Yom Kippur og soningen i hver sjel
Meningen med hele prosessen som vi er i ferd med å gjennomgå, er å avdekke skaperen. Vi avdekker han gjennom hans handlinger mot oss. Skaperen skapte i den forbindelse et system, lover som dette systemet eksisterer og handler etter, og mennesker i dette systemet.
Deretter satte han mennesket og systemet i bevegelse. Mennesket må høre på innflytelsen fra skaperen, på hva som skjer inni han og på utsiden, siden alt dette er skaperens bevegelser. Det blir sagt at: «Det finnes ingen andre enn han».
Om mennesket sier seg enig i at alt kommer ovenfra, fra skaperen, blir han følsom for alt som skjer inni og rundt han, på en slik måte at det påvirker han. Slik prøver mennesket å forstå hva skaperen ønsker å avdekke for han.
Gjennom å analysere alle slags handlinger: gode og dårlige, de som er nær han og de som er langt borte, de som han opplever som gode eller dårlige, begynner mennesket å avdekke skaperens plan når det gjelder han selv. Når han oppdager den store avgrunnen som finnes mellom han og skaperen, hvor motsatte deres tanker er, begynner han å avdekke de to motsetningene, den ene motsatt av den andre.
På den ene siden føler han at han ønsker å handle i henhold til sin egen natur. Siden han allerede har oppdaget at det er bedre å følge den motsatte naturen, forstår han at han må handle annerledes. Slik oppdager han ondskapen inni seg, de ondskapsfulle tankene.
Han er likevel glad for dette! Jo flere synder han oppdager i sin egen natur, jo større anstrengelser han gjør for å avdekke dem, jo nærmere kommer han tross alt en ekte bønn, det vil si forespørselen om å korrigere dem. Forespørselen for korreksjon kalles «soning».
De ondskapsfulle tankene trenger ikke å forsvinne, men de må «sukres». Det vil si at vi må oppnå en ny intensjon over alle våre egoistiske ønsker som gjøres om til giverkraften.
Oppdagelsen av syndene og forbrytelsene skjer ved hjelp av det mektige lyset, lyset Hochma (visdom) som skinner mot et menneske og konfronterer han med hvor ondskapsfull og motsatt av skaperen han er. I henhold til hans anstrengelser vil han så nærme seg korreksjonen.
Alle korreksjonene, akkurat som alle våre synder, er skaperens arbeid. Til slutt vil alle syndene og deres korreksjoner, alt lyset som vi tiltrekker oss for å oppdage ondskapen og korrigere den, oppnåelseslyset, kun være for å glede skaperen. Det viser seg at ved å avdekke syndene og deres soning, oppnår mennesket en omfavnelse med skaperen og deretter likhet med han.
Fra første del av Den daglige kabbalaleksjonen 6/10/2011, Shamati #177