“We Are For The World” – Kabbalakongress i Toronto 16.09.2011
Publicerat fredag, 16 september, 2011
Meninger: (Laurence Parisot, leder for den franske arbeidsgiverorganisasjonen MEDEF): “Den franske næringslivslederen og leder for den sterke MEDEF-organisasjonen, Laurence Parisot, sa i et intervju med avisen Le Figaro på søndag at nøkkelpersoner i den amerikanske finanseliten, og spesielt innenfor USAs medier, har spilt en hovedrolle når det gjelder å bevisst forsøke å destabilisere og forverre den europeiske gjelds- og finanskrisen i løpet av sommeren 2011. De har også fortsatt med dette ved å spre usanne rykter i de internasjonale markedene i et forsøk på å styrke sin egen situasjon, spesielt i forhold til deres samarbeid med Kina.
“Laurence Parisot forklarte videre hvordan situasjonen spesielt hadde forverret seg for Europa da Kina kategorisk begynte å fordømme og kritisere USA for deres urimelig høye gjeldsnivå. ‘Amerikanerne ønsket da sannsynligvis å legge skylden på Europa. Vi så en slags psykologisk krigsføring og et forsøk på å bringe Eurosonen ut av balanse. Markedene overreagerte, siden de i sin natur er veldig følsomme for rykter – selv for organiserte rykter’, sa hun i intervjuet.
“Lederen for MEDEF uttalte at Eurosonens vanskeligheter faktisk var ‘organiserte’ fra andre siden av Atlanterhavet, og ikke som en følge av en slags konspirasjonsteori. Hun viste til eksempler på hvordan den ledende amerikanske pressen med umiddelbar virkning gjenga og uttrykkelig spredde rykter om den økonomiske tilstanden til franske banker og det angivelige nært forestående sammenbruddet av Eurosonen, selv om disse ryktene ikke hadde noe reelt grunnlag og ikke kom fra troverdige kilder.
«Sitat: ‘Vi gikk fra angrep på Spania, og videre til Italia og Frankrike, og i forrige uke dukket det til og med opp rykter om at Tyskland sto i fare for degradering! Når amerikanske medier som i stor grad leses av investorer og økonomianalytikere baserer seg på falske og sensasjonelle overskrifter, er det på tide å at noen begynner å stille spørsmål ved dette’, sa hun.»
Min kommentar: USA gjør dette på en åpen måte, gjennom sin rett som den sterke part til å gjøre det som er til fordel for dem selv, uten å bry seg om å kle det inn som «gode manerer». Dette gjelder overalt. I dag vil ikke en slik holdning hos mennesker, og heller ikke hos noe som helst land, i forhold til andre mennesker og land ikke forbli uimotsagt når det gjelder det helhetlige systemet i naturen som avdekkes i disse dager.
Tidligere, fram til 1995, forårsaket ikke slik oppførsel fra mennesker eller land slike tydelige negative reaksjoner fra naturen. Amerikanerne, så vel som andre nasjoner, må ta hensyn til dette.
Spørsmål: Hvordan skal vi utføre massedisseminering? Hva må gjøres annerledes enn slik vi har gjort fram til i dag?
Svar: Hos noen mennesker vekkes trangen til å avdekke en perfekt virkelighet av seg selv. Dette er mennesker med et punkt i hjertet. De spør seg selv: «Hva er meningen med livet? Hvorfor lever jeg? Hva er det som gir meg liv?» Det betyr på ingen måte at de blir deprimert av det, eller kanskje litt likevel. Det viktigste er den brennende lidenskapen de har inni seg. De føler at det finnes noe som holdes skjult i vår verden, at det finnes noe annet som styrer virkeligheten.
Faktisk dukker dette spørsmålet opp hos oss alle. De fleste klarer å dempe det, men slett ikke alle. Slike mennesker «skylles» på land på vår strand, akkurat slik som en elektrisk ladning i et magnetisk felt beveger seg mot kilden, styrt av tiltrekningskraften. Mennesker oppsøker oss uten å vite hvordan eller hvorfor. Faktisk befinner alle seg innenfor et enkelt informasjonsfelt; naturen, eller skapelsesplanen. Det er vi som sitter på den grunnleggende kilden som stammer derfra; nemlig svarene på disse tidløse spørsmålene.
Grovt regnet gjelder dette 1 % av befolkningen. Antallet vokser daglig, for det er mennesker som våkner opp over hele verden: fra det isdekte nord til en landsby i Nigeria, i Japan, Kina, Chile og Sentral-Europa… Punktet i hjertet er uavhengig av geografi. Det er et tegn på at vi har oppnådd en ny fase i utviklingen. Gradvis vil denne oppvåkningen skje hos alle, men foreløpig er vi den første generasjonen som lengter etter å finne ut av meningen med livet. Vår egoistiske lengsel har nådd et nivå der den krever å oppnå livets mening.
Spørsmålet stilles av en skapning som har utviklet seg til å bli et menneske – og ikke av et dyr. Dyrets eneste interesse er å organisere livet sitt på best mulig vis. Det er nettopp mennesket i oss som spør: «Hvorfor lever jeg?» For slike mennesker har vi forberedt en metode. De begynner å studere og tar imot forklaringer.
Hva gjør vi så med de andre? Vi trodde aldri at vi skulle bli nødt til å henvende oss til dem som ikke stiller spørsmål om årsaken til og hensikten med livet. Nåtidens hendelser forplikter oss derimot til å gjøre det. Krisen har nådd oss og menneskeheten er kommet til en blindvei, med verdensledere som ikke vet hva de skal gjøre – akkurat som om de var små barn. De samles på G8 og G20 konferanser, men kommer ikke fram til noe svar. De tar avgjørelser som påvirker mange, men avgjørelsene fungerer ikke.
Problemet er at verden har blitt til et lukket, globalt system. De er derimot ikke globale. De er individualister og egoister. Derfor aner de ikke hvordan de skal nærme seg de moderne, globale problemene på riktig måte.
Læren om kabbala sier at vi i disse tider er nødt til å gå aktivt ut i verden, og spre kunnskapen om den nye situasjonen vi befinner oss i. Selvfølgelig må vi gjøre det uten press, og uten en nedlatende holdning. Tvert imot, vi må være så vennlige som mulig og oppsøke folk på en måte som de finner behagelig. Vi må gi dem en forklaring på at vi har trådt inn i et nytt system med gjensidig tilknytning og samhørighet. Derfor fungerer ikke tidligere former for forbindelser lengre.
Vi må lære dette nye systemet og forstå hva vår universelle samhørighet betyr. Det kan sammenlignes med å komme til en ny arbeidsplass som styres har regler og normer du ikke kjenner, der du først og fremst trenger å finne noe du kan forholde deg til. Det tar tid å bli vant til aksepterte kommunikasjonsnormer, å forstå systemet, å finne kontaktpunktene der, å trykke på de riktige knappene og å oppnå riktig reaksjon… Og dette er bare en helt dagligdags situasjon i vår virkelighet.
Den nye samhørigheten som nå avdekkes for oss er fullstendig i motsetning til vår natur. Den er ikke tilpasset min indre egenskap og jeg kan ikke studere den. Først må jeg forandre meg innenfra, og bare da kan jeg begynne å forstå denne helhetlige samhørigheten som avdekkes over alt i dag: på arbeidsplasser, innen industri og produksjon, politikk og økonomi, i alle mellommenneskelige forhold, ja til og med innen familien.
Det første som forlanges av meg, er derfor en vilje til å forstå. Dersom jeg, en egoist, kom inn i et vanlig, egoistisk firma, ville jeg med tiden få opparbeidet meg de riktige kontaktene. I dag trer jeg derimot inn i et helhetlig samfunn, der alle er knyttet sammen som celler i en kropp – selv om de ikke føler det ennå. Det betyr at jeg må bygge meg selv opp innenfra, motta korreksjon.
Det viser seg at menneskeheten har nådd et kritisk vendepunkt. I dag er hver enkeltperson nødt til å forandre seg og innse hvilket garn som har senket seg over oss. I dette nettet spreller vi rundt som fisk, og har ingen mulighet til å unngå universell samhørighet. Forstår vi ikke denne tette forbindelsen, vil vi ikke være i stand til å gjøre noe i vår verden. Vi er avhengige av hverandre, og uten kjennskap til de nye lovene er vi ikke i stand til å inngå avtaler, opprettholde banksystemer, produksjon, handel, utveksling av varer og kunnskap…
Dørene som tidligere stod åpne for oss vil lukke seg, og fungerende mekanismer vil stanse opp. «Det er en krise,» sier vi. Men det er ingen vanlig krise og derfor klarer vi ikke å kontrollere den. Denne uvanlige og helt nye tilstanden som ikke følger noen som helst kjent standard, er det vi må forklare til verden.
Vi må også forklare hvordan vi kan endre oss i samsvar med det nye, globale systemet. Det som skjer er faktisk at naturen inviterer oss til å bli en helhetlig del av den. Tidligere blåste hver og én opp sin egen, egoistiske «boble» og slukte alle naturressursene selv. På tross av den enorme egoismen, må vi i dag jobbe mot samhørighet og knytte oss sammen med hverandre, basert på prinsippet om gjensidig bistand og støtte, slik de ulike delene i en kropp gjør det. Og det står fullstendig i motsetning til det som er til vår egen, personlige fordel.
For å forandre meg må jeg derfor sørge for at det finnes et ytre press. Jeg må med andre ord bygge opp omgivelser rundt meg. Dette kan sammenlignes med foreldre som er opptatt av hvem barnet deres er venner med, siden han etter hvert vil bli som sine omgivelser. Derfor må jeg kunstig forme omgivelser for meg selv, slik at de kan påvirke meg fra alle kanter. Da er det som om jeg i siste liten klarer å trekke meg selv opp fra hengemyren fordi jeg skaper fantastiske og riktige omgivelser for meg selv der jeg kan dyrke frem riktig tilnærmelsesmåte inni meg, og fylles med de nye, globale og helhetlige verdiene jeg mangler.
Jeg danner omgivelsene på en kunstig måte, men de vil påvirke meg slik at jeg forandrer meg i virkeligheten. Da må jeg legge til nye «byggeklosser» for å få enda mer støtte, slik at de blir enda sterkere, mer sammensveiset og globale og igjen kan påvirke meg enda mer.
Slik skaper jeg meg selv, og drar meg selv ut av egoismen og individualismen, og inn i samholdet. Samtidig studerer jeg naturens enorme system og utfører i hovedsak skaperens arbeid. Jeg har ingen andre å hente eksempler fra bortsett fra bøkene skrevet av kabbalister som allerede har gått gjennom dette. Sammen med moderne forskere forklarer de oss hva global natur er.
Til syvende og sist er det som en lek: Vi lever oss helt inn i en lek som løfter oss. Det er akkurat som småbarn som lærer gjennom «lek». Ved å handle på den måten begynner jeg å forstå dette enorme systemet, og skjønner hvordan jeg skal skape nye mekanismer i vårt forhold.
Slik kommer jeg ut av krisen og begynner å forstå at det faktisk ikke er noen krise i det hele tatt, men heller en lek; et umontert legosett som vi må sette sammen. Ved å sette delene til den knuste helheten sammen, utvikler jeg meg som et barn til jeg oppnår nivået til dette helhetlige systemet.
For første gang i historien er vi nødt til å bygge opp det nye menneskelige samfunnet selv; å skape et system med riktig samhørighet med utgangspunkt i små egoister. Slik kommer vi til å avdekke systemet, og alle vil sammen begynne å leve i det med felles sinn og følelse. Da vil vi løftes til en forståelse og følelse som ligger over det nåværende individuelle livet til hver enkelt. Det blir avdekkingen av den skjulte virkeligheten.
Vi må selv utføre dette arbeidet i vårt globale system, og vi må også forklare det til andre. Det er menneskeheten som må få dette til å skje, ellers klarer vi ikke å komme oss gjennom krisen. Den kommer til å utøve et ekstremt kraftig press på oss helt til vi begynner å utføre oppgaven, akkurat som foreldre som presser barna til å studere.
Fra leksjon i Miami 14/09/11
Spørsmål: Er det forskjell på det personlige, indre arbeidet og arbeidet i gruppen?
Svar: Innen den spirituelle virkeligheten skiller vi ikke mellom personlig arbeid og gruppearbeid – alt er som ett arbeid. Om jeg kun lever under én myndighet, fullstendig styrt av min egen egoisme, er det ikke noe å gjøre med dette. En slik virkelighet kalles «denne verden», og i en slik tilstand har jeg ingen mulighet til å endre mitt ego.
For å endre min tilstand må jeg endre «plass». Det vil si at jeg må bygge opp et nytt sted, nye spirituelle følelser og et nytt sinn. Det er kun mulig ved hjelp av korreksjon.
Mitt personlige arbeid består i å knytte meg til andre. På grunn av dette velger jeg mennesker som kan hjelpe meg – de kalles «gruppen». Slik kan både mitt personlige arbeid og gruppearbeidet finne sted, men i hovedsak er dette ett generelt arbeid. Det er fordi jeg ikke kan leve uten dem, og fordi de ikke kan eksistere uten meg: Slik er alt bygget opp helt fra begynnelsen av.
Det finnes ikke noe annet arbeid enn å knytte seg til andre og føle nye spirituelle fenomener innenfor denne samhørigheten. I den grad jeg ønsker å knytte deres interne ønske til meg selv, korrigerer jeg også mitt ønske. Min spirituelle beholder eksisterer utenfor mitt «jeg», i alle andre.
Jeg må knytte meg opp til noe som virker atskilt og fjernt fra meg i min bevissthet, skjult av en vegg som består av min egoisme, misunnelse, hat og ambisjoner, det vil si mitt ønske om å styre andre, se ned på alle andre, styre og bruke dem.
Slik viser egoet mitt ulike former av min fjernhet for meg og hvordan jeg forsømmer mine medmennesker slik at jeg begynner å bygge en bro av kjærlighet mot dem. Jo mer jeg utvikler meg, jo sterkere vil jeg føle at jeg hater andre, avviser dem og ønsker å benytte meg av dem for min egen del.
Jeg gjør det med glede eller ser at det rett og slett er helt nødvendig, og at jeg vil lide om jeg ikke bruker andre. Vi blir dratt gjennom slike tilstander, plassert foran behovet for å bruke andre og forsømme dem for å løse våre egne problemer. I mellomtiden må jeg forstå at alt dette kun er en oppgave eller en vits som jeg må heve meg over for å kunne overkomme det og knytte meg til andre, det vil si over det.
Den egoistiske kraften leder meg til en tilstand der jeg føler meg helt fortvilet: «Hør her, om du ikke forårsaker skade for andre, vil du heller ikke være i stand til å leve!» Alt vårt arbeid består av å løfte oss over dette. Det er derfor dette prinsippet blir uttrykt gjennom slike generelle ord: «Elsk andre som deg selv» – over misunnelse og hat, over ønsket om å bruke andre.
Fra første del av Den daglige kabbalaleksjonen 29/08/2011, Shamati #121
Kjære venner, still gjerne spørsmål om disse utdragene hentet fra de mektige kabbalistene. Kommentarene innenfor klammene er mine.
Reinkarnasjon av sjelene
Det finnes ingen nye sjeler, bare et bestemt antall sjeler som reinkarnerer innenfor syklusen som endrer formen siden de hver gang kler seg i nye kropper.
– Baal HaSulam, “The Peace”
Sjelene forsvinner ikke i prosessen der de endrer kropp, men de beveger seg fra kropp til kropp, fra generasjon til generasjon, helt til den siste korreksjonen.
– Baal HaSulam, “The Peace”
Når det gjelder sjelene, er alle generasjonene som ett uavbrutt liv som har utviklet seg gjennom tusener av år siden skapningens begynnelse og helt til den siste korreksjonen. Det faktum at hver og en i mellomtiden har endret sin kropp tusenvis av ganger er irrelevant.
– Baal HaSulam, “The Peace”
Adams skapte sjel har blitt delt opp i mange individuelle sjeler som utfører korrigeringer gjennom en vrimmel av kropper, og som knytter seg sammen igjen som én sjel.
– Baal HaSulam, “Introduction to the Book, Panim Meirot uMasbirot”, Avsnitt 22
Spørsmål: Vi står på terskelen til en ny tilstand. Blir overgangen smidig eller ledsaget av opprør?
Svar: Det kan jeg ikke forutse, for det er avhengig av vårt frie valg. Ting kan utvikle seg i begge retninger. Om vi utvikler oss på riktig måte, kommer vi til å bevege oss i positiv retning fordi vi tiltrekker oss godhet. Om det motsatte er tilfelle kommer naturen til å presse oss bakfra med katastrofer, noe som kanskje til og med fører til en ny verdenskrig.
La oss håpe at vi kommer til å velge den gode veien. For at det skal skje, må vi alle gjøre «hjemmeleksene våre» så godt vi kan. I tillegg til studiene, må vi også gi av det vi har fått ved å jobbe med disseminering og forklare folk hva det er som skjer. Vi må lage et innhold og spre det over alt, også i massemediene og via internett.
Alle som studerer læren om kabbala må tenke på hvordan de kan bringe læren videre til andre. Vi må forstå hvor fryktelig det vil være å bli gitt denne muligheten, og ikke benytte seg av den.
Fra den første leksjonen i New York, 11/9/11
Spørsmål: I dag er det 99% av befolkningen som ikke føler et behov for spirituell utvikling. Vil de også måtte oppnå avdekkingen av ondskapen etter hvert og be om korreksjon?
Svar: Ja, det er en nødvendighet for alle. Verdens korreksjon avhenger av den kjensgjerning at hvert menneske oppnår innsikt, forståelse og avdekning i henhold til det spesifikke målet han er tildelt. Takket være inkluderingen i de andre, kommer han da til å motta 100%.
Fra leksjonen 9/9/11, Writings of Rabash
Meninger: (Jacek Rostowski – finansminister i Polen): «Under et intervju med den polske avisen Gazeta Wyborcza mandag 29. august, sa ministeren: ‘Europeiske eliter, inkludert den tyske, må bestemme seg for om de ønsker at euroen skal overleve – selv til en høy pris – eller ikke. Hvis ikke bør vi forberede en kontrollert oppløsning av denne valutasonen.’
«Han la til: ‘Vårt valg er enkelt: solidaritet, eller europas sammenbrudd.’
«Den polske ministeren sa også at den langsiktige løsningen på krisen vil være tettere samarbeid.
«Eurosonens hovedproblem er ikke økonomisk, men politisk», forklarte han. «Valget står mellom en mye dypere makroøkonomisk integrering i eurosonen – eller dens sammenbrudd. Det finnes ikke noe tredje alternativ.»
Han pekte også på faren når det gjelder to former for ‘farlig populisme’ som har påvirkning på EU-politikken: En sør-europeisk populisme som er basert på finansiell uansvarlighet, og en nord-europeisk som baserer seg på manglende solidaritet med landene i sør.
Men han la til at også velstående land i nord, inkludert de som ikke er EU-medlemmer, kommer til å lide dersom den faller.
«‘Det er vanskelig å forestille seg noe som kan ramme den hollandske, tyske og finske økonomien hardere enn at banksystemet i et hvilket som helst land i eurosonen bryter sammen’, sa han. ‘Eurosonens sammenbrudd vil (også) bli katastrofalt for Polen.'»
Min kommentar: Flere og flere politikere skjønner at omstendighetene tvinger oss til å knytte oss sammen. Spørsmålet er om personlig og nasjonal egoisme og nasjonal antagonisme gjør dem i stand til å planlegge og diskutere en tettere samhørighet. Kommer ikke egoistiske interesser til å vanskeliggjøre forståelen av den globale katastrofen som venter dersom vi ikke begynner å søke gjensidig garanti?
Ukentlig nyhetsbrev (engelsk)