Baal HaSulam, The Study of the Ten Sefirot, Del 1: «Table of Answers for the Meaning of the Words», Spørsmål 47: Hva er Kav (linje)? Kav indikerer en forståelse av opp og ned som tidligere ikke fantes. Den fastsetter også en mye svakere He’arah (utstråling) enn tidligere.

«En linje» er en følelse av innskrenking. Jeg føler meg mindre enn noen som er over meg. En linje er dessuten begrensningen av min mottakelse, i henhold til «størrelse» og «vekt». Det betyr at jeg er begrenset av to tilstander: den kvalitative høyden av nivået jeg befinner meg på og den kvantitative verdien jeg kan avdekke og akseptere.

Det er en følelse av at det over meg finnes en helt annen stige, høyere nivåer og mer opphøyde egenskaper. På den annen side føler jeg at jeg ikke mottar grenseløst på hver side, men at jeg er begrenset og bare kan kommunisere med skaperen i form av en direkte kanal, et rør som strekker seg ovenfra og ned, som kalles «en linje».

Vi bør med andre ord helst se for oss begrensningene som ønsket om å motta erfarer, og ikke en geometrisk linje. Alle tankene må omformes til følelser. Men det er ingen sinnsbevegelse i form av en linje. En linje er et bestemt signal på hvilken følelse jeg trenger å fremkalle i meg selv.

Si at jeg arbeider i en fabrikk eller i en organisasjon, og at min stilling i hierarkiet er underlagt ledere som er viktigere enn meg. Da føler jeg meg underdanig i mine egenskaper i forhold til dem. I tillegg er det forskjell på deres mulighet til å handle og å oppnå alle mulige bonuser og lønn (tilfredsstillelse) i arbeidet, slik at i forhold til dem er jeg begrenset i kvantitativ mening. Derfor føler jeg en vertikal begrensning, avhengig av høyden (ovenfra og ned), samtidig med en kvantitativ begrensning på samme sted (horisontalt).

En linje indikerer en forståelse av opp og ned som ikke fantes tidligere. Det vil si at jeg føler hva det vil si å være «over», fordi jeg har «minner» om det, informasjonsdata – Reshimot. Da kan jeg sammenligne det med mitt nåværende nivå. Jeg forstår forskjellen mellom linjen over og den tilstanden jeg føler nå. Det frembringer en innskrenkning i høyden, det vil si med respekt til skaperen og i forhold til hans egenskaper.

Det viser også en mye svakere utstråling enn før. Tross alt mottok han tidligere grenseløst på toppen (hodet) av linjen, mens han nå er begrenset i mottakelse ved enden eller på midten.

Dette er to helt forskjellige erfaringer. Følelsen av å være på bunnen av linjen har sin årsak i mangelen på hengivenhet til skaperen. En følelse av å ha så liten mulighet til å ta imot, er begrunnet i min manglende giveregenskap. Det betyr at den ene begrensningen er kvalitativ og den andre kvantitativ.

Fra tredje del av Den daglige kabbalaleksjonen 7/7/11, Talmud Eser Sefirot

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid - Inga kommentarer →

Shamati #45, “Two Discernments in the Torah and in the Work”
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

The Book of Zohar – Utdrag, Kapittel “Truma (Donasjon) 2”, “Happy Are You, O Land Whose King Is of Nobility”, Avsnitt 904, Leksjon 39
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

The Book of Zohar – Utdrag, Kapittel “Hukat (The Statue)”, “This Is the Statue of the Law”, Avsnitt 1, Leksjon 1
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Talmud Eser Sefirot Part 2, “Ohr Pnimi”, Avsnitt 90 (begynner med: “You can understand the reason for it…), Leksjon 6
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Preface to the Wisdom of Kabbalah, Avsnitt 51, Leksjon 31
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Rav Yehuda Ashlag, “The Peace”, “Fifth Method: Left His Operation”, Leksjon 5
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Kjærlighet, Zohar - Inga kommentarer →

Baal HaSulam, The Study of the Ten Sefirot, første del, «Table of Answers for Topics», Spørsmål 56: Hva er det vanlige språket innen den kabbalistiske læren?

Dette språket er et «språk av grener» som peker oppover til sine øvre røtter. Det er fordi «Det finnes ikke et eneste gresstrå der nede som ikke også har en rot der oppe». Derfor har kabbalas vismenn satt sammen et språk som er utrustet til å ha betydning gjennom grenene og lære fra seg kunnskap om de øvre virkelighetene.

Det finnes ikke et ord som vi hører eller leser i kabbalistiske bøker som ikke løfter oss oppover! I denne virkeligheten er vi i stand til å uttrykke et konsept på ulike måter: høre et ord, se det skrevet, si det høyt, men ordets essens peker allikevel til sin rot.

Grenenes språk representerer med andre ord ikke roten og utgjør ikke dens fysiske gren, men viser oss snarere grenens holdning til roten. Hvert ord peker fra bunnen opp til toppen, med andre ord fra mottagerens egenskap til giverens egenskap.

Ordene «ned» og «opp» innebærer ikke noen fysisk posisjon, men betegner kvalitative oppfatninger. Når det blir mottatt på riktig måte, synes hvert ord å føre oss fra mottakelsens nivå til givernivået. Jo mer vi trenger inn i hvert ord, jo mer løfter det oss til givernivået.

Fra tredje del av Den daglige kabbalaleksjonen 11/7/11, Talmud Eser Sefirot

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid - Inga kommentarer →

Kjære venner, still gjerne spørsmål om disse utdragene hentet fra de mektige kabbalistene. Kommentarene innenfor klammene er mine.

Meningen med samfunnet

Hver og en av oss har bare ett eneste mål: [å oppnå samhold] for at guddommeligheten [avdekkingen av skaperen, egenskapen til kjærligheten og giverkraften] skal oppstå mellom oss.
– The Rabash, Rabash—the Social Writings, “Purpose of Society (1)”

Vi må ikke glemme at samfunnet ble etablert kun i den hensikt å oppnå kjærlighet til andre, og at dette må være utgangspunktet for å oppnå kjærlighet til Gud.
– The Rabash, Rabash—the Social Writings, “Concerning Love of Friends”

Kategori: Gruppearbeid, Kabbalistiske kilder - Inga kommentarer →

Kongress i Bremen, Leksjon 3
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Kategori: Kongresser - Inga kommentarer →

Kongress i Bremen, Leksjon 1
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Kongress i Bremen, Leksjon 2
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Kategori: Kongresser - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan bør vi jobbe med forstyrrelser?

Svar: Forstyrrelsene er nettopp det som hjelper oss med å belyse vår tilstand og styrke samholdet oss imellom i større grad. En forstyrrelse viser hvor du ikke har ferdigstilt arbeidet ditt ennå. Dette hjelper deg faktisk. Vi kaller det forstyrrelser, men egentlig er det avdekkinger av hvilke feil du nå vil kunne korrigere siden det har blitt avslørt for deg.

Alt blir gradivs avslørt, steg for steg. Det finnes mange flere hinder som vil avdekkes for deg på veien. Akkurat nå er det dette som har blitt gitt deg. Du må ikke se på det som en forstyrrelse eller prøve å unnslippe det. Bare aksepter det på riktig måte.

Du må ikke drukne deg i dette problemet eller bli oppholdt i det. Du må øyeblikkelig prøve å overkomme det: løft deg over det og ta det opp i deg, og slik vil du fortsette videre over det.

Jeg fjerner ikke problemet og jeg prøver ikke å late som om det ikke eksisterer. Jeg prøver ikke å benytte ulike triks slik at jeg kan ignorere problemet. Jeg aksepterer det slik at jeg over det kan styrke min samhørighet med andre og med skaperen i enda større grad.

Tenk deg for eksempel at jeg avdekker visse ubehagelige egenskaper i deg. Helt fram til nå har vi vært venner, men nå er det noe ved deg som jeg ikke liker lengre. Jeg må likevel akseptere det gjennom tro over fornuft, det vil si å forstå at jeg ser feil i deg i henhold til min egen feilaktige natur. Jeg må ønske å bli tilknyttet deg uavhengig av alt annet, som om du bare var en engel. Alle feil jeg ser i andre mennesker viser tross alt meg selv, akkurat som i et speil.

Bare husk på at alt dette er en del av vårt indre arbeid, og ikke profesjonelle ferdigheter innen dessiminasjonsarbeidet.

Fra første del av Den daglige kabbalaleksjonen 28/07/2011, Shamati

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Kabbala disseminasjon, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Baal HaSulam, «The Peace»: Det var vanskelig for dem å godta antakelsen om naturens tilsyn… Følgelig kom de til en annen konklusjon; nemlig at det finnes to veiledere: en skaper og ivaretar det gode, og den andre skaper og ivaretar det onde. De har også videreutviklet denne metoden med bevis og tegn langs veien.

I min utvikling støter jeg på ulike problemer, oppdager nye ting og begynner gradvis å kopiere meg selv utover og fyller verden med mine egenskaper. Datamaskinen irriterer meg for eksempel ved å være treg, og jeg forbanner den i fullt alvor.

Dette er innpodet i den menneskelige natur etter prinsippet om «Av dine handlinger skal du kjennes». Min holdning til den eksterne virkeligheten kommer fra den indre. En nøytral ytre virkelighet eksisterer faktisk ikke: Alt jeg ser utenfor meg, er en refleksjon av mine egenskaper.

Av den grunn overfører jeg nivået av min utvikling til den omkringliggende virkeligheten uten å være klar over det, og forventer at den tilsvarer min standard. Når jeg snakker med andre lurer jeg noen ganger seriøst på hvorfor de ikke forstår og føler ting slik jeg gjør det… Jeg har store krav til den ytre virkeligheten, en fast overbevisning om at den må tilsvare min forståelse og oppfatning.

På den måten ble den eldgamle tilnærmingen til naturen, som et system av uframkommelige og strenge lover, erstattet av et system med to autoriteter. Mennesket har oppdaget at naturen også har potensial og handling, årsak og konsekvens, vilje og uvilje.

I sin fantasi har folk utstyrt den med noe som ligner en «sjel», gitt den årsak og formål og startet en dialog med den: «Dersom jeg gjør slik, blir resultatet bra. Dersom jeg gjør slik, blir resultatet bare verre. Dermed kan naturen reagere positivt eller negativt. Det er som med meg og andre mennesker.»

På den måten begynte folk å overføre sine egne egenskaper, ønsker, tanker og intensjoner til naturen. Det er to motsatte krefter i mennesket: godhet og ondskap. Følgelig eksisterer de også i naturen. Mennesker kan enten behandle meg bra eller dårlig, selv kan jeg behandle meg selv eller andre bra eller dårlig, følgelig har også naturen denne inndelingen av to krefter.

Hvordan tilnærmer jeg meg den gode kraften i dette tilfellet? Eller motsatt, den onde kraften? Det markerer begynnelsen på kalkulasjoner som oppstår fra ideen om to krefter.

Det finnes dessuten et dypere lag her. Det er umulig for meg å «gi liv til», oppnå spiritualitet og gi den enkle sjelløse naturen en autoritet om jeg handler som en uavhengig eksistens. Den enkle autoriteten forblir alltid den samme. Det betyr at den ikke har noen fornuft. Hvordan kan du planlegge noe, når godhet og ondskap ikke er i konflikt inni deg, når du gjør dine kalkulasjoner basert på deres motsetninger?

Absolutte regler er naturen i sin rene, mekaniske form. Men så snart jeg tillegger den to krefter, godhet og ondskap, begynner kalkulasjonene. Tross alt kalkulerer jeg selv basert på samsvar mellom to muligheter, to krefter. Og så snart jeg vender meg utover, finner jeg dem i naturen.

Slik begynner motstanden, men nå ser mennesket på virkeligheten som en autoritet, en makt. Enhetlig natur er ikke tilstrekkelig for det nåværende styret, og bare to makter plasserer mennesket mellom to autoriteter, to branner. Det er vår oppfattelse av virkeligheten. To autoriteter forutsetter kalkulasjoner, en plan, en kamp om godt og ondt osv.

På dette tidspunktet trer religionen fram, inkludert mystisisme og ulikt «vrøvl» med naturen. Ettersom mennesket utvikles psykologisk, avbilder og overfører man sin indre virkelighet til naturen og tilegner den sine egne krefter og egenskaper.

Slik kan en tro blomstre, og plassere alle slags guddommer og avguder på en trone. Med tiden ble de til antikkens mytologi.

Dermed markerte den første teorien i utgangspunktet omformingen fra det levende nivået: Da mennesket skilte seg fra naturen og ble separert fra den, ble det et menneske. Og den andre teorien henger sammen med den påfølgende utviklingen, opposisjonen mellom godheten og ondskapen i oss, forholdet mellom mennesket og samfunnet. Når to motsatte krefter oppstår inni oss, kan vi tillegge naturen tilsvarende betraktninger også.

Det er her menneskehetens natur stammer fra. I forhold til naturen utvikler vi oss spesifikt som en menneskehet, og i denne verden er kultur og vitenskap per definisjon medfødt hos menneskene. Dette privilegiet kommer utelukkende fra teorien om to autoriteter. Uten den ville vi ikke ha utviklet kultur, noe som skiller oss fra dyr. Kultur er alt: fra klær til språk og selvutfoldelse.

Slik utvikler den menneskelige rasen gradvis sin oppfattelse av verden.

Fra femte del av Den daglige kabbalaleksjonen 1/8/11, «The Peace»

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Religion, Utvikling - Inga kommentarer →

Før stimulerte egoismen oss bakfra og fra siden, men holdt alltid stien foran oss åpen.  I dag reises det ikke barrierer på sidene lenger, men foran oss. Det er som om en vegg reiser seg opp foran oss uten at vi har mulighet til å komme unna, og det er ingenting vi kan gjøre.

Denne tilstanden blir mer og mer tydelig : Jeg ønsker egentlig ingenting lenger, det føles ikke som om jeg kan fortsette å vokse på en egoistisk måte. Egoismen er ikke i stand til å gi meg svar på spørsmålene som dukker opp i meg i dag. Jeg har vokst fra de forrige fasene og har nådd det neste spørsmålsnivået, et voksent nivå med nye nødvendigheter.

Mat, sex, familie – alt dette begynner å falle sammen, og er gjort om til merkelige, «muterte» former. Velstand, berømmelse og kunnskap ser ikke ut til å oppfylle mine ønsker heller.

Vitenskapen befinner seg i en krise og klarer ikke å gi svar på mine spørsmål, selv om det for kun 50-60 år siden fortsatt så ut til at den ville gi oss svar på alt.

Makt har blitt smålig i våre øyne: vi ser at dens eneste objektiv er penger. Er det virkelig verdt å kaste bort hele vårt liv for penger!? Mine spørsmål har for lenge siden vokst fra alle nuller en bankkonto noensinne vil kunne vise.

Når et menneske mister det nødvendige «drivstoffet», vil tomhet dukke opp og han stiller seg selv spørsmålet: ”Hva gjør livet verdt å leve? For meg selv? Men jeg mangler jo tilfredsstillelse. For mine barn? Men når de blir eldre, vil de jo bare flytte ut. Hvorfor skal man få barn i det hele tatt? Hvilken lys fremtid har de i vente? Familier som oppløses og et samfunn som råtner på rot?” Et menneske føler ikke nærhet til noenting og har heller ingen håp om framtiden lengre. Det er slike ufører som våre spørsmål har ført oss til.

Det finnes likevel også en helt annen grunn til at vi befinner oss i en tilstand som vi ikke kommer oss ut av: vi sliter ut de naturlige ressursene. Allerede i dag er det helt klart at menneskelig utvikling ikke vil vare evig, både når det gjelder våre krav og vår eksistens som en helhet. Hvis vi fortsetter å sløse bort de naturlige ressursene i like stor grad som i dag, vil vi innen kort tid oppleve at vi ikke har mer råmateriale igjen, selv til de mest livsviktige produktene.

90% av det vi produserer i dag inneholder olje, i form av energi, plastikk og så videre. Når oljereservene tar slutt, vil vi stå igjen uten noen ting. Likevel fortsetter vi å sløse dem bort.

På den ene siden setter naturen et hinder foran oss i form av økologi, klima og ressurser, og på den andre siden dytter ikke egoismen oss fremover mer. Den stiller spørsmål vi ikke klarer å finne svaret på her i vår verden, dette lille barnerommet hvor vi lekte oss og hadde så mye moro helt frem til i dag.

I dag ligner situasjonen på selvmord: vi bruker irrasjonelt opp de siste ressursene som finnes.

Vi må skjønne at vi på grunn av denne situasjonen nå befinner oss i en situasjon der det er på tide å ta et valg. Det er her muligheten for å utvise fri vilje dukker opp, vår frihet til å forstå programmet for vår utvikling: ”Hvem er vi? Hvorfor er vi her? Hva er meningen med alt dette?”, og sammen med oss finner vi også resten av verden. Akkurat nå er tiden inne for at vi løser denne utfordringen. Hvis ikke vil menneskeheten virkelig befinne seg i en håpløs situasjon innen kort tid.

I virkeligheten er det ikke den økonomiske krisen som er problemet, ei heller teknologikrisen og familiekrisen. Vi befinner oss nå i en krise med oss selv. Vi må forstå hvem vi er og hvorfor vi er her, både fra naturens synspunkt, som presser oss til dette, og fra vår eget synspunkt. Kun da vil vi være i stand til å sette ting i riktig rekkefølge inni oss og i vår verden.

Fra samtale om en ny bok 11/07/2011

Kategori: Depresjon, Egoisme, Fri vilje, Historie, Krise, Lidelse, Økonomi, Samfunn, Sex, Utvikling, Verden, Vitenskap - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva er hensikten med alle de forstyrrende tankene som kommer mens vi leser boken Zohar og som hinder meg i å ha riktig fokus?

Svar: Alt dette blir gitt ovenfra, og vi vet ikke hvorfor vi har disse eller andre tanker av det ene eller andre slaget, og heller ikke hvorfor de er nødvendige. Vi kan gjøre ulike kalkulasjoner, men vi vil aldri finne den virkelige årsaken til dem.

Tanker kan være veldig besettende, og plutselig kan de forsvinne for aldri å komme tilbake igjen. De kan komme som plutselig innfall: nå tenker jeg på en ting og så plutselig på noe annet. Det er helt klart at de er nødvendige. Sjelen er tross alt basert på disse tankene. Derfor må vi ta dem i betraktning, det vil si å forstå at alt dette kommer ovenfra og at det ikke finnes tilfeldigheter. Vi får betingelser ovenfra, og vi må vokse på grunnlag av dem.

Fra del to av Den daglige kabbalaleksjonen 31/07/2011, The Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →