Fra nyhetene (The International Labour Organization (ILO), FNs internasjonale særorganisasjon for arbeidslivet): The International Labour Organization er bekymret for at arbeidsledigheten, til tross for at den økonomiske krisen er over og situasjonen på det globale finansmarkedet er bedre, fortsetter å stige.

”ILO-statistikker maler et stygt bilde av den nåværende globale arbeidssituasjonen der 210 millioner mennesker står uten arbeid, og dette er det høyeste tallet man har målt opp gjennom historien; og over halvparten av jordens arbeidsstyrke er sysselssatt innen sårbare stillinger. I henhold til ILO vil det være behov for 440 millioner nye jobber de neste ti årene om man skal sikre arbeid til nykommere på arbeidsmarkedet, og enda flere om man skal klare å snu økningen i arbeidsledigheten som ble forårsaket av den nylige krisen. Mens verden opplever en betydelig økning når det gjelder økonomisk vekst i enkelte land, forblir arbeidsledigheten, spesielt blant unge mennesker, på et rekordhøyt nivå. Dette skaper enorme sosiale og økonomiske utfordringer på lang sikt, i tillegg til trusler om sosial ustabilitet.”

”Mangelen på skikkelig arbeid utsetter unge mennesker for høye nivåer av økonomisk usikkerhet. …En generasjon uten håp om å kunne skaffe seg et ordentlig arbeid kan bli et problem for familier, økonomien og samfunnet som helhet. Det at det ikke er mulig å oppnå en stabil arbeidssituasjon skaper en følelse av frustrasjon og dovenskap blant unge mennesker.”

Min kommentar: Det finnes ingen måte å sysselsette alle i hele verden på. Nye teknologier endrer arbeidets natur: Mange yrker forsvinner, og det finnes ikke behov for arbeidere og funksjonærer i informasjonsalderen. Det er lettere og billigere å holde mennesker uten arbeid enn å skape arbeidsplasser til dem. Problemet med å holde menneskene i aktivitet dukker så opp: ledig tid fører til forfall, tomhet og spenninger i samfunnet.

Kabbala forklarer at vår utvikling skjer i henhold til den generelle, interne planen som finnes i naturen: Vi har nådd en ny terskel i vår teknologiske og sosiale utvikling. Derfor foreslår kabbala at vi må lære oss hvordan vi skal leve i en ny, helhetlig og felles verden som må avdekke et nytt eksistensnivå: den spirituelle.

Denne tilstanden kan kun oppnås gjennom at massene får utdannelse, trening og opplæring i nye lover som finnes i naturen som omslutter oss, og i sosial og personlig oppførsel. Bare på denne måten vil vi løfte oss til det nivået der vi begynner å kontrollere naturen, og en følelse av behagelighet vil erstatte følelsen av krise.

Full sysselsetting i vår tid er bare mulig innen spirituelt arbeid, å lære det og å sette det ut i live inni seg selv og sammen med andre. Slik vil vi bygge et nytt samfunn der alle har arbeid!

Kategori: Krise, Samfunn, Utdannelse - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan kan vi tilfredsstille skaperen? Hvordan kan vi finne ut hva som tilfredsstiller ham?

Svar: Skaperen får tilfredsstillelse når vi har nytelse. Derfor må vi sørge for utviklingen av ønskene våre. Det er ikke nok å forbli i graden av «å gi med hensikt å gi» (Bina) og spesielt i den fattigslige graden til denne virkeligheten, det uorganiske nivået av spiritualitet (Domem de Kedusha). Man oppnår ikke tilfredsstillelse ved det.

Å forbli på det uorganiske nivået av spiritualitet vil si at man forsømmer å ta initiativ, forsømmer utviklingen sin. Men målet med skapelsen er å motta alt skaperen ønsker å gi. Det står skrevet: «Kua ønsker å mate kalven mer enn kalven ønsker å drikke,» så om han er god og ønsker å skjenke meg godhet, må jeg utvikle ønskene mine endeløst.

Jeg kan, imidlertid, oppnå en grenseløs spirituell beholder kun på betingelse av at jeg mottar med hensikt å gi. Slik åpner jeg meg fullstendig for lyset. Men når jeg mottar nytelse egoistisk, er jeg ikke i stand til å motta mer enn et glimt av lys kalt «det tynne lyset» (Ner Dakik), som er vårt liv i denne virkeligheten. Dette er virkeligheten som fremkalles i mitt egoistiske ønske.

Dog kan en høyere, spirituell virkelighet eksistere på roten til det «uorganiske» nivået, når en holder tilbake, slutter å motta og er fornøyd med lite. Dette kalles «hellighet på uorganisk nivå,» utviklingens faktiske begynnelse.

Men oppfyllelsen av de organiske, bevegelige og kommuniserende nivåene av spiritualitet avhenger av utviklingen av graden av «frykt», utviklingen av ønsket om å gi. Og denne utviklingen foregår gradvis: Vi utvikler frykt inni oss, som er evnen til å gi og å motta med hensikt å gi. Slik vokser vårt ønske om å motta nytelse. Vi ser at vi mangler agitasjon og begynner derfor å framdyrke det. Slik er utviklingens framgangsmåte.

Det aller første «budet» angående vår korrigering er beskrevet i Zohar, budet om «agitasjon, frykt.»

Fra første del av Morgenleksjonen 6/7/2011, Shamati #38

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid - Inga kommentarer →

Spørsmål: Er det mulig å blande bønner til skaperen, å be om en ting og enda en?

Svar: «En ting og enda en» betyr at det ikke finnes noe ønske. Ønsket må være fullkomment.

Det øvre lyset kan oppfylle tusenvis av ønsker. Men hvordan kan det plassere flere oppfyllelser i ett ønske? Da kan det ikke kalles et ønske.

Du er et ønske. Begjærer dette ønsket noe? Ja. Og det mottar alt det begjærer. Det kan ikke ønske to oppfyllelser siden det er ett ønske, en beholder. Dersom du ønsker flere ting, betyr det at ønsket ditt ikke har riktig form ennå.

Det er umulig å elske to mennesker. Tross alt ønsker du å bli ett med den du elsker. Det betyr ingenting hva ønsket er for – mat, sex, familie, rikdom, ære, kunnskap eller spiritualitet. Uansett må det være fullkomment, » Jeg begjærer det!»

Fra leksjon 8/7/2011,  “Introduction to The Book of Zohar”

Kategori: Bønn, Intensjon, Kjærlighet, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva betyr det at man gjør seg “klar for korreksjon”?

Svar: Et menneske som er klart for korreksjon er en som har oppnådd denne tilstanden, og som i henhold til sine egenskaper og loven om likhet i form er i stand til å føle et nytt, spesielt fenomen. Det er da han ser at det ikke kan komme av seg selv, men at det kun er et resultat av forholdet mellom de to, den øvre og den lavere.

Vi må forstå at det finnes en skaper og en skapning, og at en avgrunn skiller dem! Det finnes ingen samhørighet mellom dem. Bare i den grad skapningen viser at han er klar for å bli som skaperen, vil han også føle skaperen inni seg selv.

Det å være klar blir gitt til den enkelte som et spesielt lykketreff, og dette betyr at han er heldig i den grad han er villig til å legge seg under andre og bøye seg for dem, om han er villig til å fortsette på denne veien uansett hva som skjer. Han kan kontrollere om han fremdeles befinner seg på den riktige veien, og om han passer sammen med gruppen (selv om graden av hvor mye gruppen passer for han også er avhengig av han selv). Om han ikke gir slipp på sine anstrengelser og likevel fortsetter, vil han oppnå spirituell avdekking.

Mennesket vet ikke hvor alt vil bli avdekket fra. Våre jordiske sinn og hjerter kan aldri vite hva som er den neste tilstanden. De blir alltid avdekket raskt og på en så uforutsigbar måte at det er umulig å forvente noe på forhånd. Vi oppnår slik en ny natur. Om man fortsetter gjennom utholdenhet og trofasthet, om han går videre, bøyer sitt hode og setter pris på den mektige spiritualiteten, vil han slik oppnå målet.

Du har ingen følelse og heller ikke et sinn for å forstå hva som blir sagt, men du vil oppnå følelser og sinnet i kraft av å gå videre som ”en okse under et forspann, og et esel som bærer en last”. Dette er alt som kreves av oss! Vi vil ta imot alt annet, hele beholderen, ovenfra.

Det som er vanskelig i vårt arbeid er at vi må jobbe som om vi befinner på ett sted, mens avdekkingen blir tatt imot et annet sted. Jeg vil ikke kunne utvikle meg til det neste nivået gjennom de egoistiske ønskene jeg har i dag, ei heller gjennom mine jordiske følelser og sinn eller gjennom den spirituelle oppnåelsen som jeg allerede har oppnådd opp til et visst nivå på stigen.

Jeg oppnår det bare fordi jeg streber etter det og legger meg under, slik at uansett hvor stor og sterk jeg er vil jeg gjøre meg om til en liten dråpe sæd og bli inkludert i det øvre nivået. Om du spør hvordan du kan oppnå spirituell avdekking, vil svaret derfor være: ”Ved å gjøre deg selv om til et punkt…”

”Et lykketreff” betyr ikke å vinne noe som i et lotteri, men det er det som kalles: ”Jeg jobbet og fant!” Det skjer hele tiden; Jeg anstrenger meg og ”finner” noe på et helt annet sted. Det faller over meg ovenfra som en gave. Dette kalles ”et lykketreff” som du ikke forventer på forhånd. Du venter kanskje på noe, men ikke på den måten du til slutt vil få det.

Fra del fem av Morgenleksjonen 6/7/2011, ”Matan Torah (The Giving of the Torah)”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Det blir sagt: ”Jeg skapte den onde tilbøyeligheten, og jeg skapte Toraen som et krydder siden lyset i den endrer”. For det første må vi derfor avdekke den onde tilbøyeligheten, og deretter, i den grad vi føler det, vil vi ønske å finne et ”krydder”, en ”oppskrift”, som vil gjøre den om til en god tilbøyelighet.

Hvordan kan vi avdekke den onde tilbøyeligheten? For å gjøre det, må mennesket finne de riktige omgivelsene. Om han ønsker å bli inkludert i disse omgivelsene slik at de alle blir som én mann med ett hjerte; om han uten unntak ønsker gjensidig garanti og helhetlig samhold med alle, når alle er ansvarlige for hverandre, akkurat som celler i en levende kropp; om han ikke dømmer andre, men bryr seg om dem slik at de kan vekke han; om det viktigste for han er hans personlige indre arbeid; om han prøver å være blant vennene og bøyer sitt hode foran dem kun for å ta imot avdekkingen av viktigheten av målet fra dem, og utsletter seg selv igjen slik at viktigheten av vennene lader han opp med en enda større anerkjennelse av målet og omgivelsene; om han hele tiden befinner seg i denne sirkelen og jobber innenfor den, da tar han imot den kollektive, helhetlige bevisstheten om viktigheten av målet fra vennene.

Dette er ikke hans beholder lenger, hans ønsker, men ønsket til fellesskapet. Dette er allerede Malchut. Et menneske som kjempet for å løfte sin bønn til gruppen, til Malchut i virkeligheten Atzilut, befinner seg nå inni den om han bare knytter seg til vennene sine, vekker dem og jobber sammen med dem. Som svar vil de vekke han tilbake, og sammen vil de bli en helhet, ett ønske. Deres personlige bønner vil bli samlet og gjort om til Malchut i virkeligheten Atzilut, som er nær oss.

Om det finnes samhold mellom dem, i den minste en liten del, vil det påvirke de høyere nivåene som vi ikke forholder oss til. Vår følelse, oppfattelse og vår virkelighet er kun innenfor Malchut.

Vårt arbeid må derfor rettes mot Malchut i virkeligheten Atzilut, mot samholdet med alle andre og oss alle sammen, mot samhørigheten med lysets kilde: skaperen. Dette arbeidet er delt opp i to komponenter som faktisk må sveises sammen:

• Ens forhold til gruppen
• Ens forhold til skaperen

Om vi handler på riktig måte, oppnår vi den første avsløringen. Den er kun avhengig av i hvilken grad vi knytter våre bønner sammen til én eneste bønn. Da vil alle med sitt personlige ønske finne ut at han er inkludert i Malchut. Malchut er i og for seg et punkt, men vi ”utvider” og bygger det med våre ønsker. De ni lavere Sefirot befinner seg i virkelighetene BYA (Beria, Yetzira, Assiya), i en knust tilstand.

Fra del fem av Morgenleksjonen 6/7/2011, ”Matan Torah (The Giving of the Torah)»

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Indre arbeid - Inga kommentarer →

“Introduction to the Study of the Ten Sefirot”, Avsnitt 15-18
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

The Book of Zohar – Utdrag, Kapittel “Truma (Donation)”, “Hell’s Judgment”, Avsnitt 459, Leksjon 19
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Talmud Eser Sefirot, Del 1, “Table of Questions and Answers for the Meaning of the Words”, Avsnitt 50, Leksjon 35
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Preface to the Wisdom of Kabbalah, Avsnitt 19, Leksjon 14
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

“Matan Torah (The Giving of the Torah)”, Avsnitt 14, Leksjon 10
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Zohar - Inga kommentarer →

Ikke forestill deg at Skaperen er langt borte, i fjerne land, eksisterende utenfor deg. Alt eksisterer kun inne i vårt begjær; alt blir fremkallet inne i oss.

Det bare ser ut for oss at hele virkeligheten, bortsett fra oss, eksisterer et eller annet sted utenfor og er delt inn i lag som uorganisk, organisk, bevegelig og kommuniserende natur, som enten befinner seg nær eller langt borte fra oss. Men alt eksisterer innenfor våre ønsker.

For et menneske fortoner det seg ikke som hans, men som noe fremmed, og denne forvirringen er gitt ham med hensikt, som følge av knusningen. Men når han begynner å arbeide med å oppnå giverkvaliteten begynner han gradvis, i henhold til omfanget av viljen til å skjenke og å gi opp egoismen, å føle disse delene av universet som virket fremmede og eksterne for ham: den uorganiske naturen, planter, dyr og mennesker.

Tydeligvis er alt en del av ham og det bare virket fremmed på grunn av hans skadede oppfatning.

På denne måten vekker Skaperen et menneske med sine innbydelser og gir et stikk ved enhver anledning og man blir mer følsom mot å gi. Man må bare utføre veiledningen mer presist. Derfor kalles Toraen en «veiledning» (Oraa), så vi kan ta i bruk alle midler vi har fått i denne virkeligheten (læreren, studiet og gruppen) og heve oss over den.

Det betyr ingenting at man ikke forstår hva man gjør, eller at man er som et lite barn som leker. Dersom man virkelig ønsker å oppnå spiritualitet og er villig til å legge seg under læreren, gruppen og studiet for å forandre seg med deres hjelp og bli som myk leire i deres hender, kommer man til å føle forandringene inni seg.

Vi vet ikke hvor de kommer fra. Kabbalister sier de kommer fra det omsluttende lyset. Men vi oppfatter ikke det omsluttende lyset, siden det ikke er det interne og vi merker bare påvirkningen av resultatene. Plutselig begynner vi å forstå og å føle mer; vi er klarere for å nærme oss giverkvaliteten, læreren og gruppen.

Slik virker det omsluttende lyset og alt avhenger av vår følsomhet til forandringene vi må motta. Jeg må begjære dem til å skje inni meg, inni mitt begjær, så skaperens bilde kler seg i meg og at mitt ønske om å motta nytelse må ta form av giverkraften.

På den måten oppnår jeg hengivenhet: Jeg føler hvordan jeg blir ett med skaperen inni meg. Men jeg er forbundet med skaperen og eksisterer i ham og skaperen eksisterer i meg.

Derfor kalles han Skaperen (Bo-Reh) eller «kom og se.»

Fra første del av Morgenleksjonen 8/7/2011, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Oppfattelse, Spiritualitet - Inga kommentarer →

Vi er ikke i stand til å forstå hva intensjonen “for å kunne gi” (Lishma) betyr siden vi alltid befinner oss i ønsket om å nyte, det motsatte av det å gi. Det som kan se ut som om giverkraften i denne verden bare er en annen form for egoisme der man later som man gir, slik at når vi gir til noen tar vi indirekte imot mer fra dem likevel.

Det er derfor vi ikke forstå meningen med ”Lishma”, den fullstendige giverkraften uten noen som helst fordeler for en selv. Baal HaSulam sier i Shamati nr. 5 (”Lishma er en vekkelse ovenfra, og hvorfor trenger vi en vekkelse nedenfra”) at menneskesinnet ikke er skapt for å forstå hvordan slike ting kan skje i verden.

Når mennesket virkelig jobber for å oppnå giverkraften, begynner han også å forstå hvor urealistisk dette målet er. Hvordan er det mulig å slutte å tenke på seg selv, å ta imot en tanke, handling eller ønske som kun er rettet mot ”utsiden”, uten å bry seg om sin egen gevinst av dette? Det er fordi man bare er i stand til å forstå at han vil oppnå noe ved å jobbe med Toraen og Mitzvot. Det må finnes en selvtilfredshet her, ellers vil man ikke være i stand til å gjøre noe som helst.

Dette er en opplysning som kommer ovenfra, og bare en som får smake denne (tar imot ovenfra) kan vite og forstå hva han har fått. Derfor har man ingenting å støtte seg på før dette, ikke en enkel forståelse eller en gang en liten oppfattelse av hva giverkraften, ”Lishma”, er.

Det står skrevet om dette: ”Smak og se at skaperen er god”. Det betyr at man først må ”smake”, for å få en følelse, og deretter kan man forstå.

Hvorfor må vi da anstrenge oss og jobbe for å ta i bruk rådene fra kabbalistene om ingenting hjelper før skaperen gir oss den andre naturen? Er det ikke lettere å bare vente til du får den?

Svaret er, som våre vismenn sa: ”Det er ikke opp til deg å fullføre arbeidet, og du er ikke fri til å forholde deg passiv til det”. Det betyr at man må gi vekkelsen nedenfra siden dette blir sett på som en bønn. En bønn anses som en mangel, og uten en mangel finnes det ingen tilfredsstillelse. Vi må oppnå et ønske som er passende til å bli fyllt med den givende egenskapen.

Hvordan kan jeg så be om noe som jeg aldri har forsøkt eller hatt behov for, noe jeg ikke har og som jeg ikke vet noenting om? Det viser seg at ens arbeid er nødvendig for å kunne ta imot Lishma fra skaperen kun i form av en mangel og et Kli (en beholder). Derfor kan man aldri oppnå tilfredsstillelse ene og alene; det er heller slik at det er en gave fra Gud.

Bønnen må være en helhetlig bønn, det vil si at den må komme fra hjertet. Det betyr at mennesket vet med ett hundre prosents sikkerhet at det ikke finnes noen andre i hele verden som kan hjelpe han bortsett fra skaperen selv. Det vil si at mennesket trenger å legge all sin innsats i det å ikke ta imot noe som helst, å oppnå et knust hjerte. Først da vil han endelig høre desperasjonen inni seg som kommer fra all den innsatsen som han har lagt ned i dette, og han forstår at det bare er skaperen som kan hjelpe han. Da hører skaperen hans bønn.

Se hvor mye anstrengelser og frustrasjon man trenger for å bevege seg fra tilstand til tilstand, for å oppnå en dypere forståelse som jeg ikke kjenner, som jeg ikke er i stand til å utføre og som jeg ikke ønsker å utføre! Slik løfter jeg meg steg for steg, trenger dypere inn i hjertet, helt til jeg oppnår en ekte bønn.

Fra første del av Morgenleksjonen 5/7/2011, Shamati #5

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Intensjon - Inga kommentarer →

Fra nyhetene (Weizmanns vitenskapsinstitutt): (30. juni 2011) – ”Hvor lett er det å forfalske hukommelsen? Ny forsking ved Weizmanns vitenskapsinstitutt i Israel viser at litt sosialt press kan være alt som skal til. Studiene som er offentliggjort i tidsskriftet Science avdekker et unikt mønster i hjerneaktiviteten når det dannes falske minner – noe som viser at det er en overraskende sammenheng mellom våre sosiale ”jeg” og hukommelsen.

Eksperimentet…ble gjennomført gjennom fire prosesser. I den første fikk frivillige se en dokumentar mens de satt sammen i små grupper. Tre dager etterpå kom de tilbake til laboratoriet, en om gangen, for å ta en hukommelsestest ved å svare på spørsmål om filmen. De fikk også spørsmål om hvor sikre de var på sine svar.

De ble senere invitert tilbake til laboratoriet for å ta testen enda en gang mens de ble skannet i en MRI-maskin (fMRI) som avdekket hjerneaktiviteten deres. Denne gangen fikk deltagerne også en ”livbøye”: Det ble lagt fram svar som tilsynelatende kom fra andre som hadde vært til stede under visningen av dokumentaren (sammen med bilder som minnet om sosiale medier). Blant disse fantes det feile svar på spørsmålene som de frivillige tidligere med stor selvsikkerhet hadde svart riktig på.

Forskerne fant ut at under påvirkning av ”samfunnsopinionen” endret deltagerne sine opprinnelige svar og ”tilpasset seg gruppen når det gjaldt svarene som var ‘plantet’, og ga feile svar i nesten 70 % av tilfellene.”

Tilpasset de seg bare de sosiale kravene som de plukket opp, eller endret også hukommelsen seg når det gjaldt minnene om hva filmen faktisk handlet om?

For å få svar på dette, inviterte forskerne deltagerne tilbake til laboratoriet for nok en gang å gjennomgå hukommelsestesten. De ble fortalt at besvarelsene som de tidligere hadde fått informasjon om at andre hadde levert likevel ikke var reelle, men tvert imot tilfeldige svar fra en datamaskin.

Noen av besvarelsene gikk da tilbake til de opprinnelige og korrekte versjonene, mens nesten halvparten forble feil, noe som indikerer at deltagerne baserte seg på falske minner som ble gitt dem tidligere i prosessen.”

Kommentar: Dette eksperimentet viser igjen hvor mye menneskene er avhengig av sine omgivelser. I henhold til kabbala, er det slik at man kun gjennom å velge sine omgivelser vil kunne endre seg selv for å bli lik andre. Gjennom å velge omgivelser kan vi endre oss selv slik at vi oppnår likhet med skaperen. Se Baal HaSulams artikkel ”The Freedom” for mer informasjon om dette.

Kategori: Fri vilje - Inga kommentarer →

Kronikk (Steven Staples, leder for Rideau Institute on International Affairs, Canada): “De økonomiske forskjellene i verden er voksende: flere konflikter og borgerkriger kommer for dagen. Det er viktig å se en sammenheng mellom disse to situasjonene.

Talsmenn for en global integrering av økonomien hevder at globalisering gir fred og økonomisk utvikling i landene i den tredje verden. De hevder at ”alle båter løftes av tidevannet” når investorer og bedrifter går med høyere og høyere overskudd. Det finnes likevel få klare bevis på at dette er tilfelle, og betydelige bevis på at det motsatte er tilfelle…

Økonomiske forskjeller mellom nasjonene på nord- og sørsiden av jordkloden har blitt verre, ikke bedre. Massemedia forenkler ofte årsakene bak krigene, og hevder at de er utløst på grunn av religiøse eller etniske forskjeller. Det er tilfelle at slike forskjeller har blitt brukt i konflikter, men en mer grundig undersøkelse viser likevel at den underliggende årsaken til de fleste konflikter dreier seg om økonomi…

Globalisering fører til en global økonomikrig, og skaper vilkår for ufattelige mengder av tapte liv. Mange forfattere og forskere har dokumentert at menneskeretter, sosial rettferdighet, miljøstandarder og demokrati lider under globaliseringsprosessen.”

Min kommentar: Globaliseringen i seg selv er ikke et gjennombrudd, men den er en demonstrasjon på samhold i vår verden, at vi alle er fullstendig avhengige av hverandre. En union med tyver (egoistiske land) er ond, både for dem og for hele verden. Det er derfor krisen fortsetter. Globalisering viser oss at det kun finnes én løsning: en endring i vår natur gjennom å utdanne et helhetlig menneske. Dette vil føre til endringer når det gjelder den globale økonomien og de sosiale forholdene.

Kategori: Krise, Økonomi, Samfunn, Verden - Inga kommentarer →