Spørsmål: Hvordan kan det ha seg at den øvre allerede under knusingen visste at skapelsen kom til å knuses – og allikevel lot det skje?

Svar: Selvfølgelig visste han det. Det var han som arrangerte knusingen! Hvordan skulle Malchut ellers kunne knytte seg til Bina, om knusingen ikke hadde funnet sted?

Når man snakker om den nåværende krisen, refereres det også til en slags knusing (ordet «krise» kommer fra samme rot). Men det er ikke riktig. En krise er skapelsen av samhørighet mellom to egenskaper som ellers ikke kan kobles sammen på annet vis.

I teknologien anvendes ofte denne koblingsmetoden når forsvarsmekanismene i én materie må ødelegges for å kunne kobles sammen med en annen materie. Denne metoden brukes ved sveising av metall, for å smelte dem sammen. Når ulike deler ikke klarer å knytte seg sammen, ødelegger vi derfor deres forsvarsmekanismer, grensene mellom dem – og tvinger dem til å knytte seg sammen – å innlemme seg i hverandre. Dette er mulig om de knuses gjennom en kraftig eksplosjon.

Det kan synes merkelig at vi må sprenge og ødelegge ting. Men egentlig ødelegger vi dem ikke; vi oppretter tvert imot en kobling. Det er heller ikke mulig for oss mennesker å knytte oss sammen om vi ikke først knuser forsvarsmekanismen. Egoismens kraft, kraften fra ønsket om å ta imot nytelse som eksisterer i all materie, vil aldri la noen komme inn på sitt territorium. Derfor må vi ta i bruk en spesiell kraft mot den, en kraft som knuser grensene for å introdusere ny materie, en ny egenskap inni seg – som en uvelkommen gjest.

Det er dette som skjer med Bina og Malchut under knusingen. Men om Malchut aldri mottar Binas egenskap, kan den heller ikke korrigere seg selv. Den er ikke i stand til å motta Binas egenskaper, siden den har satt restriksjoner på seg selv gjennom et forsvarsfilter – den ønsker ikke å ta i mot noe som helst. Den må knuses gjennom tvang, for den kommer aldri til å gå med på at den skal gjøre det selv!

Den kommer aldri til å si seg enig i at den må knuses for å motta for sin egen skyld. Men uten å avdekke egoistisk mottakelse, er det umulig å avdekke Malchuts sanne jeg, som er giverkraftens motsetning og som ikke tillater seg å oppnå den.

Derfor ble knusingen iverksatt ovenfra. Vi sier det slik, men i virkeligheten er det Malchut og Bina som knytter seg sammen, for med det samme dette skjer blandes egenskapene av barmhjertighet og rettferdighet sammen.

Til slutt får vi Bina og Malchut som er knyttet tett sammen med hverandre, samtidig som de er knust. Dette er også en oppnåelse, for selv om de føler avstand fra skaperen kan de korrigere denne avstanden siden de har knyttet seg sammen!

Det viser seg at knusingen er en mektig korreksjon, for det er slik beholderen bygges opp. Uten denne mellomstasjonen ville det vært umulig for oss å fortsette eller oppnå korreksjon. Derfor må vi se på den nåværende krisen som et vendepunkt, et veiskille, en mulighet for å ta en skarp sving og tre inn til en fullstendig ny tilstand.

Fra fjerde del av Den daglige kabbalaleksjonen 4/9/11, Preface to the wisdom og kabbalah

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Krise, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Kjære venner, still gjerne spørsmål om disse utdragene hentet fra de mektige kabbalistene. Kommentarene innenfor klammene er mine.

Alle endringene skjer i ønsket, ikke i lyset

Alle disse bildene og endringene begynner og slutter kun med inntrykket av sjelene. 

– Baal HaSulam, “Preface to The Book of Zohar”, Avsnitt 33

Det skjer ingen endringer i hele tatt i virkeligheten Atzilut i seg selv, enten den lavere tar imot den mektige overfloden i stor grad eller den ikke tar imot noe i det hele tatt. Mektigheten som er nevnt over ligger kun i de lavere.

– Baal HaSulam, “Preface to The Book of Zohar”, Avsnitt 32

Når lyset i Malchut faller ned og legger seg over menneskene, kommer den til syne for dem, for hver og en i henhold til hvordan en selv framstår, hva man ser og hva man fantaserer om, det vil si kun i mottakerne og ikke i  Sefira Malchut i seg selv det hele tatt i.

– Baal HaSulam, “Preface to The Book of Zohar”, Avsnitt 35

Kategori: Kabbalistiske kilder, Oppfattelse - Inga kommentarer →

Shamati #127, “Spirituality Is Called That Which Will Never Be Lost”
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

The Book of Zohar – Utdrag, Kapittel “VaYakhel (And Moses Assembled)”, “The Firmament Over Malchut”, Avsnitt 339, Leksjon 19
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Preface to the Book of Zohar, Avsnitt 4, Leksjon 2
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Writings of Baal HaSulam, “The Nation”, (Begynner med: “In order to discover…”), Leksjon 16
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Zohar - Inga kommentarer →

Fundamentene for læren om kabbala kommer fra Abrahams bok Sefer Yetzira (Boken om skapelsen), der han forklarte hovedprinsippene i strukturen til det øvre systemet som styrer vår virkelighet. Dette systemet kalles «den øvre virkeligheten», og sammenlignet med den kalles vår virkelighet «den nedre virkeligheten». Vi må bli kjent med det øvre systemets struktur, siden vi hele tiden befinner oss under dets styre.

Dette øvre styret inndeles i en personlig og en generell del. Personlig styre påvirker hver og én av oss, og generelt styre påvirker oss alle samtidig.

Vi befinner oss under påvirkning av krefter som hele tiden er under endring i henhold til sitt eget spesifikke program. Vår skjebne er avhengig av dem. Vi har likevel muligheten til å påvirke disse kreftene, og dermed å påvirke vår skjebne.

Kabbala sier at vi praktisk talt ikke har noen som helst påvirkning på noe i vår virkelighet. Vår virkelighet er resultatet av kreftene som stammer fra den øvre virkeligheten. Vår samhandling med dem og vår reaksjon på disse kreftene, endrer effekten de har på oss. Vi og disse kreftene påvirker hverandre gjensidig.

Om vi forstår naturen i denne samhandlingen, kan vi bevisst kontrollere den øvre virkelighetens påvirkning på vår virkelighet. Dette er i grunnen kabbalas formål: derfor har vi så stort behov for den nå, når den øvre virkeligheten kommer oss stadig nærmere.

Vi føler helt tydelig at den nærmer seg, for vi kan ikke lengre fortsette å oppføre oss egoistisk slik vi gjorde opp gjennom utviklingen i tusenvis av år. Vi kan ikke lengre kontrollere vår virkelighet, for de øvre virkelighetene kommer stadig nærmere og vi vet ikke hvordan vi skal kunne påvirke dem.

La oss håpe at vi gjennom studiene til slutt får evnen til å gjøre dette. I tillegg til å forbedre våre levekår og oppnå trygghet, vil vi bli i stand til å legge til et nytt og veldig spesielt parameter: Ikke bare et behagelig liv i vår egen virkelighet, men også oppfatningen av det øvre systemet, adgang til det og eksistens på dets nivå.

Fra søndagens virtuelle leksjonsserie 4/9/11

Kategori: Indre arbeid, Krise, Spiritualitet - Inga kommentarer →

Spørsmål: Bør vi prøve å lete etter samhørigheten mellom oss gjennom sinnet eller følelsene når vi leser i boken Zohar?

Svar: Vi må prøve å lete etter den gjennom våre følelser. Om vi ikke klarer å finne den, må sinnet hjelpe oss. Først og fremst må vi prøve å finne en følelsesmessig samhørighet.

Boken Zohar beskriver samhørigheten som allerede eksisterer oss i mellom. Denne samhørigheten vil avdekke seg som Malchut i den uendelige virkeligheten, full av det uendelige lyset, tilstedeværelsen og avdekkingen av skaperen. Det er dette vi må strebe mot.

Når vi leser i Zohar må vi derfor prøve å se for oss den riktige samhørigheten oss imellom. I dag blir nødvendigheten for denne type samhørighet mellom alle delene i menneskeheten mer og mer tydelig. Det er derfor læren om kabbala blir avdekket for alle. Den krever fra de av oss som har tatt imot en vekkelse, og som har begynt å studere litt før de andre, at vi må spre læren rundt i hele verden slik at alle kan forstå at vi befinner oss i en krise, at vår nåværende samhørighet ikke fungerer lenger og at vi må avdekke en ny tilknytning oss imellom.

Denne nye samhørigheten kan ikke forstås på den vanlige, egoistiske måten slik det ble gjort tidligere. Det er fordi den allerede finnes i det globale, helhetlige systemet som er basert på gjensidig garanti, og dette systemet må på en eller annen måte blir avdekket for hele verden. Derfor oppstår det et problem: en forbedret versjon av samhørighet viser seg for oss, men vi forholder oss fremdeles til den på en egoistisk måte. Krisen er avstanden mellom den ønskede tilstanden som blir avdekket i verden og den faktiske tilstanden vi befinner oss i. Dette er en krise.

Lesingen av boken Zohar, kabbalastudiene i sin helhet og alle våre anstrengelser må lede oss til en tilstand der vi oppnår likhet med samhørigheten i nettverket som blir avdekket mellom oss. Vi avdekker tross alt at den er mye mer korrigert enn det vi er, siden vi befinner oss i vår knuste tilstand. Når vi analyserer situasjonen, sier vi at verden har knyttet seg sammen, men at vi ikke har gjort det.

Fra del to av Den daglige kabbalaleksjonen 5/9/2011, The Zohar

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Intensjon, Krise, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →

Kjære venner, still gjerne spørsmål om disse utdragene hentet fra de mektige kabbalistene. Kommentarene innenfor klammene er mine.

Alle endringene skjer i ønsket, ikke i lyset

Vi kan bare uttale oss ut i fra våre følelser, i den grad vi blir imponert av påvirkningen fra lyset som tilfredsstiller oss og som tennes av «hans ønske om å gjøre godt for sine skapninger», og i den grad den når mottakerne.

Slik er det også når vi undersøker et bord, der vår berøringsfølelser føler det som noe hardt. Vi finner også bordets lengde og bredde, alt i henhold til våre sanser. Det gjør ikke nødvendigvis at bordet også vil fremstå slik for en som har andre sanser. I en engels øyne, når den undersøker bordet, vil den for eksempel se det i henhold til sine sanser. Derfor kan vi ikke bestemme former i forhold til en engel, siden vi ikke kjenner dens sanser.

– Baal HaSulam, Shamati (I Heard), Article No. 3, “The Matter of Spiritual Attainment”

Kategori: Kabbalistiske kilder, Oppfattelse - Inga kommentarer →

Shamati #127, “The Difference Between Kernel, Essence, and Added Abundance”
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

The Book of Zohar – Utdrag, Kapittel “VaYakhel (And Moses Assembled)”, “The Firmaments Over the Garden of Eden”, Avsnitt 321, Leksjon 18
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Talmud Eser Sefirot, Del 2, Kapittel 2, “Histaklut Pnimit”, Kapittel 8, Avsnitt 86a, Leksjon 27
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Preface to the Wisdom of Kabbalah, Avsnitt 120, Leksjon 52
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Writings of Baal HaSulam, “The Nation”, (Begynner med: “Humanity is headed slowly and gradually upward…’”), Leksjon 15
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Zohar - Inga kommentarer →

I dagens komplekse situasjon både i Israel og ellers i verden, synes det klart hvorfor Baal HaSulam insisterer på at vi først av alt må sette oss på skolebenken for å studere. Det er dette vi må gjøre, ellers kan vi ikke forholde oss til det som skjer på riktig måte.

Det betyr ikke at jeg må elske mine fiender, siden «alle må stå til ansvar for sine handlinger». Jeg har imidlertid heller ingen grunn til å hate dem. Det er bare én ting må jeg være klar over: hvordan jeg kan forberede meg selv på samhold – og på hvilke måter. Bare dette kan stanse hatet – kun gjennom denne kontakten som den øvre kraften avdekkes gjennom.

Dersom den avdekkes, helbreder vi alle disse onde kreftene. Vi har ikke noe valg. Skaperen legger et stort press på oss, siden vi ellers aldri vil komme til det punktet der den spirituelle kraften, helligheten, får herske blant oss. Uten den kan vi ikke reddes. Jeg håper at vi, sammen med presset utenfra – ovenfra – klarer å formidle dette til nasjonen. Da kommer vi til å oppnå samhold.

Dette kalles for Gog og Magogs krig. Gjennom alle nasjonene og ved å ta alle eksempler og muligheter i bruk, legger skaperen press på oss og vi må knytte oss sammen. Det er som under flukten fra Egypt: presset bare vokser og vokser, helt til vi ikke har andre muligheter – og vi flykter. Hvis ikke ønsker vi ikke å forlate egoismens slaveri, men er villige til å bli og leve med den for evig og alltid.

Derfor finnes det ingen annen utvei: Vi må gå gjennom alle «landeplagene» og presset. Jo bedre vi forstår dem, jo mindre får disse slagene materialisere seg. De blir mer interne – med innsikt, bevissthet, søken og gransking. De skjer raskere på det andre nivået. Når et slag skjer i materien, oppleves det mye tøffere og lengre.

Forskjellen mellom nivåene er slik at hele det uorganiske nivået er likestillt med én plante! Prøv å beregne forholdet: På den ene vektskålen ligger hele universets uorganiske materie – og på den andre ligger et gresstrå. Kan du forestille deg den enorme forskjellen det utgjør om vi bare hever oss ett nivå i vår gransking og korreksjon – for ikke å snakke om å rykke opp fra det animalske (bevegelige) til kommunikative nivået! Dette kan vi gjøre i stedet for å ta imot slagene som venter på oss på det uorganiske nivået.

Tenk deg hvor mange slag og hvor mye smerte vi blir nødt til å gå gjennom på det uorganiske nivået… Derfor består alt vårt arbeid nå bare av å løfte oss – og løfte oss raskere. For å klare det, må vi sette oss på skolebenken og studere, for å forstå litt av hva det er som skjer med oss og med verden – og hvorfor. Vi må forklare dette for oss selv og for hele verden. Vi har ingen andre våpen enn forklaringer, og situasjonen forplikter oss til å gjøre dette.

Fra femte del av den daglige kabbalaleksjonen 5/9/11, “The Nation”

Kategori: Bevegelsen "Gjensidig garanti", Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Israel, Kabbala disseminasjon, Krise - Inga kommentarer →

Vi må finne plass i vårt hjerte og sinn for oppriktig bekymring. Alle andre bekymringer må bli obligatoriske for meg. Jeg lever i denne verden og tar meg av saker som berører den av nødvendighet, men min sanne og opphøyde bekymring handler om det som virkelig er viktig. Jeg er tross alt et menneske og ønsker å oppnå noe. Jeg har noe som er dyrebart her i livet, i tillegg til penger og daglige problemer. Dette «noe» må vi tilegne mye større viktighet enn livets andre utfordringer.

Jeg kan arbeide, shoppe og delta i fornøyelige eller ubehagelige begivenheter. Hva jeg gjør er ikke relevant, så lenge jeg har et sted i hjertet og sinnet som jeg ønsker å nå. Dersom et slikt sted finnes, må jeg knytte vennene mine til denne bekymringen som vi ikke kan unnslippe. En gruppe er et sted der vi viser omtanke og støtter hverandre. Alle bekymrer seg slik at alle har samme tanker, samme omsorg. Jeg vil at de skal bry seg om det viktigste, for da kommer jeg også til å gjøre det.

Vårt gjensidige omsorg består av å lage en spirituell beholder, det rette ønsket, å fremme en bønn om korreksjon. Når bønnens intensitet samlet sett er kvantitativ og kvalitativ nok, kommer vi til å avdekke den øvre virkeligheten slik vi ønsker. Dette vil skje gjennom nettverket som finnes mellom oss – og slik vil vi oppnå styrke, helse, trygghet og framgang.

Den jødiske nasjonen i dag stoler mer på at et under skal skje, i stedet for å bygge opp et solid fundament. Samtidig har vi en spesiell beholder, og med dens hjelp kan vi drive bort all motgang, alle problemer og alle de som hater oss. Vi, og bare vi, har nøkkelen til framgang og et godt liv for alle. Det er nettopp på grunn av dette at hele verden og våre naboer ikke lar oss være i fred.

Vi har fått en mulighet, og bare om vi oppnår gjensidig garanti kommer vår samhørighet til å bli et globalt sentrum for godhet. Så la oss sammen sørge for at det skjer, ved å ha omsorg for hverandre med glede.

Fra første leksjon, kongressen i Acziv, 1/9/11

Kategori: Bevegelsen "Gjensidig garanti", Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Indre arbeid, Israel, Kongresser - Inga kommentarer →

Kjære venner, still gjerne spørsmål om disse utdragene hentet fra de mektige kabbalistene. Kommentarene innenfor klammene er mine.

Alle endringene skjer i ønsket, ikke i lyset

Hver for seg blir virkelighetene sett på som rent samhold og det er ingenting som endrer seg i dem. Det er meningen med «Jeg, herren, forandrer meg ikke». Det finnes ingen Sefirot og Behinot (vurderinger) i skaperen siden essensen til lyset i seg selv, skaperen, ikke kan oppnås. Det er heller slik at vurderingene kun snakker om hva et menneske oppnår gjennom dem.

– Baal HaSulam, Shamati (Jeg hørte), Artikkel nr. 3, “The Matter of Spiritual Attainment”

Spredningen av navnene skjer bare i henhold til mottakerne. Slik oppsto det første navnet, det vil si roten for skapningene, som kalles uendeligheten. Dette navnet endrer seg ikke. Alle restriksjonene og endringene skapes bare med hensyn til mottakerne, og han skinner alltid i det første navnet, «hans ønske om å gjøre godt for sine skapninger», i det uendelige.

– Baal HaSulam, Shamati (Jeg hørte), Artikkel nr. 3, “The Matter of Spiritual Attainment”

Kategori: Kabbalistiske kilder, Oppfattelse - Inga kommentarer →