en samhørighetskraft istedenfor den avvisende kraften til den tilsynelatende ”eksterne” parten, menneskeheten.

Fra Morgenleksjonen i Moskva 16/06/2011, Writings of Rabash

Den daglige kabbalaleksjonen 20.06.2011

Writings of Baal HaSulam, Letter 26
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

The Book of Zohar – Utdrag, Kapittel Truma (Donation)
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Talmud Eser Sefirot, Del 1, “Table of Questions and Answers for the Meaning of the Words,” Avsnitt 13, Leksjon 27
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Preface to the Wisdom of Kabbalah, Avsnitt 6, Leksjon 6
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

“Matan Torah (The Giving of the Torah)”
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Egoismen: En avbrutt flukt

Gjennom årtusener har vi utviklet oss sammen med den langsomme veksten til egoismen, og vi har gjort framskritt samfunnsmessig, innen teknologi og ulike vitenskaper i overensstemmelse med den. Under renessansen startet derimot en brattere oppstigning, og den nådde toppen i vårt århundre med forbrukssamfunnet.

Når denne egoismen nådde et visst nivå, stoppet den plutselig, ”den avbrøt sin flukt”, og dens kurve flatet nå ut til å bli til en horisontal linje. Den kommer ikke til å vokse ytterligere.

 

I denne tilstanden begynner menneskeheten å føle på depresjoner fordi den ikke kan se hvordan den kan klare å tilfredsstille seg selv lenger. Tidligere, da vi befant oss på mellomliggende stadier i vår utvikling, strebet vi alltid mot noe større. Det så alltid ut som om det neste nivået var bedre enn det nåværende, og vi ville gjerne oppnå dette. Vi oppdro våre barn i håp om at alt ville bli bedre for dem enn det hadde vært for oss, at deres verden ville bli høyere, klokere osv.

I dag vil vi derimot ikke en gang ha barn, fordi vi ikke kan se hvordan deres liv kan bli noe bedre. Vi føler at egoet ikke kan utvikle seg videre: Det har ingen steder der det kan vokse. Vi har til og med begynt å begrense våre mest ambisiøse romfartsprogrammer. Alt står for fall. I tillegg er det slik at våre ressurser heller ikke tillater oss å utvikle oss fritt. Vi begynner å tappe oss selv når det gjelder energi, ressurser og vårt indre potensial. Vi har ingen steder der vi kan vokse, ingenting å strebe etter. ”Jeg ønsker ingenting.”

Over 50 prosent av verdens befolkning opplever en eller annen form for depresjon, og da snakker vi ikke en gang om narkotika, terrorisme, skilsmisser, gjensidig fremmedgjøring eller konflikter mellom foreldre og barn. Alt dette er symptomer, en indikasjon på at egoismen begynner å ”ebbe ut”. Den kan ikke tilfredsstille seg selv på det nåværende nivået, på vår lille jord.

Egoistiske ønsker består av to grupper:

1. Mat, sex og familie. Disse ønskene er naturlige; de finnes i ethvert menneske og dyr.

2. Rikdom, makt og ære (som i utgangspunktet er én og samme ting), og kunnskap. Disse ønskene er sosiale.

 

I dag vokser ingen av disse to gruppene av ønsker lengre. De synes å ha nådd sin topp, og forblir på det samme nivået.

Snart vil de begynne å avta. Et menneske trenger ikke alt dette: Han vil begynne å gi opp sine nye ”erobringer,” og blir tom innvendig fordi han ikke vil forvente seg nye ønsker eller nye tilfredsstillelser. I vår verden vil disse seks ønskene slite seg selv ut, og dette er også en av årsakene, en av komponentene, som driver oss mot å krysse ”Machsom”, grensen mellom virkelighetene. De dytter oss bakfra gjennom lidelse.

Fra første leksjonen under Moskva-kongressen 10/06/11

 

Det beste utviklingsprinsippet

Spørsmål: Hvordan kan en kvinne finne en mangel for ønsket om spiritualitet om hun føler at hun er lykkelig og tilfreds?

Svar: Om mennesket føler seg lykkelig og tilfreds, trenger man ikke noe annet. Om man derimot føler seg lykkelig og tilfreds, men samtidig forstår at denne tilstanden er en løgn og skuffelse, må man lese og høre hva de kabbalistiske artiklene sier. De snakker om våre framtidige tilstander som vi må gå gjennom, enten gjennom tvang eller av egen fri vilje. Om man leser disse artiklene, om man blir inkludert i det felles arbeidet, om man deltar i leksjonene, da vil man garantert utvikle flere ønsker.

Det betyr at du skal føle deg lykkelig, tilfreds og glad, men at du samtidig alltid skal strebe etter enda større tilfredsstillelse og glede. Dette er det beste utviklingsprinsippet.

Fra leksjon 2 under Moskva-kongressen 10/06/2011

Forstå hverandre og avdekk skaperen

Spørsmål: Vi består alle av maskuline og feminine deler. Hvordan organiserer jeg disse delene inni meg slik at de kan spille en riktig rolle i forhold til mennenes gruppe?

Svar: Det er helt riktig at vi alle består av feminine og maskuline deler. Om det ikke fantes både mannlige og kvinnelige deler inni hver og én av oss, ville vi ikke vært i stand til å kommunisere med hverandre. Hvert eneste molekyl, hvert atom, hver partikkel består av to motsetninger, ellers ville det ikke eksistert.

Jeg kan kommunisere med og forstå kvinner spesielt fordi det finnes en kvinnelig del inni meg i tillegg til min dominerende maskuline del. Jeg ville ellers ikke vært i stand til å forstå noe av den på noen som helst måte. Knusningen av det felles ønsket (Kli) tillater at vi består av motsetninger, som igjen tillater oss å ha kontakt med hverandre, knytte oss sammen og slik oppnå samhold.

Derfor må man se seg selv i formen til det motsatte kjønn, dens motsetning, og bruke dette bildet for å tre inn i, om jeg er en mann, den feminine delen, for å kunne forstå, oppleve og se disse bønnene, indre ønskene, streben og prøve å være mer sensitiv overfor dem. Det samme gjelder kvinnene.

Kvinnene er ofte veldig kritiske og krevende når det gjelder mennene. Mennene må behandles litt som barn, og kvinnene må være litt som mødre. Dette vil være riktig, mer korrekt.

Mannen er alltid under påvirkning enten av sin mor eller kone. Vi tror at han er fullstendig fri, men i virkeligheten er det ikke slik. I det korrekt samfunn blir mannen først kontrollert av moren og deretter konen. Dette er riktig fordi kvinnen er nærmere naturen, hun gjør færre feil og hun er mer balansert. Jeg snakker om de ideelle tilstandene, som naturen praktisk talt har gitt oss. Det er derfor vi må være mer sensitive ovenfor hverandre.

Vi begynner å forstå skaperen når vi har en riktig tilknytning til hverandre. Vi oppnår skaperen som et felles element oss imellom som består av begge delene. Han kalles ”Boreh”, fra ordene ”Bo” og ”Reh”, som betyr ”kom” og ”se”. Dette er skaperens navn. Hva betyr ”kom” og ”se”? Oppnå denne egenskapen og da vil du oppdage den inni deg – dette vil være skaperen. Hvordan kan vi så oppnå han? Vi gjør det nettopp gjennom gjensidig samhold.

Det er derfor en gjensidig, korrekt forståelse, i tillegg til at vi kommer virkelig nærmere hverandre gjennom målet om å avdekke skaperen, vil lede oss til målet.

Fra leksjon 2 under Moskva-kongressen, 10/06/2011

 

Den daglige kabbalaleksjonen 19.06.2011

Writings of Rabash,What the Torah Being Called ‘The Middle Line’ Means In the Work
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

The Book of Zohar – Utdrag, Kapittel Truma (Donation)”, “As They”, Avsnitt 163, Leksjon 7
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Talmud Eser Sefirot, Del 1 Table of Questions and Answers for the Meaning of the Words,” Avsnitt 5, Leksjon 26
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Preface to the Wisdom of Kabbalah, Avsnitt 5, Leksjon 5
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Matan Torah (The Giving of the Torah)
Download: WMV Video|MP3 Audio