Inlägg i kategori ''

Krisen må forverres dersom vi skal klare å redde euroen

Kronikk (Anatole Kaletsky, en av de fremste økonomiekspertene, tidligere økonomiredaktør og nå redaktør i The Times): “Det finnes to mulige løsninger på den greske krisen: Den første løsningen vil være at Helles misligholder sin gjeld og forlater euroen som valuta… Den andre løsningen vil være at EU aksepterer et felles ansvar for ca. halvparten av Atens gjeld…

Den andre løsningen er den beste, siden det å avslutte euroen ikke er akseptabelt for styresmaktene i Tyskland og Frankrike, og siden en avslutning garantert vil føre til at Hellas ikke vil klare å innfri sin gjeld. Om Helles ikke var i stand til å låne i euro og devaluerte sine innbyggeres sparepenger, ville irene fryktet samme behandling og øyeblikkelig overføre sine sparepenger til tyske banker. Dermed vil de knuse de irske bankene og tvinge landet til å trekke seg ut av euroen. Kapitalflukten ville deretter være en dødelig fare for Portugals, Spanias, Italias, Belgias og til og med Frankrikes medlemskap.

Til slutt vil kredittverdige euromedlemmer måtte godta et felles ansvar for over 500 milliarder euro (som tilsvarer 681 milliarder dollar) av Hellas, Irlands og Portugals gjeld om de ønsker å sikre at denne ene valutaen overlever…”

Egoismen står derimot i veien: ”Kreditorlandene i Europa ønsker ikke å godta en føderal gjeldsbyrde, mens gjeldslandene til og med er enda mindre villige til å miste sin nasjonale suverenitet og demokratiske selvbestemmelsesrett… Følgen er at både kreditor- og gjeldslandene vil motarbeide den eneste mulige løsningen på eurokrisen helt til de har brukt opp alle andre mulige alternativer.

Ironien ligger derfor i at en kontinuerlig krise er nødvendig for å sikre selv en midlertidig økonomisk stabilitet i Europa. Når det gjelder ”kvantespranget” mot en skattemessig føderalisme som Trichet helt riktig har identifisert som nøkkelen til krisen, vil den logiske forutsetningen for at dette skal kunne skje være at krisen må bli verre.

Europeiske ledere håper i stedet at krisen vil løse seg litt etter litt, og at man kan unngå bruk av radikale virkemidler gjennom at vilkårene vil forbedre seg etter hvert som tiden går… Det finnes likevel to løsninger som jobber mye mer effektivt etter hvert som tiden som går, og som gjør det desto vanskeligere for euroen å overleve”. Gjeldslandene er klar over sin styrke: Tyskland, Frankrike og EU er villige til å betale hva som helst for at Hellas og Irland skal slå seg til ro om de truer med å misligholde sin gjeld.

”Om europeiske politikere virkelig ønsker å redde euroen, må de ta et kvantesprang mot en skattemessig union – og de må gjøre det fort”.

Min kommentar: Denne oversikten blir veldig enkel om vi oversetter alt som skjer til to krefter: den egoistiske kraften til menneskene, landene og verden, og den altruisktiske kraften til skaperen eller naturen. De er i konflikt med hverandre, og naturen lærer tålmodig menneskene at utviklingsprosessen er uomvendelig og at det er nødvendig å komme til enighet om gjensidige bevilgninger, oppnå samhørighet, gjensidig garanti og kjærlighet.

To sider, den sterke og den svake, lærer derfor å gi hverandre bevilgninger og å vise hvor mye de trenger hverandre – i den grad de forstår behovet for å virkelig knytte seg sammen, over alle forskjellene som finnes mellom dem. Naturen vil tvinge dem til å gjøre dette!

Eurosonen vil bryte sammen om to år

I nyhetene (Centre for Economics and Business Research (CERB): “Nye prognoser som ble offentliggjort i dag mener at det nesten er sikkert at Eurosonen vil brytes opp innen de neste fem årene, og sannsynligvis innen 2013.

Kombinasjonen av spareplaner, eksport som holdes tilbake på grunn av euroens verdi og den strukturelle påvirkningen av lavteknologieksport som står ovenfor en massiv konkurranse fra Øst-Asia, betyr at utsiktene for vekst i Sør-Europa innenfor Eurosonen er lite sannsynlig.”

Min kommentar: EU er ikke et samfunn, men en basar, en farse så å si, men ikke et fellesskap. Selv om EU ikke er mer enn en union bestående av egoister, bygget for å styrke seg selv mot resten av verden, vil dens sammenbrudd føre til en degradering av medlemslandene siden hver eneste fremmedgjøring går imot naturens krefter.

Det vil være som det gamle Babylon som brøt sammen da samfunnet delte seg opp i atskilte deler på Abrahams og Nimrods tid, for 3700 år siden.

Kraften utenfra

Vår utvikling kan deles inn i to deler:

1. Alle de uunngåelige fasene der menneskene er i stand til å roe seg selv ned ved hjelp av livet og handlinger som befinner seg innenfor grensene til vår virkelighet.

2. Fasen der mennesket forstår at ingen av disse virkemidlene som han har tilgjengelig er effektive lenger, og at han må oppnå roten.

Da blir alt som er eksternt værende i bakgrunnen, som det står skrevet: ”Skaperen bryr seg ikke om hvordan du slakter et offerdyr – fra halsen eller nakken”. Det finnes med andre ord ingen handlinger i verden som vi virkelig kan oppnå skaperen gjennom. Derfor må vi finne et nytt og fullstendig annerledes verktøy – lyset som endrer. Takket være denne kraften  begynner vi å utvikle oss selv.

Det er en veldig klar avgrensing her:

– Enten befinner vi oss i denne verden og bruker dens egenskaper fordi vårt ønske kun ligger her og vi ønsker å ta imot det denne verden har å gi, og i tillegg håper vi på noe mer etter døden.

– Vi har ellers et ønske om å avdekke et nytt verktøy i dette livet som ikke finnes i vår verden – lyset som endrer: En ny, spesiell kraft som åpner oss opp og begynner å lede fullstendig nye ønsker og tilfredsstillelser i oss mot lyset, som er fullstendig annerledes enn alt vi kjenner til i dag.

Jeg lever som et menneske i vår verden – med en familie, jobb og sosiale forhold, med all min kunnskap og mine følelser, men dette mennesket er ikke på noen som helst måte knyttet til det som skapes inni meg under påvirkning av lyset som endrer. Det utvikler sjelen inni meg, skaperens del ovenfra, det guddommelige bildet som jeg kan oppnå og bygge opp inni meg, og jeg kan delta i prosessen sammen med lyset. I dette tilfellet blir det som kommer foran kalt ”det animalske nivået”, mens den nye delen kalles ”menneskelig” (Adam) fordi den er lik (Dommeh) skaperen.

Det er derfor eksterne handlinger ikke betyr noe. Det er bare én ting som kan hjelpe meg – å tiltrekke meg lyset som endrer. Det finnes ingen annen kraft som kan løfte meg fra det animalske nivået til det menneskelige nivået. Det eneste som er nødvendig her er en kraft fra utsiden, og hele den kabbalistiske metoden er kun ment for dette.

Fra del fem av Morgenleksjonen 6/7/11, Matan Torah

 

 

Den daglige kabbalaleksjonen 06.07.2011

Shamati #38, “The Fear of God Is His Treasure
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

The Book of Zohar – Utdrag, Kapittel ”Truma (Donation)”, This Is the Donation”, Avsnitt 385, Leksjon 16
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Talmud Eser Sefirot, Del 1, Table of Questions and Answers for the Meaning of the Words”, Avsnitt 44, Leksjon 33
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Preface to the Wisdom of Kabbalah, Avsnitt 17, Leksjon 12
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Matan Torah (The Giving of the Torah)”, Avsnitt 13, Leksjon 8
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Mitt mål er å ønske

Spørsmål: Hvordan er det mulig å tenke på skaperen hele dagen? Hvordan kan jeg ha han med meg gjennom hvert eneste øyeblikk?

Svar: Vi er i Malchut i den uendelige virkeligheten, og den er fylt av lyset. I stedet for denne uendelige, perfekte tilstanden, ser og føler vi våre egne egenskaper som viser oss den fysiske verden. Om vi derfor ønsker å rette oss inn mot målet og føle den uendelige virkeligheten, da trenger vi gjensidig garanti fra våre omgivelser. Vennene må gi oss kreftene, ønsket, utholdenheten, bestrebelsen og avdekkingen av målets viktighet.

Jeg har tross alt bare ett mål – å oppnå det rette ønsket og ingenting annet. La meg hele tiden føle at jeg ikke bekymrer meg nok når det gjelder å gjøre godt for skaperen på samme måte som han gjør for meg.

Du vil kanskje protestere: ”Jeg vet jo ikke hva han gir meg. Om jeg skal bedømme etter mitt eget liv, vil jeg av og til si at det ville vært bedre om han ikke gir meg noe i det hele tatt”. Det er sant. Hvert eneste menneske avviser ting som er i henhold til hans egne svakheter. Derfor kan min holdning til skaperen defineres på denne måten: Jeg ønsker å oppnå en tilstand der jeg ønsker å gi til han.

Resultatet vil komme takket være de anstrengelsene vi må gjøre igjen og igjen. Lyset stråler over oss igjen og igjen, og plutselig skaper denne opplysningen et ønske i et menneske.

Vi vet ikke hva Lishma, en vekkelse ovenfra, er. Når den dukker opp, vil mennesket kunne si: ”Nå vet jeg hva som menes med dette, nå forstår jeg”. Man må anstrenge seg, akkurat som et lite barn, og ut fra disse anstrengelsene vil følelsen oppstå, ikke før.

Fra første del av Morgenleksjonen 7/5/11, Shamati

Vi har ikke en annen planet

Fra nyhetene (Harald Schumann, en av Tysklands fremste eksperter innen globaliseringsområdet i et intervju med bfm.ru): For at vi skal kunne fortsette å leve slik vi gjør nå, vil vi trenge to planeter. Det er derfor helt klart at noe må endres i vår verden, enten vi liker det eller ikke. Det eneste spørsmålet er om vi våger å endre oss frivillig, eller om vi vil bli presset til dette når krigene og konfliktene begynner, når vi må handle veldig raskt.

Min kommentar: Det er nettopp dette kabbala også sier: Det er best at du drar nytte av den kunnskapen som du blir tilbudt og endrer deg mot likhet med naturen eller skaperen selv, i stedet for at du vil bli presset til det gjennom store lidelser. Er hele menneskeheten akkurat som et barn som er fryktelig sta og dum?!

 

Globaliseringens kollaps

Kronikk (Chris Hedges, “The Collapse of Globalization): Krisen er et tegn på at globaliseringen holder på å kollapse. ” Vi må godta, og det meget raskt, en radikal ny etikk som inneholder en enkel og streng beskyttelse av vårt økosystem – spesielt klimaet – ellers vil vi alle bare få en mulighet til å klamre oss til livet ved hjelp av fingertuppene. Vi må bygge opp igjen radikale sosialistbevegelser som krever at statens ressurser og nasjonen sikrer alle innbyggerne velferd, og statens må bruke sin makt for å forhindre problemene som næringslivets maktelite skaper. Vi må se på forretningskapitalistene som har tatt kontroll over våre penger, vår mat, vår energi, vår utdannelse, våre medium, vårt helsesystem og vår styring som dødelige fiender som må utryddes.”

Hedges anklager media og kjendiser for å fremme en egosentrisk levemåte, som han kaller ”selvpromotering” (”kulturen til jeget”). Han hevder at ”ikke før vi våkner opp fra våre felles vrangstillinger om oss selv, ikke før vi begynner å reagere med handlinger som sivil ulydighet mot forretningsstaten… vil vi fortsatt styre rett mot en global katastrofe”.

Min kommentar: Forfatteren mangler innblikk i hvordan naturen har sin egne lover, og kjenner ikke til at det ikke er mulig å bevege seg bakover – dette er døden. Vi må i stedet forstå prinsippene i vår utvikling og få klart fram at det er mulig å endre denne bevegelsen. Det er her vi må sette inn alle våre krefter.

 

Ingen flere jenter eller gutter

Fra nyhetene (fra Associated Press): “STOCKHOLM (AP) – Ved “Egalia”, en svensk barneskole, unngår de ansatte å bruke ord som ”han” og ”hun”, og tiltaler de 33 barna som ”venner” i stedet for jenter og gutter…

De ansatte prøver å unnlate å bruke maskuline og feminine referanser i språket sitt, og dette gjelder også pronomen som han eller hun – ”han eller ”hon” på svensk. I stedet har de tatt i bruk det kjønnsløse ”hen”, et ord som ikke finnes på svensk, men som brukes i enkelte feministiske eller homofile miljøer…”

Skolen er spesielt bevisst når det gjelder å velge ut bøker og leker for barn. Den streber etter å gi barn muligheten til å være seg selv, og forhindre at de utvikler grenser som skiller mellom maskuline og feminine aktiviteter.

”Det er en lang venteliste for å få plass hos Egalia… Den legger spesielt vekt på å legge til rette for et miljø som er åpent for homofile, lesbiske, biseksuelle og tvekjønnede mennesker… Nesten alle bøkene som barna leser tar for seg homoseksuelle par, aleneforeldre eller adopterte barn. Det er ingen historier om ”Snøhvit”, ”Askepott” eller andre klassiske eventyr som vurderes som fastsetting av stereotypier.”

Min kommentar: Vi er omringet av det som kalles ”naturen”. Vi vet stort sett ingenting om dens lover, årsaker eller målene når det gjelder naturens og vår eksistens. Likevel viser våre observasjoner og kunnskap at alt er i en prosess der det finnes bestemte betingelser for utvikling, og at ingenting er tilfeldig eller overflødig. Den som ikke er enig med dette, viser at de ikke kjenner lovene i naturen.

Alt vi må gjøre er derfor å studere lovene i naturen og fullføre dem. Dette vil være en garanti for en god framtid. Et brudd i det naturlige forholdet mellom menn og kvinner skaper ufattelige lidelser i barn, og når de vokser opp vil de få problemer med egen seksualitet og sin sosiale identitet.

Fem globale sjokk for verdensøkonomien

Kronikk: Sean O’Grady (Økonomiredaktør i The Independent): «I en oppdatert og utvidet versjon av de fire krisescenariene, har Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) identifisert fem «globale sjokk» som stadig oftere vil gjøre verdensøkonomien ustabil de kommende årene.

I stedet for de tradisjonelle vinningsfarene som erobringer, krig, sult og død, identifiserer OECD omfattende pandemier, cyberangrep, finanskriser, sosial-økonomisk uro og geomagnetiske stormer som de fem «globale sjokkene som vi vil måtte gjennomgå…”

Finanskrisen i 2008 var den første av disse episodene. OECD forklarer økningen i antallet kriser med «økende samhandling» i verdensøkonomien.

Min kommentar: Når individuelle, ukorrigerte (egoistiske, sneversynte, som bare fokuserer på egen profitt) mennesker, nasjoner og land blir til en eneste helhetlig kropp, et system der alle er avhengig av alle og der alle bare gjør det som er en fordel for en selv, da er sjansene for at et slikt system skal oppleve en økning av sjokk stor og uforutsigbar.

Avhengighet skaper uforutsigbare kombinasjoner av årsaker i enhver framtidig stat. I tillegg mangler vi kunnskap om dette systemet for å kunne forstå og måle det. For å gjøre det, må vi begynne å føle det som vårt eget. Dette er oppnåelig først når vi selv oppnår en helhetlig samhørighet med hverandre.

Dette er bare mulig om vi selv tar opp i oss dens kvaliteter og egenskaper ved å korrigere oss selv ved hjelp av metoden kabbala, som kalles avdekkingen av skaperen til skapningene. Sammenlignet med oss er skaperen avdekkingen av våre korrigerte egenskaper inni oss. Det er derfor han kalles Boreh eller ”Bo”, kom, og ”Reh”, se, avdekk det innenfra… Dere kan ellers ta boken Prophets og finne ut hva som venter oss om vi ikke klarer å roe ned naturen gjennom å finne balansen med den.

En millionær for hvert 500. menneske på jorden

I nyhetene (From bog.com): The Boston Consulting Group rapporterer at til tross for den globale krisen ”vokser millionærhusholdninger når det gjelder antall og velstand. De representerer bare 0,9 prosent av alle husholdninger, men eier 39 prosent av verdens velstand. Dette er en økning fra 37 % i 2009. Tallet på millionærhusholdninger økte med 12,2 prosent i 2010 til ca 12,5 millioner”. Det finnes med andre ord én millionær for hvert 500. menneske i verden.

Min kommentar: Tendensen mot et økende antall millionærer indikerer en raskt økning mot avdekkingen av ondskap, ulikhet, det som går imot en fullstendig balanse, hovedloven til naturen. Hvordan skal vi forstå dette: Gjennom katastrofer eller fornuft? Hvordan skal vi bli så oppmerksomme på det at vi innfører en lov om samhold og likhet når det gjelder fornuftig forbruk?