Hele verden står ved foten av Sinaifjellet
For at studiet skal bli en «ungdomskilde» i stedet for «dødelig gift», må det begynne med intensjonen om å tiltrekke seg lyset som endrer. Vi må kun studere og åpne boken for å oppnå korrigering.
Kabbala og alle de andre hellige bøkene, uansett på hvilket språk de er skrevet (for eksempel; Talmud og Mishna anvender et språk med hint og ligninger), er forklaringer på vår tilknytning til lyset, våre spirituelle nivåer. Alle disse bøkene, skrevet av vismenn, kabbalister, gjennom hele vår historie, taler om den spirituelle verden, våre høyere nivåer.
Når man studerer og har som mål å oppnå de nivåene og spirituelle gradene som kabbalistene forteller oss om, som et barn som ønsker å bli voksen, kommer man først til avdekkingen av sin egen ondskap. Det står skrevet: «Jeg skapte den onde tilbøyeligheten – og i tillegg Toraen – middelet for dens korrigering.»
Så lenge vi var «på flukt», var alt dette skjult. Men nå begynner den siste flukten å ta slutt. Og akkurat som under utgangen fra Egypt, står vi atter foran mottakelsen av Toraen, dersom vi ønsker å bli som «en mann med ett hjerte», å oppnå gjensidig garanti akkurat som ved Sinaifjellet.
Et fjell av hat avdekkes foran oss (Sinaifjellet kommer fra ordet Sinnah – hat). Men på tross av det, knytter vi oss sammen ved hjelp av punktene i hjertene, den øvre kraften, Moses i oss som trekker oss oppover og leder oss gjennom ørkenen, gjennom «forberedelsesperioden» for å tre inn i «Israels land», som er ønsket om å gi.
Slik står hele menneskeheten foran hatets fjell i dag. Det avdekkes for oss, alle som en, og kalles den globale krisen. Vi er alle på samme nivå, men ikke alle innser det fullt ut ennå, akkurat slik folkemengden den gang inneholdt ulike mennesker – menn, kvinner, eldre og barn som knapt forstod hva som skjedde.
Dog begynner alle allerede å føle dette nivået. Det er bare at noen allerede innser at årsaken til alt dette er vår egoisme og hatet som skiller oss, mens andre ennå erfarer det som en dårlig økonomisk situasjon. Hvert menneske føler en form for mangel, avhengig av sine egenskaper, sine omgivelser og sine behov: en mangler bolig, en mangler ost, en tredje noe annet – og slik er det med hele menneskeheten, hver og en.
Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 11/8/1, Writings of Rabash