Inlägg i kategori ''

Jeg ønsker å se meg selv som giver

Baal HaSulam, Shamati (Jeg hørte) nr.5, «Lishma er en vekkelse ovenfra og hvorfor trenger vi en vekkelse nedenfra»: Når en allerede er blitt vant til å arbeide med en intensjon om å skjenke og ikke ransaker seg selv – dersom en føler arbeidet som smakfullt – men tror ens arbeid er for å skjenke tilfredsstillelse til ens skaper gjennom arbeidet, skulle en tro at Skaperen aksepterer arbeidet til de lavere uansett hvordan og hvor mye som er lagt i arbeidet deres…

Spørsmål: Hvordan kan en skjenke tilfredsstillelse for Skaperen? Hva betyr det?

Svar: Vår virkelighet har ikke endret seg, endrer seg ikke og vil ikke endre seg; den forblir den samme. Akkurat nå fortoner den seg for oss som mørke og skjulthet, allikevel er det nødvendig at vi forestiller oss som om vi var hengivne Skaperen.

Det eneste som forhindrer meg fra å gjøre dette er at jeg ikke forholder meg til ham på samme måte som han forholder seg til meg. Det er denne avstanden som slynger meg inn i mørket og forårsaker at jeg ikke føler at jeg er med Skaperen og fyllt med lyset. Istedet oppfatter jeg realiteten i form av vår verden.

Derfor trenger jeg konstant, som et spedbarn, å forestille meg at jeg har oppnådd målet, som er å skjenke til Skaperen. Tenker jeg virkelig på det? Dersom jeg fører tankene mine til ham gjennom gruppen, gjennom vennene, så alle mitt hjertes 613 ønsker korrigeres mot skjenking, dersom jeg er klar til å ta i bruk alle disse 613 budene, da forbereder jeg beholderen til Skaperens oppdrag.

Det er dette hele den kabbalistiske metoden handler om. Vi behøver anstrengelsene; det er ingenting annet å gjøre.

Fra første del av Morgenleksjonen 5/7/2011, Shamati #5

En usynlig vekkerklokke

Spørsmål: Om lyset og skaperen ikke endrer seg, hva er da ”vekkelsen ovenfra” (Itaruta de Leila)? Hva betyr det å bli vekket ovenfra?

Svar: ”Vekkelsen ovenfra” er alltid der. Om du akkurat nå klarer å sitte ned og studere, selv om det bare er for ett minutt, så er dette et resultat av ”vekkelsen ovenfra”. Den gir deg styrke, tålmodighet og ønsker. Du studerer i stedet for å sove eller å jakte på materielle nytelser i denne virkeligheten. I stedet for alt dette hører du på leksjonen, og streber etter noe som du ikke en gang vet hva er.

Hvor kommer dette ”tåpelige” og ”urealistiske” ønsket fra? Ville et fornuftlig menneske gjort dette? Alt skjer takket være vekkelsen ovenfra, der lyset skinner på deg ovenfra og tvinger deg til å strebe etter giverkraften.

Lyset er konstant og endrer seg ikke, men det gjør du. Du endrer deg hver gang og din følsomhet øker, og det er derfor du føler en større og større påvirkning. Du øker sensitiviteten når det gjelder din oppfattelsesevne gjennom nivåene null, en, to, tre og fire helt til du oppnår det fullstendige indre nivået (HaVaYah). Du gjør dette gjennom egne anstrengelser, takket være din ”vekkelse nedenfra” (Itaruta de Letata).

Hvem ga deg den opprinnelige vekkelsen og inspirerte deg til å gjøre disse anstrengelsene? Det var vekkelsen ovenfra! Det står derfor skrevet: ”Jeg er den første, og jeg er den siste”.

Fra første del av Morgenleksjonen 5/7/2011, Shamati #5

Den daglige kabbalaleksjonen 08.07.2011

Writings of Rabash, “What Is that Every Grass Has an Appointee from Above Which Strikes It and Tells It Grow in the Work”
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

The Book of Zohar – Utdrag, Kapittel “Truma (Donation)”, “And Behold It Was Very Good”, Avsnitt 432, Leksjon 18
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Kabbalah for the Student, General Preface”, Avsnitt 2
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Rav Yehuda Ashlag, ”The Freedom, ‘Freedom from the Angel of Death’, start with ‘I have already brought you’”
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Maya-kalenderen: Verdens undergang skjer ikke i 2012

Kronikk: (Alfonso Morales, ledende arkeolog for Det Pre-Columbianske Kunstforskningsinstituttet i Palenque og spesialist innen mayakulturen): Sensasjonen som påstår at verdens undergang ifølge mayakalenderen vil komme i 2012, er ikke basert på vitenskapelige bevis. Mayaindianerne støttet seg på en syklisk teori i stedet for en lineær, historisk prosess.

Maya-sivilisasjonen spådde ikke verdens undergang i 2012. Mayaindianerne forutså et ”strengt syklisk fenomen”, ikke en planetarisk katastrofe. I bøkene ”Chilam Balam”, som forteller historien til mayaindianerne, blir spådommer når det gjelder slutten på menneskets første tidsalder nevnt, og det er fra disse referansene at lærde har kommet fram til sine konklusjoner om ”de syv påståtte spådommene”.

Disse lærde insisterer på at mayaindianerne spådde en serie av naturkatastrofer som vil forårsake planetens fullstendige undergang, og at menneskeheten vil lide samme skjebne som en følge av dette.

Spådommene som man hevder kommer fra ”Chilam Balam” hevder at ”en verden av hat og materialisme vil ta slutt og… menneskeheten vil måtte velge mellom å bli utslettet som et sansende menneske som truer med å ødelegge planeten, eller å utvikle seg mot en balansert helhet med hele universet”.

Min kommentar: Alle venter på forandringer, men det vil ikke bli noen endring til det bedre om mennesket ikke begynner å endre seg selv for å oppnå likhet med skaperen. Alle andre endringer vil være mot det verre siden de avdekker uoverensstemmelsene mellom oss og skaperen, og vi må gjøre dette kun for å tvinge menneskene til å oppnå skaperens egenskaper.

Holder verden på å bryte sammen?

Kronikk: (Lester R. Brown, Verden på randen: Hvordan vi kan unngå miljømessig og økonomisk sammenbrudd): Kan vi endre retning før vi går for langt? Verden har store problemer. Plan A, det vil si å fortsette som før, fungerer ikke. Endringer må bli implementert fortere enn svint for å unngå utallige katastrofer som vil oppstå, den ene som en følge av den andre, helt til vi når et punkt der det ikke finnes en vei tilbake.

Min kommentar: Han skrev dette for et par år siden, men siden den gang er det ingen som har hørt på han, selv om han er en berømt forsker. Det er tydelig at det bare er sjokk som vil tvinge menneskene til å bli oppmerksomme på dette, men vil ikke det være for sent – ikke for å unngå total ødeleggelse av sivilisasjonen, men for å oppnå fullstendig korreksjon på en fredfull måte?

Økonomien er en kopi av sosiale forhold

Kronikk: (Milliardærinvestor George Soros, Ekathimerini.com): ”Vi står på randen av et økonomisk sammenbrudd som nå begynner med Hellas, men det vil fort kunne spre seg. Det økonomiske systemet forblir ekstremet sårbart”. Europa befinner seg i en krise som er sentrert rundt euroen og styresmaktene er kun interesserte i å kjøpe seg tid, men denne tiden jobber imot dem.

Europa står ovenfor et valg om å lete etter løsninger på et nasjonalt eller europeisk nivå. Overlevelsen av euroen er ”livsviktig for alle”. Det må finnes en europeisk løsning.

Over lengre tid har euroen vært dømt til å mislykkes om ikke man også etablerte en politisk union. Mens Eurosonen har etablert en felles sentralbank, har den ikke lykkes i å bygge opp et felles skattesystem og den har ingen felles skattepolitikk. ”Euroen har skapt avvik der man trodde den ville skape konvergens”, sa han da han sammenlignet konkurransenivåene i Spania og Tyskland.

Min kommentar: Den store økonomen løser fremdeles problemene ved å bruke gamle metoder, men de virker ikke lenger. Ingenting kan bygges opp igjen uten at man endrer de sosiale forholdene; tilpasninger vil ikke fungere.

Av en eller annen grunn ser ikke økonomene menneskene bak alle papirene, og de forstår ikke at økonomien er en kopi av sosiale forhold og at den økonomiske krisen bryter ut nettopp fordi disse må endres. Derfor kan den økonomiske krisen kun løses gjennom sosiale endringer.

Et angrep inni hjertet

Spørsmål: I det siste har vi følt at verdens Kli jobber innenfor ett eneste ønske. En gang rådet Rabash deg til å gjøre et angrep fra denne tilstanden. Hva er det egentlig vi angriper?

Svar: Oss selv, våre hjerter, vår latskap, vår stolthet, våre tidligere vaner. Jeg må løfte meg over alle disse kalkulasjonene.

Det viktigste er å oppløse seg selv blant venner, å bevisst presse seg selv inn i gruppen. Jeg ønsker å være der hele tiden. Jeg ønsker å gi slipp på mitt personlige sinn og mine følelser, og å oppnå sinnet og følelsene til alle vennene. Det er som om jeg mister meg selv i dem gjennom mitt eget ønske.

Dette betyr at vi oppnår beholderen til den gjensidige garantien.

Fra del fem av Morgenleksjonen 6/7/11, Matan Torah

Fordelen med spirituell skamfølelse

I «Preface to the Wisdom of Kabbalah» presenterer Baal HaSulam sin berømte lignelse om gjesten og verten, eksemplet som gjenspeiler et menneskes forhold til Skaperen. Verten hilser sin gjest som sin nærmeste venn og drevet ene og alene i kraft av sin kjærlighet, ønsker Han å gi ham alt uten noen intensjon om å motta noe som vederlag.

Han får tilfredsstillelse gjennom å bistå gjesten, er glad for det og forventer ikke noe vederlag, fordi kjærlighetens lov forplikter Ham til å oppføre seg slik. På motsatt side, dersom gjesten avstår fra å motta, vil dette gjøre verten veldig opprørt, for Han har et stort ønske om å tilfredsstille gjesten, sin venn, fullstendig med all overflod.

Dersom gjesten føler ubehag, kommer ikke dette direkte fra verten, men det kommer ufrivillig til overflaten siden han er vant til å være tom og nå har noen gitt ham tilfredsstillelse. Og sammen med denne tilfredsstillelsen er der noe skammelig, ufortjent, det er mangelen på hans egen deltakelse og anstrengelse, som fører til skamfølelse hos gjesten.

Gjennom denne følelsen av skam, oppdager gjesten hva han mangler. Han tenker: «Verten gir og jeg mottar. Som mottaker føler jeg skam, men det er ingen skam hos giveren. Det er forskjellen mellom giveren og mottakeren! Han skammer seg ikke fordi Han gir, men jeg er ikke istand til å utføre denne handlingen; å skjenke. Dersom jeg kunne gi slik Han gjør, ville jeg ikke være skamfull, i tillegg ville jeg føle meg beæret!

Verten føler ingen høyaktelse når han gir til meg fordi det er naturlig for Ham; Han elsker i samsvar med sin natur. Derfor er han ikke stolt av å gi; tvert imot, slik oppfyller han sitt ønske.

Dersom jeg gir, oppnår jeg aktelse istedet for skam. Derfor er skamfølelsen jeg nå har til nytte; den vil bidra til at jeg kan føle den motsatte tilstanden: aktelse og selvrespekt i tillegg til vertens høye tilstand.»

Mottakeren oppnår all denne forståelsen som et resultat av skamfølelsen: Hvorfor og hvordan han bør utføre de nødvendige tiltakene ikke bare for å utslette skam, men også for å oppnå giverens nivå. Her dreier det seg ikke bare om å oppnå evnen til å skjenke – man må finne kjærligheten! La denne skamfølelsen bringe fram hat i meg, som jeg kan gjøre om til kjærlighet og slik vil jeg gradvis oppnå Skaperens tilstand.

All Hans naturlige kjærlighet blir en enorm erværvelse for meg, som jeg selv har oppnådd og fortjent. Og derfor begynner jeg nå å elske og sette pris på denne skammen! Det er gjennom den, gjennom dypet av denne skammen, at jeg begynner å føle hat, og fra dette hatet oppnår jeg kjærligheten.

Skapelsen kommer til denne konklusjonen som resultat av en rekke indre oppklaringer.

Fra del fire av Morgenleksjonen 27/06/2011, «Preface to the Wisdom of Kabbalah»

Den daglige kabbalaleksjonen 07.07.2011

Shamati #15, “What Is Other Gods in the Work”
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

The Book of Zohar – Utdrag, Kapittel “Truma (Donation)”, “Gold and Silver and Bronze”, Avsnitt 408, Leksjon 17
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Talmud Eser Sefirot, Del 1, “Table of Questions and Answers for the Meaning of the Words”, Avsnitt 47, Leksjon 34
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Preface to the Wisdom of Kabbalah, Avsnitt 18, Leksjon 13
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Matan Torah (The Giving of the Torah)», Avsnitt 14, Leksjon 9 

Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Et overkomplisert system krever en løsning

Kronikk: (Pavel Tsygankov, PhD, professor ved Moscow State University): Lovene i det internasjonale systemet som vi har oppdaget til nå, er ikke konsekvente nok til at vi vil kunne bruke dem som basis for å utarbeide en nøyaktig prognose.

Kompliserte systemer lever sitt eget liv, og selv kontroll over atskilte deler av systemet gir ikke kontroll over systemet som helhet. Hver handling som skjer innenfor rammen til et slikt system har ubestemte konsekvenser som ikke kan forutsees eller spores.

Om vi skal ta de ulike synene til syv milliarder mennesker som bor på denne planeten i betraktning, i tillegg til de 200 regjeringene som kontrollerer dem, de utallige selvstendige kroppene, tusenvis av andre organisasjoner, religiøse retninger, etniske samfunn, verdensøkonomien, et utbredt telekommunikasjonssystem og økningen i volumet av tilgjengelig informasjon, blir det tydelig at området som gjelder internasjonale forhold er det mest kompliserte systemet som finnes bortsett fra selve naturen.

Min kommentar: Vi nærmer oss en konklusjon som sier at absolutt gjensidighet som kan sammenlignes med måten en enkel organisme er bygget opp på, vil være i stand til å skape et trygt og sunt system av syv milliarder mennesker. For å oppnå dette trenger vi en annen utdannelse, utdannelsen av et helhetlig menneske. Hver og en av oss må bli gjort om til en partikkel i en helhetlig organisme. Det er ikke slik at menneskene vil bli gjort om til roboter, men heller tvert imot, for de vil begynne å oppleve den helhetlige, ene organismen som sin egen, og gjennom dette vil de oppdage den evige og perfekte naturen.