Å vende tilbake til det eksisterende samholdet
Vi trenger påvirkning av lyset som endrer for at vi skal bli til ett ønske, èn beholder. Hvordan kan vi fremkalle dette lyset, så det skinner på oss? Kabbalister har beskrevet de nødvendige handlingskjedene. Det har ingen betydning om disse handlingene står i direkte forbindelse med oss. Det som er viktig er at vi vekker lyset. Vi vekker det ved våre intensjoner, «den ene, enestående enheten» som finnes.
Jeg fornemmer ingen ting når jeg leser boken Zohar. Det som beskrives der er skjult for meg. Å prøve å forestille seg bilder, er det samme som å skape avguder. Alt jeg vet er dette: den «ene» jeg streber etter korrigerer de knuste beholderne, ønskene som er adskilt av egoisme. Jeg vil at den skal korrigere denne adskillelsen. Dette tenker jeg på, lenges mot og forlanger.
Det bekymrer meg ikke at jeg ikke forstår Zohar. Det står skrevet at «det er ikke de vise som lærer». Dette kalles «å studere Torah». Torah er tross alt korreksjonsmetoden (som skrevet står: «jeg skapte den onde tilbøyeligheten – og jeg skapte Torah som et krydder»). Vi oppnår den ikke med forstanden. Jeg korrigerer egoismen min og knytter meg sammen med andre, ved kraften av den «ene». I denne samlingen av ønsker oppdager jeg den nye helhetlige virkeligheten, den høyere virkeligheten.
Dette vet vi fra erfaringen hver og en av oss har, etter å ha studert kabbala i mange år. Intellektet hjelper oss ikke. En intern endring forekommer – og da begynner jeg å forstå, å fornemme og å knytte disse begrepene sammen.
For å fremkalle påvirningen til den ene som vil knytte meg sammen med hele virkeligheten, trenger jeg bare å lese om hans handlinger. Samtidig retter jeg meg mot hensikten av lesingen, påvirkningen av lyset som endrer: det fører meg tilbake til tilstanden av den ene, der det kommer fra. Det er dette som er det viktige.
Jeg tilføyer gruppen til dette (til fornemmelsen). Jeg tilføyer meg selv, hele verden og alt jeg oppfatter i min virkelighet. Alt må knyttes sammen til begrepet av «den ene, enestående enheten».
Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 27/11/11, The Zohar
Den avgjørende uken før kongressen er kommet. Dette er spesielle dager før inntredelsen av den nye tilstanden. Vi må forberede oss riktig, være sikre på at vi kommer til å motta den, være rede til å forlange den nye tilstanden. Da kommer det til å skje.
Når vi prøver å få kontakt, begynner vi å føle at vi mangler en form for hjelp ovenfra. Vi klarer ikke å gjøre det selv. Vi oppnår ikke kontakt og klarer heller ikke å synkronisere bevegelsene våre, men dette gir oss visshet om den ene som kan gjøre det for oss. Det er bare den høyere kraften!
Synspunkt
Det er ingen tilfeldighet at vi er spredt over hele jordkloden, med enorme avstander mellom oss. Vi ble med hensikt skapt slik at avstand og språk skiller oss. Derfor må vi utnytte riktig denne adskillelsen og på trass av avstanden øke samholdet oss i mellom. De som befinner seg langt borte fra oss, trenger ikke å føle at de er langt borte.
Ukentlig nyhetsbrev (engelsk)