Baal HaSulam «The Peace»: Mennesker har delt opp og separert hver og én av de generelle handlingene for seg selv, som; styrke, rikdom, dominans, skjønnhet, sult, uorden osv. Hver har fått oppnevnt sin egen tilsynsmann, og systemet er utvidet etter deres behov.

Jeg ønsker å oppnå alle mulige slags ting i livet. For å klare det, måler jeg hver egenskap som er god for meg, og ser etter støtte fra naturen når jeg trenger det.

Jeg henvender meg til en spesifikk kraft i naturen som kan bistå meg. For eksempel; jeg mangler mot. Det betyr at jeg trenger krigsguden. For å få masse penger, trenger jeg en gud med ansvar for rikdom. Slik finner jeg hjelpekrefter i naturen til meg selv.

Om jeg ikke lykkes med noe, synes det klart at det finnes onde guddommer i naturen som jeg må overtale og hengi meg til så de kan gi samme respons. Den egoistiske appetitten vokser stadig og fører til mer og mer skuffelse, samtidig som man utvikler denne «mytologiske» holdningen til naturen og tilskriver uavhengighet som dens ulike krefter og kaller dem guddommer.

Menneskeheten har allerede gått gjennom dette nivået til en viss grad ved hjelp av religioner; men er imidlertid fortsatt gjennomsyret av overtro. Mennesker tror på alle slags krefter, tegn på lykke og ulykke. Hva er forskjellen på å kjøpe et rødt armbånd og å ofre til en gud ved et «hellig tre»? Det er samme ting, samme nivå.

Det er her menneskeheten er i dag, i vår «progressive» epoke. Mennesker begynte å praktisere dette for tusener av år siden og har ikke endret det til denne dag. På samme måte som før, tror de på spesielle ting som selges til dem og på effekten av pengedonasjoner som sannsynligvis går direkte til en spesiell gud så han kan kreditere dem med mirakuløs hjelp. Alle disse trossamfunnene og religionene er bygget opp på samme vis.

Uten menneskets indre korrigering, som fører en til nivået av forbindelse med den øvre kraften i naturen, er praktisk talt alt annet «avgudsdyrking» ifølge kabbalistisk, vitenskapelig terminologi. Det er tross alt ikke meg selv jeg ønsker å forandre, men en ytre kraft – slik at den blir mer nådig mot meg.

Slik har vi lykkes med å gå fra materialisme til trossamfunn som tilskriver naturen en tanke, en vilje og en plan. Og selv synes jeg å være i stand til å endre alt dette med hjelp av visse ytre, mekaniske handlinger. Det viser seg at en enkel seremoni gjør meg i stand til å endre skapelsens mål og program.

Så hva er denne guden som kan endres? Hvor «allmektig» er han, om holdningene hans kan kjøpes for penger? Så lavt er menneskehetens nivå for øyeblikket.

Bare dersom et menneske mottar krefter og anvender hele komplekset av verktøy for å endre seg selv, heves man til guds nivå, den allmektige, den øvre kraften. Da er måten praktisk, autentisk og riktig. Kun dette er virkelig og realistisk. Det finnes rett og slett ikke andre metoder enn denne.

Fra femte del av den daglige kabbalaleksjonen 1/8/11, «The Peace»

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Min likhet med skaperen, Religion, Spiritualitet - Inga kommentarer →

Spørsmål: Vil jeg kunne klare å forme en bønn til skaperen basert på daglige, fysiske problemer fra arbeidslivet og hjemme om jeg studerer i en virtuell gruppe og ikke opplever alvorlige hindringer ?

Svar: Det er ikke nødvendig å lete etter hindringer uansett om det gjelder en virtuell eller fysisk gruppe. Hindringer kommer av seg selv, fra vårt ønske om å virkelig komme nærmere hverandre og knytte oss til hverandre. Det er da problemene begynner! Om du ikke opplever noen problemer, bør du derfor knytte deg til andre og begynne å bli kjent med dem.

Forstyrrelser kommer i henhold til egen tilstand. Når andre mennesker holder avstand, dukker det ikke opp problemer mellom dem. Vi ser at vår verden beveger seg mer og mer mot demokrati. «Demokrati» er det største bedraget, der jeg kommer lengre bort fra deg og du kommer lengre bort fra meg. Nå har vi nesten ingenting med hverandre å gjøre, og vi sier at alle har frihet: «Denne er min, og denne er din; bare ikke rør alt som er mitt, så vil alt bli bra».

Dette er likevel ikke et forhold, for i bunn og grunn er vi ikke knyttet til hverandre på noen som helst måte! Det lille vi får fra hverandre, gir vi videre til hverandre som en slags støtfanger. På alle andre måter har vi lite med hverandre å gjøre. Når vi ikke er nær hverandre, finnes det heller ingen problemer – egoet vårt er klart for å si seg enig i dette og dette er den mest behagelige løsningen på dette. Det er derfor den moderne verden har oppnådd demokrati, beskyttelse av individuelle rettigheter og så videre.

Om vi begynner å handle som dette i en gruppe, vil vi aldri oppnå samhold. Demokrati vil ikke være løsningen for å oppnå samhold om alt skal bli gjort gjennom å ta på seg hansker og holde avstand.

Vi har klart oss på denne måten fram til i dag. Uansett hvor mye vi vegrer oss mot dette, finnes det ingen valg i dag: Naturen presser oss, tvinger oss til å knytte oss sammen og etablere et samhold. Selv om vi fremdeles prøver å holde på avstanden og det samme demokratiet, viser naturen oss at vi er knyttet sammen med hverandre. Det er her problemene starter!

Jeg kan ikke komme lengre bort! Større avstand er umulig i forhold til formen som naturen viser meg. Den viser meg at jeg er knyttet sammen med alle andre, og på samme tid ønsker jeg ikke å knytte meg til dem. Dette er i hovedsak essensen i den moderne krisen.

I gruppen har vi behov for å jobbe i hjertet. Det har ingen betydning om vi befinner oss i samme rom eller foran dataskjermer under virtuelle leksjoner. Nøkkelen er å unngå å gi oss selv et feil bilde og tro at vi allerede har oppnådd samhold. Dette er et stort prolem siden mennesket overbeviser seg selv, i henhold til egoismens forsvarsmekanismer, om at alt er bra og at han har oppnådd nok samhold med andre. Han glemmer det helt og opplever mange forstyrrelser.

Når vi ønsker å finne ut av dette og vi gjør det sammen, begynner vi å jobbe med det og avdekke den onde kraften som skiller oss, våre hjerter. Dette er ikke et enkelt arbeid.

Fra første del av Morgenleksjonen 28/07/2011, Shamati #218 

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Krise, Samfunn - Inga kommentarer →

Spørsmål: Vi har grunnlaget for korreksjon: spørsmålet om meningen med livet. Hvilket grunnlag har resten av befolkningen?

Svar: Vi tilskriver vårt spørsmål om meningen med livet direkte til mangelen på samhold. Lyset viser seg gjennom samhold, og vi må derfor ta vare på vårt samhold. Det viser seg at meningen med livet for oss er å være knyttet sammen med hverandre.

For andre er meningen med livet fremdeles ulike andre egoistiske mål. På det første nivået må de forstå at middelet for å oppnå disse målene er samhold. Gjennom å oppnå samhold, vil de få det de ønsker seg.

På veien mot dette vil de gradvis begynne å forstå, å se sammenhenger: «Det å ha råd til et hus er viktig, men samhold er viktigere». Da vil de oppnå korreksjon.

Våre forklaringer begynner fra det punktet der samhold blir brukt som et rent virkemiddel for å lykkes i livet. Derfor blir det klart at vi snakker om det viktigste, det beste verktøyet, vi har. På det kabbalistiske språket kalles denne intensjonen «Lo Lishma«: Vi ønsker å bruke kraften av vårt samhold i egoistisk mening.

Når man så begynner å sette pris på samhold, finner vi en «tilleggsverdi» i samhørigheten oss imellom, som i seg selv gir en spesiell, usammenlignbar status, en følelse du aldri tidligere har kjent. Slik avdekker vi «tillegget» gjennom samhold: Vi begynner plutselig å like å ta vare på hverandre: vi finner en unik sjarm i den gjensidige giverkraften, gjennom gjensidig garanti.

Denne nytelsen av gjensidig giverkraft er den nytelsen som skaperen opprinnelig ønsket å gi til oss gjennom skapelsestanken. Baal HaSulam skriver om dette i boken Ohr Bahir (Det klare lyset), at meningen med skapelsen er å gi nytelse til hans skapninger gjennom lyset til den gjensidige giverkraften mellom dem og skaperen.

Fra del fem av Den daglige kabbalaleksjonen 28/07/2011, «The Peace»

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Indre arbeid, Kabbala disseminasjon, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Shamati #18, “What Is My Soul Shall Weep in Secret in the Work”
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

The Book of Zohar – Utdrag, Kapittel “Truma (Donation) 2”, “Three Watches of the Night”, Avsnitt 861, Leksjon 38
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Talmud Eser Sefirot, Del 2, “Ohr Pnimi”, Avsnitt 80, Leksjon 5
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

The Book of Zohar – Utdrag, Kapittel “Truma (Donation) 2”, “Three Watches of the Night”, Avsnitt 861, Leksjon 30
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Rav Yehuda Ashlag, “The Peace”, “Second Method: Two Authorities”, Leksjon 4
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Zohar - Inga kommentarer →