Spørsmål: Hvordan kan vi endre økonomien slik at den blir til et system som er basert på gjensidig garanti?

Svar: Baal HaSulam skriver om dette på en enkel måte: Alle gjør alt de kan for sitt samfunn og tar imot nok for å dekke sine egne behov. Slik kan vi regne ut nøyaktige formler ut i fra denne uttalelsen, og dette er faktisk den rettferdige distribusjonen som alle demonstrantene i Israel krever.

Fram til nå har det vært slik at det som et menneske har fått, har samsvart med det som han har stjålet, løyet eller tatt fra andre. Menneskene handlet på en egoistisk måte, brukte sine kontakter gjennom familiemedlemmer, og presset på ved hjelp av ulike faktorer for å kunne ta imot så mye som mulig. Fra nå av og framover vil ikke «mer» eksistere lenger. Som et resultat av dette må vi oppnår rettferdighet.

Hvorfor fortjener du for eksempel mer enn meg? Kanskje fordi du er mer intelligent enn meg. Hva så? Er det min feil at jeg ble født dum? Tenk deg at jeg er 1,95 meter høy, og at jeg er en bokser. Du er bare 1,70 meter høy, og du er intelligent. Mens jeg sliter med å tjene kr 10 000 i måneden, håver du inne millioner av kroner. Om jeg hadde hatt muligheten til det, ville jeg kommet bort til deg nå, slått deg ned ved hjelp av et kraftig slag og tatt alle millionene dine, bortsett fra kr 25 000 som jeg hadde latt deg beholde ut i fra mitt hjertes godhet.

Hvilke av disse variablene er rettferdige? Jeg har fått tildelt en styrke, og jeg bruker den på andres bekostning. Du fikk intelligens, og du bruker den på akkurat samme måte. Slik er vårt samfunn.

Dette systemet vil som en følge av disse handlingene ledes mot et generelt sammenbrudd. Vi har rett og slett ikke andre valg enn å skape en balansert formel som vil skape balanse mellom oss. Koeffisienten i denne formelen vil ikke være min styrke eller din intelligens. Vi trenger en annerledes og rettferdig kalkulasjon her.

Baal HaSulam gir oss den på en enkel måte, men i den sosialistiske «pakken» fra hans tid. Før vi tar i bruk denne kalkulasjonen, vil det alltid være mennesker som ikke er tilfredse med sin del av «kaken».

På den andre siden må vi forstå hvorfor noen andre må få de pengene som jeg kunne ha tjent for meg selv. Det er ingen som stjeler fra meg. Vi må bare sørge for hverandre akkurat som i en familie, akkurat som når du gir alt det beste til barnet ditt og tar imot mer nytelse gjennom dette enn fra det du tjener for deg selv.

På vei mot slike samhandlinger må vi helt sikkert gå gjennom mange korreksjoner. Vi ønsker ikke å sette i gang noe ved bruk av tvang, slik det ble gjort i Russland i Sovjetunionens tid. Vi trenger virkelig å skape noe nytt. Vi har ikke noe valg, ingenting vil skje av seg selv. Vi må gradvis informere menneskene om hvor alvorlig tilstanden er, og sette dette på agendaen til samfunnet, landet og verden. Vi vil ellers ikke klare å ta selv det minste skritt framover.

Når dette skrittet er tatt, vil vi plutselig bli overrasket over at alt går på skinner og at alt ser ut til å skje til det beste rett foran øynene på oss. Vi må bare begynne.

Den siste formelen virker veldig brutal nå. Uten press fra utsiden tvinger du deg selv til å gi alt til andre, bortsett fra det som er nødvendig for deg, som om det var dine barn som du var villig til å gi så mye som mulig til. Først må alle oppnå denne følelsen eller oppfattelsen av virkeligheten i henhold til sine egen velvilje, siden det ikke er noe som heter tvang langs den spirituelle veien.

Vi snakker om en dyp, vanskelig og massiv bevissthetsrevolusjon. Vi må likevel begynne, ellers vil naturen raskt presse oss framover. Vi holder tross alt hele tiden en hastighet som ligger i underkant av det optimale. Vi må utvikle oss selv, og tilpasse oss gjennom å utdanne samfunnet. Det viktigste her er nettopp utdanningsprosessen som verden vil endre seg i henhold til.

Fra del 5 av Den daglige kabbalaleksjonen 22/08/2011, The Arvut

Kategori: Bevegelsen "Gjensidig garanti", Den daglige kabbalaleksjonen, Gjensidig garanti, Krise, Økonomi - Inga kommentarer →

Forskning: Stiftelsen for framtidsstudier (Stiftung fur Zukunftsfragen) har offentliggjort funn når det gjelder menneskelig lykke i Europa. “Det mest positive synet på livet finner vi hos danskene, der nesten alle de som ble intervjuet (96 %) oppga at de var lykkelige. I motsetning til danskene, finner vi på tredje sisteplass tyskerne (61 %) som dermed lever opp til sitt rykte som pessimister.”

68% – Europe (gjennomsnitt),
96% – Danmark,
80% – Hellas,
79% – Italia,
77% – Frankrike,
72% – Nederland og Storbritannia,
63% – Østerrike,
61% – Tyrkia, Tyskland,
37% – Russland.

Min kommentar: Hvordan kan det ha seg at grekerne, med sine gjeldsproblemer og andre utfordringer, er mer lykkelige enn tyrkerne og tyskerne? Alt er som vi ser relativt, og lykke finnes ikke i overflod, selv om kvinner, mennesker som bor på landet, par og velstående mennesker generelt sett har en tendens til å være lykkeligere enn menn, byfolk, enslige og mennesker med lav inntekt. Om vi gir mennesket «alt som er nødvendig for å leve» og gleden av gjensidighet, varme og rettferdighet, vil han bli lykkelig!

Kategori: Krise, Samfunn, Verden - Inga kommentarer →

«Runde beholdere» er meget viktige for oss, fordi de inneholder alt lyset fra den endelige korrigeringen. Alt det lyset vi ennå ikke kan motta, helt fram til den endelige korrigeringen, eksisterer i runde sfærer og presser oss derfra. Det tar vare på oss, når oss som lyset som endrer, og fungerer både som det omsluttende og det indre lyset.

Vi mottar alt fra runde sfærer. Hele vår utvikling skjer på grunn av dem, for når jeg ennå ikke har en spirituell beholder (og vi har aldri en beholder for det neste nivået), er jeg plassert under presset fra runde sfærer. Beholderen renses av det omsluttende lyset – og dette lyset eksisterer i runde sfærer.

Av den grunn føler jeg ubehag; jeg blir kastet fra et sted til et annet, som i et magnetisk felt som tiltrekker og skyver meg bort. Jeg er tross alt ennå ikke i stand til å kontrollere meg selv og bli fylt ved hjelp av filteret, «linjen» (Kav). Derfor påvirker sfærene meg.

Den generelle styringen av verden skjer også gjennom runde sfærer. Derfor sier man at verden er «rund», global, eller helhetlig. Sirkelen sluttes liksom her: Den øvre ledelsen er blitt avdekket. Før vi begynner å motta den gjennom et filter, som «direkte» påvirkning, avdekkes den ovenfra som en «rund sfære» (Igulim), som hindrer oss i å gjøre dumme ting og ødelegge verden istedet for å nå målet som er tildelt oss.

Runde sfærer kontrollerer oss til vi er i stand til å ta rattet i egne hender ved å ta imot det fra skaperen. Da kalles det ikke lenger «direkte» fra vår side. I den grad vi tar imot lederrollen, kontrollen av all skapelse, fra skaperen og begynner å arbeide, begynner vi å bygge en rett linje.

I dag kontrolleres vi derimot fullt ut av de runde sfærene. Det finnes bare en liten gnist i hver av oss som er opplyst av den direkte lysstrålen (Kav Yashar).

En direkte lysstråle når oss ovenfra gjennom alle sfærene og tenner en gnist i oss som kaller oss til å begynne å arbeide gjennom denne direkte kanalen oppover. Alt annet fortsetter å være under kontroll av runde sfærer. Derfor eksistere hele verden, der vi ikke føler denne oppvåkningen av punktene i hjertene grunnet den direkte lysstrålen, i runde sfærer.

Med vekkelsen av punktene i hjertene får vi en mulighet til å knytte sammen «Israel, Toraen og skaperen» til en helhet i den samme direkte linjen som kommer til oss gjennom alle sfærene. I dette tilfellet endres også de runde sfærene, for når linjen går gjennom dem blir de fylt og skaper forandring. Dermed begynner jeg å føle ubehag: Jeg spør om meningen ved livet og betydningen av det som skjer. Jeg føler allerede spenning både innenfor og utenfor.

Fra den tredje del av den daglige kabbalaleksjonen 18/8/11, Talmud Eser Sefirot

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid - Inga kommentarer →

“Eksperimentet ble gjennomført av en gruppe forskere under ledelse av psykologiprofessor Philip Zimbardo ved Stanford University. 24 av 75 studenter ble valgt ut til å spille innsatte og leve i et «leke-fengsel» i kjelleren til Standfords psykologibygning.”… 12 studenter ble bedt om å spille rollen som innsatte, og 12 studenter skulle spille fengselsbetjenter.

“Deltagerne tilpasset seg sine roller i så stor grad at det til og med oversteg det Zimbardo selv hadde forventet, da han veiledet «betjentene» til å vise en autoritær atferd og til slutt til å utsette noen av de innsatte for tortur. Mange av de innsatte utviklet på sin side passive holdninger og godtok fysisk mishandling. På forespørsel fra fengselsbetjentene var de til og med villige til å påføre de andre fangene straff om de forsøkte å stoppe det.

Dette eksperimentet påvirket selv Zimbardo, som gjennom sin rolle som «fengselets overordnede» mistet sin rolle som psykolog av syne og tillot at misbruket fortsatte som om det skulle være et virkelig fengsel. Fem av fangene ble så oppskjørtet av hele prosessen at de forlot eksperimentet tidlig i prosessen, og hele eksperimentet ble brått avsluttet etter bare seks dager… i stedet for at den planlagte 14-dagersperioden ble gjennomført. »

Konklusjon: Mesteparten av ondskapen i verden skjer ikke på grunn av dårlige holdninger, men fordi man blir fortalt: «Vær en del av vår gruppe, gjør som alle andre». Da føler mennesket at han selv ikke står ansvarlig, men at dette er hans rolle, han ble bedt om å gjøre dette, og slik tillater han seg selv å gjøre ting som han aldri ville ha gjort under normale forhold.

To måneder etter eksperimentet sa en av vaktene at han aldri ville ha trodd at han kunne være i stand til å utføre slike handlinger. Han var sjokkert over hvilket menneske han hadde utviklet seg til å bli, og når han gjorde det, følte han verken anger eller skyld. Først senere, når han begynte å tenke over det hele, forsto han at dette var en del av han som han aldri hadde lagt merke til tidligere.

Selv når en fange ble gitt muligheten til slippe ut av fengselet og ble forklart at eksperimentet var over, var han så dypt involvert i sin rolle at han ikke klarte å akseptere det. Han bekymret seg mer for sitt rykte i fengselet, og han ønsket å gå tilbake til fengselet for å bevise for de andre fangene at han ikke var en sviker.

Min kommentar: Akkurat som vitenskapen om kabbala sier, er det slik at omgivelsene definerer og former mennesket, og bortsett fra omgivelsene finnes det ingen annen kraft som påvirker oss og bestemmer hva vi er og hva vi skal bli. Derfor er det veldig viktig å skape et passende miljø i henhold til meningen med det du ønsker å oppnå. Dette er hovedprinsippet i den kabbalistiske utdannelsen: å være i en gruppe som studerer naturlovene (skaperen) og som ønsker å oppnå balanse og samhold med dem (skaperen).

Kategori: Fri vilje - Inga kommentarer →

Shamati #43, “The Matter of Truth and Faith”
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

The Book of Zohar – Utdrag, Kapittel “VaYikahel (And Moses Assembled)”, “A Book Above and A Book Below”, Avsnitt 105, Leksjon 6
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Talmud Eser Sefirot, Del 2, Kapittel 2, “Histaklut Pnimit”, Avsnitt 6, Leksjon 15
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Preface to the Wisdom of Kabbalah, Avsnitt 81, Leksjon 40
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

“Arvut”
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Zohar - Inga kommentarer →