Kronikk: (Pavel Tsygankov, PhD, professor ved Moscow State University): Lovene i det internasjonale systemet som vi har oppdaget til nå, er ikke konsekvente nok til at vi vil kunne bruke dem som basis for å utarbeide en nøyaktig prognose.

Kompliserte systemer lever sitt eget liv, og selv kontroll over atskilte deler av systemet gir ikke kontroll over systemet som helhet. Hver handling som skjer innenfor rammen til et slikt system har ubestemte konsekvenser som ikke kan forutsees eller spores.

Om vi skal ta de ulike synene til syv milliarder mennesker som bor på denne planeten i betraktning, i tillegg til de 200 regjeringene som kontrollerer dem, de utallige selvstendige kroppene, tusenvis av andre organisasjoner, religiøse retninger, etniske samfunn, verdensøkonomien, et utbredt telekommunikasjonssystem og økningen i volumet av tilgjengelig informasjon, blir det tydelig at området som gjelder internasjonale forhold er det mest kompliserte systemet som finnes bortsett fra selve naturen.

Min kommentar: Vi nærmer oss en konklusjon som sier at absolutt gjensidighet som kan sammenlignes med måten en enkel organisme er bygget opp på, vil være i stand til å skape et trygt og sunt system av syv milliarder mennesker. For å oppnå dette trenger vi en annen utdannelse, utdannelsen av et helhetlig menneske. Hver og en av oss må bli gjort om til en partikkel i en helhetlig organisme. Det er ikke slik at menneskene vil bli gjort om til roboter, men heller tvert imot, for de vil begynne å oppleve den helhetlige, ene organismen som sin egen, og gjennom dette vil de oppdage den evige og perfekte naturen.

Kategori: Krise - Inga kommentarer →

Kronikk (Anatole Kaletsky, en av de fremste økonomiekspertene, tidligere økonomiredaktør og nå redaktør i The Times): “Det finnes to mulige løsninger på den greske krisen: Den første løsningen vil være at Helles misligholder sin gjeld og forlater euroen som valuta… Den andre løsningen vil være at EU aksepterer et felles ansvar for ca. halvparten av Atens gjeld…

Den andre løsningen er den beste, siden det å avslutte euroen ikke er akseptabelt for styresmaktene i Tyskland og Frankrike, og siden en avslutning garantert vil føre til at Hellas ikke vil klare å innfri sin gjeld. Om Helles ikke var i stand til å låne i euro og devaluerte sine innbyggeres sparepenger, ville irene fryktet samme behandling og øyeblikkelig overføre sine sparepenger til tyske banker. Dermed vil de knuse de irske bankene og tvinge landet til å trekke seg ut av euroen. Kapitalflukten ville deretter være en dødelig fare for Portugals, Spanias, Italias, Belgias og til og med Frankrikes medlemskap.

Til slutt vil kredittverdige euromedlemmer måtte godta et felles ansvar for over 500 milliarder euro (som tilsvarer 681 milliarder dollar) av Hellas, Irlands og Portugals gjeld om de ønsker å sikre at denne ene valutaen overlever…”

Egoismen står derimot i veien: ”Kreditorlandene i Europa ønsker ikke å godta en føderal gjeldsbyrde, mens gjeldslandene til og med er enda mindre villige til å miste sin nasjonale suverenitet og demokratiske selvbestemmelsesrett… Følgen er at både kreditor- og gjeldslandene vil motarbeide den eneste mulige løsningen på eurokrisen helt til de har brukt opp alle andre mulige alternativer.

Ironien ligger derfor i at en kontinuerlig krise er nødvendig for å sikre selv en midlertidig økonomisk stabilitet i Europa. Når det gjelder ”kvantespranget” mot en skattemessig føderalisme som Trichet helt riktig har identifisert som nøkkelen til krisen, vil den logiske forutsetningen for at dette skal kunne skje være at krisen må bli verre.

Europeiske ledere håper i stedet at krisen vil løse seg litt etter litt, og at man kan unngå bruk av radikale virkemidler gjennom at vilkårene vil forbedre seg etter hvert som tiden går… Det finnes likevel to løsninger som jobber mye mer effektivt etter hvert som tiden som går, og som gjør det desto vanskeligere for euroen å overleve”. Gjeldslandene er klar over sin styrke: Tyskland, Frankrike og EU er villige til å betale hva som helst for at Hellas og Irland skal slå seg til ro om de truer med å misligholde sin gjeld.

”Om europeiske politikere virkelig ønsker å redde euroen, må de ta et kvantesprang mot en skattemessig union – og de må gjøre det fort”.

Min kommentar: Denne oversikten blir veldig enkel om vi oversetter alt som skjer til to krefter: den egoistiske kraften til menneskene, landene og verden, og den altruisktiske kraften til skaperen eller naturen. De er i konflikt med hverandre, og naturen lærer tålmodig menneskene at utviklingsprosessen er uomvendelig og at det er nødvendig å komme til enighet om gjensidige bevilgninger, oppnå samhørighet, gjensidig garanti og kjærlighet.

To sider, den sterke og den svake, lærer derfor å gi hverandre bevilgninger og å vise hvor mye de trenger hverandre – i den grad de forstår behovet for å virkelig knytte seg sammen, over alle forskjellene som finnes mellom dem. Naturen vil tvinge dem til å gjøre dette!

Kategori: Krise, Økonomi - Inga kommentarer →

I nyhetene (Centre for Economics and Business Research (CERB): “Nye prognoser som ble offentliggjort i dag mener at det nesten er sikkert at Eurosonen vil brytes opp innen de neste fem årene, og sannsynligvis innen 2013.

Kombinasjonen av spareplaner, eksport som holdes tilbake på grunn av euroens verdi og den strukturelle påvirkningen av lavteknologieksport som står ovenfor en massiv konkurranse fra Øst-Asia, betyr at utsiktene for vekst i Sør-Europa innenfor Eurosonen er lite sannsynlig.”

Min kommentar: EU er ikke et samfunn, men en basar, en farse så å si, men ikke et fellesskap. Selv om EU ikke er mer enn en union bestående av egoister, bygget for å styrke seg selv mot resten av verden, vil dens sammenbrudd føre til en degradering av medlemslandene siden hver eneste fremmedgjøring går imot naturens krefter.

Det vil være som det gamle Babylon som brøt sammen da samfunnet delte seg opp i atskilte deler på Abrahams og Nimrods tid, for 3700 år siden.

Kategori: Krise, Økonomi - Inga kommentarer →

Vår utvikling kan deles inn i to deler:

1. Alle de uunngåelige fasene der menneskene er i stand til å roe seg selv ned ved hjelp av livet og handlinger som befinner seg innenfor grensene til vår virkelighet.

2. Fasen der mennesket forstår at ingen av disse virkemidlene som han har tilgjengelig er effektive lenger, og at han må oppnå roten.

Da blir alt som er eksternt værende i bakgrunnen, som det står skrevet: ”Skaperen bryr seg ikke om hvordan du slakter et offerdyr – fra halsen eller nakken”. Det finnes med andre ord ingen handlinger i verden som vi virkelig kan oppnå skaperen gjennom. Derfor må vi finne et nytt og fullstendig annerledes verktøy – lyset som endrer. Takket være denne kraften  begynner vi å utvikle oss selv.

Det er en veldig klar avgrensing her:

– Enten befinner vi oss i denne verden og bruker dens egenskaper fordi vårt ønske kun ligger her og vi ønsker å ta imot det denne verden har å gi, og i tillegg håper vi på noe mer etter døden.

– Vi har ellers et ønske om å avdekke et nytt verktøy i dette livet som ikke finnes i vår verden – lyset som endrer: En ny, spesiell kraft som åpner oss opp og begynner å lede fullstendig nye ønsker og tilfredsstillelser i oss mot lyset, som er fullstendig annerledes enn alt vi kjenner til i dag.

Jeg lever som et menneske i vår verden – med en familie, jobb og sosiale forhold, med all min kunnskap og mine følelser, men dette mennesket er ikke på noen som helst måte knyttet til det som skapes inni meg under påvirkning av lyset som endrer. Det utvikler sjelen inni meg, skaperens del ovenfra, det guddommelige bildet som jeg kan oppnå og bygge opp inni meg, og jeg kan delta i prosessen sammen med lyset. I dette tilfellet blir det som kommer foran kalt ”det animalske nivået”, mens den nye delen kalles ”menneskelig” (Adam) fordi den er lik (Dommeh) skaperen.

Det er derfor eksterne handlinger ikke betyr noe. Det er bare én ting som kan hjelpe meg – å tiltrekke meg lyset som endrer. Det finnes ingen annen kraft som kan løfte meg fra det animalske nivået til det menneskelige nivået. Det eneste som er nødvendig her er en kraft fra utsiden, og hele den kabbalistiske metoden er kun ment for dette.

Fra del fem av Morgenleksjonen 6/7/11, Matan Torah

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Kropp og sjel, Utvikling - Inga kommentarer →

Shamati #38, “The Fear of God Is His Treasure”
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

The Book of Zohar – Utdrag, Kapittel ”Truma (Donation)”, “This Is the Donation”, Avsnitt 385, Leksjon 16
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Talmud Eser Sefirot, Del 1, “Table of Questions and Answers for the Meaning of the Words”, Avsnitt 44, Leksjon 33
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Preface to the Wisdom of Kabbalah, Avsnitt 17, Leksjon 12
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

“Matan Torah (The Giving of the Torah)”, Avsnitt 13, Leksjon 8
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Kjærlighet, Zohar - Inga kommentarer →