Spørsmål: Under leksjonen sa du at det viktigste for dine studenter nå er å utvikle denne følelsen som nå er født mellom dem (det felles ønsket om den gjensidige giverkraften) som allerede eksisterer uavhengig av oss, for seg selv, akkurat som et nyfødt barn som er atskilt fra sin mor. Hva må våre neste handlinger være?

Svar: Nå trenger vi bare å strebe etter å utvikle det nyfødte ønsket ved å bruke egoismen som har oppstått inni oss. Vi må legge den til vår felles samhørighet og slik styrke den, akkurat som en atlet som blir sterkere ved å benytte motstanden som finnes i hans sportsutstyr.

Spørsmål: Samholdet blir realisert gjennom den mannlige delen av vår verdensgruppe. På hvilken måte tar den kvinnelige siden del i dette?

Svar: Den kvinnelige siden støtter mennene i dette, forplikter, styrker og forsikrer dem. Den er også aktivt engasjert i å spre ideen om gjensidig garanti, den helhetlige samhørigheten som eksisterer i hele menneskeheten for 99 % av befolkningen, det vil si publikum generelt.

Kategori: Gruppearbeid, Indre arbeid, Kongresser, Kvinner, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Tidligere var det slik at det kun var de som ønsket å forstå meningen med livet og hensikten med det hele som kom til kabbala. De lurte på hvorfor vi blir født, hvorfor vi dør, og hvorfor vi må gjennomgå så mange vanskeligheter i livet.

Mennesket ønsker å få greie på dette, og selv om man er velstående materielt sett, vil han fortsatt bære med seg disse spørsmålene fordi de kommer fra det kommuniserende nivået, ikke det animalske. Mennesket er ikke som en hund; om man plasserer det på et femstjerners hotell vil han fremdeles ikke føle at han har det bra og vil likevel ønske seg noe mer for sjelen.

Dette ser vi helt tydelig i Europa. Før krisen brøt ut hadde de rikeste og mest utviklede landene de høyeste selvmordsstatistikkene. Nå som disse landene opplever en krise, vil selvmordstallene reduseres. Menneskene vil igjen begynne å sette pris på livet og nye ønsker vil vekkes. Selv et lite ønske om forbedring vil gi menneskene en følelse av liv.

Uansett hvilket velstandsnivå mennesket befinner seg på, opplever man alltid smaker gjennom kontraster. Menneskene liker å minnes tidligere lidelser da de sultet, og hvilken smak de opplevde av et gammelt stykke brød fordi smaken er avhengig av mangelen.

I dag er kabbala for alle, ikke bare for de som ønsker å oppnå en opphøyet visdom, men for alle som faktisk ønsker seg et bedre liv. Krisen har spredt seg over hele verden. Ondskapen har blitt global, ikke lokal eller nasjonal slik den var i tidligere generasjoner. På grunn av dette søker menneskene årsaken til denne ondskapen.

Tidligere generasjoner led også mye, men dette var lidelser på de uorganiske, organiske og animalske (kroppslige) nivåene. Dagens problemer er verdensomfattende og påvirker alle, derfor tvinger den menneskene til å lete etter svar. Det er derfor mennesker kommer til kabbala for å forbedre sin situasjon. Her blir de møtt med en forklaring som kort oppsummert kan sies i én setning: Du kan kun nyte det å gi, kun gjennom kjærlighet for andre!

Mennesket ønsker å nyte tusenvis av ulike ting i denne verden, men får følgende beskjed: Beklager, men festen er over, og du vil ikke kunne nyte det. Faktum er at nytelsen før dette kun ble brukt som et agn, for å vekke deg for å kunne øke ditt ønske. For å få dette til ble du gitt underholdning, biler, reiser og ulike andre fristelser slik at du skulle ønske å nyte mer og mer.

Nå er alt dette over. Du vil ikke få en anledning til å nyte mer. Krisen vil frata deg alle materielle nyanskaffelser, og det vil ikke være noe igjen. På den andre siden slutter en helt å føle noen som helst nytelse. Selv om du er i stand til å betale og nyte alt som er mulig, vil du ikke føle at det smaker noe.

Dette er utviklingsnivået som vi nærmer oss nå uten å være klar over det, og til slutt viser det seg at vi ikke er i stand til å nyte. Dette er det egentlige problemet i verden! Alt finnes i overflod, og vi er i stand til å oppnå en så god materiell framtid at alle vil kunne få alt de trenger: hus, ferier, god mat og så videre. Det er likevel slik at menneskene ikke vil finne glede i et slikt liv.

Vi nærmer oss en tilstand der nytelsen kun kan være felles og global. Det gjensidige samholdet mellom oss som nå blir avdekket gjelder ikke penger, men nytelse! Jeg vil ikke være i stand til å ta imot nytelse før jeg klarer å tilfredsstille deg.

Likevel hater jeg deg og er klar for å rive deg i fillebiter! Hvordan kan det ha seg at jeg skal tilfredsstille deg før jeg tilfredsstiller meg selv? Betyr det at jeg må elske deg først? Det er rett og slett helt forferdelig! Uten det kan jeg likevel ikke nyte livet eller føle, selv bare litt, at jeg har noe mer enn et hundeliv. En hunds liv er et liv der jeg kun tilfredsstiller mitt eget ønske, men ikke føler noen nytelse. Jeg har alt jeg trenger hele tiden, men likevel føles det som om jeg ikke har noe som helst.

Disse tilstandene blir avdekket for oss fordi det menneskelige nivået av ønsker blir avdekket inni oss, og det er høyere enn de uorganiske, organiske og animalske nivåene. Slik kan det ha seg at vi har alt vi ønsker oss i den materielle virkeligheten, og likevel føler at døden er bedre enn dette livet.

Fra første del av Den daglige kabbalaleksjonen 25/11/2011, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Indre arbeid, Krise - Inga kommentarer →

Writings of Rabash, “Concerning Love of Friends”
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

The Book of Zohar – Utdrag, Kapittel “Beresheet (Genesis)”, “And the Land was Tohu (Chaos)”, Avsnitt 18, Leksjon 11
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Talmud Eser Sefirot, Del 2, Kapittel 1, “Igulim and Yosher”, Leksjon 1
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Writings of Baal HaSulam, “The Freedom“
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Zohar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Etter leksjonen føler jeg en enorm avstand og avvisning som jeg aldri tidligere har opplevd. Kan dette være et resultat av at jeg ikke jobbet på riktig måte under kongressen?

Svar: Etter denne typen samhold og dette løftet som vi følte under kongressen, så vil det være riktige tilstander om mennesket i etterkant føler avstand, avvisning og forvirring. Motstanden fra vår egoistiske natur er nødt til å øke, og for å motvirke den må vi kjempe imot disse tilstandene.

Om vi opprettholder oss selv i det samme samholdspunktet som vi nå har opnådd, vil det begynne å vokse ved hjelp av vår egoisme som er knyttet opp til det. Vi har mottatt et eksempel, og vi må leve i den samme inspirasjonen. Vi inneholder allerede en tilstand som kalles «samhold», som vi har oppnådd under kongressen i sin klareste og mest livlige form. Jeg må opprettholde denne tilstanden, forsøke å beholde den i hvert eneste sekund av livet mitt.

Jeg vil riktig nok nå umiddelbart få en rekke forstyrrelser, men de er ment for at jeg skal styrke meg selv mer i det samme punktet som jeg oppnådde under kongressen. Da vil dette punktet vokse på grunnlag av alle disse forstyrrelsene. De vil tre inn i det og støtte det ved hjelp av min egen innsats. Da vil dette punktet utvide seg. Det slik jeg utvikler dette punktet til det oppnår størrelsen til det første spirituelle nivået. Jeg har ikke noen annen mulighet til å utvikle meg spirituelt, kun ved hjelp av forstyrrelsene, «hjelp mot meg selv».

Fra Den daglige kabbalaleksjonen 12/12/2011, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Kongresser, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Rabash, Brev 8: Så snart jeg oppnår den givende egenskapen, vil gnister av  kjærlighet umiddelbart begynne å skinne inni meg.

Først oppnår vi giverkraften, lyset Hassadim (barmhjertighet), og deretter kler kjærlighetens lys, lyset Hochma (visdom), seg inn i det.

Hjertet begynner å lengte etter å knytte seg sammen med vennene mine, og det virker for meg som om øynene mine kan se vennene, ørene mine kan høre deres stemmer, hendene knytter seg sammen, føttene danser i en sirkel av kjærlighet og glede sammen med dem, og jeg går utover mine fysiske grenser. Jeg glemmer den store avstanden mellom mine venner og meg selv, og mil på mil med utstrekt land skal ikke stå imellom oss. 

Det er som om vennene mine står rett inni hjertet mitt og ser alt som skjer der, og jeg skammer meg over mine smålige handlinger mot vennene mine. Deretter trer jeg ganske enkelt ut av de fysiske beholderne, og det virker for meg som om det ikke finnes en virkelighet i verden bortsett fra vennene mine og meg. Selv «jeg»-et er til og med utslettet og er smeltet sammen med og blandet inn i mine venner, helt til jeg står og erklærer at det ikke finnes noen virkelighet i verden – bare vennene. 

Rabash skriver dette fra en spirituell oppnåelse. Det er nøyaktig slik vi kan oppnå spirituell virkelighet: Det finnes ikke noe i det som kommer fra vår nåværende forståelse – bare vennene våre. I tillegg refererer det ikke til ansiktene som befinner seg foran øynene mine i dag, men til en spesiell indre kraft som jeg finner i vennene mine, en unik gnist som de alle har fått ovenfra. Disse gnistene er venner av mine gnister. Vi knytter dem sammen til en gruppe.

Rabash, Brev 40: Når man begynner å føle kjærlighet for sin venn, vil glede og nytelse umiddelbart begynne å vekkes i han… Hans venns kjærlighet for han er nytt for han…

Han avdekker plutselig dette, og før visste han ikke dette, trodde ikke på det, var ikke klar for å akseptere det. Vårt problem handler ikke så mye om kjærlighet for vår venn, men å føle kjærligheten fra han. Vi motsetter oss også denne kjærligheten fordi den pålegger oss visse forpliktelser. Når jeg avdekker en ny følelse som en venn har for meg, kan jeg likevel ikke lenger ignorere den. Slik begynner min venn å «kjøpe» meg, og knytte meg til seg.

…han visste alltid at han var den eneste som var bekymret for om han selv hadde det bra. I det øyeblikket han oppdager at hans venn bryr seg om han, vekker dette derfor uendelig glede hos han, og han klarer ikke lenger å bry seg om seg selv…

Han kan ikke lenger fortsette å ta vare på sine behov slik som før. Det står skrevet i artikkelen «Arvut (Gjensidig garanti)» at når jeg er sikker, vil jeg føle at andre elsker meg, og jeg vil ikke lenger bekymre meg for meg selv uten forbehold.

Dette er ikke bare en tilleggsstyrke som tillater meg å gjøre nye kalkulasjoner og å slutte å tenke på meg selv. I det øyeblikket jeg føler hvor mye mine venner elsker meg, vil jeg totalt avvise egenkjærligheten. Det virker som om jeg glemmer meg selv; jeg slutter å se meg selv. Kjærlighet som kommer fra utsiden, fra vennene mine, overvinner meg og bærer meg ut av mine egne begrensinger – til dem.

…og han kan ikke lenger bry seg om seg selv siden mennesket kan slite kun der det føler en nytelse. Siden han begynner å føle nytelse i det å bry seg om sine venner, kan han naturlig nok ikke tenke på seg selv.

Dette er uunngåelig: Om jeg ønsker å hjelpe min venn til å ikke bry seg om seg selv, må jeg vise han at jeg tar vare på alle hans behov. Slik vil han «pr definisjon» avvise seg selv. På denne måten tar jeg han ut av hans egoisme.

Instruksjoner eller tradisjonell undervisning vil ikke hjelpe her. Mennesket må få oppleve kjærlighet; dette vil skille han helt fra sine egne behov.

Kan kjærlighet vekke et ønske i mennesket om å avvise sin egen virkelighet? Det står skrevet: «Kjærlighet knuser vanen». Kjærlighet adlyder ikke sinnet. Først når det er en slik kjærlighet mellom vennene, vil alle leve i en virkelighet som bare er god, uten bekymringer for seg selv. Mennesket føler hvordan han oppnår den givende egenskapen, og deretter, i henhold til loven om likhet i form, knytter han seg til evig tid sammen med den øvre, den perfekte giveren…

Dette viser til den sterkeste kraften i naturen, det å jobbe med kjærlighet i to retninger. Det er kun mulig å kontrollere vårt liv fra to sider og forplikte mennesket til å elske ved å vise han kjærlighet på en bestemt måte, selv uten en motsatt kraft av press og undertrykkelse.

Kjærligheten kommer til oss fra skaperen på samme måte, men det er som om han leder oss langs den spirituelle veien med to «tømmer»: lidelse og nytelse. De kommer begge fra kjærlighet. Om jeg ønsker å hjelpe noen, kan dette derfor kun skje ved å forsterke min kjærlighet. På denne måten forplikter jeg mennesket til alt som er pålagt.

Det er derfor det står skrevet: «Kjøp deg en venn». Man sier «kjøp» i betydningen at man alltid skal gi han kjærlighet, og at du da vil se hvordan han blir knyttet til deg. Du «oppnår» han, dere blir lenket til hverandre, og du avler det samme svaret i han. Til slutt vil hver og én av oss bli inkludert i alle de andre.

Når alle vennene blir inkludert i hverandre, vil hver og én av dem få en hel beholder av uendelighet, en fullstendig sjel. På denne måten oppnår vi ikke bare vår individuelle rot, men også hele Malchut i den uendelige virkeligheten med alle lysene fra NRNHY, den sterkeste kraften i hele virkeligheten.

Fra leksjon 8, Verdens Arvut-kongress 8/12/2011

Kategori: Gruppearbeid, Indre arbeid, Kongresser - Inga kommentarer →

Writings of Rabash, “Purpose of Society”
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen - Inga kommentarer →

Spørsmål: Vi nærmer oss siste runde før kongressen. Hvordan skal vi klare å holde på intensjonen?

Svar: For det første er det ikke slik at vi skilles ad; vi er alle sammen. Fra i dag av må vi forberede oss maksimalt på samhørighet; vi må la samholdet løfte seg og leve i det nå. I motsetning til en forelesing på skolen, begynner ikke kongressen når klokken ringer. Den svever allerede over oss, og alle våre venner over hele verden føler det allerede. Vi må forberede oss mer og mer. Vi må gjøre en innsats for å oppnå samhold, og hver eneste dag må være en oppnåelse for oss akkurat som i Arava-ørkenen.

Det vil selvsagt også komme nedturer. Vi har aldri hatt en vellykket første dag under kongresser. Selv etter følelsesutbruddene under det kulturelle programmet, ønsket ikke folk å komme tilbake neste morgen. Dette er bra. Det kan ikke være annerledes.

La oss derfor håpe på at vi i løpet av de neste dagene vil gå gjennom alle nødvendige forberedelser, også forstyrrelsene, avvisningene og bitterheten slik at de tre kongressdagene vil fylle oss med inspirasjon og samhold. La oss ikke kaste bort tiden, vi har alle de nødvendige verktøyene for å unngå dette. Denne gangen har vi gjort enorme forberedelser, spesielt internt.

Nøkkelen er tillit. La hvert eneste menneske holde sin venn oppe – ellers vil det felles Kliet splittes i flere deler. Ta tak i hverandre, og ikke gi slipp.

Fra del fire av Den daglige kabbalaleksjonen 2/12/2011, «The Peace»

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Writings of Rabash, “Purpose of Society”
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

The Book of Zohar – Utdrag, Kapittel “Beresheet (Genesis)”, “And the Land Was Tohu (Chaos)”, Avsnitt 17, Leksjon 10
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Writings of Rabash, Letter #40
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Zohar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Jeg kan forstå og føle hva det betyr å gi tillit til vennene mine. Jeg kan også forstå hva det betyr for hele gruppen å ha tillit til at resultatet fra kongressen skal bli vellykket. Det står likevel skrevet i Shamati-artikkel nr. 72 «Lyset er kledd inn i tillit» at jeg selv må oppnå denne følelsen av trygghet. Refererer dette til tryggheten til «jeg»-et som eksisterer i alle vennene?

Svar: I den spirituelle virkeligheten er det ingenting som refererer til «jeg»-et. Dette spørsmålet eksisterer ikke en gang her i det hele tatt fordi «jeg» ikke eksisterer separat.

Vi kjenner allerede til at skaperen skapte ett felles ønske, et Kli (en beholder). Dette ønsket har delt seg opp i mange deler under knusningen, og nå opplever hver og én av oss, hver eneste del av dette ene ønsket, kun sitt nåværende liv. Vi har ikke mulighet til å forstå noe som er større enn det.

Du ønsker likevel fremdeles å forstå noe på et høyere nivå enn livet i denne verden, gjennom din lille del av det felles ønsket. For å oppnå dette må vi knytte oss sammen med hverandre og oppnå tilstanden til den eneste beholderen igjen, slik det var før knusningen.

Det finnes ingen idé om «jeg» i den spirituelle virkeligheten slik vi ser det for oss. Innen det spirituelle er det kun samhold. Når alle tar del i dette til tross for sin egoisme, vil en beholder som er 620 ganger kraftigere bli skapt. Ulikt den opprinnelige tilstanden har hver og én av oss opparbeidet oss et egoistisk ønske, funnet at en selv er atskilt fra de andre, opplevd personlig hat mot den felles beholderen, mot alle andre, og jobber nå over denne egoistiske tilbøyeligheten der man avviser andre. Dette gir oss en mye større samholdskraft enn tidligere.

Den spirituelle virkeligheten blir oppfattet i den felles, samlede beholderen når vi limer sammen de knuste bitene igjen. Sammen vil vi avdekke tilfredsstillelse i denne korrigerte beholderen. Det er ikke jeg som føler samholdet, den spirituelle virkeligheten, og tilliten. Om denne følelsen finnes, er det ikke lenger «jeg» men «vi» sammen. Dette er den eneste måten å vise spirituelle oppfattelsesdetaljer på, både når det gjelder beholderne og lyset.

Fra forberedelsesleksjonen til Verdens Arvut-kongress 2011

Kategori: Gruppearbeid, Indre arbeid, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Du sa at vi er i ferd med å fødes spirituelt. Hvordan kan vi fullføre denne fødselen – og når den er fullendt – hvordan kan vi holde fast ved denne tilstanden og og bidra til videre utvikling?

Svar: Fødselen omfatter to krefter; kraften til selve fosteret og morens kraft. Den ytre kraften presser for å føde og den indre kraften samler seg i ett ønske. Da er vi rede til å fødes.

Det vi føder er vårt ene, felles, hele ønske om å oppnå den virkeligheten som allerede eksisterer mellom oss, men er skjult av vår egoisme. Kabbala blir kallt den hemmelige læren, for den avdekker det som er skjult for oss.

Vi trenger ytre krefter for å presse oss til å avdekke det. Enten overlater vi det til naturen, eller vi skaper en omgivelse som skaper dette trykket. Det beste er at den kvinnelige delen av vår samling sørger for å gi oss det ytre presset, slik at vi, den mannlige delen, blir forpliktet til å knytte oss sammen. Alle våre personlige ønsker om å avdekke den øvre virkeligheten blir forvandlet til ett ønske.

Da vil vi avdekke den virkeligheten og fødes inn i en ny virkelighet, som likner måten vi fødes i denne virkeligheten. Spørsmålene, ønskene, tankene, den felles strømmen, ånden og sinnsstemningen gir meg fornemmelsen av at deltakerne på kongressen vår begynner å føle denne virkeligheten som viser seg for oss.

Fra leksjon 7, The World Arvut Convention, 8/12/11

Kategori: Gruppearbeid, Indre arbeid, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →