Inlägg i kategori ''

En billett til framtiden

Spørsmål: Hva får vi ut av å lese boken Zohar, hvis vi foreløpig ikke forstår noe av det vi leser?

Svar: Kraften som ligger i boken Zohar avhenger ikke av hvor mye vi forstår. Det som har betydning er hvilket nivå den som skrev boken var på, hvor sterk intensjonen hans om at et spesielt lys ville skinne på den som leser boken var, og i hvilken grad vi klarer å benytte oss av dette lyset. Det har ingenting med forståelsen av boken å gjøre. Du trenger ikke forstå noe i det hele tatt.

Hvis jeg skal fra A til B, velger jeg å reise på beste og mest tilgjengelige måte. Jeg kan reise med  tog, fly, bil eller en kamel. Det spiller ingen rolle. Hovedsaken er at jeg synes at transportmiddelet er bra og komfortabelt.

Zohar er det beste, mest bekveme, mest effektive og det kraftigeste verktøyet for dem som ønsker å komme noen vei. Jeg får forklart hvordan jeg skal bruke den. Jeg vet jo for eksempel heller ikke hvordan en flymotor fungerer, istedet bare kjøper jeg en billett og setter meg på flyet.

Det er på samme måte med dette. Ikke før jeg er underveis på reisen og til slutt når endemålet, begynner jeg å forstå hva som foregår. Jeg vet for eksempel ikke hvordan det er i New York hvis jeg flyr dit for første gang. Jeg vet ikke engang hvor det er. Jeg vet ingenting! Jeg har bare hørt om stedet, men jeg vet ingenting om det. Jeg benytter meg av et transportmiddel som tar meg frem. Jeg stoler på de menneskene som allerede har vært der og som vet hvordan de skal bruke transportmiddelet. Jeg går ombord, kommer frem til reisemålet og først da forstår jeg hva New York er.

Prinsippet er det samme, det er ingen forskjell. Til og med i vår verden, når det kommer til fysiske ting, opptrer vi på samme måte. Så hvorfor tror du det er annerledes med det åndelige?

Den daglige kabbalaleksjonen 14/12-2011 The Zohar 

Den daglige kabbalaleksjonen 18.12.2011

Writings of Rabash, “Love of Friends
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

The Book of Zohar – Utdrag, Kapittel “Beresheet (Genesis)”, “Let There Be Light”, Avsnitt 32, Leksjon 14
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Talmud Eser Sefirot, Avsnitt 1, Leksjon 1
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Writings of Baal HaSulam “The Freedom”, “Freedom from the Angel of Death”, Begynner med: “I have already brought you”, Leksjon 4
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Nittini pluss en

De tingene som vi ser i denne verden, som for eksempel samfunnet, omgivelsene og menneskeheten, er speilbilder på vår uendelige tilstand som vi enn så lenge ser gjennom et filter med egoistiske øyne. Det er slik vi ser den uendelige virkeligheten der vi allerede eksisterer.

Om mennesket begynner å knytte seg opp til skapelsesmålet, ønsker å oppnå skaperen og bli som han når det gjelder egenskaper, må han ta del i et samfunn og bruke det for å utvikle seg. Mitt mål om å oppnå skaperen, identifisere meg med han og knytte meg opp til han, bestemmer hele min holdning til samfunnet, mine venner og meg selv.

Dette har sammenheng med den delen av menneskeheten som har «punktet i hjertet». For det første forplikter dette punktet en til å oppnå skaperen, og man kommer til gruppen på grunn av dette. Da lærer mennesket seg at for å kunne oppnå skaperen, må han knytte seg sammen med andre fordi det er slik vi utvikler vårt ønske om å gi. Vi vil avdekke skaperen gjennom ønsket om å gi, som vi vil oppnå gjennom gjensidig utvikling av hverandre.

Det finnes også en del til i samfunnet, de nittini prosentene, der punktet i hjertet ikke har våknet opp ennå, og de føler ikke behovet for å oppnå skaperen. De streber ikke mot han. Livets problemer er det eneste som driver dem, og disse problemene må samsvare med vår utvikling. De er konsekvensen av mangelen på samhold mellom mennesker.

De vil føle behovet for å knytte seg sammen til en stor og vidtfavnende menneskehet, ikke bare en gruppe. De trenger bare å vite den rette måten å knytte seg sammen på til et ensartet, samlet samfunn som kun har som mål å oppnå stabilitet, sikkerhet og fysisk tilfredshet.

Fordi disse to gruppene eksisterer sammen, den ene inni den andre, vil den første gruppen (som streber mot skaperen og har knyttet seg sammen på grunn av spirituelle problemer og behov, ikke på grunn av problemer i det fysiske livet) utstråle sine verdier til den større gruppen, og gjør at den tenker at det finnes viktigere mål enn bare dette livet. Det er mer å vinne.

Da vil den andre gruppen, de nittini prosentene, plutselig begynne å føle et høyere mål og et behov for å oppnå det. Slik avanserer den. Til slutt vil disse to gruppene begynne å komme nærmere hverandre. Selv om de har ulike mål, vil den andre gruppen, menneskeheten, plutselig oppdage en mulighet til å oppnå et evig, helt og perfekt liv som til og med er høyere enn det tidligere materielle idealet. Da vil de akseptere dette nye ønsket.

Til slutt vil alle derfor oppnå samhold og komme tilbake til ett helhetlig system slik det var i begynnelsen av skapelsen.

Fra første del av Den daglige kabbalaleksjonen 12/12/2011, Writings of Rabash

Tilbake til samholdet

Spørsmål: Hver gang jeg møter vennene, etter kongressen, føler jeg mer og mer begeistring og beundring – enkelte ganger får det meg til å felle tårer. Er dette lykken – oppturen?

Svar: Etter kongressen har vi, uten tvil, fått et annet forhold til samholdet. Nå er det lettere å vende tilbake til det, det ble følelsesladet og tiltrekkende og føles ikke lengre kunstig, som det gjorde tidligere.

Vi oppnådde denne spirituelle tilstanden, begynnelsen på det spirituelle nivået. Nå må vi gjøre litt ekstra innsats, slik at den kan trenge inn og «kjøttet» kan få vokse på dette punktet, til ønskets tykkelse. I den tykkelsen vil vi da fornemme den faktiske spirituelle virkeligheten.

Alle må anstrenge seg og gjøre en innsats for å vende tilbake til den samme betydningen av samhold som allerede trengte gjennom i fornemmelsen. På tross av følelsen av avvisning, eller andre følelser jeg har i dag, prøver jeg å vende tilbake til den virkeligheten vi oppnådde.

Hvorfor? – Kanskje for å få en god følelse. Eller for å gå videre forover, om det så skulle være uten gode følelser. Kanskje jeg føler at jeg skylder mine venner dette, fordi vi er i gjensidig ansvar og garanti.

Belønningen kan variere, men som regel trenger vi alle å tiltrekkes mot samholdet. Det viktigste er å alltid lenges mot det, uansett hvordan den nåværende tilstanden din er.

Fra den daglige kabbalaleksjonen, 16/12/11, Baal HaSulam, «The Peace»

Den daglige kabbalaleksjonen 16.12.2011

Writings of Rabash, “They Helped Every One His Friend
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Preface to The Book of Zohar, Avsnitt 22, Leksjon 10
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Writings of Baal HaSulam, “The Peace”, “Third Method: Multiple Gods”, Leksjon 4
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Spredning er vår garanti

Noen tror at de ved å laste ned leksjonene våre, ved å lese bloggen min og ved å utveksle e-post, deltar i den generelle framgangen. Faktisk så er ingen utøvende deltakelse involvert her.

Jo mer du sprer budskapet vårt i verden – jo mer framgang vil du oppleve. Det må du ikke glemme. Dersom du ikke er involvert i disseminasjon, står du på stedet hvil, du får ingen framgang. Du må ta et oppgjør med handlingene dine, ved dagens slutt; har du gjort noe, eller ikke? Bare konkrete handlinger kan måles. Forvent ikke at andre skal gjøre dem for deg.

Å være medlem i Bnei Baruch vil si å spre læren om kabbalas, eller Arvuts (gjensidig garantis) budskap, å utføre virkelig arbeide og å kunne rapportere innsatsen. Bare å laste ned en leksjon har ingen verdi.

På kongressen oppnådde vi samholdets punkt. Det oppnådde vi fordi hele verden krever at vi gjør det. Spørsmålet er om vi er rede til å lystre dette kravet? Kan vi lede dem videre og gi dem korreksjonens og samhørighetens metode? Framgang vil kun oppleves om vi oppfyller denne oppgaven.

Skapelsens mål er at hele verden opplever framgang – og ikke bare vi. Vi er den generelle framgangens middel. Dersom middelet fullfører oppdraget er det greit – det rykker da framover med alle andre. Om det ikke gjør det, finnes andre midler. Vi har ingen garanti.

Se på grupper som ikke disseminerer, eller rettere sagt, hva som er igjen av dem. Hvordan kan du ha framgang uten å følge rådene til kabbalister som har oppnådd skapelsens lover? Dette er ikke bare min lunefulle idè, det står skrevet i kildene.

Vær derfor oppmerksom på at du ligger etter i spredningen din, i forhold til verdens framgang – og fremdeles leter du etter unnskyldninger. Men det finnes ingen unnskyldning. Vi snakker om konkrete handlinger som ikke har noe som helst å gjøre med ens personlige nåværende tilstand av oppturer og nedturer.

Ikke vent på initiativ fra hovedgruppen. Dette er metoden, dersom du ønsker framgang.

Inntil nå hadde vi mulighet til å rykke framover, men vi har ingen garanti for det i framtiden. Vi opplever framgang kun takket være spredning. Det er vår garanti. På slutten av hver dag må vi derfor spørre oss selv: hva har jeg gjort for verden i dag? Verden trenger det – og skaperen har klargjort alt på denne måten: læren om kabbala ble avdekket for meg, bare for at jeg skal spre den til andre, på èn eller annen måte. Jeg er tilretteleggeren, mellomleddet. Ellers vil ingen ting skje.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 12/12/11, Writings of Rabash

Den daglige kabbalaleksjonen 15.12.2011

Writings of Rabash, “What Does the Rule ‘Love Thy Friend as Thyself’ Give Us?”
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

The Book of Zohar – Utdrag, Kapittel “Beresheet (Genesis)”, “And the Land was Tohu (Chaos)”, Avsnitt 25, Leksjon 13
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Talmud Eser Sefirot, Del 3, Kapittel 1, “Ohr Pnimi”, Avsnitt 30, Leksjon 2
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Writings of Baal HaSulam,The Freedom”, “The First Reason: The Source, The First Matter”, Leksjon 3
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Forbildet på balanse

Kjærligheten som avdekkes for oss i læren om kabbala er et naturprinsipp. Vi må se på det som den fundamentale kraften. Uten den ville ingen livsform kunne oppstå.

To gjenstander eksisterer kun i egenskap av gjensidig påvirkning, gjensidig medfølelse, balansen mellom dem i forhold til likhet i form og gjensidig tiltrekning. Selv på det uorganiske nivået eksisterer motsatte deler – protoner og elektroner – sammen i et system som kalles et atom, en molekylie osv.

Når de knyttes videre sammen, begynner de å arbeide sammen på det organiske nivået – med fotosyntese og andre mekanismer de har iboende i seg. En utveksling av substanser og systemer tilslutter seg – og mellom dem oppstår en gjensidig kalkulasjon med hensyn til de andres interesser. De har tross alt ikke noe eksistensgrunnlag uten to krefter: tiltrekning og frastøtelse, mottakelse og påvirkning (giveregenskap).

Videre, på det animale (levende) nivået, eksisterer ikke disse systemene av mottakelse og påvirkning sammen innenfor en enhet. Her befinner de seg mellom ulike kropper som må forene seg og knytte seg sammen for å produsere etterkommere. De er avhengige av hverandre, hjelper hverandre – og livet fortsetter i egenskap av det.

Selv om det foreløpig skjer instinktivt, som følge av naturens gang, ser vi allerede hvordan to motsatte krefter påvirker hverandre i balanse. I sin helhet er hele komplekset av det uorganiske, organiske og levende nivået i naturen fullstendig i balanse og alle delene er avhengige av hverandre.

Mennesket, derimot, er veldig forskjellig fra disse systemene. Tiltrekningskraften, mottakeregenskapen er sterkt dominerende og blir til en ond egenskap som ikke er i balanse med godhetens egenskap. Dette skiller mennesket fra det animale nivået. Det viser seg nøyaktig i den onde egenskapen innprentet i oss, som ønsker å forbruke mer og mer, å tilegne seg og å herske. Som resultat blir vi sterkere enn naturen, selv om dette i virkeligheten er en smålig fordel.

Naturen er tross alt vis – og de to motsatte kreftene i den er balanserte. For å forårsake generell framgang aktiveres disse kreftene, den ene etter den andre, for å utvikle dem og samtidig ivareta den generelle balansen. Mennesket, derimot, tårner over det animale nivået, over balansen – som et spir – og hever seg eksponientelt høyere og høyere.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 13/12/11, Writings of Rabash

Samholdets punkt er i Machsom (barrieren)

Spørsmål: Hva er samholdets punkt, som vi oppnådde på kongressen? Kan du beskrive det mer detaljert? Hvor befinner det seg i forhold til Machsom (barrieren som skiller oss fra det spirituelle)? Hvordan fornemmes det? Hvordan kan man vite at man føler det? Hvordan kan man bestemme seg for å holde fast ved det?

Svar: Dette punktet befinner seg i selve Machsom. Det er samhørigheten mellom hele verdensgruppen vår – som består av tusenvis av mennesker som ønsker å være knyttet sammen og forsøker å oppnå kontakt med hverandre gjennom alle mulige forbindelsesformer. Målet for kontakten vår er å nå en gjensidig påvirkning som kalles «gjensidig garanti».

Vi er rede til å støtte hverandre, å ha omtanke for hverandre og å ivareta det felles Kli`et mellom oss. Det vil si at vi er rede til å styrke hverandre og ønsker at alle må vekkes. Her finnes ingen konkurranse, eller rivalisering, der jeg ønsker å bli sterkere på andres bekostning og ikke ha omtanke for dem. Tvert imot, ønsker jeg at alle må bli sterkere og at mine venner, som i dette tilfellet blir som mine barn, først får fornemme resultatet av innsatsen min.

Når det gjelder gruppen, er jeg nødt til å fornemme meg selv i følgende tilstander:

1. Jeg tar vare på dem, som om de skulle være de nederste, slik en mor tar vare på sine barn – eller skaperen tar vare på  skapningen.

2. Jeg forholder meg til dem som de mektige og anser dem som de mektigste menneske i vår generasjon. Jeg er rede til å stå til tjeneste for demog  gjøre alt for dem, for å motta styrke og målets betydning fra dem.

3. Jeg ønsker å være deres venn, deres likemann, hverken høyere eller lavere – og for oss alle til å knytte oss sammen i èn «omfavnelse».

I denne «omfavnelsen» oppnår vi en sammensmelting av ønskene våre. Fra disse tre relasjonene til hverandre oppnår hver og èn av oss – og alle samlet – ett ønske, èn tanke og ønsker at skaperen må fylle oss.

Men her oppdager vi at vi ikke er tilstrekkelig sammenknyttet. Det gjenstår ennå noe som vi må knytte sammen. Da forlanger vi at lyset som endrer må forenes og fylle oss. Det er dette arbeidet vårt består av.

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 11/12/11, The Zohar

Den daglige kabbalaleksjonen 14.12.2011

Writings of Rabash, “Love of Friends
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

The Book of Zohar – Utdrag, Kapittel “Beresheet (Genesis)”, “And the Land was Tohu (Chaos)”, Avsnitt 23, Leksjon 12
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Talmud Eser Sefirot, Del 3, Kapittel 1, Leksjon 1
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Writings of Baal HaSulam,The Freedom”, “Pleasure and Pain”, Leksjon 2
Last ned: WMV Video|MP3 Audio