Baal HaSulam, ”The Arvut (gjensidig garanti)”: Om deler av nasjonen ikke ønsker å holde Arvut, men heller velger å velte seg i egenkjærlighet, er de ansvarlige for at resten av nasjonen forblir oppslukt av sin skitt og lavhet uten at de klarer å finne veien ut av denne skitten.
Spørsmål: Hvordan kan jeg korrigere mitt behov for skitt og lavhet?
Svar: Jeg handler i forhold til vennene, og vennene handler i forhold til meg. Betyr dette at de korrigerer meg? Ja, det gjør det. Korrigerer jeg dem? Ja, det gjør jeg. Hvordan kan jeg korrigere meg selv? Jeg korrigerer meg selv gjennom det verktøyet det er å korrigere dem.
Dette er gjensidig garanti. Ingen gjør dette uten andre, og han er avhengig av andre gjennom alle sine handlinger både på den positive og negative måten, i glede og sorg. Han er avhengig av deres gode og dårlige handlinger, og de er avhengige av hans gode og dårlige handlinger.
I dag er dette blitt en virkelighet som vil uttrykke seg selv i vår verden på en svært ubehagelig måte. Om noe negativt skjer med ett land, vil andre land også føle dette med det samme. På den andre siden er det også slik at om noe positivt skjer et eller annet sted, vil andre også endre seg til det bedre.
Dette er et virkelig sammenbrudd for egoet mitt. Jeg ønsker at andre skal ha negative følelser og at jeg skal oppleve gode følelser, å være en vinner sammenlignet med dem. Jeg ønsker at verre ting skal skje med dem enn med meg, og dette varmer hjertet mitt. Nå ser vi hvordan integriteten i naturen tvinger oss til å tenke annerledes. Det lærer oss at ingen kan ha fordeler for seg selv. Om det er bra for noen, vil det også være bra for andre. Det finnes ingen situasjon som er god for noen og dårlig for andre.
Gradvis nærmer vi oss dette verdensbildet. Se på hva som skjer i utviklingslandene. Om noe raser i ett av landene, vil ikke resten vite hva de skal gjøre og de vil også falle etter det. Vi har nådd en slik økonomisk situasjon, det vil si en så stor egoisme, at alle er avhengig av alle andre. Dette er gjensidig garanti, og det er slik den viser seg.
Jeg trodde aldri at jeg skulle være avhengig av for eksempel Frankrike. Hva har jeg med Frankrike å gjøre? Nå må jeg likevel passe på slik at det ikke skjer utelatelser der. Om Frankrike går konkurs, vil det uten tvil påvirke min lommebok to uker senere. Det vil i tillegg påvirke min egen økonomi på en negativ måte. Om jeg kunne tjene på det, ville jeg latt dem gå konkurs. Det fungerer ikke på denne måten: Det skader også meg.
Tidligere ga andres problemer fordeler til en selv. Før verden knyttet seg sammen til et helhetlig system, handlet alle etter egen interesse, uten å ta hensyn til andre. Hvert eneste land brydde seg kun om egen gevinst. Hver gang gjorde vi friske, egoistiske kalkulasjoner om å vinne på bekostning av andre. Selv om dette krevde at vi startet en krig mot dem og vi ødelagte motparten totalt, var dette best for meg.
I dag ønsker vi gjerne å forsette på samme måte, men vi klarer det ikke. Snart vil vi oppdage at kriger ikke kan startes. Vi er avhengige av hverandre i så stor grad at jeg ikke kan gjøre noe for min egen del alene. Jeg vil mangle alt som jeg ødelegger for andre.
Det er hit vi må komme. Ønske det som er godt for oss selv, vår nasjon, vårt land, med sin struktur og sine institusjoner, jeg må ta vare på alle. Først da vil det bli bra for meg.
Denne mekanismen jobber innen giverkraften mellom Partzufim, mellom mennesker og mellom mennesket og skaperen. Jeg må ta opp i meg ønsket til mitt medmenneske med et mål om å tilfredsstille det, og sette mitt ønske til hans tjeneste. Bare på betingelse av at jeg fyller det og tar vare på det, vil all overfloden flyte gjennom meg og bli avdekket i meg 620 ganger sterkere.
Verden forstår ennå ikke hvilket system vi trer inn i. For at den skal gjøre det, må vi fortelle mennesker om dette så snart som mulig. Deres fortvilelse vil ellers lede dem til krig. De vil simpelthen ikke ha noe valg.
Fra del tre av Morgenleksjonen 17/07/2011, ”The Arvut (Mutual Guarantee)”
Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Indre arbeid, Krise, Spørsmål og svar, Verden - Inga kommentarer →