Inlägg i kategori ''

Hva skal du gjøre om du faller?

Spørsmål: Hva trenger jeg for å komme meg videre om jeg faller ned?

Svar: Når du faller, er du for det første lei deg på grunn av dette, og du ønsker å komme ut av denne nedturen, å løfte deg over din natur som du ikke lenger klarer å bære. Du rettferdiggjør til og med dette fallet, og du forstår at «det finnes ingen andre enn skaperen».

Deretter vil du gradvis glemme dette og gå tilbake til din vanlige tilstand, der du tenker at det ikke var så farlig likevel og at alt kan skje. Slik holder du det gående fram til neste nedtur.

Hvor mange slike slag man behøver er avhengig av i hvilken grad du knytter ditt sinn opp mot det og jobber med dine nedturer ved hjelp av gruppen. Gruppen må bli ditt lager, der du lagrer hele ditt sinn når du har fullstendig kontroll over følelsene dine slik at du kan oppnå balanse.

Når det motsatte skjer, når du faller under den kalde og tørre fornuftens kontroll og når du ikke en gang vet hvordan du skal vekke følelsene inni deg for å bli inspirert av spiritualitet, vil du ta imot inntrykket gjennom følelsene fra gruppen.

Du vil aldri bli i stand til å eie begge to, følelsene og sinnet. Det er derfor tilhørigheten med gruppen er så nødvendig for oss; den kan kompensere for den manglende motsetningen og på denne måten knytte dem begge sammen. På betingelse av at du legger deg under resten av gruppen og at du er klar for å akseptere dens sorg, vil du da på en eller annen måte knytte sammen hjertet og sinnet inni deg.

I virkeligheten knytter de seg ikke sammen siden du egentlig ikke knytter deg til gruppen, men den påvirker deg uansett på avstand. Denne indirekte «omsluttende» påvirkningen tillater deg på en måte å knytte sammen de to motsetningene inni deg selv. Dette hjelper deg allerede til å forstå litt om hva det spirituelle handler om og hva samhørigheten mellom disse to polene betyr, når du føler og forstår det spirituelle på samme tid på det samme stedet.

Dette er en helt spesiell følelse der det finnes en forståelse. Slike ting er nesten ikke-eksisterende i vår verden.

Fra første del av Den daglige kabbalaleksjonen 8/8/11, Shamati

Kabbalister om oppfattelse av virkeligheten, del 6

Kjære venner, still gjerne spørsmål om disse utdragene hentet fra de mektige kabbalistene. Kommentarene innenfor klammene er mine.

Hele virkeligheten befinner seg inni mennesket

Skaperen har gjort hjernen vår slik at den er som et slags nypusset speil som snur opp ned på alt som vi ser der, slik at vi ser det utenfor vår hjerne, foran ansiktet vårt. Likevel er ikke det som vi ser virkelig. Vi må uansett være takknemlige ovenfor hans forsyn for at han har skapt dette nypussede speilet i våre hjerner, slik at vi er i stand til å se og oppfatte alt utenfor oss selv.

Det er fordi at han gjennom dette har gitt oss kraften til å oppfatte alt med tydelig kunnskap og oppnåelse, og måle alt innenfra og utenfra.
– Baal HaSulam, “Preface to the Book of Zohar”, Avsnitt 34

Selv om vi ser alt som om det faktisk befinner seg foran oss, vet hvert eneste fornuftige menneske med sikkerhet at det vi ser kun befinner seg inni våre hjerner. Slik er sjelene: Selv om de ser alle bildene i giveren, er de fremdeles ikke i tvil om at dette kun er inni dem selv, og ikke i giveren i det hele tatt. 
– Baal HaSulam, “Preface to the Book of Zohar”, Avsnitt 34

Den daglige kabbalaleksjonen 31.08.2011

Shamati #95, Concerning Removing the Foreskin
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

The Book of Zohar – Utdrag, kapittel VaYikahel (And Moses Assembled)”, “The Meaning of the Book of Torah”, Avsnitt 222, Leksjon 12
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Talmud Eser Sefirot, Del 2, Kapittel 2, “Histaklut Pnimit”, Kapittel 4, Avsnitt 46, Leksjon 21
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Preface to the Wisdom of Kabbalah, Avsnitt 101, Leksjon 46
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Writings of Baal HaSulam, “The Nation”, (begynner med: “These loose ties-language, religions, and history…”), Leksjon 9
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Kabbalister om oppfattelse av virkeligheten, del 5

Kjære venner, still gjerne spørsmål om disse utdragene hentet fra de mektige kabbalistene. Kommentarene innenfor klammene er mine.

Hele virkeligheten befinner seg inni mennesket

Det står skrevet i Zohar, (VayikraParashat Tazria, s 40) at alle virkelighetene, de øvre og de lavere, befinner seg inni mennesket. Hele virkeligheten innenfor disse virkelighetene er også kun for mennesket.
– Baal HaSulam, “Introduction to the Preface to the Wisdom of Kabbalah”, Avsnitt 1

Når vi ser den vide verden foran oss, ser vi den ikke i virkeligheten, men inni oss selv. Det finnes med andre ord en slags fotografisk maskin i vår bakre hjerne som viser oss alt det som oppstår for oss og ingenting av dette befinner seg utenfor oss. 
– Baal HaSulam, “Preface to the Book of Zohar”, Avsnitt 34

Gjensidig garanti

Bevegelsen «Gjensidig garanti» (The «Mutual Guarantee» Movement)

Brosjyre nr. 1

Nasjonen er rede for gjensidig garanti¨

1. Vi

Vi er en nasjon som må knytte oss sammen gjennom bånd som består av gjensidig omsorg, følelser av varme og kjærlighet som i en familie. Vi er de som er overbevist om at nasjonens enhet står høyere enn alt annet, over snevre partikalkulasjoner og personlig fortjeneste. Er vi naive? Nei, absolutt ikke. Vi skjønner at det vil ta tid å oppnå det samholdet vi ønsker, men innser også at vi må handle. Derfor har vi grunnlagt bevegelsen «Gjensidig garanti» (ערבות הדדית), en upolitisk, offentlig bevegelse som er åpen for alle.

Vårt formål er å gjøre gjensidig garanti til hovedsaken i samfunnsdebatten. «Gjensidig garanti» er ikke bare vakre ord. Gjensidig garanti er den eneste måten å oppnå framgang på i vårt elskede land. Gjensidig garanti er den eneste måten å lykkes på i en verden som nå viser seg for oss i sin globale form.

«Gjensidig garanti»-bevegelsen har eksistert i 20 år, men vi har levd og åndet for disse verdiene gjennom årtusener. Disse verdiene som har dannet vår nasjon, er samhold, brorskap og gjensidig omsorg.

I løpet av disse 20 årene har hver samtale, hver leksjon og hvert møte startet og sluttet med ordene «gjensidig garanti«. For tyve år siden var vi helt alene. Vår røst kunne knapt høres. Men i dag omfatter vår bevegelse titusener av mennesker i Israel – og mer enn to millioner studenter på verdensbasis som befinner seg i land fra både Østen og Vesten. Blant oss finner vi de som er født i Israel og innvandrere, sekulære og religiøse, studenter og professorer, huseiere og de som strever for å få endene til å møtes.

Denne utviklingen er ingen tilfeldighet. Opp gjennom årene har flere og flere mennesker oppdaget og begynt å føle makten og livskraften som ligger skjult i ordene «gjensidig garanti».

Dette må bli alles anliggende. Hvorfor?

Fordi virkeligheten forplikter oss til å gjøre det.

I dag finnes det hundrevis av artikler, dusinvis av vitenskapelige dokumenter og tallrike erklæringer fra politikere, med ett budskap som gjennomsyrer dem alle: I globaliseringens æra er vi alle i samme båt. Dagens virkelighet er den globale verden. Den ene krisen etterfølges av en annen. Hvor mye vi enn prøver, klarer vi ikke å unngå at vi må ha en normal samhørighet med hverandre innenfor nasjonen og med verden som en helhet.

Vi kan ikke være både «for» og «imot». Vi seiler alle i samme båt.

Denne båten er begynt å fylles med vann. Den har et hull som hele tiden blir større.

Splittelsen i samfunnet

Ingen kan klandres for riften mellom oss. Vi har skapt den sammen. Hver eneste dag siver mer og mer vann inn i vår felles båt. Synker den, vil alle bli dratt ned i dypet. Det inkluderer de som befinner seg i luksuslugarene på første klasse, de som har trange passasjerlugarer, de som ligger i soveposer på dekk og til og med de som står ved roret; vi er alle i samme båt.

Det kan hende det finnes noen som ikke blir skremt av dette og tenker at de foreløpig ikke behøver å foreta seg noe. Imidlertid føler vi allerede inni oss at vi må reparere hullet i båten. Vi bare må – og vi kan kun gjøre det sammen på grunnlag av gjensidig enighet og forståelse.

«Gjensidig garanti»-bevegelsen har nå offentliggjort dette budskapet. Hvorfor?

Fordi tiden for garanti er kommet.

 

 2. Gjensidig garanti er en praktisk løsning

Hver og en av oss har krav på et ordentlig og trygt liv. Men vi kan ikke oppnå det dersom vi ikke oppfyller den fundamentale tilstanden av gjensidig garanti. Hvorfor? For uansett hvor rettferdige og inntrengende nasjonens krav er, så er de bare symptomer på det åpne såret som utgjør splittelsen i samfunnet: likegyldigheten overfor ens medmennesker. Dette er hullet som spriker på bunnen av vår kollektive båt. Utryddelsen av denne likegyldigheten bør bli vår første prioritet. Å overføre penger fra de rike til de fattige eller fra forsvarsbudsjettet til husbygging, å erstatte indirekte skatter med direkte skatter og ulike regjeringsskifter er forsøk på å påvirke symptomene. Ved å omplassere penger får du bare båten til å gynge; vannet vil fortsatt sive inn. Ja, det er nødvendig å ta seg av de daglige problemene. Gjør vi ikke det, kan vi ikke forestille oss morgendagen. Samtidig er det imidlertid umulig å glemme at den eneste løsningen på de økonomiske og sosiale problemene, så vel som problemene ved selve eksistensen vår, kun finnes i gjensidig garanti.

Hva er gjensidig garanti? Det er intern sikkerhet.

Når gjensidig garanti finnes mellom oss:

  • Undertrykker vi ikke de svake, ei heller fornærmer vi hverandre – for gjensidig garanti betyr gjensidig ansvar.
  • Er det viktig for meg at jeg ikke er den eneste som har et arbeid som skaffer meg en sømmelig inntekt.
  • Finnes det ikke plass for at noen skal fråtse mens andre ikke har nok mat.
  • Snyter vi ikke på skatten, for det vil være det samme som å stjele fra familiens kollektive matkammer.
  • Leier vi ikke ut boliger til blodpris, fordi vi aldri ville behandlet våre egne barn på den måten.
  • Er vi ikke lykkelige, dersom ikke alle andre også er det.

Gjensidig garanti er når jeg kan slutte å bry meg om mine grunnbehov og blir fritatt fra å bekymre meg om meg selv. Hvorfor? Fordi alle de andre tar seg av meg – og jeg tar meg av dem – som i en familie.

 

3. Hva må gjøres?

Handlinger som haster

Vi må sørge for at alles grunnleggende behov dekkes. Hvordan? Vi vil gjøre det på samme måte som i en familie. Ved det runde bordet skal vi alle – representanter for nasjonen, politikere, økonomer og sosiologer – sammen avgjøre hva som er best for vår store familie.

Staten har inntekter. Den har også utgifter. La oss finne ut hvordan vi kan distribuere dem til alles fordel, og det må utføres i åpenhet.

Hvordan ta avgjørelser

Vi må også ta avgjørelser slik som i en familie. I en kjærlig og omsorgsfull familie handler vi til familiens beste, også når vi er uenige. For eksempel er den ene lat, en annen smart og den tredje ambisiøs. Vi er ikke like, men som i en familie er det vår oppgave å forsøke å sikre at alle får det de trenger. Er det noen som er uten rettigheter? Da må vi først sørge for dem.

Vårt mål er ikke å introdusere et nytt økonomisk program, kun en riktig tilnærmingsmetode. Dersom vi begynner og avslutter alle handlinger med tanken om samhold oss imellom kan vi oppnå alt.

Se på roten

Vi må forandre samfunnet rundt oss. Utallige studier i psykologi og sosialvitenskap viser at samfunnet bestemmer hvordan den menneskelige verdisettingen vektlegges. Samfunnet definerer hva vi kjøper, hvordan vi skal se ut, hvordan vi oppfører oss og hva vi tenker.

Det beste beviset på dette, er det som har skjedd i Israel de siste ukene. Plutselig snakker alle om sosial rettferdighet. Det stemmer nok at det er de som slo opp telt på Rothschild Boulevard som startet denne brannen, men hvem er det som holder liv i flammene?

Media

Det første skrittet er derfor å gjøre endringer i media. Nå er det ikke lenger behov for show og underholdningsprogrammer som blåser egoismen opp. Det går an å organisere programmer som er fylt med kjærlighet og omsorg for våre medmennesker, uten at de er mindre underholdende av den grunn.

Dagens media er rett og slett gammeldags. Media baserer seg på seertall, avhengig av lønnsomhet og tap, og gir oss meningsløse og tomme verdier.

Vi trenger en ny form for medier som viser at egoet aldri vinner – det bare taper. Vi trenger medier som illustrerer at vi står samlet, også når vi ikke ønsker det.

Media bør bli omgivelsene som samler oss. Hele tiden.

Internett

I dag er internett viktigere enn media. Styrken ligger i den kontakten som er blitt etablert mellom milliarder av mennesker. Vi bør fritt og åpent kunne diskutere måter å iverksette gjensidig garanti oss imellom på, diskutere den menneskelige naturen, verdenssituasjonen, problemets kjerne og løsning – på de ulike plattformene vi tilbys, som Facebook, Youtube og Twitter. Internett gjør oss i stand til å heve oss over de ytre ulikhetene som splitter oss, og kan bli til omgivelser der vi underviser hverandre.

Og når vi snakker om undervisning…

Revolusjon i undervisningen

Våre kjære barn vokser opp i en uakseptabel virkelighet. Vold, likegyldighet, forakt, fremmedgjøring og mangel på tillit fyller deres omgivelser – og vi kan ikke redde dem.

Å investere i våre barn er vår høyeste prioritet. Frukten av dette arbeidet er vårt eneste håp. Derfor bør det virkelige målet for undervisning ikke være å fylle et barn med kunnskap, men å danne et menneske, et menneske med styrke og evne til å håndtere den sammensatte virkeligheten som venter dem etter eksamen.

Man kan ikke klandre systemet. Problemet er verken mangel på støtte fra lærerne eller barns rastløshet. Problemet her er det samme som innen media og innenfor andre områder: det ligger i tilnærmingsmetoden.

Dette er fordi skoler, hvis mål er å forberede barn på livet, ikke har endret seg siden den industrielle revolusjonen. Verden har imidlertid forandret seg. Det forstår alle.

Å korrigere verden betyr å korrigere undervisningen

Metoden for å starte en iverksettelse av slike endringer finnes allerede. Vi, grunnleggerne av «Gjensidig Garanti», har brukt flere år på å utvikle denne bevegelsen.

Dette er ikke bare en ny reform, men en reell begrepsendring.

Bildet av en trett lærer som står foran ulydige barn, vil endres til en pedagog med entusiasme i øynene som sitter i en sirkel sammen med barn eller venner.

Ved hjelp av denne metoden hjelper de eldre elevene de yngre – og den baserer seg på bruk av personlige forbilder og leker som stimulerer læring. Denne metoden utstyrer barna med nødvendige livsferdigheter. Denne metodologien fyller livet med håp og glede. En mer detaljert beskrivelse vil presenteres gjennom en egen brosjyre.

 

4. VI

Vi har vært alene altfor lenge. Vi har glemt hva det vil si å se hverandre inn i øynene. Vi savner gjensidig garanti. Vi savner det veldig.

Om vi kunne omslutte alle i hele landet med gjensidig garanti, som en mor som omfavner sitt barn med kjærlighet, ville vi alle føle den varmen og tryggheten et barn får fra sin mor. Denne tryggheten vil tillate oss å ikke være opptatt av oss selv. Slik blir vi i stand til å gi videre, til enda et menneske og enda et… til alle.

Dermed bringer vi kjærlighet til vårt hjem. For evig og alltid.

Den daglige kabbalaleksjonen

Shamati #110, “A Field Which the Lord Has Blessed
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

The Book of Zohar – Utdrag, Kapittel VaYikahel (And Moses Assembled)”, “What Is Sabbath, (begynner med: “Bina receives three lines…”), Avsnitt 182, Leksjon 11
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Talmud Eser Sefirot, Del 2, Kapittel 2, “Histaklut Pnimit”, Kapittel 3, Avsnitt 38, Leksjon 20
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Preface to the Wisdom of Kabbalah, Avsnitt 98, Leksjon 45
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Writings of Baal HaSulam, “The Nation”, (begynner med: “Only individuals have gathered here…”), Leksjon 8
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Naturen aksepterer ikke ubalanse

Vi beveger oss mot balanse med naturen. Den streber mot å lede alle sine deler mot balanse. Forskjellen mellom temperaturer blir utjevnet, vinden utjevner forskjellene i lufttrykket, et objekt som blir kastet vil falle nedover mot det stedet der det vil finne balanse med tyngdekraften. Målet med prosessen er å oppnå en balansert tilstand som omfatter alt og som gjelder overalt. Innen hvert eneste fagfelt, det være seg kjemi, fysikk, biologi og så videre, er alt basert på dette prinsippet. Alt streber mot balanse for å utjevne trykket. Alt er underlagt entropiloven. Naturen ønsker å finne roen. Den aksepterer ikke ulikheter eller svinginger innenfor noen av parametrene.

Til slutt må alt oppnå balanse. Nå krever naturloven balanse innenfor det menneskelige samfunnet. Vi ser utbrudd og uro, og dette er naturens måte å kreve balanse på. De uorganiske, organiske og animalske nivåene har allerede gått gjennom dette, og nå er turen kommet til det menneskelige nivået. Ønsket om balanse vekkes i oss, men det å oppnå balanse oss imellom betyr at vi må bli «som en mann med ett hjerte». Vi er kanskje alle ulike, men det finnes ett kriterium: Vi er alle pålagt å gjensidig støtte hverandre.

Det er ikke noe som kan gjøres med dette: Enten vi ønsker det eller ikke vil naturen vinne siden den er en enorm kraft.

Spørsmålet vil komme: Hvorfor blir ikke vi utryddet, slik som mammutene og dinosaurene? Hvorfor forlater vi ikke bare scenen som om vi var en del som ikke passer inn her? Vår ubalanse med naturen er tross alt mye større enn den de utdødde dinosaurene opplevde. I motsetning til dem har vi likevel et oppdrag, en forutbestemmelse, et mål: Vi må korrigere oss selv og endre vår opprinnelige natur. De var ikke i stand til å gjøre dette og de forsvant i den naturlige utviklingsprosessen, mens vi er pålagt å lede oss selv mot balanse med den nåværende utviklingsfasen.

Det er derfor vi blir ledet mot tilstander der vår mangel på balanse med naturen vil komme til uttrykk i alvorlige former, men det vil ikke gå så langt som til total utryddelse. 90 % av verden vil kanskje forsvinne, men noen mennesker vil bli igjen uansett for å kunne endre den menneskelige naturen og oppnå den nødvendige balansen.

Dette er målet og det finnes ingen annen vei for oss å gå.

Fra del fem av Den daglige kabbalaleksjonen 29/08/2011, «The Nation»

Hele forskjellen ligger i intensjonen

Spørsmål: Det finnes to krefter i verden: giverkraften og kraften som ligger i ønsket om å motta, skapt som eksistens gjennom fravær (ikke-eksistens). Hva er mitt «jeg», min intensjon? Hvor kommer den fra?

Svar: Vi har ingen følelse av skaperen, fordi vi kun har ett ønske: ønsket om nytelse. Til og med når vi ønsker å gi, er det bare «på gøy». I virkeligheten er jeg forvirret i intensjon og handling. Min handling kan enten være mottakelse eller skjenking, og den kan være ledsaget av intensjonen om å motta for min egen skyld, eller det å gi til andre. Det finnes ingenting annet – og slik er hele vårt liv.

I vår virkelighet finnes handlingen som består av å motta og handlingen som består av å gi til andre, i tillegg til intensjonen om å motta for sin egen skyld. Men intensjonen om å gi til andre finnes ikke der. Det er dette jeg ikke er i stand til. Jeg kan gi noe til noen, eller motta noe fra noen – men intensjonen er utelukkende rettet mot mottakelse for min egen skyld. Intensjonen om å gi til andre, tilhører derimot den spirituelle virkeligheten – men jeg klarer ikke å oppnå den. Det er ikke min feil: jeg er skapt slik.

Det finnes overhodet ingen tvil her: Hele min rutine er rettet mot selvtilfredsstillelse.

Det jeg trenger er en intensjon – og det er det aller viktigste for meg (!) – uansett om jeg handler som giver eller mottaker. Jeg gir til mitt barn, til de jeg elsker, til venner, ja til og med til arbeidsgiveren min – fordi jeg får en naturlig belønning, eller penger, respekt, makt osv tilbake.

Nøkkelen her er intensjonen som jeg handler i henhold til. Hvordan kan jeg oppnå intensjonen om å ta imot for giverkraftens skyld slik at jeg kan gi til et medmenneske? Og hva vil jeg selv få ut av det?

Her er problemets kjerne. Dersom hele virkeligheten eksisterer utenfor meg, er det jeg for tiden mottar inni meg bare en liten del som kalles «vår verden». Den er fryktelig liten, trang, begrenset av tid, sted og alt annet. Men ved å krysse over til den andre siden, vil jeg kvitte meg med alle begrensninger.

Dette er forskjellen på intensjonene. Dersom intensjonen rettes mot meg selv, vil jeg aldri kunne føle noe mektigere enn det jeg gjør nå. Dersom intensjonen rettes mot samhørighet med den andre, å være i ham, redder jeg meg fra dette forferdelige livet med sin fatale slutt – og løftes til livets neste nivå; jeg lever utenfor kroppen. Hele forskjellen ligger i intensjonen.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen 26/8/11, “One Commandment”

«La mitt folk fare!»

Spørsmål: Hvor langt må menneskeheten gå for å forstå at det virkelige problemet er egoet?

Svar: Vi må gå helt mot den endelige undergangen. Jeg ser allerede at økonomene begynner å ta i bruk kabbalas ord og sammenligne vårt ego med en kreftsvulst.

Hvor er grensen som verden må nå før den oppnår denne bevisstheten? Nesten fullstendig selvødeleggelse siden det er slik egoet vårt jobber. Det er akkurat som historien om Farao. Se for deg et stor og vakkert land, en skikkelig oase midt i den ødelagte, gamle verden, som fullstendig ødelegger seg selv som en følge av de ti egyptiske landeplagene. Den eneste årsaken til dette er at vårt dumme ego insisterer på å fortsette som før.

Det er i stand til å gjøre alt, siden det ikke føler eller forstår at det finnes en løsning. Vi kan bruke dette eksempelet for å se at vi alltid må gå til egoet og kreve: «La mitt folk fare!»

Tilskuereffekten

Psykologisk eksperiment

Forklaring: Det er fullt av mennesker i de sentrale gatene i New York. Man skulle tro at om du da fikk et illebefinnende, ville det være mange som kunne hjelpe deg. I virkeligheten er det slik at om du befinner deg blant mange mennesker, er sannsynligheten for at noen vil hjelpe deg mye mindre enn om det bare var ett menneske i nærheten av deg. Årsaken er at om man befinner seg i en gruppe, er det mye lettere å flytte ansvaret over på andre: Det skjer en «spredning av ansvar».

Eksperiment: På en undergrunnstasjon som er full av mennesker, ligger en «skuespiller» på bakken og ynker seg av smerte, og ber slik om «hjelp». Alle går forbi mens de tar en kikk i hans retning. Det å hjelpe vil være et bryderi, og til og med risikabelt. Etter 20 minutter var det fremdeles ingen som hadde tilbudt han hjelp.

Psykologens forklaring: Her er det to motstridende regler som kolliderer:

  • Jeg bør hjelpe;
  • Jeg bør gjøre det samme som alle andre.

En gruppe fremmede betyr for oss: Det er ikke verdt å hjelpe til, og det er vanskelig å gå imot deres mening. De skaper en midlertidig gruppe som sier: Ikke bland deg opp i dette.

Eksperimentet fortsetter: En “skuespiller” ligger på samme sted som om hun har svimt av. Fire minutter senere har 34 mennesker gått forbi henne uten å stoppe. En kvinne stoppet, vurderte situasjonen, men føyde seg likevel etter flertallet og gjorde ingenting. Når noen andre kom bort til den syke «skuespilleren» for å hjelpe til, tok kvinnen øyeblikkelig del i den nye gruppen som hadde en ny regel: «Å hjelpe».

Eksperimentet fortsetter: Denne gangen er «skuespilleren» kledd opp som en respektabel forretningsmann, og det samler seg mange mennesker rundt han. Det tar bare seks sekunder før han blir reddet, og noen kalles han til og med for «min gode mann». Alle blir plutselig en god samaritan.

Forklaring: Alle ønsker å hjelpe han fordi han er en del av den «riktige» gruppen. Om vi alle føler oss nær hverandre, vil hver og en føle behovet for å hjelpe alle andre.