Det indre arbeidet begynner med vårt ønske om å komme ut av oss selv, mot samhold. Og ens eksistens i samhold måles etter hvor mye det står i kontrast med vårt ønske, i forhold til kreftene som vanskeliggjør og kjemper mot samhold. Men disse motstandskreftene er i virkeligheten «bistand fra motsetninger», siden de viser oss hvor vi må sette inn krefter for å korrigere oss selv.
Slik utvikler vi oss gradvis videre og videre. Vi forsøker å knytte oss til vår neste og gi, mens vi kontinuerlig mottar frastøting, vansker og belastning i hjertet og forståelse av våre feil, som gjør oss i stand til å korrigere retningen. Ettersom dette gjentar seg igjen og igjen, samles det «penny for penny til en stor sum», til «belønningen» endelig kommer og man virkelig avdekker giverkraften, troens kraft.
Det aller viktigste i dette arbeidet er å ikke gi opp! Tross alt starter vi på denne stien fullstendig egoistiske (Lo Lishma) og tenker kun på hvordan vi skal seire – og seire stort her. Vi knytter det ikke opp til andre mennesker i det hele tatt, og har ingen følelse av hvem vår «neste» er.
Nå kan våre handlinger sammenliknes med et spedbarn som nettop er født, og som ikke har anelse om hva det gjør. Det føler ikke en gang hva andre gjør for det. Men etter hvert begynner det gradvis å føle, høre og se ting, og reagere på et vis. Slik vokser det! Og vi vokser i spiritualitet på akkurat samme vis! Vi må anstrenge oss hvert øyeblikk i livet, som et barn, med den forskjellen at barnet presses instinktivt til å vokse av naturen.
I virkeligheten kreves det ikke at vi gjør mer enn det vi er i stand til å gjøre. Det viktigste er å forsøke! Og å iallefall ha et lite ønske om å gi, i den grad man er i stand til det. Det er klart at dette ønsket ikke er for å virkelig gi, men det er uviktig! Det viktigste er å ønske – og det riktige ønsket blir født gjennom disse bestrebelsene. Det kan sammenlignes med et barn som ønsker å bli voksen – og gjennom bestrebelsen etter å bli stor, å føle og forstå, å utføre noe – vokser det.
Fra første del av Den daglige kabbalaleksjonen 14/8/11, Shamati
Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Samhold - Inga kommentarer →
Spørsmål: Er det mulig å styrke seg selv og omgivelsene for å klare å unngå å gå i den fellen der jeg hele tiden dømmer og sammenligner andre, som jeg fremdeles ser på som atskilte fra meg selv? Er dette en del av skaperens plan der vi skal forstå feilen i vår egoisme, og slik benytte denne muligheten til å korrigere oss selv?
Ukentlig nyhetsbrev (engelsk)