Hva menes med «min venn er skjult»? Noen ganger føler jeg at en vidunderlig følelse jeg hadde, går bort, kjøles ned og forsvinner. Disse separasjonsnivåene kalles Nekudot – punkter. Vi har Taamim – smak, som føles når lyset forlater – og vi har Nekudot – punkter, sinnsbevegelser når lyset forlater. Nekudot er stedet der nye beholdere, eller ønsker, dannes. Vi studerer dette i Preface to the Science of Kabbalah og i Talmud Eser Sefirot.
Vi må se på denne gradvise forsvinningen av lyset som skapelsen av nye beholdere/ønsker, som en flørt, eller en lek. Denne avskjeden, følelsen av at lyset synes å forlate deg, er en innbydelse til å strebe etter det, å vise at du virkelig ønsker det, at du ikke vil la det forlate deg. Selv om det går bort, eller blir svakere, ønsker du å smelte sammen med det i det forestående mørket.

Gjennom denne leken danner skaperen en holdning i oss som er uavhengig av vårt ønske om nytelse. Han drar videre, men jeg ønsker uansett å være sammen med ham. Han falmer bort, men fortsatt ønsker jeg å bli i dette mørket. Denne leken handler ikke om meg. Den handler om mitt ønske om nytelse, mitt ego. Og over egoet ønsker jeg å smelte sammen med skaperen, på tross av følelsen av mørket i egoet mitt.

Dette er egoet mitt, dette er meg – og over det og tvers overfor meg er lyset. Jeg er villig til å la egoet føle mørke og tomhet. Det betyr ingen ting for meg.

Det viktigste er at jeg vet at på tross av de negative ønskene mine, det fullstendige fraværet av tilfredsstillelse i egoet, ønsker jeg å ha samhørighet med lyset akkurat i disse situasjonene. Det betyr at jeg allerede er «over fornuften», i giveregenskapen. Derfor danner lysets avskjed ønsker om spiritualitet inni meg.

Fra den sjette leksjonen, kongressen i Toronto, 18/9/11

Kategori: Indre arbeid, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Det påkreves at vi hele tiden øker hastigheten, for jevn hastighet fungerer ikke i spiritualitet. Det som fungerer er et tillegg til den vanlige hastigheten. Ut i fra dette må vi avgjøre hvordan det forventes at vi handler.

Baal HaSulam forklarer at i tillegg til de vanlige handlingene, kalles dette tro over fornuft. Vi kan ikke klare å utføre denne tilføyningen alene, med vår menneskelige anstrengelse. Allikevel prøver vi å få det til. Derfor roper vi ut til den øvre og skrikene våre tiltrekker lyset som korrigerer  til å komme over oss.

Lyset kommer ikke bare mens du holder på med noe. Det kommer når du åpner opp et nytt, tomt sted for det – da oppstår det der! Enda et nytt, tomt sted – og atter oppstår lyset. Dersom alt forblir med det samme, det vanlige, er der ingen grunn for at lyset skal oppstå, siden det allerede er ferdig med arbeidet og har utført en handling inni deg.

Derfor må vi jevnt og trutt tilføre nye, ufyllte og mørke tomrom inni oss, for å be om at kraften vil tillate oss å arbeide som om vi var fyllt med lys.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen,2/10/11, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Målet for arbeidet er å utslette egoet vårt og forsøke å knytte oss sammen. Tungsinnheten vi føler i dette arbeidet stammer fra den fraværende følelsen av betydning i arbeidet.

Alt er tvert i mot ordnet slik at jeg ignorerer det: «Hvorfor må vi knytte oss sammen med hverandre? Hvem er det vi knytter oss sammen med?» Jeg iakttar disse menneskene, ansiktene, personlighetene – og føler ingen trang til å knytte meg sammen med dem. Alt er så skjult for meg at den virkeligheten jeg ser foran meg frastøter meg fra samhold.

Derfor foreslo kabbalistene at man danner en omgivelse, en gruppe, hovedsakelig slik at den avdekker betydningen av samholdet og kjærlighet for venner. For jo viktigere samhørigheten er for oss, jo mer vil vi være i stand til å oppheve oss selv og begynne å knytte oss sammen med andre. Prøver jeg ikke å finne styrke til det, kan jeg somle rundt i årevis uten en gang å nærme meg de andre for å knytte meg sammen med dem på oppriktig vis. Og da oppnår jeg selvfølgelig ingen ting.

Jeg har hørt mange klager fra folk som har vært med oss i mange år: «Jeg har vært her i mange år, hva skjer med meg? Hvorfor har jeg ingen framgang?» Jeg svarer dem ikke, men skulle gjerne ha sagt: «Har du vært her i ti år? Det virker som om du nettop kom. Har du knyttet deg sammen med gruppen? Har du forsøkt å danne Shechina (guddommeligheten), stedet der det øvre lyset som vil avdekkes for deg skal dvele? Har du sørget for at beholderen er verdig den avdekkelsen du ber om? Dette er oppgaven du er blitt tildelt. Har du gjort det? Så hvorfor teller du år? Kanskje du har beveget deg bakover i stedet for framover, i alle disse årene?»

Folk undersøker ikke riktig anstrengelsene de gjør for å knytte seg sammen med andre. I stedet beregner de årene i følge den vanlige kalenderen, i følge jordens rotasjon på sin akse rundt solen. Men har de selv rotert flere ganger, for å nå målet? De forble akkurat slik som de var. Det viser at ikke så mye som et år er passert.

Fra sjette leksjon, kongressen i Toronto, 18/9/11

Kategori: Gruppearbeid, Indre arbeid, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Shamati #42, “What Is the Acronym Elul [1] in the Work”, Begynner med: “This is the meaning of ‘righteous at once to life’”
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

The Book of Zohar – Utdrag, Kapittel “Pekudei (Accounts)”, “Gold From Below Upward, and Silver From Above Downward ”, Avsnitt 82, Leksjon 4
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Talmud Eser Sefirot, Del 6, Kapittel 15, Spørsmål 143, Leksjon 7
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Preface to the Wisdom of Kabbalah, Avsnitt 143, Leksjon 61
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

“The Arvut (Mutual Guarantee)“
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Zohar - Inga kommentarer →