Spørsmål: Om vi kun kan utvikle oss gjennom at vi hele tiden øker hastigheten, hvordan skal vi få dette til?
Svar: Vi må «øke hastigheten» på våre anstrengelser, og hele tiden forsterke dem. Hvert eneste nye nivå omfatter hele det forrige nivået i sin laveste Sefira, Malchut. Slik formerer anstrengelsene seg hele tiden.
Fra første del av Den daglige kabbalaleksjonen 26/12/2011, Writings of Rabash
Spørsmål: Som psykiater kan jeg helt klart se for meg mennesker som følger dette utdanningsprogrammet for helhetlig utdannelse i tre til fire år. Tror du at det er tidsbegrensinger her, eller vil menneskene fortsette å studere dette hele sitt liv?
Svar: Ikke før hele menneskeheten oppnår det høyeste helhetsnivået med naturen, der vi alle er knyttet opp til den internt på en bortimot instinktiv måte, der vi jobber med den sammen, ser jeg ikke for meg at vi på noen som helst måte kan gi slipp på dette arbeidet eller avvise det. Naturen vil uansett øyeblikkelig presse oss mot balanse med seg selv gjennom alle slags plager og hindringer.
Når det gjelder hva som vil skje etter at vi har oppnådd denne tilstanden, så vet jeg ikke svaret på dette. Enn så lenge, gjennom å observere denne utviklingstrenden, det vil si naturens oppførsel i henhold til oss, kan man si at den garantert vil lede oss til en fullstendig balansert tilstand.
Kommentar: Det finnes altså et slags høyere mål i denne metoden som vi til slutt vil oppnå?
Svar: Jeg tror at gjennom å gjøre dette, vil mennesket oppnå den informasjonen som ligger i dybden av sin skapning, som eksisterer som om den er utenfor kroppen. Vi eksisterer i vår kropp for en bestemt periode, mens informasjonen og dens sirkulasjon i sine ulike reinkarnasjoner er evige. Nå kommer sirkulasjonen av denne informasjonen til syne gjennom kroppen, selv om den kan vise seg på andre måter også.
Praktisk sett løfter vi oss her til et fantastisk nivå. Det hender at vi snakker om livet etter døden, eller noe lignende. Vi løfter oss likevel til nivåene som mange mennesker, som for eksempel Wolf Messing, allerede føler i denne verden.
Jeg tror at alle menneskene i hele verden kan oppnå dette. Mennesket løfter seg med andre ord over lykkens vilje, over sin egen skjebne.
Samtale om helhetlig utdannelse 12/12/11
Writings of Rabash, “What Are the Powers Which Are Needed for Work”, (Begynner med: “And, from what was said”)
Last ned: WMV Video|MP3 Audio
The Book of Zohar – Utvalg, Kapittel “Beresheet (Genesis)”, “Let There Be A Firmament”, Avsnitt 65, Leksjon 20
Last ned: WMV Video|MP3 Audio
“Introduction to the Study of the Ten Sefirot”, Avsnitt 13, Leksjon 8
Last ned: WMV Video|MP3 Audio
Writings of Baal HaSulam, “The Freedom”, “The Mind’s Control Over the Body”, Leksjon 11
Last ned: WMV Video|MP3 Audio
Rabash, «Love of Friends»(forkortet versjon): Den eneste inngangen til den spirituelle virkeligheten og å oppnå en ny fornemmelse, er når noen mennesker med et lite ønske (en mangel) om å tre ut fra egoismen samler seg. De kan allikevel ikke gjøre det selvstendig, uten hjelp utenfra. Selv om de forsøker å komme sammen for å få kontakt, klarer de det ikke. For at de skal kunne knytte seg sammen, trenger de påvirkning fra det generelle lyset. Siden det lyset kommer fra den ene, enestående og forente, forener det våre ønsker til ett eneste ønske. Hver person fornemmer en forent skapning, der vi smelter sammen i ønskene våre og blir fyllt av lyset.
Hver og èn av dem har evnen til å avdekke giveregenskapen (påvirkningskraften), men de klarer ikke å utføre det i handling. Men hver og èn av dem går inn i gruppen. Dersom hvert menneske som entrer gruppen bøyer seg for den ved å godta betingelsene, da blir gruppen til ett legeme, et eneste ønske.
Gjør alt som er i vår makt og forløsningen vil øyeblikkelig komme ovenfra, så snart vi gjør en viss innsats for å forenes. Det aller viktigste vi står overfor akkurat nå er vennenes samhørighet. Vårt eneste mål er å oppnå et slikt samhold, streben og intensjon mellom oss at det tiltrekker lysets påvirkning. Da fullfører lyset arbeidet, ved å forene oss. Anstreng dere mer og mer for å oppnå dette, for det vil oppveie for all mangelen. Når dere endelig forenes, oppnår du likhet med lyset.
Fra den virtuelle leksjonen, 27/11/11
Writings of Rabash, “These Candles Are Holy”
Last ned: WMV Video|MP3 Audio
The Book of Zohar – Utdrag, Kapittel “Beresheet (Genesis)”, “Let There Be Light”, Leksjon 19
Last ned: WMV Video|MP3 Audio
“Introduction to the Study of the Ten Sefirot”, Avsnitt 12, Leksjon 7
Last ned: WMV Video|MP3 Audio
Writings of Baal HaSulam, “The Freedom”, “The Necessity to Choose A Good Environment”, Leksjon 10
Last ned: WMV Video|MP3 Audio
Fra nyhetene til News Junkie Post: Ulike profetier om verdens undergang er forbundet med kalenderåret 2012. Verdens undergang (gresk etymologi: «å løfte et slør», eller «avdekkelse») beskrives ofte som slutten på alt. Men selve ordet etymologi motsier dette begrepet. Verdens undergang, som en kollossal avdekkelse, er et universalt sannhetens øyeblikk – et kjempeskritt inn i uutforsket område. Verden, i sin helhet, har allerede gått inn i denne unike fasen av menneskehetens historie.
Mayafolket anså ikke den skjebnesvangre datoen, 21/12/2012, som «verdens ende». I stedet oppfattet de det som overgangen fra èn tidsalder til en annen. Kjernebudskapet deres dreier seg om vår evne til å foreta et valg og enten omfavne den nye framtiden – eller å holde fast ved fortiden og stå overfor mulige forferdelige konsekvenser. I følge Mayafolket bestemmer vår motstand eller aksept av dette paradigmeskiftet om overgangen foregår i kaos og voldelig gru – eller i fred og ro.
«Mange føler intuiativt at slutten på Mayakalenderen vil føre til en endring av bevissthet. Allikevel forklares sjelden årsaken til en slik endring, hvordan den vil foregå, eller hva dens vesen er», skrev Carl Johan Calleman i mars 2010.
«Først vil folk føle et stort behov for å ta initiativ til å disseminere oppropet for bevisst sammenløp i verden,» skrev Calleman. » Paradigmeskiftet beskrives av Calleman enten som en endring av bevissthet, eller som at bevisst sammenløp allerede er på vei inn. Historiens tog har allerede «forlatt stasjonen» – og det er faktisk et ekspresstog med megahastighet. Dette paradigmeskiftet i global menneskelig historie begynte våren 2011 i den arabiske verden… Hendelsesforløpet i den arabiske revolusjonen var veldig forutsigbart, uten å henstille til Mayakalenderen, eller andre krystallkuler.
«Etter den arabiske våren har Occupy bevegelsen vist en bemerkelsesverdig tilpasningsevne og motstandsstyrke – og smitter som et virus. Den har spredt seg til det vestlige Europa, til Hellas, Storbritannia, Spania, Italia, Frankrike og Tyskland. Men enda viktigere; den er nå en makt man må ta hensyn til i imperialismens hovedsete, USA. Hovedårsaken til at Occupy bevegelsen har så mye trekkraft i USA er at en av to amerikanere, i følge nye tall fra US Census Bureau – er blitt berørt av fattigdom, eller strever med lav inntekt.
Occupy paradigmet er ikke en kunstig forventet makt, eller et merkelig astrologisk fenomen. I stedet er det en vanlig bevegelse grunnlagt på enkle prinsipp som redelighet, likhet og sosial rettferdighet. Den er grunnlagt i overbevisning om at 99% av verdens befolkning bør kontrollere midlene og styre sine egne affærer, i stedet for å la 1% styre verden på en måte som viser seg å ikke være bærekraftig og styrter oss ned i avgrunnen.
«Tyrannene, diktatorene, oligarkene og «universets mestere» i finansverdenen er brakt til vår oppmerksomhet av de 99%. Dersom de gjør motstand, vil tsunamieffekten få dem til å kollapse, eller fullstendig degradere deres makt og rikdom. Det er bare et spørsmål om tid – og det er tross alt ennå et helt år igjen til slutten av Mayakalenderen. Den globale Occupy bevegelsen er antakelig vårt beste håp, ikke som de 99%, men som mennesker, for å endre kursen og bidra til at en verden der «hunder spiser hunder»-kulturen ikke får overleve. En levemåte basert på rettferdighet og respekt for den Universale menneskerettighetsdeklarasjonen.»
Writings of Rabash, “Letter 43”
Last ned: WMV Video|MP3 Audio
The Book of Zohar – Utdrag, Kapittel “Beresheet (Genesis)”, “Let There Be Light”, Avsnitt 44, Leksjon 18
Last ned: WMV Video|MP3 Audio
“Introduction to the Study of the Ten Sefirot”, Avsnitt 9, Leksjon 6
Last ned: WMV Video|MP3 Audio
Writings of Baal HaSulam, “The Freedom”, “The Environment As A Factor”, Leksjon 9
Last ned: WMV Video|MP3 Audio
Fra læren om kabbala vet vi at alt det beste i våre personlige liv – enten vår nåværende egoisme, eller noe høyere vi streber etter, all godheten i ønsket om nytelse, eller ønsket om å tilfredsstille – enten i denne virkeligheten, eller i den øvre virkeligheten – kun oppnås gjennom samhold.
Nå oppdager vi dette gjennom temmelig vanskelige og ubehagelige former: vi støter på problemer og synker ned i krisen. Alt dette er organisert for å vise oss at vi må knytte oss sammen, siden vi ganske enkelt ikke har noen annen mulighet. Naturen presser oss og gir oss ikke annet spillerom.
Læren om kabbala tilbyr oss hjelp i slike situasjoner. Den sier: «Jeg vil hjelpe deg å oppnå samhørighet. Du ser selv at du ikke har andre muligheter. Dette er eneste måten å ordne livet.»
Tenk deg at vi ikke ønsker dette, men hvordan kan vi ellers oppnå lykke? Vi tiltrekkes av evighet, fullkommenhet, tilfredsstillelse både i denne og den framtidige virkeligheten; vi ønsker å heve oss over liv og død. Om vi laget en liste over hvordan vi ser for oss forbrukervelferd, ville den ikke bli lang – den ville inneholde ti punkt maksimum. Jeg ville henvise til nytelse, enten det er i hjerte eller sinn. Og den eneste måten å oppnå det er gjennom samhold.
Så nå oppdager vi dette på grunn av håpløshet. Kabbala er redningen. Den tilbyr ikke å omgå denne fastsatte betingelsen. Den lover ikke beskyttelse. Den lar oss ikke komme inn i den spirituelle virkeligheten gjennom bakdøren. Dette er umulig, for det henviser til en naturlov.
Allikevel hjelper kabbala oss å virkeliggjøre det på den gode måten. Ja, tilstanden er ubehagelig og smaker bittert. Men bitterheten kan vendes til søthet og ubehaget kan overkommes gjennom gjensidig innsats, musikk, en felles gledesstrøm, festlige seremonier og underholdningsprogram.
Vi har et vanskelig arbeide foran oss; vi må gjennomgå en indre endring. Det kan sammenlignes med noen som er villig til å undergå en operasjon, for han vet at livet blir bedre etterpå.
Læren om kabbala hjelper oss gjennom denne operasjonen som kommer til å forandre oss fullstendig. Vår tankemåte, vår oppfattelse og forståelse av virkeligheten, alle våre handlinger og våre mål, våre sinn og våre sansemekanismer – alt dette må endres. Vi må ta ut det gamle programmet og innsette et nytt.
Kabbala forklarer at de grunnleggende egenskapene ikke endres. Dine medfødte egenskaper og oppnådde ferdigheter vil fortsatt være der. Du endrer bare programmet som bestemmer hvordan du oppnår ulike mål i livet. Og da vil du plutselig se at du kan virkeliggjøre alle sammen.
Nå føler du deg skuffet og hjelpessløs, fordi du har feil program. Du må oppdatere det, for å kunne oppnå alt det beste du nå ønsker deg.
Og gradvis begynner du å ta dine første skritt. Endringene forårsakes ikke av naturlig press eller lidelse som kommer ovenfra, der naturen avdekker problemer og feil og tvinger oss til å rømme. Når vi føler at vi holdes tilbake, retter vi oss mot den neste tilstanden.
Som Baal HaSulam sier; vi er ikke i stand til å forbli i den nåværende tilstanden når den blir uholdbar. Vi går inn i den nye tilstanden uten valg. Den nye tilstanden tiltrekker oss ikke. Hadde den gjort det, ville vi ha valgt den. I følge vår natur holder vi ut så lenge vi kan og er bare villige til å foreta en forandring når vi har nådd smertegrensen.
Selv da er ikke situasjonen den mest behagelige. Det er som om vi ble nødt til å flytte, forlate hjemmet med alle våre eiendeler, ankomme det nye stedet og assimileres der… Disse endringene medfører ubehag. Men lidelsen tiltar så mye i styrke at vi tvinges til å utføre denne «flyttingen». Slik foregår framgangen i den menneskelige utviklingen.
På den andre siden, åpner kabbala opp for nye horisonter og viser oss hvor godt livet er der framme. Naturens mål er tross alt ikke å presse oss med slag, men den skaper betingelser der vi selv kan utvikle oss mot godhet.
I sredet for press bakfra, vil vi da føle at vi blir tiltrukket forfra. Det er til stor hjelp. Tidligere følte vi at toget vårt ristet som følge av hostingen fra motoren bak. Nå føler vi en annen motor som trekker oss forfra.
Kabbala sier at utviklingen vår i det 21. århundre virkeliggjøres gjennom samhold. Det har aldri tidligere skjedd. Tidligere utviklet alle seg individuelt. Nå er tiden for samhold, for å inkluderes i hverandre, for at alle oppnår en felles beholder inni seg. Da vil alle vokse på samme nivå, som skrevet står: «Individet og allmennheten er lik». Alle vil føle likhet med uendeligheten, den øvre kraften og oppfatte og omfavne hele virkeligheten i seg selv.
Vi må oppnå en ny kraft for å virkeliggjøre det – giveregenskapen, samhold og gjensidig inkludering med andre. Derfor ledes vi til en gruppe, tilstanden for den første foreningen, selv om denne foreningen er ekstern. Den er allikevel en forening av mennesker som oss selv, som streber mot det samme målet.
Når vi leser Zohar, lenges vi mot denne kraften som tiltrekker oss og vi gjør en innsats for å knytte oss sammen. Vi hjelper denne kraften, deltar i prosessen – og rykker slik framover mot målet, i stedet for å gjøre det under press av lidelse. Vi vender oss fra lidelsens vei til lysets vei.
Zohar beskriver hva lyset gjør med oss. Når vi tenker på samhold og lenges mot lyset, blir derfor lesingen til en indre, spirituell innsats. Det er som et barn som prøver så godt han kan i leken, eller en voksen som gir alt for å oppnå suksess. Her prøver vi å utføre en viss handling. Men denne handlingen er ikke fysisk – den er intern. Og når den virkeliggjøres, føler vi resultatet – og resultatet er også internt.
Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 30/11/11, The Zohar
Spørsmål: Hva vil det si å være som skaperen?
Svar: Det står skrevet: «Som han er barmhjertig, er dere barmhjertige. Som han er medfølende, er dere medfølende.» Vi må gradvis avdekke inni oss samhørigheten mellom hverandre. Det kalles å være som skaperen. Vi har ingen andre eksempel. Skaperen lar oss ikke få noen fornemmelse av seg. Han har ikke sendt oss bilder eller en dokumentarisk film om seg selv. Vi har ingen annen mulighet enn å forestille oss ham gjennom våre liv.
Og de som allerede har oppnådd skaperen, sier at hans eksempel i våre liv og at den formen som er nærmest ham i likhet, er samhørigheten i vennegruppen. Det er dette spesielle samholdet artiklene om gruppen veileder oss til.
Fra den daglige kabbalaleksjonen, 14/12/11, Writings of Rabash
Ukentlig nyhetsbrev (engelsk)