Spørsmål: Kabbala sier at «det finnes ingen andre enn Ham» og at Skaperen er god og ufeilbarlig, men det er vanskelig å føle at det stemmer dersom man for eksempel blir vitne til et drap. Hva skal man egentlig tenke om det?

Svar: Når vi ser ondskap i vår verden, begynner vi å lure på hvordan kan det ha seg at Skaperen er god og ufeilbarlig og at han er det gode som bare gjør godt. Alt som kabbala snakker om refererer til det som befinner seg på nivået over «Machsom» (skillet mellom de fysiske og åndelige verdenene). Når man lærer å gi uten tanke for seg selv, begynner man å se at verden er et vakkert sted og at Skaperen er god.

Under dette skillet spiser man jo hverandre, både bokstavlig og metaforisk. Vi bør ikke forvente gode handlinger her, tvert imot kommer folk over hele verden til å få det verre og verre fordi vi tvinges til å gi slipp på egoene våre.

Hvis Skaperen skulle behandlet oss godt, hvis vi hadde hatt det fint og livet var godt å leve, hadde vi forblitt små egoister som tok til takke med små ting. Det er kun når vi er ulykkelige at vi tvinges til å utvikle oss.

Når du krysser grensen mellom de fysiske og åndelige verdenene, utvikler du deg enda mer og du utvikler deg av din egen vilje. Da trenger du ikke lenger problemene for å kunne utvikle deg, fordi da er det du selv som er kilden til din egen utvikling.

Fra den 1. leksjonen under kongressen i Madrid 03/06/2011

Kategori: Indre arbeid, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Vi må ikke glede oss over dårlige nyheter. Hvorfor kan vi ikke gå mot den endelige korreksjonen på en positiv måte? Alt vi må gjøre er å finne ”en skje med tjære i en tønne med honning”, 1 % ondskap og 99 % godhet – og begynne å arbeide. Alt avhenger av at vi avdekker ondskapen, og er følsomme i forhold til den.

Vi må oppdage ondskap på milligramnivå, ”gjennom mikroskopet”, og det vil være nok for å se hvor enormt og utålelig det er. De vise sa at den rettferdige vil se den onde tilbøyeligheten som et enormt fjell. Den siste dråpen av ondskap virker med andre ord gigantisk for dem. I mellomtiden tenker den onde at deres ondskap er like tynn som et hårstrå: ”Hva er nå problemet med dette?”

Alt er derfor avhengig av hvor bevisst du er og hvilken forstørrelsesfaktor ditt ”forstørrelsesglass” har. Vi må derfor aldri føle at uro, sult og andre verdensproblemer som bare øker og øker er bra. Vi må utvikle avdekkingen av ondskapen, og det er dette vår spredning av læren om kabbala er ment å vekke i menneskeheten.

Hva er det vi sprer? Vår autoritet? Nei. Autoriteten til Baal HaSulam? Nei. Autoriteten til skaperen? Nei, ikke det heller. Vi ønsker at menneskene skal lære seg autoriteten til den onde tilbøyeligheten, egoet, som styrer showet og som er årsaken til alle lidelser. Om de ber om at styresmaktene deres skal gå, kan de i det minste prøve å forstå at vi må riste av oss makten til denne ”gamle, dumme kongen” i oss selv.

Det er dette vi skal demonstrere for at mennesket skal få muligheten til å bedre forstå hvem som styrer han, og hvem som må anklages for alle lidelsene og problemene. Vår flukt fra det onde blir bestemt av hvor bevisste vi er på den. Avvisning av ondskapen er kraften som leder oss til utvikling. Det er alt vi trenger.

Fra del fire av Morgenleksjonen 26/05/2011, Preface to the Wisdom of Kabbalah

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Krise, Lidelse - Inga kommentarer →

Shamati #161, “The Matter of the Giving of the Torah”
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

The Book of Zohar – Utdrag, Kapittel “Truma (Donation),” “The Watchman Says ‘Hear O Israel, Blessed Be the Name of the Glory of His Kingdom Forever and Ever,’” Avsnitt 129, Leksjon 6
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Talmud Eser Sefirot Vol. 1, Kapittel 9, “Histaklut Pnimit,” Avsnitt 35, Leksjon 25
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Writings of Rabash, Dargot HaSulam, “The Point in the Heart”
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Zohar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva er det vi feirer under høytiden Shavuot?

Svar: Under Shavuot feirer vi at Toraen ble gitt til oss. Det er dagen der alle som regnes som ”Israel” (”Isra-El” som betyr ”direkte til Skaperen”) ble gitt Toraen, metoden for selvrealisering gjennom fri vilje, istedenfor å komme til det forutbestemte tilstanden av tilfredsstillelse under påvirkning av Lyset som presser dem til det.

Det er heller tvert imot, for de er i stand til å se seg selv, hele virkeligheten og til og med Skaperen. I stedet for at Han utfører det, kan de selv bestemme seg for at de virkelig ønsker å nå dette målet, som om det ikke var Han som ga dem det.

Spørsmål: Det er altså bare gjennom det at vi ble gitt Toraen at vi klarte å oppnå fri vilje, friheten til å akseptere metoden og frivillig gjøre den til virkelighet, mens vi tidligere ikke hadde en slik fri vilje? Er det slik å forstå?

Svar: Helt riktig. Derfor blir dette ansett som frihet fra dødsengelen, ”å være en fri nasjon i vårt eget land (våre ønsker)”, å være fri. Hva innebærer en slik frihet? Nå er jeg i stand til å uttrykke mitt eget syn på hensikten med skapelsen og vår vei.

Kan du bytte til et annet formål? Nei, det kan du ikke. Kan du velge en annen vei? Nei. Hva er det som er så unikt med dette da? Jeg tar min del av det; Jeg tar en avgjørelse; Jeg velger dette ønsket; Jeg er til stede i denne prosessen. Ellers er jeg ikke det. Skaperen ga oss en sjanse til å delta. Dette betyr at jeg markerer meg selv og min selvstendighet, og dette skjer i den grad jeg identifiserer meg med Skaperen, ved å bli lik Han. Jeg er enten et dyr eller et menneske.

Fra den første delen av Morgenleksjonen 29. mai 2011, Shamati #40

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Fri vilje, Høytider, Indre arbeid, Israel, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Å utslette seg selv høres så unaturlig ut for et verdslig menneske, hele naturen vår er imot det. Hvordan skal vi klare å tvinge menneskeheten til å sitte på en skolebenk og studere kabbala?

Svar: Jeg forstår ikke hvorfor selvutslettelse virker så unaturlig for deg. Jeg pleide å studere på et universitet, og der var det en professor som jeg anså som en stor ekspert innen sitt fagfelt. Jeg ønsket å suge til meg all kunnskapen hans og slik utslettet jeg meg for å ta imot det han hadde å si. Dette kalles også selvutslettelse.

Om jeg leser en bok eller en artikkel og ønsker å forstå hva som står skrevet i den, holder jeg meg til forfatterens tanker og følelser. Dette er en slags selvutslettelse. Jeg ville ikke klare å gjøre noe uten å utslette meg selv! Å utslette seg selv betyr å åpne seg opp for å ta imot kunnskap, informasjon og følelser fra utsiden.

Det finnes et uttrykk: ”De vise kom og sa”. På denne måten vil vise mennesker – politiske forskere, psykologer, økonomer, lærere – de ti prosentene i samfunnet som utgjør kremen, den mest intelligente, kloke delen av menneskeheten som er bekymret for fremtiden vår, fortelle resten, de resterende 90 prosentene følgende: ”Mine herrer, vi står ovenfor et stort problem!”

”Om vi fortsetter på denne måten i mer enn ti år til, for en verdenskrig vil ikke bryte ut før den tid, vil vi stå igjen uten noen naturressurser i det hele tatt. Vi vil ikke være i stand til å dyrke noe. Vi trenger mat og energi for oppvarming og avkjøling, men vi må redusere vårt forbruk til et fornuftig nivå.”

Forskere, kloke mennesker, sier dette, så hvorfor skulle vi ikke tro på dem? Når jeg går til legen som studerer røntgenbildet mitt og foreskriver behandling for meg, stoler jeg på han og godtar behandlingen. Selv om jeg ikke har noen mulighet til å sjekke hva bildet viser (er det mitt i det hele tatt? Det kan jo være noen andres røntgenbilde), må jeg tro på legen min og hans kur; Jeg har ikke noe valg.

For å kunne ta denne medisinen må jeg på dette nivået tro på den som gir den til meg, at det er noe godt og at det vil kurere meg. Dette er også selvutslettelse. Det skjer overalt: når jeg hører på læreren, oppsøker legen, hvor enn jeg går for å oppnå noe. Jeg må være forberedt på å betale for det (Leshalem på hebraisk), det vil si å fullføre (Leashlim på hebraisk) meg selv.

Når alle medium, mange viktige mennesker, forskere, professorer, politikere og økonomer snakker om dette, vil de være i stand til å overbevise menneskene. Det er bedre enn en verdenskrig, der du ikke vil kunne vite hva som kan skje deg i neste øyeblikk.

Vi har ikke noe valg. Du kan ikke diktere dine egne vilkår for naturen om den påtvinger deg slike betingelser. Enten du ønsker det eller ikke, vil du måtte bøye deg for den. Enten stopper du denne krisen gjennom din indre deltagelse, ellers vil du forsvinne. Dette er ikke som når du skaper deg for din mor, trosser henne og gjør alt på din egen måte. Dette er naturlovene.

Disse lovene blir forklart til deg av seriøse og respekterte mennesker som forstår dem. Ikke tro at de drar nytte av dette: De er i nøyaktig samme situasjon som du. Dette er vårt felles problem.

Fra første del av Morgenleksjonen 29/05/2011, Shamati #40

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Kabbala disseminasjon, Krise, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Writings of Rabash, “What Is the Torah Called the Middle Line in Work”
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

The Book of Zohar – Utdrag, Kapittel “Truma (Donation),” “The Watchman Says ‘Morning Comes,’” Avsnitt 100, Leksjon 5
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Talmud Eser Sefirot Vol. 1, Del 1 “Histaklut Pnimit,” Avsnitt 33, Leksjon 24
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Writings of Rabash, Dargot HaSulam, “The Matter of the Mind Controlling the Heart” 
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Zohar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Så snart mennesket løfter seg over alle sine materielle interesser og knytter seg opp til den øvre naturen, skaperen, er det da slik at fysisk død ikke lenger har noen betydning for han?

Svar: Det er riktig. Når jeg spurte min egen lærer om dette da jeg var ny som student, sa han at et menneske som studerer kabbala må oppnå en tilstand der han begynner å behandle livet til sin fysiske kropp som en skjorte: Det er som om han tar av seg en skitten skjorte når dagen er omme, legger den i skittentøykurven, og neste morgen tar på seg en ny. Kroppen vår er nettopp slik.

Dette er ekte saker. De kommer fra studiet av ”jeget”, når jeg trer ut av oppfattelsen av livet mitt innenfor mine fysiske ønsker. Akkurat nå lever vi for våre fysiske kropper! Om jeg løfter meg over denne følelsen og knytter meg til den øvre virkeligheten over den, begynner jeg umiddelbart å føle livets evige flyt.

Fra leksjon i Roma 20/05/2011

Kategori: Kongresser, Kropp og sjel, Oppfattelse, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Jo mer jeg ønsker å knytte meg til vennene mine, jo mer avskyr jeg dem. Jeg har ingenting å gi til vennene, bortsett fra negative følelser. Jeg kjenner en intens følelse av ubalanse, og kongressen begynner å bli et stort problem for meg. Hva skal jeg gjøre?

Svar: Veldig bra! Det er nettopp slike mennesker vi trenger! Intensiteten av ønsket ditt uttrykkes nettopp gjennom dine anstrengelser for å etablere et samhold med andre, til tross for følelser av avsky. Takket være kraften i denne anstrengelsen vil du oppnå kraften til den givende egenskapen, og den vil umiddelbart hjelpe deg slik at du løfter deg til det første nivået.

Spørsmål: Jeg har følelsen av at alle rundt oss er klare for å høre oss, mens vi strever med å gi lyset videre til alle andre. Kan denne kongressen hjelpe oss til å endre dette punktet?

Svar: Alt er mulig under kongresser. Noen kan oppnå egenskapen til samhold og giverkraften for første gang, mens andre aktivt kan delta for å skape en felles givende egenskap. Atter andre igjen, de som allerede har mottatt denne givende egenskapen, eksisterer i den og opplever den øvre virkeligheten, kan hjelpe andre mennesker med å oppnå dette. Det finnes et helt spekter av mennesker under en kongress, fra de som søker spiritualitet og de som ikke ennå vet hva de leter etter, til de som allerede har oppnådd spiritualitet og er bevisst på hvordan de jobber videre.

Fra den virtuelle leksjonen 29/05/2011, Fundamentals of Kabbalah Series

Kategori: Gruppearbeid, Indre arbeid, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Kongress i Spania, Leksjon 4
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Kategori: Kongresser - Inga kommentarer →

Alt som skjer etter de fire fasene av lysets utvidelse, ønsket om å få, er ikke noe annet enn skapningens reaksjon på din oppdagelse av skaperen. Hele skapelsen utenfor Malchut, i den uendelige virkeligheten, er skapningens inntrykk av det han finner inni seg, som blir sett på som virkelighetene, utvidelse ovenfra og ned, knusningen og deretter klatringen oppover igjen, nedenfra og opp.

Alt skjer kun innenfor Malchut, og utenfor dette finnes det ingenting annet. Hele virkeligheten er laget av følelser, Malchuts svar, helt til det når den endelige oppklaringen, ”slutten på korreksjonene”.

Toppen av bokstaven ”Yod” som inneholder en aktiv, abstrakt kraft fra skaperen, er der hans handlinger tar slutt. Det resulterer i følgende: materie, form ikledd materie, den abstrakte formen og essensen. I tillegg jobber ikke den øvre, den kreative kraften, med skapningen lenger. Hans jobb er over så snart han har stemplet navnet sitt på den.

Som den lavere må den finne dette navnet ved hjelp av alle andre navn, det vil si sine erfaringer og inntrykk. Når jeg føler at jeg lever som en konsekvens av handlingene til den øvre, er det jeg opplever skaperens navn.

Det er derfor han har så mange navn. Hele Toraen er skaperens hellige navn, selv Farao og de andre onde, som for eksempel Bilam og Balak. Det finnes ikke annet enn det materien og lyset opplever sammen, siden lyset har laget et avtrykk av seg selv i materien. Når alt dette skjer, vil det være ”slutten på korreksjonene”.

Det er derfor lyset i den uendelige virkeligheten, der ”han og hans navn er én”, lager avtrykk i ønsket med hele sin form, og det er alt han kan gi til Malchut. Videre er det slik at Malchut jobber for seg selv med lyset som det nå inneholder.

Det skjuler seg slik at det ikke skal føle han, forsvinner deretter fra han og knytter seg til han igjen, og skaper alle mulige kombinasjoner med han. Dette ansees som Partzufim. Alt dette er likevel et spill som utspilles gjennom bruk av filteret, en lek med det uendelige lyset som fyller det.

Fra del tre av Morgenleksjonen 31/05/2011, Talmud Eser Sefirot

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid - Inga kommentarer →