Studentens forpliktelse er å være lykkelig
Vi må alltid strebe etter fullkommenhet! Kun når vi uavbrutt beveger oss langs den høyre linjen, utvikler vi oss. Dette uttrykkes ved glede. Vi må alltid forestille oss gode tilstander: utviklingsfasene, oppturer, begeistring, ærefrykt, skaperens storhet og betydningen av målet.
Alt vårt arbeid og all vår befatning må rettes mot det, så egoet ikke får oss til å fortvile. Det er veldig viktig.
Noen ganger synes det som om vi drukner i selvkritikk og graver oss ned i oss selv med smerte og i fullt alvor. Man kan anse det som tegn på et viktig menneske som arbeider med seg selv. Men slik arbeider du ikke med deg selv. Du ledes bare av egoismen din.
Å være seriøs vil ikke si at du går rundt med en trist mine. Det betyr at du har stor følsomhet. At du hele tiden kjenner til betydningen av målet. Du bør heve deg selv til forbildet av målet du ønsker å oppnå, slik du forestiller deg at det skal være. Da holdes du i konstant lengsel og ærefrykt for å oppnå giveregenskap overfor skaperen for å tilfredsstille ham som en du elsker.
Det sies: «Du skal ikke ha andre guder». Kan du forestille deg en situasjon der bare skaperen står foran deg som et uforanderlig mål? Da må du innta en holdning mot ham og prøve å forstå hvordan, i hvilken tilstand og under hvilken omstendighet du kan gi til ham. Det skjer bare når du er sammen med vennene, når du lenges etter å være sammen med dem. Vi har, med andre ord, et felles ønske, ett mål, der alle knytter seg sammen og tiltrekkes mot ham for å glede ham. Vi har ingenting annet å gi ham!
Å forestille seg situasjonen og å leve med denne lengselen er forhåndsstadiet der man begynner den riktige bevegelsen mot målet. Det er dette som kalles den høyre linjen.
Når den venstre linjen viser seg på motsatt side, forstår vi at den ble gitt oss for at vi skal kunne opphøye den høyre enda mer – til vi oppnår faktisk giveregenskap. Det klarer vi bare om den venstre linjen vokser – og vi kan heve oss over den.
Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 1/11/11, Writings of Rabash