Spørsmål: Hva skjer når vi er ferdig med alle korreksjonene, når vi har oppnådd alle de 125 nivåene? Er det da en ny prosess som begynner?

Svar: Det vil vi få se med det samme vi har løftet oss opp til den siste korreksjonen. Akkurat nå forstår vi ikke en gang hva det første spirituelle nivået er for noe. Så motsatt er den spirituelle virkeligheten fra den fysiske verden. Som det står skrevet: «Jeg så en motsatt verden.»

Vi har ikke fantasi til å se for oss hva som venter oss etter alle de spirituelle nivåene, når vi har oppnådd den siste korreksjonen. Der vil vi få oppfattelsesverktøy som er fullstendig annerledes, ikke bare noe som er større enn det vi opplever nå om man forsøker å sammenligne det.

Det er akkurat som vi i dag ikke er stand til å snakke om den helhetlige verden, der jeg vil tenke på alle andre og kun oppfatte alle sammen. Akkurat nå vet vi ikke hva dette er. Vi kan ikke se for oss at vi vil se hele verden som én enslig organisme.

Jeg vil automatisk oppleve hver tanke, hver bønn og hvert ønske inni meg som mitt eget fordi «jeg» vil være «elsk din neste som deg selv». Det vil være som om alle var inni meg.

Er de inni meg nå i virkeligheten? Nei, det er de ikke. Jeg føler en avstand på 125 nivåer av hat mellom oss. Så mektig er hatet som vi avdekker, som det står skrevet: «Han som er større enn sin venn, hans ønske er større enn hans.»

Hvorfor tar Kelim Igulim (sirkulære beholdere) opp så mye plass? Det er på grunn av graden av hat. Hele plassen er hatet som vil bli avdekket, og jeg må fylle det med kjærlighet over dette hatet.

Hatet blåser opp sfærene og holder dem atskilt på utsiden av («utenfor») det sentrale punktet. Nå må jeg komprimere dem tilbake på innsiden («inni») ved hjelp av min kjærlighet, men jeg gjør dette over deres avstand. Jeg ønsker å bringe min neste nærmere, og jeg gjør det. Jeg føler det som om han er nær meg, som om han var inni meg, men alt dette skjer «som om» det skjer over hele avstanden som forblir mellom oss.

Jeg bare forkorter denne avstanden, men jeg utsletter den ikke. Dybden av ønsket, Aviut (tykkelse), ødelegges ikke, og på grunn av dette får jeg enorme sfærer i stedet for et bittelite punkt, som vokser ut fra dette hatet som distanserer alle våre punkter fra hverandre.

Fra del fire av Den daglige kabbalaleksjonen 10/08/2011, Preface to the Wisdom of Kabbalah

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid - Inga kommentarer →

Alle eksistenslovene, alt som skjer i tusenvis av ulike situasjoner, oppstår kun for at vi skal kunne oppnå likhet med naturen. Det er en gradvis prosess som fører oss mot målet gjennom en kjede av årsak og virkning. Helt fra starten av er det bare dette det dreier seg om. Det har utspring i en høyere avgjørelse om at ønsket om å motta nytelse må oppnå giveregenskapen «gjennom fravær».

Når du derfor tilpasser deg denne loven, betyr det at du kommer til å oppnå den beste tilstanden som finnes. I den grad du ikke tilpasser deg, kommer du til å lide med hensyn til utviklingsnivået ditt. Et menneske som ikke er spesielt velutviklet, lider ikke så mye. Men når en utvikler seg uten å overholde egenskapenes lov om likhet i samsvar med ens eget nivå, vil lidelsen tilta. Naturen straffer oss i henhold til det, lik en dommer som iakttar alt.

Naturen er den samme skaperen, den samme tilpasningsloven som står foran oss. Det finnes ingen annen skaper, noe høyere ønske eller plan. Alt dette eksisterte allerede i selve skapelsesplanen der avgjørelsene ble tatt – og etterpå er det blitt utført. Det er som om disse to store motsatte kreftene, giveregenskapen og mottakeregenskapen, har vist oss en kilde som nå begynner å bli avdekket og bringer dem nærmere hverandre.

Forandring skjer fordi mennesket selv forandrer seg og begynner å se verden på en annen måte. Vi lever tross alt i uendelighetens virkelighet. Men det finnes en naturlov som sier at i den grad jeg tilpasser meg til denne naturloven, vil jeg også komme til oppleve at alt er perfekt fordi jeg selv er blitt mer fullkommen. Hele naturen avdekkes inni meg selv og ingen andre steder. Det er umulig å ta skrittet videre mot balanse, samhørighet og likhet i egenskap og fremdeles lide. Det skjer bare ikke!

Men dersom jeg ikke tar dette skrittet videre mens mekanismen fortsetter å arbeide, kommer kilden fortsatt til å bli avdekket og målestokken flytter seg til neste punkt. Det vil si at jeg blir mer forsinket, og derfor selvfølgelig kommer til å lide. Det finnes ingen smutthull her. Loven er absolutt. Jo nærmere du kommer for å studere den, jo mer vinner du. Og jo mer du fjerner deg fra den, jo mer taper du.

Hvorfor gjør jeg framgang samtidig som jeg føler meg verre? Jeg føler meg bare verre ved tanken på at jeg ikke gir nok, at jeg ennå ikke har oppnådd større samhørighet. Dette omtales som kjærlighetens lidelse. På denne måten kommer vi virkelig til å oppnå mer lidelse. Jo mer vi rykker framover, jo mer fullkommenhet føler vi – og desto mer føler vi en mangel på fullkommenhet. Som en vitenskapsmann som leter etter en tapt mikropartikkel og ikke klarer å slappe av før han løser en uoverenstemmelse som han ser på som et verdensproblem, mens en annen på samme tid lever et fredfullt liv å bekymre seg over livet. Hvert menneskes oppfatning står i forhold til hans nivå.

Derfor kommer framgang til å føre til at vi opplever gode forandringer både i den fysiske virkeligheten og når det gjelder alle andre aspekter. Da trenger vi ikke å føle ondskap, for naturen ikke vil måtte presse oss gjennom lidelse. Da kommer vi bare til å føle: «Hvorfor har jeg ennå ikke oppnådd større samhørighet ennå», kjærlighetens lidelse – som presser oss framover! Dette er den indre lidelsen som kommer samtidig med følelsen av ens gode framgang – lyset.

Fra den daglige kabbalaleksjonen 2/9/11, Rabashs artikkel

Kategori: Gruppearbeid, Indre arbeid, Kabbala disseminasjon, Kongresser - Inga kommentarer →

Kjære venner, still gjerne spørsmål om disse utdragene hentet fra de mektige kabbalistene. Kommentarene innenfor klammene er mine.

Den viktigste utviklingen i enhver generasjon oppnås av enkeltpersoner. For når flertallet av en befolkning innser viktigheten av å kvitte seg med lidelse og å begynne å vokse bevisst og frivillig, det vil si å følge veien til Toraen (opplysning), må de oppgi sin materialistiske frihet og følge ordrer og anbefalinger utført av enkeltpersoner.

– Baal HaSulam, «The Freedom»

Den beste måten å lykkes på for den som ønsker å studere denne læren, er å søke etter en ekte kabbalist og følge alle hans instrukser, helt til man blir belønnet med en innsikt og forståelse av læren i sitt eget sinn.

-Baal HaSulam, «The Teaching of the Kabbalah and its Essence»

Kategori: Kabbalistiske kilder - Inga kommentarer →

Shamati #240, “Inquire Your Inquirers When They Inquire Your Face”
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

The Book of Zohar – Utdrag, Kapittel “VaYakhel (And Moses Assembled)”, “The Meaning of the Word Shema,” Avsnitt 421, Leksjon 22
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Talmud Eser Sefirot, Del 2, Kapittel 2, “Histaklut Pnimit”, Kapittel 9, Avsnitt 98, Leksjon 30
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Preface to the Wisdom of Kabbalah, Avsnitt 124, Leksjon 54
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Writings of Baal HaSulam, “The Nation”, (Begynner med: “All organic bodies develop by the same order…”), Leksjon 18
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Zohar - Inga kommentarer →