Nøkkelen i det totale bildet er å forstå at vi lever i én tilstand. Når punktet i hjertet vekkes i oss, presser det oss til å avdekke den sanne virkeligheten som fullt og helt er avhengig er anstrengelsene til det aktuelle mennesket, og ingenting annet.
Hele virkeligheten eksisterer allerede i sin fullstendige perfeksjon og skjønnhet. Vi er likevel ikke i stand til å oppnå oppfattelsen av den sanne virkeligheten uten å avdekke ondskapen, lidelsene og sorgene.
Da rettferdiggjør mennesket på en naturlig måte alle tilstandene langs veien når det gjelder utviklingsprosessen av hans ønsker. Han forstår at all lidelsen som hver eneste del av hans sjel opplever er nødvendig for å avdekke den sanne tilstanden som var perfekt helt fra begynnelsen av. Han så disse ønskene som atskilte, knuste, fjerne og som lidelse fordi dette var den eneste måten han kunne forstå denne enorme torturen på. Han kunne bare oppnå denne lidelsen på grunn av at den ble delt opp i mange deler som han så på som ukjente.
Gradvis, ved hjelp av lyset som korrigerer hans holdning i henhold til dem, avdekker mennesket at dette er hans egne deler, og i samme grad oppnår han muligheten til å rettferdiggjøre alt verden har gått gjennom opp gjennom historien.
Det er slik han samler all lidelsen inni seg, oppi denne enorme beholderen, ønsket, og slik klarer han å håndtere det. Dette er en stor kombinasjon av lidelse fra alle sjelene opp gjennom tidene, samlet i én beholder med kjærlighet for dem og i samhørighet med dem. Da oppnår han tilstanden der man «sørger for Jerusalem», som er hele den knuste Malchut. Når han avdekker den, oppdager han også dens gleder.
Ut i fra dette blir det klart at knusningen var nødvendig for å hjelpe oss til å avdekke lidelsen i hele denne enorme sjelen mens vi var motsatte av dens perfeksjon. Det er derfor et menneske rettferdiggjør alle disse handlingene: knusningen og hele korreksjonsprosessen, og ser at dette er stor barmhjertighet og forstår skaperens absolutte kjærlighet for han.
Om det ikke var for knusningen, ville han ikke være i stand til å tåle et så tomt Kli (ønske) – motsatt av dets fantastiske giverkraft! På grunn av dette er knusningen som vi befinner oss i pr i dag en gledelig mulighet til å oppnå absolutt ønske, absolutt angst og sorg for Jerusalem for at man til slutt skal kjenne dens glede.
Fra første del av Den daglige kabbalaleksjonen 9/8/2011, Writings of Rabash
Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Felles sjel, Indre arbeid, Oppfattelse - Inga kommentarer →